Freds - Nvio

Sjekkposten 

NR 2 - 2012 

Fredsmegleren 

SIDE 

10IDE 6 

Levekårsundersøkelse 

blant veteraner SIDE 5 

Forsvarsminister Espen Barth Eide: 

–Jeg føler meg hjemme SIDE 6 

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

2 

«Jeg føler meg hjemme» SIDE 6 

Aktuelt 

Leder ...................................................................................................4 

Levekårundersøkelse blant veteraner ........................................................5 

Intervjuet: Jeg føler meg hjemme .......................................................6-9 

Portrettet: Thorvald Stoltenberg ......................................................10-13 

Nekrolog: Hugo Munthe-Kaas................................................................13 

Aktuelt hjemme: - Balkan ble sammenlignet med Holocaust ..................15 

Aktuelt ute: Dette har vi tro på ...................................................................16-19 

Aktuelt hjemme: Påsketur med NVIO 2012.........................................20-21 

Aktuelt hjemme: Min tur ut ..............................................................22-23 

Aktuelt hjemme: Veterandagen 2012 ............................................................23 

Aktuelt hjemme: «Jeg er redd for at pappa skal dø»..................................24-25 

Aktuelt hjemme: Stor familiedag på Akershus festning ....................26-27 

Kontakt med leserne 

En dag i desember i Kfar Chouba ...............................................................28-29 

Help for heroes................................................................................................30 

Australia minnes sine veteraner!........................................................................31 

Krig for fred .........................................................................................................32 

Invitasjoner ....................................................................................33-35 

Medlemsfordeler.................................................................................36 

Adresser .............................................................................................37 

Lokalforeningsoversikt ...................................................................38-39 

Sjekkposten NR 2 - 2012 

Freds- 

megleren SIDE 10IDE 6 

Levekårsundersøkelse 

blant veteraner SIDE 5 

Forsvarsminister Espen Barth Eide: 

–Jeg føler meg hjemme SIDE 6 

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO 

Nr. 2-2012 

ISSN: 1503-3309 

Utgiver: 

NVIO v/presidenten 

bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 

0015 Oslo 

Redaktør: Katrine Sviland 

Tlf.: 93883600 

e-post: katrine.sviland@nvio.no 

Neste nummer av Sjekkposten (nr 2-2012) 

kommer ut i juni med deadline 1 juni. 

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse 

Ansvarlig for 

produksjon og 

annonser: Styrk 

Mediainformasjon: 

Opplag: 9.000 

Lay Out: Styrk 

Trykk: Norby Grafisk as 

Redaktør 

katrine.sviland@nvio.no 

Mange av leserne har merket seg endringene i sekretariatet den 

siste tiden, og det er med store forventninger jeg nå tar over redaktøransvaret 

for Sjekkposten; forventninger både til meg selvog 

til alle jeg skal samarbeide med. 

Med ny redaktør vil dere merke at Sjekkposten vil gjennomgå 

noen endringer fremover. Med fem års studier i journalistikk og 

medievitenskap bak meg, tar jeg naturlig nok med meg noen 

journalistiske arbeidsmetoder inn i arbeidet med Sjekkposten; 

jeg kommer altså til å satse på en økning av egenproduserte saker 

i kommende utgaver. Jeg håper dere blir fornøyde! 

Etter godt over et år i NVIO har jeg møtt mange veteraner rundt om 

i landet, og jeg har satt stor pris på mottakelsen jeg har fått av de 

lokalforeningene jeg har allerede har besøkt. Forhåpentligvis får 

jeg møte flere av dere snart! 

Dessverre er det ikke mye lokalstoff i denne utgaven av Sjekkposten, 

men jeg håper mange flere av dere har lyst til å formidle 

aktivitetene som foregår ute i de forskjellige lokalforeningene. 

Det skjer mye bra rundt om i Norge, og det er lokalforeningene 

som binder NVIO sammen. Dette er deres medlemsblad, og jeg 

skal gjøre alt jeg kan for at dere, gjennom Sjekkposten, får ut 

informasjon om hva dere foretar dere! Husk at redaksjonen er her 

for å hjelpe dere, og jeg håper derfor dere tar kontakt om dere 

ønsker hjelp til å formidle deres budskap. Generelt ønsker jeg tilbakemeldinger 

på Sjekkposten- og hva dere ønsker å lese om. 

Da får dere det medlemsbladet dere ønsker! 

I denne utgaven møter dere blant annet en åpenhjertig Thorvald 

Stoltenberg, som kaster lys over det som skjedde i bakgrunnen av 

hans arbeid som fredsmegler under Balkan-konflikten. Dere får 

også lese om hvorfor den nye forsvarsministeren mener Forsvaret 

må ta noen grep for å modernisere seg. 

Jeg håper dere setter pris på lesningen! 

- Og husk at alle tilbakemeldinger ønskes velkommen! 

Katrine 

Kameratstøtte.no 

Velkommen til nettjenesten 


Mange opplever utenlandstjenesten 

som en positiv erfaring, men for noen 

kan tjenesten føre til ulike problemer 

senere i livet. Snakk om dine 

opplevelser med en likemann. 

Gå inn på 


eller ring vår landsdekkende 

Kameratstøttetelefon: 

800 48 500 

3

:leder: 

4 

Presidenten har ordet 

oholsen@bluezone.no 

Når dette leses er NVIOs landsmøte 

samlet i Sandegord for å gjøre opp status 

for årene 2010 og 2011, og for å se fremover 

i minst to år. 

På årets landsmøte er det rekorddeltakelse 

av antall lokalforeninger, og det tolker jeg 

som en meget stor anerkjennelse og interesse 

for det NVIO står for, og daglig 

utretter 

Som president er det med stor glede og 

stolthet jeg ønsker alle hjertelig velkommen 

til Sandegord fra 20. til 22. april. 

Glede fordi vi i fellesskap skal tenke fremover 

og legge løpet for de neste to årene, og 

i noen sammenhenger tenke enda lenger 

frem i tid. 

Stolthet fordi vi har: 

• Gjennomført en periode med stor og 

viktig veteran- og pårørendeaktivitet, og 

fordi NVIO betraktes som en interesseorganisasjon 

• Etablert stadig flere veteranaktiviteter og 

veteranmøteplasser 

• Et meget godt kameratstøttetilbud som 

sammen med vår samarbeidspartner 

”Mental Helse” omfatter hele landet 

• Videreført ”Stiftelsen Veteranhjelp” for 

veteraner og deres familier som har behov 

for øyeblikkelig hjelp 

• Utviklet frivillig veteranhjelp 24/7 med 

tanke på kontakt og oppfølgning med 

psykolog, psykiater, advokat, lege og saksbehandler 

i NAV. NVIO har hjulpet 

mange hundre siden forrige landsmøte 

• Den særskilte kompensasjonsordningen 

på plass og klagenemda fungerer meget 

tilfredsstillende 

• Startet opp arbeidet med forskriftene til 

erstatningsordningen - 65 G 

• Etter nærmere tre års arbeid avsluttet 

arbeidet med Gulfveteranenes særlige 

helseproblemer 

• Lokalt og sentralt vært mere synlige i 

presse, radio og tv 

• Hatt et svært godt og konstruktivt samarbeid 

med den militære og politiske ledelse 

i Forsvaret /Forsvarsdepartementet, 

samt regjeringspartiene, opposisjonen på 

Stortinget, ombudsmannen for Forsvaret 

og Bæreias venner. 

Jeg håper at NVIO i løpet av landsmøtet 

vil tilstrebe en oppfyllelse av de forventningene 

som vi har skapt hos våre 

medlemmer. Videre håper jeg NVIO vil 

påta seg det ansvar som ligger i å være 

Norges toneangivende og fremtidsrettede 

«På årets landsmøte er 

det rekorddeltakelse av 

antall lokalforeninger, 

og det tolker jeg som en 

meget stor anerkjennelse 

og interesse for det 

NVIO står for og daglig 

utretter.» 

veteranorganisasjon med tilstedeværelse, 

aktivitetstilbud, hjelp og støtte der hvor 

medlemmene og deres familie bor. 

Med dette som utgangspunkt føler jeg meg 

trygg på at vi får et konstruktivt og sosialt 

landsmøte som kan legge et nytt grunnlag 

for det videre arbeid til beste for NVIOs 

medlemmer og deres familier. 

Odd Helge Olsen. 

President NVIO 

Til høsten skal Statistisk 

sentralbyrå (SSB) gjennomføre en 

levekårsundersøkelse blant 

personell fra forsvar og politi, som 

har har vært på oppdrag i internasjonale 

operasjoner. Omtrent 

3000 veteraner skal delta, og disse 

plukkes tilfeldig fra diverse misjoner. 

Hvilke operasjoner som 

plukkes ut er ennå ikke endelig 

avklart, men det antydes Libanon, 

Gulfkrigen, Bosnia og Afghanistan. 

NVIO har anbefalt at også 

veteraner fra operasjonen i 

Somalia bør inkluderes. 

Av KAtrine SvilAnd 

:aktuelt: hjemme 

Veteraner fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret under Norsk Militær Tattoo 2010 

Levekårundersøkelse 

blant veteraner 

Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag 

fra Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, 

og SSB har det fulle 

faglige ansvaret for planlegging og 

gjennomføring. 

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge 

ulike sider ved veteraners levekår og 

sammenligne dette med levekårene blant 

andre grupper i befolkningen. Det er også 

et mål å kartlegge om - og i hvilken grad 

tjenesten i utlandet kan ha påvirket levekårene. 

For å sikre at aktuelle problemstillinger 

fanges opp, har SSB satt sammen en 

referansegruppe bestående av personer fra 

fagmiljøer med kunnskap om veteraner, 

som skal bidra med råd til utformingen av 

et spørreskjema. I tillegg til NVIO er også 

KOL, NROF og PEFO representert i 

gruppen. 

Selve undersøkelsen skal gjennomføres ved 

at et tilfeldig utvalg av veteraner intervjues 

ved hjelp av et fresiders strukturert spørreskjema 

og telefonintervju. Telefonintervjuet 

vil ta cirka 40 minutter, og veteranen vil bli 

varslet per brev i forkant. Tidspunktet for 

samtalen avtales i samarbeid med begge 

parter. Spørreskjema med selvrapportering 

vil inneholde mer personlige spørsmål som 

kan være vanskelig å besvare på telefon. 

Dataene vil bli behandlet og analysert av 

SSB i etterkant, og alle svar som kommer 

inn vil bli behandlet i henhold til personopplysningsloven. 

Resultater vil kun bli 

offentliggjort i anonym form. 

5

:intervjuet: 

6 

Forsvarsministeren om sin nye rolle, 

veteransak, fremtidens internasjonale 

operasjoner- og hvorfor Forsvaret trenger 

å modernisere seg. 

–Jeg føler 

meg hjemme 

Etter å ha jobbet i fire år som 

statssekretær for Anne Grete 

Strøm-Erichsen og ett år for Grete 

Faremo, føler seg Espen Barth 

Eide seg allerede hjemme i rollen 

som forsvarsminister. 


De mer lange linjene i forsvarspolitikken 

som nå er i ferd med å kompletteres har 

han også vært med på å forme som statssekretær. 

- Nå går vi inn i den neste langtidsplanen 

på basis av at vi har oppfylt den forrige, og 

jeg må si - all ære til Strøm-Erichsen og 

Faremo som for første gang i kjent historie 

har fått fullfnansiert langtidsplanen, der 

både politikerne har gitt alle pengene de 

har lovet og Forsvaret har gjort alle de tiltakene 

de har lovet. Så vi har kommet i en 

riktig balanse, og det er ikke noen grunn til 

å endre noe av det, sier han. 

Forsvarsministeren ser heller ingen grunn 

til å endre fokuset på veteransak som en 

samfunnssak, og ikke bare noe som angår 

Forsvaret. 

- Jeg synes handlingsplanen for ivaretakelse 

av veteraner er en god plan, og jeg har hvert 

fall tenkt til å ta den på veldig stort alvor og 

følge opp den, sier han. 

- En handlingsplan vil jo normalt ikke 

inneholde alle mulige tiltak på alle nivåer, 

den setter ut noen retninger, noen konkrete 

valg og en flosof. Så må de forskjellige 

virksomhetene, altså veteranorgansasjonene, 

FSAN, departementet og andre offentlige 

myndigheter, følge den opp i praksis. Det 

jeg føler er bra med den prosessen er at 

man klarte å gjøre veteransak til noe mer 

enn bare Forsvarets sak. Problemet tidligere 

var at Forsvaret nok erkjente et 

ansvar for veteraner, mens man i helsevesenet 

så på veteraner som kun en ny 

gruppe som hadde krav på de samme 

svarene som andre, og kanskje ikke så mye 

fokus på veteranenes særskilte utfordringer 

- som jeg håper de har nå, sier Barth Eide. 

Hva skjer videre med toårsprosjektet 

Forsvarets veterantjeneste? 

- Det er jo et toårsprosjekt nettopp fordi 

man skal se hvordan det går videre. Poenget 

er ikke at man skal bare ha det i to år og 

avslutte det; prosjektet skal ikke bli noe 

mindre. Man skal fnne formen på dette 

for neste korsvei. Og det svaret kommer vi 

jo tilbake til. Men fokuset har økt - og det 

skal ikke gå nedover igjen. 

Og forsvarsministeren har fulgt med på 

arbeidet, både som statssekretær Forsvardepartementet 

og i Utenriksdepartementet. 

Dermed har han sett på 

arbeidet også fra et annet ståsted. 

-I UD hadde man diskusjonen om mer 

universialisering av dette til lignende 

grupper i samfunnet, og det gjaldt da særlig 

diplomater som har tjenestegjort eller tjenestegjør 

i særlige vanskelige områder. Nå 

igjen har jeg jo gått inn i dette igjen. Men 

det er jo andre som har fulgt veteranarbeidet 

tettere, blant annet min politiske 

rådgiver Kathrine Raadim, som har hatt 

fullmakten til å drive med dette i det daglige 

- både for Grete Faremo og meg. Og 

hun har gjort en bra jobb, sier han. 

Fra forsvarsministerens tid i Ud var det et 

ønske fra de ansatte å få til en lignende erstatningsordning 

som Forsvarets veteraner 

har fått, og den såkalte særskilte kompensasjonsordning. 

Dette skjedde ikke. Espen 

Barth Eide mener det er viktig å se på 

eventuelle svakheter i denne ordningen i lys 

av prosessen som har vært for å få det til - 

og hvor mye bedre ordningen har blitt. 

- Alle andre steder enn i Forsvaret anses 

dette som gullstandarden når det gjelder 

erstatninger. Og det er veldig mange offentlige 

tjenestemenn som ønsker å få noe 

som ligner på det Forsvaret har fått. Sånn 

sett ser jeg på det som en god ordning, sier 

han. 

