Forvaltningsplan Ny-Ålesund - Sysselmannen
Forvaltningsplan Ny-Ålesund - Sysselmannen
Forvaltningsplan Ny-Ålesund - Sysselmannen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
vil ofte fredete fangsthytter og gruvekulturminner som ligger utenfor allfarvei og er uten bruk,<br />
behandles strengere enn bygninger som er i bruk innenfor tettstedene. I praksis har det også<br />
vært gitt tillatelser som er betydelig mer liberale enn vanlig praksis på fastlandet, på tross av<br />
de høye miljømålene for Svalbard. Hvilken praksis som bør følges, er en løpende og svært<br />
viktig diskusjon.<br />
3.3.4.1 Krav til søknaden<br />
Søknad om tillatelse til tiltak på automatisk fredet bygning eller i sikringssonen må være godt<br />
dokumentert. Det er eier/søker som har ansvaret for at søknaden er tilstrekkelig opplyst. Det<br />
er særlig to hensyn som skal ivaretas for å sikre god saksbehandling og forsvarlig<br />
bygningsvern:<br />
• Forvaltningsmyndighetens behov for en opplyst sak:<br />
For at <strong>Sysselmannen</strong> og Riksantikvaren skal kunne foreta en god og forsvarlig<br />
vurdering av tiltaket, må saken være tilstrekkelig opplyst. Det må klart framgå hvilke<br />
inngrep og tilføyelser som gjøres. Det er viktig å være oppmerksom på at<br />
Riksantikvaren skal gjøre en selvstendig vurdering. <strong>Sysselmannen</strong>s innstilling og<br />
saksforberedelse er kun rådgivende. I mange tilfeller kjenner <strong>Sysselmannen</strong> saken<br />
godt gjennom møter og befaringer. Denne uskrevne ”dokumentasjonen” er imidlertid<br />
ikke tilstrekkelig for en søknad. Tilsvarende dokumentasjon må følge saken til<br />
Riksantikvaren.<br />
• Dokumentasjon og arkivering:<br />
Dokumentasjonen skal holde en standard som er arkivverdig og gir et entydig bilde av<br />
hvilke endringer som er gjort. Bygningsdokumentasjonen er avgjørende for en god<br />
framtidig forvaltning, da man lett kan lese seg fram til når og hvordan bygningen er<br />
endret gjennom årene. Dernest er bygningsdokumentasjonen en viktig kilde til<br />
kunnskap om kulturminnet, særlig på lang sikt da kulturminnet i verste fall er gått tapt.<br />
Innholdet i søknaden må tilpasses det enkelte tiltaket; behovet for dokumentasjon vil variere.<br />
Dokumentasjonen må være tilstrekkelig til at myndighetene kan forstå omfanget av tiltaket,<br />
særlig med tanke på materielle inngrep, endringer og håndverksmessig utførelse.<br />
Følgende liste angir hva søknaden skal inneholde:<br />
- søkers navn, adresse, telefonnummer og eventuell kontaktperson<br />
- kart med avmerking av kulturminnet, bygningens navn/lokalt nr.<br />
- beskrivelse av nåværende situasjon med fotografier<br />
- beskrivelse av tiltaket, hva som skal gjøres, utforming, materialbruk etc.<br />
- relevante tegninger/skisser i målestokk, minimum plantegning, snitt og fasader der<br />
det er nødvendig – bruk av farger kan tydeliggjøre hva som fjernes og tilføyes<br />
- relevante detaljtegninger, for eksempel av nye tekniske løsninger<br />
- begrunnelse<br />
- eventuelle historiske tegninger og bilder der dette er relevant (for eksempel ved<br />
tilbakeføring)<br />
- henvisning til eventuelle styringsdokumenter, vedtak, møter e.l. der tiltaket er<br />
omtalt<br />
103