Forvaltningsplan Ny-Ålesund - Sysselmannen
Forvaltningsplan Ny-Ålesund - Sysselmannen
Forvaltningsplan Ny-Ålesund - Sysselmannen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Forord<br />
<strong>Ny</strong>-<strong>Ålesund</strong> har den største samlingen automatisk fredete bygninger på Svalbard. I selve<br />
tettstedet er det 29 fredete bygninger, fra forlegningsbrakker og hotell til båtnaust og<br />
lagerbygg. Disse husene er oppført i årene ca. 1916-45 og har tilknytning til stedets utvikling<br />
som gruveby. Husene danner et unikt kulturmiljø av nasjonal verdi.<br />
Det er en stor utfordring for Kings Bay AS å forvalte dette kulturmiljøet. Flere bygninger har<br />
lenge stått tomme, og verken funksjonelt eller bygningsteknisk tilfredsstiller de moderne<br />
brukskrav. Stedet utvikles stadig som forskningsstasjon, og det er et økende behov for nye<br />
lokaler. Den fredete bygningsmassen er en potensiell ressurs. Bygningene er samtidig unike<br />
kilder til opplevelse og kunnskap om stedets historie, og de er sårbare for endringer. Det er<br />
ønskelig at kulturmiljøet som helhet bevarer sitt preg av arktisk småby innenfor en historisk<br />
byplan, og at ny bebyggelse ikke inntar strukturer eller får et omfang som endrer dette<br />
hovedinntrykket. Man bør derfor ta i bruk flest mulig av de fredete husene, så framt bruken er<br />
tilpasset husenes bevaringsverdi. Bruk motiverer til vedlikehold, samtidig som behovet for<br />
nye bygninger reduseres.<br />
Utfordringen for Kings Bay AS og kulturminneforvaltningen er å finne et forsvarlig<br />
skjæringspunkt mellom bevaring og tilrettelegging for ny bruk. Svalbardmiljøloven gir<br />
overordnete rammer for forvaltning av fredete bygninger, men fredning ved lov gir ingen<br />
beskrivelse av fredningsformålet for den enkelte bygning. I praksis må det foretas en<br />
vurdering i hver enkelt sak – noen bygninger tåler mer endring enn andre, og det faglige<br />
skjønnet som utøves, kan variere over tid. Situasjonen blir dermed lite forutsigbar, og for<br />
Kings Bay AS er det vanskelig å ha en langsiktig plan for utvikling, bruk og vedlikehold av<br />
den fredete bygningsmassen.<br />
I flere år har utarbeiding av en forvaltningsplan for de fredete bygningene stått på agendaen.<br />
De innledende arbeidene startet i 1999, men stanset opp. I 2006 ble det arrangert et<br />
oppstartmøte med representanter fra Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, <strong>Sysselmannen</strong><br />
og Kings Bay AS. Grunnet manglende kapasitet har ikke arbeidet blitt konkretisert før i 2007-<br />
08. <strong>Forvaltningsplan</strong>en er utarbeidet i samarbeid mellom <strong>Sysselmannen</strong> og Kings Bay AS.<br />
Planens del 1 er skrevet av Kings Bay AS ved rådgiver Bodil Paulsen. Del 2 og 3 er skrevet<br />
av <strong>Sysselmannen</strong> ved kulturminnerådgiver Siri Hoem, som også har hatt redigeringsansvaret.<br />
Riksantikvaren har vært involvert i arbeidet og slutter seg til planen. Det er oppnådd enighet<br />
om retningslinjer for vedlikehold og endring av hver enkelt bygning.<br />
<strong>Forvaltningsplan</strong>en søker å gi langsiktige rammer, men det kan bli behov for mindre<br />
revisjoner. Siden planen ikke omfattes av noe vedtak eller lovfestet prosess, kan revisjoner<br />
gjøres i samarbeid mellom Kings Bay AS og <strong>Sysselmannen</strong>, for eksempel hvert femte eller<br />
tiende år. Riksantikvaren bør konsulteres, slik at planen til enhver tid er i samsvar med<br />
overordnet kulturminnepolitikk, og slik at saksbehandlingen blir forutsigbar.<br />
5