- Det var jo ikke et mål at flest mulig skulle 

få 65 G, men at det skulle være anledning 

til å gå opp til 65 G. Men det er jo da være 

en funksjon av hvor alvorlig skaden er, og 

det er jo en skjønnsmessig vurdering i forhold 

til den enkelte sak. Det er en robust 

ramme, den går mye lengre enn tilsvarende 

ordninger ellers i staten. Det betyr ikke at 

den enkelte erstatning skal være større, men 

at rommet for hvor høyt man kan gå er 

blitt 65 G, sier Barth Eide. 

- Så det at så mange ikke kommer opp 

på 65 G er jo på en måte gledelig, for det 

betyr at det ikke er så mange som anses å 

ha et skadeomfang som når maksimumsgrensen. 

Det kan være mange som mener 

selv at de vil ha det, men dette er jo ikke 

vurderinger jeg sitter og gjør; disse 

vurderingene gjøres av fagfolk i en prosess, 

sier han. 

Forsvarsministeren kan likevel peke på 

utfordringer i forbindelse med innføringen 

av den særskilte kompensasjonsordningen. 

- Da vi innførte den særskilte kompensasjonsordningen 

01.01.2010 kom jo øyeblikkelig 

spørsmålet om at de som kom tidligere 

ikke ville få en like god ordning. 

Problemet har jo vært at muligheten for å 

dokumentere nye saker har av åpenbare 

grunner vært enklere enn å dokumentere 

gamle saker. Så det man har gjort med de 

tidligere tilfellene er at man har gitt et 

romsligere og større rom for skjønn, altså 

man har vært mer liberal når man går tilbake 

til 1978 og Libanon med årsakssammenhenger, 

men på en annen side 

uten å gå helt opp til 65 G, sier han. 

-Det var litt av det som var avveiningen. Så 

på èn måte en bedre ordning, og på en 

annen måte en mer avgrenset ordning i 

- Det har skjedd masse i forhold 

til anerkjennelse, og jeg 

synes spesielt hjemkomstseremonien, 

det at du ikke 

bare lander på Gardermoen 

og vinker farvel, men at de 

samles er veldig viktig. 

samlet omfang, fordi man rett og slett ikke 

sitter på så gode data fra den tiden som fra 

i år. Men så har jeg sagt før at det at man 

ikke har gjort dette for lenge siden er jo en 

unnlatelsessynd som mange partier må ta 

medansvar for- også mitt. Det har jo vært 

mange regjeringer som ikke tok tak i det 

før Anne Grete Strøm-Erichsen endelig 

tok tak i dette. Den er uendelig bedre enn 

det den var. 

Anerkjennelse er et viktig moment i 

arbeidet med veteransaker, mener forsvarsministen. 

Selv har han deltatt på alle hjem- 

FORTS NESTE SIDE 

7

intervjuet: 

8 

–Jeg føler 

meg hjemme... 

komstseremonier etter sin tiltredelse i 

rollen som statsråd. 

-Det har skjedd masse i forhold til 

anerkjennelse, og jeg synes spesielt 

hjemkomstseremonien, det at du ikke bare 

lander på Gardermoen og vinker farvel, 

men at de samles er veldig viktig. På vei 

hjem fra for eksempel Afghanistan, men 

også andre operasjoner nå, er det viktig 

med felles debrief - at man tar tak i alle og 

forteller soldatene hvilke rettigheter de har, 

sier han. 

- Og samlingen med familie har blitt 

veldig bra, og vi har funnet en bra form 

som jeg har inntrykk av at soldatene liker. 

Det skal alltid være en statsråd tilstede på 

disse seremoniene, og i de fleste tilfeller vil 

det jo bli meg. Da snakker jeg med hver 

enkelt personlig og prøver å formidle takknemligheten 

for at de har stilt opp. Så dèt 

og medaljen de får er anerkjennelse der og 

da, og den oppfølgingen de får etterpå blir 

den videre anerkjennelsen. 

ifølge forsvarsministeren er det lite som 

tyder på at operasjoner som de i Irak og 

Afghanistan vil skje igjen med det første. 

- Amerikanerne har sagt det veldig tydelig 

selv i sin Defence strategic guidance, så den 

type hærtunge , lange landmilitære bidrag 

med betydelig intensitet egentlig er noe de 

prøver å styre vekk fra. Det blir heller et 

styrkenærvær med større fokus på sjø og 

luft, sier han. 

- Og nektelse. Det vil si at man er tilstede i 

for eksempel Sør-Korea og Japan- for å ha 

en viss kontroll på Kinas fremvekst. 

Barth Eide mener det er sannsynlig at vi 

nå ser slutten på en 20-års periode, som 

startet med Balkan, og som fortsatte med 

Afghanistan og Irak, hvor vi har hatt et 

høyt operasjonstempo med NATO eller 

Forsvarsminister Espen Barth Eide på sitt kontor. 

- Kanskje den virkelig store 

bølgen veteraner vi har sett nå 

vil flate litt ut, og det vil igjen 

gi mulighet til enda bedre utvelgelse 

og bedre oppfølging 

hvis dette volumet går ned. 

andre vestlige koalisjoner som ramme. 

- Det vil bety enten at vi er mindre ute 

eller at vi er tilbake i FN-rammen med 

operasjoner som ligner mer på det vi gjorde 

i Tchad enn det vi gjorde i Afghanistan, sier 

han. 

- Det er sannsynlig at det blir mer rom for 

å delta på FN-sporet. Eventuelt en gang 

innimellom en type Libya-operasjon, uten 

at jeg tror det kommer til å skje ofte. Det er 

jo alltid vanskelig å spå fremtiden. 

Om forsvarsministeren har rett i sin 

prognose vil det bety at Norge produserer 

færre veteraner. 

- Kanskje den virkelig store bølgen 

veteraner vi har sett nå vil flate litt ut, og 

det vil igjen gi mulighet til enda bedre utvelgelse 

og bedre oppfølging hvis dette 

volumet går ned, sier han. 

Har operasjonshyppigheten slitt ut Forsvaret? 

- Forsvaret har gjort en strålende jobb i 

Afghanistan, og da jeg var der nede i 

desember fkk jeg inntrykk av at ting gikk 

bedre enn noen gang, så det er ikke slik at 

dette sliter ut Forsvaret. Men samtidig skal 

vi være klar over at det har vært en konstant 

belastning som gjør at mange 

mennesker har seks-syv kontingenter bak 

seg, og det er nok bra om disse får litt 

sammenhengende tid hjemme. 

For det finnes eksempler på soldater som har 

vært ute i snitt seks måneder i året over en 

lang periode? 

- Ja, det er noen. Et eksempel er de som 

flyr NAD-helikopterne, de har korte perioder 

ute; men de er ute hyppig fordi det 

er så få av dem, så på en måte er det som en 

slags pendlerjobb, men det er klart at dette 

ikke er noe man kan gjøre for alltid. Dette 

er et tak man har kunnet gjøre en periode. 

Men det blir mindre av det, tror jeg. Det vil 

aldri bli mindre for alle fordi det er noen 

kapasiteter man alltid trenger, noen 

sambandstjenester, noen etterretningsfunksjoner- 

som gjør at det fortsatt vil være slik 

at noen vil være ekstra belastet, sier han. 

Forsvarsministeren er likevel fornøyd med 

at Forsvaret har klart å spre byrden og 

erfaringen. 

- Det å være ute er på en måte en byrde, 

men det bygger også kompetanse, og gir 

uten tvil karrieremessige fortrinn. Da det 

bare var forbeholdt Hæren, var det de som 

fkk all belastningsproblematikken, men de 

fkk også alle de gode impulsene fra utenlandstjenesten. 

Av begge de grunnene var 

det viktig at andre deler av Forsvaret kom 

mer inn, sier han. 

- Vi klarte å opprettholde antallet i Afghanistan, 

vi har ligget mellom 500-600 i 

mange år nå. Men antallet fra Hæren har 

gått ned og Luftforsvaret og Sjøforsvaret 

har stilt med bidrag slik at de også har vært 

en del av det. Når vi i tillegg kan gjøre 

operasjoner som Adenbukta som er helt 

maritimt og Libya som var helt 

luftmilitært, betyr det at det ikke er noen 

piloter som var i Libya som har vært veldig 

belastet i Afghanistan, og det er heller 

ingen som seilte Fritjof Nansen i 

Adenbukta som har vært plaget av 

Afghanistan-belastning. Så ved å spre dette 

på hele Forsvaret så gir det en rettferdig 

spredning av byrden, men også like viktigen 

rettferdig spredning av internasjonal 

kompetanse. 

etter de mer nærliggende utfordringene 

med ferdigstillingen av langtidsplanen for 

Forsvaret, retter Barth Eide fokuset til en 

mer langsiktig utfordring - å løfte Forsvaret 

som en kunnskapsorganisasjon. 

Nå er basevalgene er gjort og det er blitt 

foretatt et generasjonsløft på materiellsiden; 

tredje søyle for Forsvaret er 

personell og kompetanse. Den utfordringen 

tror jeg blir sentral i hele min periode som 

forsvarsminister, sier han. 

- Der er det fortsatt for tradisjonelt. Vi har 

masse flinke folk, men Forsvaret har ikke i 

stor nok grad omstilt seg til å være en 

kunnskapsorganisasjon. Det er noe med 

hierarkier og ledelsesfunksjoner som gjenspeiler 

en litt for tradisjonell tilnærming - 

til det gamle løpet der man kom inn som 

soldat og ut som general, og jo høyere grad 

jo klokere var du. Det er ingen bedrift som 

ville turt å drive med det, en tanke om at er 

man eldst så er man klokest. Det er lenge 

siden man sluttet med det, og der må Forsvaret 

også ta noen grep, sier Barth Eide. 

- Dette blir ikke den tradisjonelle forsvarsdebatten 

ettersom dette ikke nødvendigvis 

dreier seg om penger, men om hvordan 

menneskene brukes, sier han. 

Og det er kognitiv bredde forsvarsministeren 

ønsker for personellet i Forsvaret. 

- Vi må ha folk som er mer forskjellig inn i 

besluttende organer, slik at ikke alle blir 

kopier av hverandre. Og flere kvinner. Hele 

diskusjonen om verneplikt for begge kjønn 

går under det; det er en av de mulige 

svarene for å sørge for at Forsvaret 

gjenspeiler samfunnet på en bedre måte 

enn det har gjort til i dag, sier han. 

- På 90-tallet uttalte makt-og demokratiutredningen 

at de tre versting-sektorene i 

Norge var politi, kirke og Forsvaret. Men 

nå er det bare å innse at kirken og politiet 

har gjort ganske mye med dette- nå er det 

vår tur. 

Mange soldater er opptatt av at det må gjøres 

noe med 35-årsregelen; kommer dette til å bli 

diskutert videre? 

- Det vil være en del av helheten. Det er jo 

viktig å si at det problemet slår ulikt ut for 

de forskjellige forsvarsgrenene. Problemet 

er nesten ikke-eksisterende i sjø-og luftforsvaret; 

der er tvert i mot problemet at kom- 

:intervjuet: 

- Det å være ute er på en 

måte en byrde, men det 

bygger også kompetanse, og 

gir uten tvil karrieremessige 

fortrinn. 

petent personell forsvinner selv om man 

ønsker å beholde dem. Så de som når 

35-årsaldersgrensen er nesten alltid blitt 

tilbudt noe annet før de kommer dit. Men i 

Hæren er jo dette en utfordring- det er 

flere som vil fortsette etter fylte 35, sier han. 

- Og helt ærlig har vi hatt en runde på 

dette i Stortinget, for dette er jo noe vi skal 

se på. Mange er nok enige i at det ikke bare 

er å trylle den bort. 35-årsregelen kom jo 

for en grunn, men vi må fnne noe som 

fungerer i dag- og ikke gå tilbake til slik det 

var før. Vi må fnne en måte for de som vil 

ha en videre karriere; en mykere overgang 

til andre deler av Forsvaret. Så det er 

utfordringen. 

9

:portrettet: 

10 

Han har sett det mørkeste rommet i 

mennesket. Likevel er Thorvald Stoltenberg 

sta i troen på det gode. 


Året er 1993. Familien Stoltenberg 

sitter rundt spisebordet, midt i 

middagen, når telefonen ringer. 

I andre enden er FNs 

generalsekretær, Boutros Boutros 

Ghali. Han lurer på om Thorvald 

kan ta over etter tidligere amerikansk 

utenriksminister, Cyrus 

Vance, som sjefsforhandler for 

FN. Det sier Thorvald nei til. 


Men Boutros Ghali er en luring skulle 

det vise seg. 

- Grunnen til at jeg sa nei, var at de hadde 

begynt å komme over kneika med Osloprosessen, 

og jeg hadde lyst til å være med 

på den fullt ut. Jeg hadde stor tro på den, 

både at man skulle komme frem til en avtale, 

og at avtalen ville bli nyttig og bra for 

utviklingen i Midt-Østen. Nå i det siste har 

det jo gått annerledes enn det jeg trodde 

den gang, men det visste jeg ikke- og hadde 

lyst til å være med på sluttføringen av det 

som for meg var en viktig prosess. Jeg 

hadde levd med Midt-Østen-problemene 

siden jeg ble voksen, sier Stoltenberg 

senior. 

- Så ringte han igjen, og jeg sa nei. 

Thorvald Stoltenberg sitter lett henslengt 

i gul plysjstol i stua si. På balkongen med 

utsikt over Kongen og Oslogorden står han 

hver morgen - uansett vær - og ser ut over 

området han vokste opp i. Og føler at livet 

er bra. Han har invitert Sjekkpostens utsendte 

for å fortelle om tiden da han var 

FNs mann på Balkan. Han veksler mellom 

å mimre over den tiden, by på isvann med 

sitron, passe på at gjestene er komfortable - 

og vise en intens interesse over besøkets 

bakgrunn og situasjon. Så intens er interessen 

for meg som person, at den føles 

totalt ektefølt. Nå er også "Det handler om 

mennesker" tittelen på hans selvbiograf. 

Og for mennesker har Thorvald et unikt 

talent. 

- Boutros Ghali ringte også til Gro Harlem 

Brundtland, og hun sa også nei. Etter en 

stund får jeg forespørsel om jeg så snart 

som mulig kunne komme og ha en samtale 

med han i new York, og det gjorde jeg 

naturligvis. Da fortalte han om at det eneste 

partene var enige om at jeg skulle være 

sjefsforhandler for FN, og at jeg burde føle 

det som en moralsk forpliktelse. Men jeg 

følte jeg måtte tenke på det - og også 

snakke med statsministeren om det. Så dro 

jeg hjem til Norge der plutselig norsk presse 

sto og ventet. Hvilken moral hadde jeg som 

ikke ville ta på meg jobben? 

- Hver gang jeg oppriktig 

prøvde å være upartisk, ble 

det voldsomme protester. 

luringen Boutros Ghali hadde lekket 

forespørselen til den franske avisen 

Le Monde. 

- Da jeg kom hjem var de vel så godt informert 

om dette som jeg var. Dermed oppsto 

det litt press rundt meg og i media om at 

dette kunne jeg ikke si nei til, og jeg følte et 

ansvar, så jeg og Gro ble enige om at jeg 

skulle gjøre det. Så da dro jeg ned 1.mai 

1993, sier han. 

Sånn begynte det. 

Thorvald kom ned til Cyrus Vance og EUs 

forhandler, David Owen. Duoen var i gang 

med å presse Milocevic til å godta Vance- 

Owenplanen. Det gjorde Milocevic. 

- Dermed begynte jeg å ane at jeg kunne 

snu neste dag og fly hjem; og da gjaldt det å 

være rask, så de utnevnte en ny utenriksminister 

innen jeg hadde kommet hjem, ler 

han. 

Så viste det seg at serberne i Bosnia ikke 

godtok den samme planen- og den røyk i 

løpet av natta. 

- Cyrus Vance dro hjem syk av utmattelse. 

Og det var tøft, det må jeg si, sier Thorvald. 

- Han rådet meg sterkt til å både ta sjefsforhandlerjobben 

og jobben med ansvar for all 

FNs aktivitet på Balkan. Og det gjorde jeg. 

Men i løpet av de første to-tre månedene 

skjønte jeg at det var umulig å gjennomføre. 

Det var en hundre prosents arbeidsoppgave 

å være forhandler, og hvis man samtidig 

skulle ha ansvar for operasjonene på fronten 

og landjorda ville man sannsynligvis gjøre 

begge deler dårlig. Så med en gang jeg 

merket dette ba jeg om å konsentrerte meg 

om det som opprinnelig var forespørselsen - 

å være forhandler. 

det godtok Fns generalsekretær, og 

etter en måned eller to kom den japanske 

:portrettet: 

- Jeg tror det viktigste vi 

gjorde med Oslo-prosessen 

var å holde den hemmelig. 

For hadde vi ikke gjort det, 

ville den sprukket tidlig. 

representanten for generalsekretæren for å 

ta seg av FNs strategi og taktikk når det 

gjaldt krigen på Balkan, og Stoltenberg 

kunne konsentrere seg om forhandlingene. 

Men forhandlingene skulle vise seg å være 

nærmest en umulig oppgave. 

- Det vanskeligste med forhandlingene.. 

- Jeg er i tvil den dag i dag om noen av 

partene egentlig ønsket en forhandlet fred, 

sier Thorvald etter en tenkepause. 

en av de første kveldene deltok fredsforhandler 

Stoltenberg på en middag med 

partene i konflikten. De holdt alle en tale 

til ære for han som hadde tatt på seg 

jobben å hjelpe dem. Og selv holdt 

Thorvald en takketale. Han bedyret sitt 

løfte om å gjøre sitt beste for å bidra til en 

forhandlet fred. Applausen bredte seg i 

rommet. Nytt løfte fra deres forhandler: 

han vil gjøre sitt beste for å være upartisk. 


11

:portrettet: 

12 


Stillhet i rommet. Så kom protestene fra 

alle kanter. 

- Det likte ingen, og det sa de rett ut. "Vi 

gikk inn for deg som forhandler, fordi vi vet 

at du kjenner folkene på Balkan, og hvis du 

kjenner folkene på Balkan, så må du være 

enig med meg- Milocevic! Nei, du må 

være enig med meg- Boban, sjef for 

kroatene i Bosnia. Nei, med meg som er 

president i Kroatia!" Så det ble en håpløs 

situasjon. Hver gang jeg oppriktig prøvde å 

være upartisk, ble det voldsomme protester. 

De godtok rett og slett ikke at jeg var 

upartisk. 

Stoltenberg hadde også et annet problem 

som virket inn på rollen hans. Verdenspressen 

var rett utenfor dørene. 

-Den part som ikke til en hver tid ikke var 

fornøyd med utviklingen i forhandlingene, 

kunne når som helst gå ut med informasjon 

om forhandlingene til verdenspressen, som 

deretter slo det stort opp - som så førte til 

at den part som fkk skylda ikke ville fortsette 

å forhandle. Dette gikk igjen hele 

tiden, sier Thorvald. 

Og etter en pause. 

THORVALD 

STOLTENBERG 

er født 8. juli 1931 i Oslo. Han er 

gift med tidligere statssekretær 

Karin Stoltenberg, og sammen 

har de barna Ninni, Camilla og 

nåværende statsminister Jens 

Stoltenberg. Han var også svoger 

til sin etterfølger Johan Jørgen 

Holst, ettersom Karin Stoltenberg 

er søster av Holsts kone, 

Marianne Heiberg. Hans onkel på 

morssiden var den kjente operasangeren 

Ivar F. Andresen. 

Han har vært utenriksminister 

Paul Smines 

- Jeg tror det viktigste vi gjorde med Osloprosessen 

var å holde den hemmelig. For 

hadde vi ikke gjort det, ville den sprukket 

tidlig. Du tirrer partene hele tiden og du får 

ikke den nødvendige ro mellom partene til 

å holde på med prosessen, sier han. 

- Men jeg kan ikke se deg i øynene i dag 

og si at partene ville ha fred. Jeg er ikke 

sikker på at de ville det. De 

enkeltpersonene som var involvert i forhandlingene, 

var til grader avhengig av 

krigens fortsettelse - egne økonomiske 

grunner. Du hadde ikke lov til å overlevere 

olje og gass til for eksempel serberne, men 

vi så jo i kikkerten at kolonne på kolonne 

med olje og gass-bensinbiler gikk fra serberne 

inn til kroatene for å hjelpe kroatene 

til å bruke mot serberne, sier han. 

- nei, nå skal jeg lukke døren før du begynner 

å klapre tenner her. Thorvald har 

tatt en pause og er på vei mot balkongdøra. 

- Jeg pleier å lukke igjen døra når jeg ser at 

gjestene begynner å fryse. Thorvald humrer. 

Det er blitt sagt om Thorvald Stoltenberg 

at han er en av veldig få mennesker som 

kan få tilfeldige samtalepartnere til å føle 

både i Brundtland II- og Brundtland 

III-regjeringen, og forsvarsminister 

fra 1979 til 1981, i 

Brundtlands første regjering. 

Etter sin politiske karriere var 

han blant annet president i 

Norges Røde Kors. 

Stoltenberg var russepresident i 

Oslo i 1950 og senere formann i 

Norsk Studentunion. 

Han har studert i Østerrike, 

Sveits, USA og Finland, og tok juristeksamen 

i 1957. 

Året etter begynte han å jobbe i 

Utenriksdepartementet, og tjenestegjorde 

blant annet som 

visekonsul i San Francisco, am- 

: f a k t a : 

bassadesekretær i Beograd og 

Norges ambassadør til Danmark. 

I 1990 var han i en kortvarig periode 

FNs høykommissær for 

flyktninger, og i 1993 – 1996 FNs 

fredsmegler på Balkan. 

Thorvald Stoltenberg ledet i 

2009 og 2010 Stoltenberg-utvalget, 

nedsatt av daværende 

helseminister Bjarne Håkon 

Hanssen for å vurdere tiltak for å 

bedre rusomsorgen for de mest 

hjelpetrengende 

narkotikaavhengige i Norge. Nylig 

har blitt med i en kommisjon 

gjennom FN som ønsker å 

fremme en ny narkotikapolitikk. 

- Så fant de ut når krigen brøt 

ut at den var slett ikke en 

populær krig, dermed begynte 

de å kalle det etnisk 

rensing og religionskrig. 

seg som verdens viktigste person, at han lar 

samtalepartneren gå fra seg med en trygg 

forvissning om at møtet har betydd noe for 

begge to. Thorvalds vesen er på det beste 

vanskelig å beskrive, men han skal fortelle 

mer om betydningen av møter med 

mennesker. Nå er han igjen i gang med 

beretningen om tiden på Balkan. 

det ble en forvirrende konflikt. 

- Det fantes et bånd i sikkerhetsavdelingen 

for FN; dette var før min tid der, men det 

ble tatt opp et bånd som viser en bosnisk 

general som ringer sin venn, den serbiske 

generalen. Først spør han hvordan det går 

med kona til generalen. Etter han får et 

svar, spør han andre hvordan det står til 

med hans kone. Deretter spør han om han 

Stoltenberg ble i tildelt Snill Guttstatuetten 

i 1989, og ble årets 

Peer Gynt i 1990. I 2004 ble han 

utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn, 

sølv, av den sørafrikanske 

ordenen O. R. Tambos følgesvenner 

for «for usedvanlig bidrag 

til idealene om et demokratisk, 

rettferdig ikke-rasistisk Sør-Afrika 

og for å ha fremmet internasjonal 

solidaritet mot undertrykkelse og 

kolonialisme». Han har også 

mottatt den litauiske Medaljen 

for 13. januar. Han er tildelt Torstein 

Dales minnepris og er æresmedlem 

av Norges Røde Kors. 

Kilde: Wikipedia 

kan få kjøpt granater fra serberen 

fordi han forfølger kroatisk general - 

som også er en felles venn av dem. 

Disse gikk sammen på krigsskolen i 

Serbia! De kjente hverandre godt, 

forklarer Thorvald. 

- Så spør serberen: "betaler du i hard 

valuta?" "Ja, det skulle han gjøre. Så 

var alt greit- de skulle møtes i et veikryss 

og overlevere granatene. 

- Men så sier plutselig serberen: 

"er det nødvendig å gjøre det så 

vanskelig? Kan vi ikke bare si at jeg 

beskyter den kroatiske generalen- og 

så betaler du? Så kan jeg fortelle hvor 

mye som er blitt brukt, eller du kan 

telle opp selv?". Det ble de enige om. 

Like etter begynte beskytningen av 

den kroatiske generalen. 

Thorvald stopper opp. Tar en kunstpause. 

- Sånn var det på alle områder! Og 

folk kunne ikke tro det her hjemme. 

Jeg følte intenst at det var en krig som 

ikke dreide seg om etnisk rensing eller 

religion. Det var noen ambisiøse jarler 

som satt rundt omkring og ville fylle 

tomrommet etter Tito. Dermed var 

det i starten en ren tradisjonell 

Balkankrig. Krig på Balkan betyr land 

og mennesker, sier han. 

Men krigen fikk et annet navn. 

- Så fant de ut når krigen brøt ut at 

den var slett ikke en populær krig, 

dermed begynte de å kalle det etnisk 

rensing og religionskrig. Så fkk altså 

kroatene støtte fra Østerrike og Tyskland. 

Bosnierne fkk støtte fra USA 

og Iran. Og ikke så mye, men litt støtte 

fra de muslimske land generelt. Og 

amerikanerne gav nok også mye støtte 

til bosnierne ut fra hva de trodde var 

etiske grunner. Nemlig at de trodde at 

bosnierne var de som var svakest og 

hardest rammet. At de ble hardest 

rammet tror jeg nok det ikke er tvil 

om. Men om de var svakest er jeg ikke 

sikker på. De fkk militær støtte til 

utstyr og opplæring, blant annet fra 

amerikanerne. Så de økte nok sin 

styrke gjennom krigen. 

Intervjuet fortsetter i neste utgave av 

Sjekkposten.. 

Nekrolog 

:portrettet 

Hugo Munthe-Kaas 

Oberstløytnant Hugo Conrad Munthe-Kaas gikk 

bort 19. mars, 90 år gammel. Han var blant de 

høyest dekorerte nordmenn fra 2. verdenskrig, 

en pioner i det norske spesialstyrkemiljøet, og 

ikke minst en stor inspirasjonskilde for yngre 

generasjoner soldater og offiserer. 

Et bilde av ham som 4-åring er beskrivende. Han 

drar på en kjelke med fire snøballer pent stablet. 

Ikke rare ammunisjonen, brukte han å si. 14 år 

senere, i april 1940, ble han med sin far på 

Narvikfelttoget - to år under vernepliktig alder. 

Faren var bataljonsjef, og Hugo opererte som 

kurer og skarpskytter. Av disse erfaringene 

kunne han fortelle at det tar omlag en uke å omstille 

seg fra fred til krig, mens omstillingen fra 

krig til fred, dersom man overlever, tar resten av 

livet. 

Hugos tid som agent for Special Intelligence 

Service brakte ham gjennom hard trening og 

krevende operasjoner. En av de endte nesten 

skjebnesvangert for to norske og to franske 

soldater bak fiendens linjer i Norge. Ved å utvise 

omfattende mot og kløkt maktet han å redde dem 

rett foran nesen på fienden. For denne aksjonen 

ble Hugo belønnet med Krigskorset med sverd, 

Distinguished Service Medal, Croix de Guerre 

med bronsepalme og Ridder av Legion 

d’Honneur. I 1944, etter å ha gått Krigsskolen i 

London, ønsket han seg tilbake til fronten og 

gjorde tjeneste på motortorpedobåt under 

D-dagen. 

Hugos tjeneste etter krigen var blant annet som 

militærattache i London, sjef for Hærens fallskjermjegerskole, 

etterretningssjef for FNstyrkene 

i Kongo, og sjef for Garnisonen i Sør- 

Varanger. 

Hugo Munthe-Kaas var en djerv agent, tapper 

soldat og avholdt offiser, og med et uforglemmelig 

glimt i øyet. 

Vi lyser fred over hans minne. 

På vegne av de som har mistet en venn, mentor 

og forbilde. 

Ola Bøe-Hansen 

Kommandørkaptein 

Forsvarets stabsskole 

13

Bøker til glede og nytte 


Husk å benytte deg av våre medlemstilbud på flotte prydbøker, diktsamlinger og annen aktuell litteratur. 

Bruk kupongen i bladet eller gå inn på vår hjemmeside www.nvio.no for å bestille i vår nettbutikk. 

Spionene i fare 

Denne boka omhandler jakten 

på "Tirpitz" og GESTAPOS opprulling 

av spionsenderne 

"Scorpion" på Trøndelag Teater 

og "Lerken" i Hasselvika. NVIO 

har fått 500 eksemplarer av 

boka Spionene i fare, skrevet 

av Asbjørn Øksendal. Bøkene 

selges nå videre til NVIOs 

medlemmer for kr. 100,-. 

Overskuddet fra salget går 

uavkortet til Stiftelsen 

Veteranhjelpen. 

Kr 100,- 

INNTEKTEN FRA SALGET 

AV dENNE boKA GÅR uAVKoRTET 

TIL STIFTELSEN 

VETERANHJELPEN. 

___ stk Asbjørn Øksendal, 

Spionene i fare 

___ stk Vidar Lehman, 

Blå beret, raud jord 

Navn: ............................................................................................................................ 

Postadresse: ............................................................................................................... 

Sted:.............................................................................................................................. 

Bestillingen sendes: NVIO, bygg 60, 

Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo. 

Det kan også sendes e-post bestilling til post@nvio.no 

Libanon-boka 

Historie, religion, politikk, 

borgerkrig, FN-innsatsen - og 

ikke minst: turistlandet! Boken 

om Libanon gir en god oversikt 

over det sammensatte og 

kaotiske landet, på en lettlest 

måte. 

Forfatter: Erlend Larsen. 

Kr 200,- 

AV PRISEN GÅR KR 150,- TIL STIFTELSEN 

VETERANHJELP 

___ stk Irene Ulstein Soleim, 

Oppdrag Hjemmefront 

___ stk Erlend Larsen, 

Libanon 

oppdrag 

hjemmefront 

Den første boken som forteller 

historien om de som bærer den 

største byrden når Norge 

sender soldater til internasjonale 

operasjoner. 70.000,nordmenn 

har tjenestegjort i 

krigsområder. Konene deres 

eller samboerne, mennene, 

barna, foreldrene sitter igjen 

hjemme, uten mulighet til å 

ringe sine kjære og uten å vite 

hva de egentlig driver med. Her 

er fortellingen om frykten for at 

soldaten skal dø, om savnet, 

om å takle hverdagens små og 

store utfordringer på egen 

hånd, og å oppdage at utfordringene 

langt fra er over når 

soldaten vender hjem. 

Full tittel: Oppdrag hjemmefront 

- De norske soldatenes usynlige 

støtteapparat. 

Forfatter: Irene Ulstein Soleim. 

Kr 299,- 

blå beret, raud jord 

I denne boken skildrer en av 

våre mest erfarne veteraner livet 

i felten, fra Bagdad via Gaza og 

Libanon til Sarajevo. Vidar 

Lehmann har vært lege og 

offiser i fredsbevarende FNstyrker 

i flere perioder siden 

1960-årene. Leseren får et 

levende innblikk i både hverdag 

og dramatiske hendelser. 

Lehmann forteller f.eks. om 

hvordan det var å debriefe de 

nederlamdske FN-soldatene 

som ikke klarte å stanse massakeren 

ved Srebrenica - og om 

hvordan det var å jakte på 

kjernevåpen i ørkenen i Irak. 

Boka har egne kapitler om 

traumer og senskader som har 

rammet mange veteraner. Her 

blir og Khiam-rapporten 

offentliggjort for første gang. 

Men først av alt er denne boken 

et sterkt forsvar for de opprinnelige 

ideene om hva FN skal 

være. 

Kr 299,- 

Stiftelsen Veteranhjelp er en stiftelse som gjør det mulig å gi 

øyeblikkelig hjelp til veteraner og nærmeste pårørende som er kommet 

i en akutt økonomisk krise, og som trenger økonomisk hjelp. Den er 

registrert i Enhetsregisteret og i Lotteri- og Stiftelsestilsynet. 

Stiftelsen er avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. 

Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våre veterankamerater 

og deres nærmeste pårørende 

- Balkan ble sammenlignet 

med Holocaust 

Balkan-konflikten ble på mange 

måter en test for hvordan det 

internasjonale samfunnet skulle 

gå inn i konflikter hvor indre 

krefter var drivkraften. 

Av Svein BOlStAd 

I dokumentarene Sporene til Sarajevo og 

Srebrenica, byen som kunne ofres, som ble vist 

på NRK Brennpunkt våren 2011, satte 

journalist og regissør Ola Flyum og hans 

team søkelyset på dynamikken i det politiske 

spillet som omga konflikten, og viktige 

brikker som må være på plass før man går 

inn i konfliktområdet med militære styrker. 

Ola Flyum har bakgrunn fra undersøkende 

journalistikk gjennom arbeid sammen med 

Alf R. Jacobsen i Brennpunktredaksjonen i 

NRK. Ved å dyrke kontakter har han fått et 

unikt innblikk i verden som er skjult for de 

fleste. 

- Konflikten på Balkan tok opp i seg mye 

av retorikken fra 2.verdenskrig, sier Flyum. 

I følge Flyum gikk konflikten allerede så 

tidlig som i 1991/92 inn i en fase hvor 

propaganda fkk en betydelig plass. Han 

sammenligner mediadekningen med Gulfkrigen, 

hvor denne foregikk hele døgnet. 

Det var så ekstremt at befolkningen så på 

lokale tv-sendinger for å lokalisere de 

stridene partene. 

- Verden hadde et ekstremt behov for 

nyhetsdekning - å bli foret med nye bilder 

hele tiden. Kapitalsterke bosniske eksilmiljøer 

så fort verdien av dette, og hyret 

inn et PR-selskap med jødisk bakgrunn. 

Disse fkk relativt raskt terminologien over 

på etnisk rensing og dro paralleller til 

holocaust, sier han. 

Defnisjon av begreper ble også viktig for 

retorikken. Konflikten i Rwanda var et 

klart folkemord, mener Flyum. Folkemord 

i betydning at man gikk etter alle, man 

drepte alle uavhengig av alder og kjønn. 

- Balkan ble sammenlignet med Holocaust, 

begrepet fkk dermed en utvidet betydning 

og ble omtalt som en kulturutryddelse. Det 

internasjonale samfunnet omtalte Srebrenica 

som et folkemord, men her ble ikke 

kvinner, barn og gutter under 13-14 år og 

eldre drept. Haag-domstolen måtte 

omdefnere bruken av folkemord til også å 

omfatte denne handlingen. Pressen ble 

et viktig bidrag for å få fram nyansene i 

begrepene, sier han. 

De involverte partenes bevisste spill på 

ideologiske og etniske skiller, resulterte 

blant annet i en konflikt mellom den 

politiske ledelsen i Bosnia, med president 

Izetbegovic i spissen - og den daværende 

hærsjefen Sefer Halilovic. Ifølge Flyum 

dreide den seg om bruken av Mujahedinsoldater 

i området - og signaleffekten dette 

hadde for viktige støttespillere i den arabiske 

verden. Soldatenes deltagelse åpnet de 

økonomiske kranene i land som Saudi 

Arabia, De Arabiske Emirater og eksilmiljøer 

i USA, noe som var viktig for å få 

inn våpen og utstyr til den bosniske hæren. 

- Allerede i juli 2001 hadde man indikasjoner 

på at krefter knyttet til mujahedinkrigere 

med bakgrunn fra Bosnia ville gjennomføre 

en større aksjon, sier Flyum. Dette 

peker på et viktig moment - betydningen 

av etterretning i konflikter. 

- Det blir mer og mer avgjørende for å 

skjønne dynamikken i en konflikt, og 

risikoene forbundet med å sende inn 

militære styrker i konfliktområdet, sier han. 

- For å ivareta sikkerheten til de som settes 

inn i konfliktområdet må man ha gjort 

hjemmeleksa si, og man må vite at styrkene 

har den kraften som er nødvendig for å 

kunne utføre oppdraget. Militær tenkemåte 

fanger opp flere av disse aspektene. Man 

Regissør Ola Flyum 


sender ikke folk ut i regnvær uten skikkelig 

beskyttelse, sier Flyum. 

Han sammenligner med Libanonkonflikten: 

- Der hadde man et klart mandat, en avtale 

var på plass og partene hadde i en viss 

respekt for bereten. På Balkan var det stikk 

motsatt. Der ble styrkene kastet inn uten 

at noe var på plass, parter som ikke ville 

forholde seg til FN, som satte FN i skvis og 

som bevisst trakk FN inn i konflikten som 

en part, sier han. 

- Klart mandat og det å framstå med kraft 

blir viktigere og viktigere ved innsettelse av 

styrker i konfliktområder i framtiden. Det 

er viktig at det internasjonale samfunn er 

villig til å stille opp militært, som viktige 

bidrag for å oppnå fred, men at man må 

være bevist på forutsetningene og at de 

militære styrkene brukes med vett. Det er 

viktig å tenke helhetlig, og diplomatisk 

innsats må matche den militære innsatsen. 

Samspillet mellom diplomati, bistand og 

militære midler blir viktigere og viktigere i 

internasjonale konflikter i fremtidenjamfør 

Afghanistan. 

15

Terje Haaverstad 

reiser til Afrika for å 

bygge opp en stat 

–Dette har vi tro på 

16 

Terje Haaverstad har jobbet i Forsvarsdepartementets avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i flere år. Nå reiser han til Afrika for å 

hjelpe Sør-Sudan på beina. 

Før sommeren reiser tre nordmenn 

til det nye landet Sør-Sudan 

for å hjelpe til med etableringen 

av et forsvarsdepartement i 

hovedstaden Juba. - Jeg føler meg 

vanvittig heldig som får lov til å gå 

inn og gjøre en jobb som er så 

viktig, sier prosjektleder Terje 

Haaverstad. 

- Det ligger til rette for at vi skal kunne 

klare å gå inn med en innsats som faktisk 

kan gjøre en forskjell. Målet er å assistere et 

land som akkurat er født, til å kunne ha sivil 

demokratisk kontroll over de væpna 

styrkene. Det er hovedproblemet i dag - at 

dette er en nasjon som har vært i borgerkrig 

i flere tiår. Nesten alle som har posisjoner i 

landet har bakgrunn i en eller annen geriljabevegelse. 

Sør-Sudan løsrev seg fra Sudan etter et 

overveldende flertall i en folkeavstemning i 

gor, og staten oppsto offisielt 9.juli samme 

år. Sammen med Storbritannia og USA var 

Norge en drivende kraft i utviklingen av 

fredsavtalen mellom Khartoum og Juba i 

2005, og Norge har siden den gang vært 

involvert både med bistand og bilateral 

støtte til landet. 

- Når Norge har sagt A, så sier de gjerne B, 

og har da sakte men sikkert utviklet seg til å 

bli et hovedsamarbeidsland i Afrika - i 

nyere tid. Derfor er det naturlig at Norge 

ser hvor de kan gå inn og bidra til å da gjøre 

en forskjell, som det så fnt heter, sier 

Haavertads 

For kort tid siden ble det bestemt av utenriksministeren 

og daværende bistands- 

Produksjon av smykker – et prosjekt der vanskeligstilte kvinner kan tjene en slant. 

- Vi kommer inn for å bygge 

opp strukturer likt det vi har i 

Europa, men etter den lokale 

konteksten 

minister, Erik Solheim, at man skulle si ja til 

å gå inn med et pilotprosjekt i seks måneder 

i samarbeid med Forsvarsdepartementet. 

- Prosjektets hensikt er å lage et programdokument 

for en senere langsiktig innsats 

hvor vi går inn på de områdene som vi er 

blitt enig med sør-sudanesiske myndigheter 

å gå inn på. Nå er det blitt innstendig bedt 

fra sør-sudanesiske myndigheter om at 

siden staten nå eksisterer, må de ha sivil 

kontroll over styrkene og et statsapparat 

som fungerer, uansett om det er problemer - 

mellomstatlig eller intern. Det er ikke noen 

vei utenom, så man kan like gjerne begynne 

nå. Det er langsiktig innsats uansett. 

Selv har Haaverstad tidligere deltatt på en 

lignende prosess; et treårig prosjekt som 

hadde som hovedprosess å assistere det nye 

landet Montenegro, i 2006. 

- Den innsatsen skal evalueres nå, så jeg kan 

på en måte ikke dokumentere suksessen, 

bortsett fra at vi mener selv at det har vært 

en suksess, og vi har lært veldig mye av den 

prosessen, sier Haaverstad. 

Nå skal den replikeres i Sør-Sudan, og 

prosessen har gått fra ITS-stadiet til 

forstudiestadiet. I oktober i gor ble et team 

fra Forsvarsdepartementet, Forsvaret, 

NORAD, og tenketanken DECAF sendt 

ned for å vurdere om Haaverstads team 

skulle gå inn. De gjorde enda en vurdering 

om det var grunnlag for å gå i gang med et 


17

:aktuelt: ute 

18 

«Dette har 

vi tro på...» 

prosjekt. Rapporten, som ble behandlet i 

utenriksdepartementet, ga grønt lys. 

- vi kommer inn for å bygge opp strukturer 

likt det vi har i Europa, men etter den lokale 

konteksten. Det er veldig viktig å forstå at vi 

ikke kommer for å gi dem noe vi har, som 

funker bra hos oss. Det er ikke sånn det er. 

Det vi gjorde i Montenegro er ikke 

nødvendigvis direkte overførbart til Juba, 

det er bare at vi må ha et startpunkt - og det 

er at det går an hvis du følger de 

prinsippene som gjelder, sier han. 

- De kan være veldig mange ettersom 

hvilken plattform du har. Har du bistandsplattform 

så er det ti prinsipper som er gitt 

ut av OECD for hvordan du skal gå inn. 

Hvis du har andre typer fokus - for 

eksempel Forsvarets fokus - at du skal få 

ting til å henge sammen, da er det ikke 

nødvendigvis bistandssiden som er den 

viktigste. La oss si at du har interessesiden 

og du har idealismesiden, det er det med å 

møtes i det. Har du forståelsen for det så 

tror jeg du har et ganske bra grunnlag. 

Haaverstad sier at prosjekter i Afrika er 

spesielle i den forstand at du må være forberedt 

på det uventede. Og du må være 

forberedt på tilbakeslag - og bruke de gode 

kreftene som fnnes. 

De sier selv i Juba at den hjernekraften som 

fnnes kommer fra diasporaen, og at det må 

rekrutteres folk fra utsiden til Juba for å 

delta i dette. Du kan ikke rekruttere lokalt, 

på kort sikt i alle fall. De som skal danne 

den ansvarlige kjernen i et sånt 

departement, de må ha vært utdannet i 

utlandet - det fnnes ingen bønn, for det er 

ikke utdanningsinstitusjoner der som de 

kan tas fra, sier Haaverstad. 

- De som sitter i Juba nå, som vi skal sparre 

mot er ofte høyt utdannede folk som har 

studert i for eksempel USA, og som har 

sittet i regjeringen i Khartoum. Men sørsudaneserne 

ble skuffet ut av regjeringskontorene 

i Khartoum da landet ble 

selvstendig.. Og det er en lang vei å gå. 

Andelen analfabeter i Sør-sudan er stor, sier 

han. 

- Det er en økonomi som er basert på olje, 

og det er ikke bærekraftig, for oljen vil ta 

slutt en dag. Over 98 % av statsinntektene 

kommer fra oljen, og det er ikke bra. Landet 

har naturressurser som ikke er kartlagt enda, 

men det er hevet over tvil at de har så store 

naturressurser at de kan klare seg fnt uten 

oljen på sikt. Det er både mineraler og jordbruk, 

og fske, utrolig nok. Nilen renner 

gjennom sør-sudan. Det er et fantastisk 

land med utsikter for fremtiden hvis dette 

blir gjort riktig. Det er et land jeg har trua på. 

ifølge Haaverstad er en hovedutfordring 

at landet mangler infrastruktur, og det lager 

naturlig nok praktiske begrensninger. Han 

tror prosjektet i Sør-Sudan vil vare lenger 

enn operasjonen i Aghanistan. 

-Jeg mener at hvis vi sier 15 år, så har vi ikke 

tatt hardt i. Det tar tid å bygge kompetanse, 

det er ikke bare å levere et produkt og så flyr 

de selv, sier han. 

- Dette er en innsats som er en vekst, 

sikkerhetsreform som er forsvarsrettet; det 

er en vekstnæring. Det er et prosjekt som 

kommer til å få en ganske høy profl etter 

hvert og kan danne en modell for hvordan 

det kan gjøres andre steder. Vi har jo andre 

steder som Libya, Myanmar - mange land 

som helt åpenbart kommer til å trenge støtte, 

vi har andre land som kommer til å vakle 

i forbindelse med den arabiske vårens etterspill. 

Og du har flere land i vest-afrika, Mali 

for eksempel. Lista er uendelig over hvor 

man kan gå inn og gjøre ting. Og dette med 

å gjøre en forskjell, det er ikke bare en 

floskel. 

Haaverstad mener Norge har en historie å 

lene seg på, som åpner dører i Sør-Sudan. 

- Hvis du er i Sør-Sudan og spør noen om 

hva de vet om Norge, med mindre de har 

blitt hjulpet av Strømme-stiftelsen eller 

Kirkens Nødhjelp, så vil de aller aller fleste 

si at Norge kjenner de ikke så mye til. Men 

- Vi har stor tro på at dette 

kommer til å gå bra, men det 

vil ta tid, og kreve mye svette 

og mannskap i krokene 

antagelig. 

Norwegian Peoples Aid, altså Norsk Folkehjelp, 

det er synonymt med Norge. De 

takker Norsk Folkehjelp for at de klarte seg 

gjennom de vanskelige årene. Og sånt 

glemmer de ikke. Og det kan vi nyte godt 

av, sier han. 

Haaverstad sier at Sør-Sudan er kommet 

for å bli som satsningsområde, og opp- 

Norske i Sør-Sudan representert ved Terje 

Haaverstad og en av de mange bilene til 

Norsk Folkehjelp. 

fordrer veteraner som ser på Afrika som en 

mulighet til å holde et øye på landet. 

Norge har jo vært der i forbindelse med 

UNMISS en god stund, hvert fall siden 

2005. Det er et område som virkelig 

anbefales, pluss at Afrika er jo fantastisk, 

sier han. 

- Jeg tror jeg kommer til å holde på med 

dette pilotprosjektet, og så bli i en periode 

etter det hvis situasjonen i landet holder seg 

så stabilt som nå - så kan det godt bli 1-2 år. 

Men det er viktig å si at vi går inn på en vei 

her nå som er, om ikke et alternativ, så en 

komplementær sak til militær utenriksinnsats, 

som går på siden av det rent militære. 

Hvis vi ser på Afghanistan, så bruker de 

veldig mye tid på å jobbe mot lokale 

Dette er Sør-Sudans egentlige framtid. Første generasjon pa 

veldig lenge som har levd neste hele livet i fred. 

- De som sitter i Juba nå, som 

vi skal sparre mot er ofte høyt 

utdannede folk som har 

studert i for eksempel USA 

myndigheter, men de kommer ingen steder 

for viljen er ikke helt tilstede, og det er en 

slags “disconnect” mellom og distriktene og 

hovedstaden. Akkurat den samme utfordringen 

ser vi i Sør-Sudan, mellom Juba og 

distriktene. 

Likevel tror Haaverstad på suksess. 

- Vi har stor tro på at dette kommer til å gå 

bra, men det vil ta tid, og kreve mye svette 

og mannskap i krokene antagelig. Vi 

kommer til å bygge på de små suksessene. 

Den lille fremgangen kommer vi til å bygge 

videre på og dra hele lasset med etter hvert, 

sier han. 

Om det blir norske styrker i Sør-Sudan, 

vil det i tilfelle bli i en fredsbevarende 

operasjon med islett av fredsbygging, ifølge 

Haaverstad. 

- Hvis det blir det, så blir det med en FNinnsats. 

Spørsmålet er om vi har den type 

styrker som det er behov for der nede. Det 

vi vet er at det er behov for helikoptre. Det 

vi også vet er at Norge jo ikke har så mange 

helikoptre. Jeg tror at vi skal være forberedt 

på at sånne store deployeringer som vi har 

sett i Afghanistan og Libanon, kommer vi 

nok ikke til å se der nede, sier han. 

19


20 

Påsketur med NVIO 2012 

Fem veteranfamilier dro avgårde til Høyfjellstua i 

Fageråsen i Trysil for å delta på NVIOs påsketur 2012. 

Av viBeKe StrAnd 

16 store og små fra Alta til Hønefoss var var samlet på hytta. Første 

dagen gikk med på å bli kjent, lage påskepynt og grilling av pølser i 

peisen, som ble barnas favoritt. 

Dagene kom og gikk og ble fyllt med alpint, langrenn og aking i 

akebakken. På ettermiddagen var det kakao på afterskien og på 

kveldstid var det filmer, singstar og spill. 

Jentene hadde satt av en ettermiddag til "spa-dag" med badstu, 

hårkur og ansiktsmaske . Men det gikk ikke lang tid før alle gutta 

hoppet i badstuen med restene av ansiktsmasken og hårkur i håret. 

Torsdagen var alle 16 invitert over til hytta til familien Bergtun på 

andre siden av fjellet. Der var det grilling med flere veteraner som var 

gjester hos familien Bergtun. 

Hele sju store pizza gikk ned på høykant, da det ble invitert til " 

mini- veterantreff" på hytta i Fageråsen, fredag. 

NVIO vil gjerne takke Marianne fra Aksess for flotte gaver til alle 

deltakere. 


21

22 

Min tur ut 

Når far eller mor reiser ut i krigen, 

sitter mange barn og unge igjen 

med et hav av følelser og savner 

det å kunne dele tankene med 

noen i samme situasjon. Nå 

ønsker Forsvarets veteransenter 

på Bæreia å tilby disse ungdommene 

en arena, der de kan møte 

andre som skal ha, har eller har 

hatt et familiemedlem deployert 

til en av Forsvarets internasjonale 

operasjoner. 

Av irene UlStein SOleiM 

Som en del av regjeringens handlingsplan 

har Forsvarets veteransenter (FVS) satt 

fokus på familiedimensjonen i Forsvaret. 

Prosjektet ”Min tur ut” er forankret hos 

Forsvarets sentrale familieforum, som 

mener at målgruppen barn og ungdom i 

alderen 11-14 år er den som er minst 

ivaretatt. FVS ser på ”Min tur ut” som en 

arena for barn/ungdom til å få oppleve det 

å dra ut fra familien til trygge omgivelser 

og meningsfylte aktiviteter. FVS 

gjennomfører dette prosjektet som en pilot 

i 2012, og mener å treffe en målgruppe det 

er lite satsing på i Forsvaret for øvrig. 

Arrangementet foregår på Forsvarets 

veteransenter som ligger ved Bæreiavannet, 

en kort kjøretur fra Kongsvinger. Her gis 

barn og ungdom i alderen 11-14 år, som 

har, skal eller har hatt et familiemedlem 

deployert til en av Forsvarets internasjonale 

operasjoner, muligheten til å møtes på en 

felles arena i regi av FVS. Ungdommene får 

Forsvarets veteransenter, Bæreia. 

anledning til å utveksle erfaringer og bygge 

nettverk med andre i samme situasjon. 

-Det er ikke bare soldaten som drar fra 

familien, det er hele familien som 

”deployerer”. Dette er opphavet til navnet 

”Min tur ut”, forteller kaptein Ola Tomter, 

som leder prosjektet og er aktivitetsoffiser 

ved FVS. 

Han er klar på at ungdommene i denne 

aldersgruppen er de som har sitter inne 

med flest spørsmål, og som ennå ikke er så 

modne at de helt forstår omfanget av at 

et nært familiemedlem bidrar i et 

krigsområde på vegne av Norge. 

- Vi ønsker derfor å samle disse til en uke 

her på Bæreia fullspekket med ulike 

aktiviteter, og med en unik mulighet til å 

bygge nettverk med andre unge i samme 

situasjon, sier Tomter. 

Min tur ut foregår i perioden 24. - 29. juni 

2012, og programmet inneholder aktiviteter 

som kajakk/kanopadling, bygging 

og overnatting i gapahuk, førstehjelp, ballspill 

og besøk på Tusenfryd. En temakveld 

med fokus INTOPS inngår også som en 

del av ukesoppholdet. 

Sjekkposten vil komme tilbake med mer 

informasjon om arrangementet i neste 

nummer. 

: f a k t a : 

Forsvarets veteransenter 

ligger i naturskjønne omgivelser på 

Bæreia ved Kongsvinger. Hit kan 

personell, både tjenestegjørende og 

ikke-tjenestegjørende, som på vegne 

av den norske stat har deltatt i en 

militær operasjon, samt deres 

nærmeste pårørende, komme for å 

koble av fra hverdagen. 

Senteret benyttes også av Krigspensjonister 

og krigsenker fra 2. verdenskrig, 

de frivillige 

veteranorganisasjonene, Forsvaret og 

forsvarets personell for øvrig. 

Forsvarets veteransenter er ikke et sted 

for behandling og/eller rehabilitering, 

men et sted for rekreasjon og samhold. 

Veteransenteret tilbyr et bredt spekter 

av aktiviteter, både innendørs og ute i 

den flotte naturen rundt Bæreia; blant 

annet et fullt utstyrt treningsrom, 

terapi-basseng (temperatur ca. 33 

grader), spill- og filmrom, biljard- og 

dartrom og flere TV-stuer. Nytt av året 

er en brygge forberedt spesielt for 

kano- og kajakkpadling. I tillegg kan du 

få låne fullt turutstyr med telt, 

sovepose, liggeunderlag, kokeapparat 

og så videre. Senteret har avtaler med 

flere lokale aktivitetsoperatører, som 

den lokale golfklubben, Kongsbadet 

(Kongsvinger badehall), ridesenter og 

Kongsvinger Jeger- og fiskeforening. 

Kilde: Forsvaret.no 

0800 

Flaggheising 

0815 

Kransenedleggelse på 

Retterstedet - tale v/stortingspresident 

Dag Terje Andersen 

0900 

Kransenedleggelse på 

Nasjonalmonumentet tale 

v/statsminister Jens Stoltenberg 

(Hans Majestet Kongen til stede) 

1000 

Åpning av INTOPS-utstillingen v/forsvarsminister 

Espen Barth Eide. 

(Hans Majestet Kongen til stede) 

1 100 

Gudstjeneste i Oslo Domkirke 

1 150 

Prosesjon fra Oslo Domkirke til 

Akershus festning 

1200 

alutt fra Akershus festning 

1200 

Åpen dag på Akershus festning 


Veterandagen 2012 

Her er det offisielle programmet for markeringen av Veterandagen i 

hovedstaden 8. mai 2012: 

Veterandagen i Kongsberg 

1200-1600 

Skip i Oslo havn 

1240 

Kransenedleggelse i Minnelunden - 

tale v/forsvarssjef Harald Sunde 

1430 

Drilloppvisning på festningsplassen 

1528 

Overflyging Akershus festning 

1530 

Medaljeseremoni 

1630 

Feltkonsert med Stabsmusikken 

1900 

Tale ved Karpedammen scene - tale 

v/ leder for Utenriks- og forsvarskomiteen 

lne M. Søreide Eriksen 

1910 

Konsert v/Karpedammen scene 

2000 

Arrangementet avslutter 

NVIO avdeling Kongsberg markerer veterandagen i samarbeid med Vestfold/Telemark 

Heimevernsdistrikt 03 og Kongsberg kommune. 

Programmet starter klokken 10.00 i Prestegårdsparken. Tale ved ordfører i Kongsberg, 

Vidar Lande. Det vil bli kransnedleggelse og appeller ved veteranmonumentet. 

Vi oppfordrer alle veteraner i regionen om å delta på markeringen. 

23

24 

Oversiktsbilde av den norske leiren Camp Nidaros ved Mazar-E-Sharif i Afghanistan 

«Jeg er reddfor 

at pappa skal dø» 

Mens Ine Sofie Mortensens far er 

i Afghanistan, tenker hun hver 

eneste dag på at han kan dø, eller 

bli skadet. Samtidig er hun ubeskrivelig 

stolt av å være datter av 

en soldat. 

Av irene UlStein SOleiM 

Faren er nå i sitt andre oppdrag som stabsoffiser 

i Mazar-e-Sharif. Han holder til i en 

stor militærleir omgitt av tykke murer. 

Likevel føler Ine (21) på redselen hver dag. 

En frykt for at han enten skal bli hardt 

skadet, eller dø og komme hjem i en kiste. 

-Jeg er redd. Litt hver eneste dag. Samtidig 

er det viktig å ikke glemme at det kan skje 

en ulykke med meg neste gang jeg krysser 

gaten, sier hun. 

-Siden dette er andre gangen pappa er i 

Afghanistan, har jeg naturlig nok litt flere 

spørsmål om hva jobben hans går utpå nå, 

enn forrige gang - både fordi jeg har blitt 

eldre enn sist, og fordi jeg tør å være mer 

nysgjerrig og interessert. Jeg sitter inne med 

litt mer kunnskap og "trygghet" nå. Selv 

om jeg ikke konkret vet hva han gjør fra 

dag til dag der nede, er mitt inntrykk er at 

den jobben han gjør er viktig og at han 

jobber i et "trygt" område, forklarer Ine. 

TUNGT Å TA FARVEL 

Faren hennes reiste fra Gardermoen 

militære flyplass en kveld i februar. Mange 

familiemedlemmer velger å følge sine 

soldater hit, for å ta farvel. På det tidspunktet 

befant imidlertid Ine seg i 

utlandet, og hadde derfor ikke denne 

muligheten. 

-Planen var i utgangspunktet at jeg skulle 

være med til flyplassen da pappa skulle 

reise, men egentlig er jeg glad for at jeg 

ikke ble med, for det hadde gjort avskjeden 

mye tyngre for meg. Likevel var det veldig 

viktig for meg å få prate med pappa på 

Skype før han reiste, så jeg fkk sagt hadet 

"på ordentlig" i stedet for over sms eller 

telefon. Utover det prøvde jeg å ikke tenke 

så mye på det, sier Ine. 

Ines far har også tidligere deltatt i oppdrag 

på vegne av Norge. Da hun var bare to år, 

var han i Libanon i et år. Hun har bare vage 

minner fra denne tiden, men et inntrykk 

sitter spikret: 

-Da pappa skulle reise fra meg, nektet jeg å 

si farvel. Jeg har et ”bilde” av pappa foran 

meg i uniform og at jeg trekker meg bort 

fra han. Etter hva mamma har fortalt, var 

jeg ganske trassig og ville ikke si ”hadet” og 

gi han en klem. Ganske trist å tenke på nå 

som jeg er litt eldre, og kan forstå at pappa 

kan ha syntes det var veldig leit, sier hun. 

SAVNER INFORMASJON OG NETTVERK 

Ine er skuffet over at hun ikke fkk noen 

som helst form for oppfølging som datter 

Ine Sofie Mortensen 

og pårørende da faren dro på sitt første 

oppdrag til Afghanistan. Heller ikke denne 

andre gangen føler hun at informasjonen er 

tilstrekkelig. En liten brosjyre i posten med 

litt informasjon om hvordan man kommer 

i kontakt med de som er på utenlandsoppdrag, 

er det eneste hun har mottatt. Hun 

fkk imidlertid delta på en familiedag, rett 

etter at faren var deployert. 

-Arrangørene av familiedagen skal ha 

masse skryt for fnt opplegg for de som skal 

sende ut noen i nær familie. I mitt tilfelle 

hadde jo pappa allerede reist, og jeg skulle 

ønske jeg hadde fått være med på en slik 

familiedag allerede første gang han skulle 

på utenlandsoppdrag, og jeg var gammel 

nok til å forstå hva det dreide seg om, sier 

hun. 

Ine forteller at hun i liten grad snakker 

med vennene sine om at hun har en far 

som bidrar i Afghanistan. Hun savner å 

tilhøre et nettverk der hun får treffe andre i 

samme situasjon fysisk. 

-Det er klart vennene mine spør om hva 

pappa gjør der nede og om jeg syns det er 

skummelt, men det stopper liksom der. Det 

er også litt av tanken rundt at jeg tenker det 

er viktig med et nettverk, selv om jeg har 

pårørendetelefoner jeg kan ringe til dersom 

jeg ønsker å prate, bemerker hun. 

Samtidig har hun blitt fortalt at oppfølgingen 

og forsøket på å bygge et nettverk 

rundt familien/pårørende har blitt veldig 

mye bedre enn det var da faren var i 

Libanon. 

-Da mamma gikk hjemme med oss tre 

barna følte hun seg alene mye av tiden og 

fkk ikke noen beskjeder om hva som 

skjedde der nede annet enn fra nyheter, sier 

hun. 

USIKKER OG STOLT 

Ine forteller at hun reagerer på medieoppslag 

relatert til Afghanistan. Hun er mer 

på vakt når faren er ute i oppdrag i et 

krigsområde. 

-Når jeg hører ord som Afghanistan eller 

Meymaneh, er jeg litt mer ”obs” og på vakt, 

sier hun. 

Samtidig er hun ikke så opptatt av hvordan 

Forsvaret blir omtalt i mediene. Hun er 

klar på at hun har sin egen oppfatning og 

sin opplevelse av hvordan det er å ha en 

far som frivillig deltar i internasjonale 

operasjoner på vegne av Norge. 

-Jeg syns vi skal være glade vi har et så godt 

forsvar som vi har. Hvordan Forsvaret 

fremstilles har jeg ikke gitt noen ekstra 

tanker. Jeg har mitt forhold til det, og da får 

alle andre mene det de vil. Jeg er og blir 

datter av en soldat, og velger å være stolt av 

det, sier Ine. 

NVIO tilbyr via kameratstøtte.no et 

anonymt lavterskeltilbud der soldater, 

veteraner og familie kan sette ord på sine 

tanker og få svar fra fagpersonell. Basert på 

regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for 

Norge” tiltak 30, vil Forsvaret i tett samarbeid 

med NVIO legge til rette for et 

landsdekkende tilbud for pårørende etter 

modell av kameratstøtteordningen. 

Forsvarets veterantjeneste (FVT) skal lede 

og koordinere gjennomføringen av en 

rekke tiltak i regjeringens handlingsplan. 


For å gjøre dagens tilbud lettere tilgjengelig 

ønsker veterantjenesten å fungere som ”Én 

dør inn”. Det betyr, at den som kontakter 

FVT kan få profesjonell bistand til å 

vurdere sin situasjon og til å fnne veien 

videre. 

Kilde: Forsvaret.no/Regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for 

Norge” 

: f a k t a : 

Forsvarets veterantjeneste skal i samarbeid 

med en rekke etater og organisasjoner 

både i og utenfor 

Forsvaret evaluere eksisterende ordninger 

og tiltak samt foreslå eventuelle 

forbedringer av tilbudet til veteraner og 

deres pårørende. Prosjektteamet skal 

også lede arbeidet med å utrede og 

vurdere hvordan ivaretakelse og anerkjennelse 

av veteraner bør organiseres 

i fremtiden. 

Veteranene eller deres familier kan 

henvende seg til Forsvarets veterantjeneste 

ved å ringe 800 85 000, sende 

e-post til veterantjenesten@mil.no, ta 

kontakt på Facebook eller møte opp på 

Akershus festning i Oslo. 

Kilde: Forsvaret.no 

: f a k t a : 

Kameratstøtte.no er et samarbeidsprosjekt 

mellom Norges Veteranforbund 

for Internasjonale Operasjoner - NVIO 

og Mental Helse Norge. Bakgrunnen for 

samarbeidet, var et ønske om å bidra 

til bedre helse og livskvalitet for 

nåværende og tidligere soldater og 

deres pårørende, med en meldingstjeneste 

hvor man kan dele tanker og erfaringer 

med en likemann. 

Landsdekkende 

kameratstøttetelefon: 800 48 500 

Meldingstjeneste: 

www.kameratstotte.no 

Facebook: kameratstøtte.no 

Kilde: kameratstøtte.no 

25


26 

Øverst: Yngve, Maria og Inger Johanne Alnes. Nederst: Kevin Olsen og Magnus Nordmann, noen 

av barna som koste seg under familiedagen 

Stor familiedag på Akershus festning 

Mange spennende aktiviteter både for foreldre og barn. Her tar Trond Werner fra NVIO avd. Oslo med barna på tur. 

Forsvarsmuseet arrangerte onsdag 

22. februar ”Den store vinterferiedagen.” 

I tillegg til spennende 

utstillinger på museet, fikk 

barn og foreldre anledning til å 

kjøre med beltevogner, hest og 

vogn, møte Forsvarets hundeskole 

med hvalper, se og høre 

ekte svartkruttskyting og gå på 

skattejakt. 

KriStin BjerKli 

Leder Trond Werner og nestleder Per Chr. 

Jacobsen i NVIO avdeling Oslo, stilte opp 

med beltebil, dekorert med NVIO-flagg, til 

glede for både store og små som fkk seg en 

tøff rundtur i snøfonnene på festningen. 

- Vi har kjørt barn rundt på vinterferiedagen 

tidligere i denne doningen her. 

I gor stilte vi dessuten opp på åpent 

arrangement på Veterandagen her på festningen, 

og på "Den store kule dagen" for 

kreftsyke barn, med motorsykler og minijeep. 

Det var virkelig tilfredstillende å se 

hvor lykkelige de syke barna ble da de fkk 

sitte på en tur på motorsykler, og kjøre jeep, 

forteller Jacobsen. 

Sjekkposten tok en prat med noen av de 

frammøtte barna for å høre hva de syntes: 

Kevin Olsen og Magnus nordmann: 

Hvordan var det å kjøre lukket beltebil? 

Kevin: - Kjempekult 

Magnus: - Morsomt 

Hva var det mest spennende? 

Kevin: - Da den kjørte over den store 

snøfonna der borte, og bilen stod rett opp i 

været. 

Skal dere prøve flere kjøretøy her? 

Magnus: - Vi skal prøve den andre åpne 

beltebilen også, og hest og kjerra. 

Hva annet har dere lyst til å se her i dag? 

Begge: - Vi skal se alt! 

- Nå skal vi se på narkotika- og 

minesøkerhundene 

Var dere her da de fyrte av kanonene? 

Begge: - Ja. Skvatt skikkelig da de ble fyrt av, 

men vi ble ikke redde altså. 

Yngve, Maria og inger johanne Alnes: 

Hvordan var det å kjøre åpen beltebil? 

Yngve: - Morsomt. 

Maria: - Veldig spennende å kjøre beltebil. 

inger johanne: - Interessant. Hadde ikke 

forventet å kjøre noe sånt i vinterferien. 

Var det litt skummelt å kjøre over den store 

snøfonna? 

Alle: - Nei, ikke skummelt men gøy! 

Skal dere prøve flere kjøretøy her ? 

Maria: - Gjett om! 

inger johanne: - Vi skal prøve alt. 

Hva annet har dere rukket å gjøre her i dag? 

inger johanne: - Vi så på narkotika- og 

minesøker hundene. De var å kjempesøte. 

Utrolig at de klarer å fnne sånne ting. 


Hederstegn til 

ny ordfører 

Foto: Sigbjørn Kristiansen 

Av Kjell Edvard Olsen 

På forrige veterankveld i Hedmarkforeningen 

delte vi ut forbundets hederstegn 

i sølv til den nye ordføreren i 

Stor-Elvdal kommune, Even Moen. 

Even har lang erfaring fra mange 

utenlandstjenester, og som mangeårig 

nestleder i NVIO avdeling Hedmark har 

han jobbet aktivt med veteransaken. 

Dessverre måtte Even trekke seg fra 

styret da han ble ordfører. Vi ønsker 

han lykke til som ordfører! 

Sjekkposten 

retter: 

I bildeteksten på side. 28 sto det at Kjell 

Edvard Olsen er president i NVIO. Dette 

stemmer ikke. Og side 20 i siste spalte 

skal det selvsagt stå ”I tillegg ble nesten 

800 bosniere drept av serbiske 

snikskyttere”, og ikke bosniske slik 

det står i teksten. 

27

:kontakt: med leserne 

28 

En dag i desember i Kfar Chouba 

- Kan man bokstavelig talt se granater komme farende mot seg over 

himmelen? I alle år har vi ment at det var tilfelle denne flotte desemberdagen 

i 1978. Vi så noe – et glimt av refleks i solen, som straks etter 

eksploderte i et drønn vel 70-80 meter i rett linje fra lagets posisjon. Vi 

var i landsbyen Kfar Chouba, der troppen var blitt utstasjonert da vi 

avløste Norbatt I i Sør-Libanon. Kfar Chouba ligger høyt oppe i fjellene, 

1200 meter over havet, oppe på Golan. 

Av Ø.H. jOHAnSen 

Tropp 3/kp B, med unntak av et geværlag, 

var blitt utstasjonert her i september 1978. 

Det fantes ikke et eneste helt hus i landsbyen, 

alt var blitt bombet sønder og 

sammen to år før av israelske fly fordi PLO 

hadde etablert seg i området. Ingen strøm, 

ingen hele hus, ingen infrastruktur, ingen 

butikker og bare noen få mennesker, som 

holdt ut mer eller mindre fordi de ikke 

hadde mulighet til å flykte ut av området. 

Laget bemannet en kombinert OP/CP 

døgnet rundt, ved innfarten til Chouba. 

Utsikten over Sør-Libanon var fantastisk. 

Lengst i øst så vi konturene av korsfarerborgen 

Beaufort, i sør så vi langt inn i 

Israel, i nord lå B'kaadalen mot Beirut og i 

øst reiste Golanhøydene seg videre oppover. 

Om dagen kontrollerte vi de få bilene som 

kjørte inn og ut av Kfar Chouba. Vi fylte 

sandsekker og enda flere sandsekker - og 

temmelig idiotisk; drev sluttet orden. Om 

natten var vi OP og rapporterte uregelmessigheter 

og beskytning videre til kompaniet. 

I tillegg gjennomførte vi hver natt patruljer 

gjennom ruinene, i bekmørke, med påsatte 

bajonetter! For et lag med seks mann var 

den største utfordringen å få seg et par 

timers søvn per døgn. Krigshandlinger i vår 

umiddelbare nærhet så vi lite til, kampene 

forgikk i Beirut denne høsten. 

Etter et par mannskapsforsterkninger i 

desember ble laget flyttet nesten opp til 

toppen av Golan, rett nedenfor en israelsk 

militær radarinstallasjon. Øyensynlig skulle 

vi ikke være der. Israelerne begynte øyeblikkelig 

med trakassering ved å sende 

mg-salver rett over eller rett ved vår posisjon. 

Laget ble trukket ut og ned til den 

sør-østlige utkanten av Kfar Chouba. 

- Ikke langt nok vekk, mente sannsynligvis 

IDF og mobiliserte SLA (South Lebanese 

Army, eller Haddad-styrken, som vi kalte 

dem), med major Saad Haddad som sjef. 

SLA mente øyensynlig at løsningen var 

kanon og startet beskytning med 155 mm 

feltartilleri. Vi så den første granaten eksplodere, 

fkk ropt ”GAUPE” – men vi 

hadde et lite problem, vi hadde vært i 

denne posisjonen såpass kort tid at vi ikke 

hadde fått opp eget beskyttelsesrom, ergo 

søkte vi dekning i en åpen kjeller rett ved 

huset og OP'en vi hadde etablert oppe på 

et tak. 

Den neste granaten hørte vi ikke komme. 

Den landet rett ved - ti meter fra kjelleren 

vi hadde krøpet sammen i. Dritt og steiner 

haglet inn over oss. Men vi priset oss 

lykkelig over at den ikke hadde landet 

tre - fre meter lengre fram, da hadde det 

blitt litt av et smell siden vårt ganske store 

ammolager (20 - 30 håndgranater, mange 

M-72, 12 - 15 stykk 84mm granater, tusenvis 

av håndvåpenammunisjon….) som lå 

lagret mellom vårt primitive dekningsrom 

og nedslaget. De neste fem granatene 

landet rett ved oss. At granater ”plystrer” 

fkk vi konstatert. 

Vi hadde flaks. Haddad kunne like godt ha 

lyktes med å ta livet av oss. Etter beskytningen 

forløp dagen rolig, natten likeså 

med innlagt nattpatrulje/ambush og vakt 

på OP'en. 

- Merkelig mange israelske soldater som 

holder øye med stillingen vår fra toppen 

av Golan, kunne troppsjef Rist og jeg 

konstatere tidlig om morgenen dagen etter 

fra vår posisjon på OP'en. Etter ytterligere 

en halv time, nå alene, oppdager jeg 

plutselig et libanesisk flagg som beveget seg 

bak en bakketopp, festet høyt oppe på en 

tynn radiomast. Dette var nok årsaken til 

publikumet. 

Og hva var nå dette? Svaret kom som et 

lite sjokk, dagen etter at syv 155mm 

granater landet i posisjonen vår. Først 

kommer en Willys påmontert en 106mm 

rekylfri kanon, så en Sherman-tank, et par 

PPKer, ytterligere et par Willys med 

kanoner, nok en Sherman-tank og et par 

små lastebiler fulle med bevæpnet milits, 

pluss et par israelskproduserte jeeper. 

I helsike gjør jeg nå, alene på OP'en og 

resten av laget på fem mann i senga etter 

nattpatruljen? Jeg skriker mot huset der 

laget ligger at ”det kommer stridsvogner fra 

Israel – alle i stilling!” 

Jeg prøver å få kontakt med troppssjef på 

radioen, men ingen svarer. Prøver flere 

ganger å få kontakt med troppen før noen 

svarer. Gjentar at stridsvogner kjører mot 

stillingen. Haddad må ha hatt med seg over 

hundre mann som han hadde transportert 

gjennom det nordlige Israel fra Maryajoun. 

En av Sherman-tanksene peiset forbi 

OP'en mens jeg snakket med troppsstaben 

og en Willys kjører en annen vei, utenfor 

vår kontroll, mot sentrum av Chouba, med 

en rødhårig israelsk offiser om bord. Laget 

kom seg ut i stillingene, med en 84 mm 

Carl Gustav og en MG-3. Resten av 

Haddads avdeling stoppet cirka 150 meter 

fra vår stilling da de så at vi siktet på dem. 

Man tenker relativt raskt når adrenalinet 

stiger. En av tankene var om det ikke var 

lurest å trekke seg ut så fort som bare det i 

ly av terrenget. Seks av oss mot over hundre 

mann med kanoner og pansrede 

kjøretøyer? Feige, fornuftige eller bare 

idiotiske nok til å bli? 

Vi ble. Skalleberg og Gravdal bemannet 

Carl Gustav'en. Sivertsen og Normann 

bemannet MG'en, med hovedoppgave å 

holde nede snipers som SLA hadde plassert 

ut blant steinene ved siden av veien. 

Yngstemann, Johnsen, fkk med seg tre 

M72 og ordre om å snike seg mellom 

steinene mot Sherman-tanksen, som hadde 

kjørt forbi i en støvsky og plassert seg med 

kanonen pekende mot stillingene til resten 

av troppen nedenfor i terrenget, og ta ut 

stridsvognen hvis det ble åpnet ild. Selv lå 

jeg mellom Carl Gustav'en og MG'en med 

radio og to - tre M-72 tilgjengelig. Over 

radio hadde vi fått beskjed om at 

bataljonens NK var på vei mot Chouba fra 

Saqi. SLA-militsen og vi stirret på 

hverandre en god stund inntil jeg tok 

sjansen på å gå ut på veien og vinket at en 

av jeepene skulle kjøre nærmere. Våpnene 

våre var naturligvis skarpladde. 

En jeep kjørte opp mot våre stillinger og ut 

steg ingen ringere enn Saad Haddad selv, 

og kurisiøst nok en israelsk oberst med stor 

mage. Jeg ble bommet for en sigarett av 

majoren (han døde senere av lungekreft) 

og fkk fortalt han at han kunne vente i 

stillingen til oberstløytnant Sleppen ankom. 

Han var pratsom og fortalte at vi ikke 

kunne bli der vi var fordi dette var SLAs 

område. 

Uvanlig nok skrøt soldatene hans av oss 

mens vi ventet: - Very good sergeant and 

soldiers! Vi får anta at det gjaldt deres 

observasjon av hvordan vi reagerte og 

utgrupperte da de rykket mot oss. 

Haddad ga oss 24 timer på å trekke oss ut 

av Kfar Chouba, hvis ikke ville han angripe 

oss med artilleri og bombekastere. 

Bataljonsjef Hunstad forsterket troppen 

med en PKK og 20 mann og var meget 

tydelig i en pep-talk til troppen: 

- Vi trekker oss ikke en millimeter tilbake! 

Vi regnet med at mange av oss ville bli 

drept eller såret under et slikt angrep, men 

vi hadde ingen tunge krumbanevåpen å 

svare med så vi måtte bare fnne god 

dekning før ragnarokk og gjøre oss klar 

når Haddad sendte inn militsen. 

Folk hadde nok med sine egne tanker i 

timene og natten som fulgte – et par 

stykker i andre ledd av troppen måtte 

Dagens Kfar Chouba er langt roligere. 

dimitteres etter denne opplevelsen. Vi 

hadde ingen splinthåndgranater så sjokkgranatene, 

som vi hadde to - tre stykker av 

hver, fkk tapet en ring av tunge spiker 

rundt seg. Om dette var lovlig eller ikke 

fkk komme i neste omgang. 

25 minutter før fristen gikk ut ble vi 

trukket ut. I følge sjefen, oberst Hunstad, 

som jeg pratet med noen år etter, hadde 

han selv tatt avgjørelsen om å trekke avdelingen 

ut av Chouba. Han hadde orientert 

sine overordnede om den prekære 

situasjonen, men ikke hørt noe fra 

Forsvaret i Norge, fra UNIFIL ledelsen i 

Naqura eller FN i New York. – Jeg kunne 

ikke risikere å miste 25 - 30 av mine menn 

for å verne om en utbombet ruinby langt 

vekke fra Norge, fortalte den da pensjonerte 

obersten. 

Troppssjef Rist mente at et par av gutta 

hadde gjort seg fortjent til noe mer enn det 

lille risikotillegget etter dette, og anbefalte 

forfremmelse. Anbefalingen gikk greit 

videre oppover i Norbattsystemet, men som 

alle husker så var forsvaret hjemme i Norge 

lite imponert av folk med erfaring fra FN. 

Hva skulle mobiliseringsforsvaret med folk 

med slik erfaring? 


Norbatt beholdt CP/OP'en vi hadde i Kfar 

Choubas nordlige innkjørsel, bemannet 

med et geværlag, resten av byen overtok 

Haddad. De tre andre geværlagene og 

troppstab ble flyttet ned til Kfar Hamam. 

IDF hadde dermed full kontroll over denne 

innfartsveien fra Golan og inn i hjertet av 

Sør-Libanon, som de blant annet benyttet 

under bakkeangrepet i 1982. 

En hektisk dag i Kfar Chouba ble 

etterfulgt av rolige dager, så nye alvorlige 

episoder. Norbatt fkk sine første falne i 

denne perioden. UNIFIL, som var av 

brigadestørrelse (cirka 1/26-del av styrken 

som står i Afghanistan i dag) mistet over 

50 soldater det første halvannet året og mer 

enn 250 ble skadd og såret i samme periode. 

Situasjonen i Libanon, med våre 

gode relasjoner til sivilbefolkningen var 

sannsynligvis svært annerledes enn det våre 

folk opplever i dagens Afghanistan. Men 

antakeligvis setter det å ha med seg 

skarpladd våpen på do og i sengen, overalt 

og hele tiden, samtidig som du ikke helt 

kan slappe av fordi noen kan fnne på å 

sende et skudd eller granat i din retning, 

relativt like spor hos enkeltmennesker, og 

tar tid å bearbeide. 

Stort sett ble avdelingene som kom hjem 

fra Libanon på dette tidlige stadiet aldri 

debriefet, men dimittert rett fra flyet. 

29


30 

Help for Heroes 

Sommeren 2011 gjennomførte 15 

venner noe som aldri hadde vært 

gjort før. For å samle inn penger 

til organisasjonen Help for Heroes 

(H4H) besteg de på 48 timer de 

20 høyeste fjelltoppene i Wales. 

Ingen trodde målsetningen var 

gjennomførbar og det viste seg 

også å bli en strabasiøs tur. De 

innsamlede midlene ble gitt til 

H4H. 

Av rASMUS FAlcK 

”Help for Heroes” ble startet av ekteparet 

Bryn og Emma Pary etter et dypt 

gripende besøk til veteraner på sykehuset 

Sally Oak Hospital sommeren 2007. De 

ønsket å bidra til å hjelpe skadde og 

sårede veteraner. 

Andre som har hjulpet organisasjonen er 

vennene Malcolm og Keith. De fullførte 

nylig sin mammutsykkeltur fra Vancouver 

til Mexico. Turen som var på 2000 engelske 

mil ble tilbakelagt på 22 dager. Hensikten 

var å samle inn penger til H4H. Noe av 

grunnen til ønsket om å støtte organisasjonen 

var at de begge to har sønner som 

tjenestegjør i den britiske hær. 

Den første ideen til H4H var å gjennomføre 

en sykkeltur fra Caen til Cannes og å 

samle inn 10.000 pund. Ideen vokste og 

ekteparet tok utfordringen, nemlig å 

Husk at du 

finner NVIO 

på Facebook 

og web 

samle inn 8 millioner pund for å bygge et 

nytt rehabiliteringssenter for veteraner. 

Den store ”Big Battlefeld Bike Ride” ble 

gjennomført i mai 2008. Ekteparet syklet 

350 engelske mil gjennom Frankrike 

sammen med 300 syklister. Blant 

deltagerne var generaler og korporaler, 

husmødre og forretningsfolk. Åtte 

måneder senere hadde de lykkes med å nå 

målet, nemlig å samle inn de åtte 

millionene. Pengene fortsatte å strømme 

inn. ”Help for Heroes” hadde truffet en 

nerve i befolkningen og ble raskt et nasjonalt 

fenomen. 

PASSERT ÈN MILLIARD 

Siden starten har ekteparet lykkes med å 

samle inn 129 millioner engelske pund. 

På hjemmesiden fnner man en daglig 

oppdatering av innsamlede midler, men 

også en presentasjon av prosjekter som 

har fått midler. Det er også en oversikt 

over fremtidige prosjekter som trenger 

penger for å bli realisert. 

Bedrifter oppfordres til å gi og på denne 

måten bidra til sitt samfunnsansvar. De 

fleste pengene kommer imidlertid fra 

enkeltpersoner, og ofte er dette lokale 

initiativ. Det kan være aktiviteter som 

kakelotterier, kunstnere som gir malerier 

som auksjoneres bort, det er samlet inn 

penger på ”puber”, sangkor holder konserter, 

det er avholdt løp for veteranbiler; 

det utføres utlodning på bryllupsjubileer 

og flere andre ting. Pressen har bidratt 

med flotte omtaler av mange av disse 

lokale aktiviteter. 

Forsvarssjefen uttalte da også nylig at det 

britiske folk har en lang tradisjon for å 

vise sin støtte for våre soldater. Det er en 

stor støtte å vite at så mange mennesker 

bidrar med sitt her hjemme for å være 

sikker på at våre kvinner og menn får de 

best mulige behandlingstilbud. 

Årlig reiser en rekke australiere til 

Gallipoli i Tyrkia for å minnes de 

mange som falt der under den 

første verdenskrig. I forbindelse 

med 75-års dagen i 1990 deltok 

Australias statsminister og New 

Zealands guvernør, veteraner og 

turister på andakten ved 

morgengry. Stadig flere unge 

deltar, mange omsvøpt i det 

australske flagg, mens andre 

har på seg de grønne og gule 

t-skjorter som kjennetegner 

Australia. Flere har tatoveringer 

av det australske flagget. 

Av rASMUS FAlcK 

Deltakerantallet øker stadig og er nå på om 

lag 15.000. For noen år siden var en rockekonsert 

en del av minnestunden. Mange 

oppfatter dette som et tegn på at de yngre 

på denne måten ønsker å hedre tidligere 

generasjoners krigsinnsats. Andre hevder at 

dette er et tegn på nasjonal stolthet. 

Da den første verdenskrig brøt ut hadde 

Australia bare vært et samveldeland i 13 år. 

Det var et sterkt ønske om å markere nasjonen. 

Australia og New Zealand utrustet 

et ekspedisjonskorps med det senere så 

kjente navnet ”Australia and New Zealand 

Army Corps” (ANZAC). ANZAC var en 

del av de alliertes felttog for å erobre 

Gallipoli halvøya. Planen var utarbeidet av 

Winston Churchill. Hensikten var å 

åpne veien til Svartehavet for de allierte 

sjøstridskrefter. Man ønsket å erobre 

Istanbul, hovedstaden i det Ottomanske 

rike, som var alliert med Tyskland. Ekspedisjonskorpset 

ble landsatt 25. april 1915 

og møtte voldsom motstand fra tyrkerne. 

Det som var ment som et raskt felttog 

trakk ut, og etter åtte måneder ble det besluttet 

å trekke ut. Det var en rekke falne. 

Australia mistet 8.709 og New Zealand 

2.721 soldater. 

Nyhetene om landgangen 25. april gjorde 

et sterkt inntrykk hjemme og datoen ble 

fort en minnedag. Selv om felttoget mislykkes, 

ble det skapt en legende som ble en 

viktig del av den nasjonale identitet i begge 

land. 

I 20-årene ble ANZAC-dagen etablert 

som en nasjonal minnedag for de 60.000 

australiere og 18.000 newzealendere, som 

mistet livet under den første verdenskrig. 

Befolkningen i Australia var den gang på 5 

millioner, hvorav 330.000 deltok i krigen. 

Tilsvarende var tallene for New Zealand en 

million innbyggere og 110.000 krigsdeltagere. 

I dag minnes man alle som har 

falt og deltatt i alle kriger siden den første 

verdenskrig slik som for eksempel Korea, 

Vietnam, Irak og Afghanistan. I Australia 

har man faktisk et eget symbol i bronse for 

alle veteraner som ønsker å ha det på sin 

grav. 

Gallipoli var en liten del av første verdenskrig. 

Likevel fkk felttoget en stor betydning 

som et viktig symbol for landenes 

nasjonale identitet. Hele befolkningen er 

involvert i høytidelige minneseremonier i 

takknemmelighet og nasjonal stolthet for 

alle de kvinner og menn som har kjempet 


Australia minnes sine veteraner! 

Medlemmer fra Australia's Federation Guard minnes hvert år Gallipoli. 

og falt. Dagen er blitt Australias største 

nasjonaldag. Det avholdes minnegudstjenester 

ved daggry da landingen fant sted. 

Senere på dagen marsjerer tidligere soldater 

i de større byer og på mange tettsteder. 

Minnehøytideligheter avholdes ved krigsminnesmerker 

over hele landet. Det 

avholdes også minnestunder ved de fleste 

skoler. 

De senere år har det vært avholdt en 

spesiell ANZAC-fotballkamp på 

Melbourne Cricket Ground. Dette er blitt 

en av landets viktigste sportsbegivenheter. 

Kampen markerer ANZAC ånden – mot, 

oppofrelse, utholdenhet og kameratskap. 

Før kampstart er det en minneseremoni. 

”Last post” og nasjonalsangen spilles. Det 

er 100.000 tilskuere. Kampen vises på TV. 

Det avholdes også en egen rugbykamp 

mellom landslagene fra Australia og New 

Zealand. 

Og som en general kåret til årets navn i 

Australia uttalte: - Dette er ikke 

veteranenes dag. Dagen tilhører ikke 

forsvaret selv om de har et ansvar for dagen. 

Dette er hele folkets dag! 

31


32 

Kampanjepris 

på vårt 

restlager: 

Mini Maglight 

Kr 250,- 

Leatherman før 

Kr 1.100,- 

Nå 

Kr 550,- 

Nå 

Kr 125,- 

Kampanjepris på : 

Mini maglight før kr. 250,- 

nå kr. 125,- 

Letherman før kr. 1.100,- 

nå kr. 550,- 

Pengene går til Stiftelsen 

Veteranhjelpen. 

Krig for fred? 

Norge har i lengre tid vært 

involvert i internasjonale militære 

krigsoperasjoner i Adenbukta, i 

Libya og i Afghanistan. 

Av Sverre j. AUne 

nviO AvdelinG KriStiAnSAnd 

Krigsoperasjonene krever både økonomi 

og materiell, og personell for å håndtere 

oppgavene på vegne av den norske regjering. 

Unge norske soldater sendes til disse 

krigsoperasjoner, og mange invalidiseres 

psykisk og fysisk, eller blir drept. Disse ofre 

får minimalt med oppmerksomhet i sine 

hjemland. Det synes å være triste visjoner 

norske myndigheter har for den tredje 

verdens problemer, når krigsoperasjonene 

eskalerer og synes endeløse. Og det grenser 

til absurd politikk når norsk deltakelse i 

krigsoperasjoner fører til at flyktningestrømmen 

fra områdene øker. Det er 

faktisk et udemokratisk virkemiddel å 

bombe andre land for dernest å kreve at de 

endrer sitt styresett. 

”NATOs stående styrker i Atlanterhavet” 

er i dag voktere for vestlig skipsfart som 

trues daglig utenfor Somaliakysten i 

Adenbukta. En norsk fregatt deltar i 

styrken der, og de patruljerer i havområdet 

for å hindre somalisk piratvirksomhet. 

Dette betyr at pirater robber skipslaster 

som fraktes nær deres kyst. Dette uttrykker 

og forteller en del om økonomisk ulikhet i 

forholdet mellom NATO-landet Norge og 

det fattige afrikanske landet Somalia. Det 

oppleves absurd at Vestens gods og gull av 

Mannskap ombord på et Orion P3N overvåkingsfly 

leter etter pirater utenfor Somalia 

forbruksvarer seiler forbi i Adenbukta, og 

internasjonale marinestyrker fra Vesten må 

passe på frakten, og om nødvendig drepe 

pirater. ”NATOs stående styrker i 

Atlanterhavet” ble opprettet i sin tid 

under den kalde krigen for å forsvare det 

europeiske kyst- og havområde. Når de nå 

er i tjeneste i Adenbukta, er de langt vekk 

fra sitt egentlige område. 

På samme måte har det vært med krigsoperasjonene 

i Libya og Afghanistan. Våre 

soldater er langt vekk. U-landspolitikk er 

ikke tjent med å være militarisert. De 

viktige politiske virkemidler bør ha målet 

for en ny økonomisk verdensorden og 

styrking av helsehjelp i U-land. Målet må 

være å hjelpe den tredje verden til likeverd 

og demokrati, der de militære styrker 

gjerne kan være vaktbikkjer, men hjelpeorganisasjonene 

og diplomatiet må få gjøre 

jobbene sin. Krig løser ikke noe for sivilbefolkningen. 

NVIO gratulerer : 

NVIO avdeling Nordmøre 

med sitt 30-årsjubileum 6. mai! 

NVIO avdeling Gudbrandsdalen 

med sitt 20-årsjubileum 8. april! 

NVIO avdeling Søre Sunnmøre 

med sitt 20-årsjubileum 30. april! 

NVIO avdeling Østfold 

med sitt 15-årsjubileum 24. april!

:aktuelt: invitasjoner 

34 

Barnas 

ferie 

I denne utgaven av Sjekkposten følger det 

med et familietilbud fra Stena Line- med full 

fokus på barna. Tar du med deg barna på 

Barnas båt, er du sikret at de blir underholdt 

fra første stund. Spenningen starter 

med èn gang de kommer ombord; her 

finnes det pirater som trenger hjelp til å 

befri piratvennene sine fra fengsel- og hele 

veien over til Danmark får barna være med 

på et spennende rollespill. Ønsker man et 

opphold i Fredrikshavn er en overnatting på 

The Reef et must for badeglade barn. 

Hotellet har enormt badeland utformet som 

en magisk øy, komplett med strandbarer, 

fossefall, langgrunn strand- og en vannsklie. 

Men selv om ferien er lagt opp til at 

barna blir underholdt hele veien, kan man 

kanskje vurdere en tur i Stena Lines nye 

spa. Her får de voksne garantert en rolig og 

avslappende opplevelse. 

Invitasjon til veteraner fra 

internasjonale operasjoner 

bosatt på Ringerike: 

Ordførerne i Ringerike, Hole, Jevnaker og Modum kommuner ønsker å hedre alle 

lokale veteraner som har tjenestegjort i utlandet fra 2.Verdenskrig og frem til i dag. 

I den anledning inviteres det til en markering i Ringerikshallen tirsdag 8.mai fra 

kl. 18.00-20.00. 

Det tilbys bevertning som baguetter, kaffe og mineralvann. 

For påmelding, kontakt Heidi Brudal på telefon: 943 01 188 eller e-post: 

heidi.brudal@online.no innen 27.april.

:medlemsservice: 

36 

Medlemsfordeler 

Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. 

Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende 

samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige 

avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta 

gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på www.nvio.no 

Brilleland 

Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO 

sine medlemmer følgende: 

Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% 

Produkter fra 

Aksess & Daylight 

NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold 

til butikkpris på Craft klær hos Aksess & 

Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs 

nettbutikk. 

Justissektorens kurs- 

og øvingssenter 

Som medlem i NVIO får du medlemspriser 

på overnatting hos JKØ i Stavern. 

For bestilling/priser, se kontaktinformasjon 

på feriesenterets hjemmeside www.stavernjko.no 

eller ring +47 33 13 43 00 direkte 

til senteret for priser. 

Hurtigruten 

NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten 

og medlemmene vil etter hvert få spennende 

tilbud på reiser i 2011. Bestilling til: BI 

Reiser v/Bjørn Inge Nordland, tlf: 992 18 112 

Discover Travel 

Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 

1000,- i rabatt per person. Oppgi at 

du er medlem i NVIO når du skal bestille din 

drømmeferie. Se www.discovertravel.no og 

www.sologbad.no .Kontakt tlf: 22 17 26 62. 

Lilleput reiser 

Reiser til skjulte, greske perler! 

April t.o.m. 11/6 og 13/8 – 8/10 10 % rabatt. 

Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres 

på telefon, og medlemsnummer må oppgis. 

Tlf 3221 3090, www.lilleput.no 

Siftelsen Arkivet 

Stiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s 

medlemmer gratis omvisning (full pris kr. 

60.-) i Gestapokjelleren samt tilgang til vårt 

bibliotek som har en av landets største samlinger 

av okkupasjonshistorie. Se stiftelsenarkivet.no 

Falstadsenteret. 

NVIO medlemmer får inngang til 

student/honnør pris. 

Nobels fredssenter 

NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels 

fredssenter. Barn under 16 år har gratis 

adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i 

billettluken! 

Sandefjord paintball 

NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot 

fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord 

Paintball. www.sandefjordpaintball.no 

E-mail: post@sandefjordpaintball.no 

Artic glass Andøya 

Medlemmer av NVIO får 30 % på 

håndlagede glassprodukter fra Arctic glass 

Andøya. www.arcticglass.no 

Seniortilbud SATS 

Som NVIO medlemmer over 60 år får en 

rekke fordeler dersom du ønsker å melde 

deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til 

å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS 

senter. Kupong for gratis prøvetime finner 

du nederst på siden. For mer informasjon 

om denne medlemsfordelen, priser, SATS 

sentere, hvordan melde deg inn, og info. til 

allerede SATS medlemmer - se www.nvio.no 

menyvalg: Medl.fordeler, Seniortilbud SATS. 

Hotel Express Norge 

Medlemmer av NVIO får medlemskort hos 

Hotel Express Norge til kr. 1360,- + mva 

(ordinær pris: 1780,- +mva). Medlemskortet 

er er gyldig i 12 måneder fra utstedelse og 

gir inntil 50 % rabatt på over 180 medlemshoteller 

i Norge samt over 5000 hoteller 

verden over. Rabattene gjelder for både 

enkelt-og dobbeltrom. 

For mer informasjon ring 38 12 90 00 og 

spør etter Jan-Erik 

(direkte 38 12 90 05) eller send mail janerik@hotel-express.no 

og henvis til NVIOavtalen 

Magnor glassverks 

fabrikkutsalg 

Magnor Glassverks fabrikkutsalg tilbyr 

NVIOs medlemmer 20 % rabatt av fabrikkpris 

på Magnors krystall og porselensserviser. 

Fabrikkprisen er allerede 40-80 % 

lavere enn veiledende pris. 

På Magnor finnes fabrikkutsalg , sesongbutikker 

og porselen- og interiørutsalg. 

Rabatten gjelder ved fremvisning av gyldig 

medlemskort. 

Eidskog Lys 

Eidskog Lys har den glede å tilby NVIO sine 

medlemmer rabatt i vårt fabrikkutsalg 

lokalisert på Matrand i Hedmark kommune. 

Vi gir 10 % rabatt på alt i butikken. 

Sortimentet inneholder selvsagt kvalitetslys 

fra egen produksjon 

men også et stort utvalg av servietter, gaver 

og interiør samt klær og smykker. 

Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. 

For enda flere, se våre nettsider 

VETERANER 

Forsvarets Veterantjeneste/ 

Forsvarets Veteransenter 

www.forsvaret.no 

Roger Helmers: www.yonder.no, 

myspace.com/rogerhelmers, 

reverbnation.com/rogerhelmers 

Kameratstøtte.no: 


Dovrefjell alliansen: 

www.dovrefjellalliansen.com 

World Veterans Federation: 

www.wvf-fmac.org 

Courage to Care Campaign: 

usuhs.mil/psy/courage.html 

Veterans and Military Family 

Health: 

http://www.nlm.nih.gov/medli 

neplus/veteransandmilitaryfam 

ilyhealth.html 

FORSVARET 

Forsvarsdepartementet: 

www.regjeringen.no/nb/dep/fd 

.html?id=380 

Forsvarsnett: www.forsvaret.no 

Norges Offisersforbund: 

www.nof.no 

Forsvarsnett: www.mil.no 

Befalets Fellesorganisasjon: 

http://www.bfo.no/ 

Krigsskoleutdannede offiserers 

landsforening (KOL): 

www.kol.no 

Norsk Tjenestemannslag NTL: 

www.ntl.no 

Personellforbundet: 

Hjelpetelefoner 

Kameratstøttetelefonen: 

800 48 500 

Mental Helses hjelpetelefon 

116123 

Kirkens SOS 

815 33 300 

Krisetelefon, 

Forsvarets grønne linje: 800 30 

445 

Hærens styrkers senter for 

www.pefo.no 

Forsvarets Forum: www.fofo.no 

FN-sambandet: www.fn.no 

Folk og Forsvar: 

www.folkogforsvar.no 

Milforum 

www.milforum.net 

Norske reserveoffiserers forbund 

www.nrof.no 

PSyKISK HELSE- 

ORGANISASJONER 


Mental Helse 

www.mentalhelse.no 

www.sidetmedord.no 

Modum Bad 

www.modum-bad.no 

Senter for Krisepsykologi: 

www.krisepsyk.no 

HELSE 

Doktor Online 

www.doktoronline.no 

Norsk Pasientskadeerstatning 

www.npe.no 

Fritt sykehusvalg 

www.frittsykehusvalg.no 

RUSTILTAK 

Anonyme Alkoholikere 

www.aa.no 

NaNorge 

www.nanorge.org 

ANDRE NyTTIGE NETTSIDER 

Advokaten: 

www.advokatenhjelperdeg.no 

pårørende: 800 89 520 

Sjøforsvarets pårørendetelefon 

800 87 850 

Luftforsvarets pårørendetelefon 

69 23 71 96 

Røde Kors-telefonen for 

barn og unge: 800 33 321 

Bekymringstelefonen 

Voksne for barn: 810 03 940 

President Odd Helge Olsen 

Skarpelunden 12 A 

4623 Kristiansand 

Mob: 408 34 501 

Tlf: 38 08 74 89 

oholsen@bluezone.no 

oholsen1@gmail.com 

Visepresident Svein Dyrvik 

7105 Statsbygd 

Mob: 916 16 920 

ka-dyr@online.no 

Styremedlem Heidi J. Brudal 

Steinliveien 7, 

3518 Hønefoss 

Mob: 943 01 188 

heidi.brudal@online.no 

Styremedlem Anne-Kari Andreassen 

Niels Windsvei 35, 

6009 Ålesund 

Mob: 97890665 

Tlf: 70 13 82 92 

Fax: 70 10 57 03 

annekari.andreassen@gmail.com 

Styremedlem Kjetil Valrygg 

Jerpeveien 2b 

8665 Mosjøen 

Mob: 928 25 706 

valr@online.no 

Styremedlem Ola van der Eynden 

9710 Indre Billefjord 

Tlf: 78 46 31 33 

Mobil: 481 85 079 

Kontor Banak 

Mil tlf: 0590 2521 

oleynden@online.no 

Forbundstyret i 

NVIO 2010/2012 

:medlemsservice: 

Styremedlem Amund Flesvik 

Vestre Hurdalsvei 211 

2032 Maura 

Mob: 979 59 951 

amu-fles@online.no 

1. Varamedlem Kjell Brosten 

Øvre Stokkavei 21 

4023 Stavanger 

Tlf: 51 52 44 97 

Mob: 911 73 305 

ksb@scantech.no 

2. Varamedlem Frank Freding 

Langstranda 5 

8003 Bodø 

Mob: 473 57 304 

ffreding@hotmail.com 

3. Varamedlem 

Sigurd Jentoft Pedersen 

Aronnesvn 70 

9514 Alta 

Mob: 990 42 240 

sĳepe@gmail.com 

4. Varamedlem Per Morten Bjørnstad 

Korvaldveien 141 

3050 Mjøndalen 

Tlf: 32 87 41 71 

Mobil 470 43 200 

permortenbjornstad@gmail.com 

5. Varamedlem Dag Handal 

Hammerslandsgr 17 

5251 Søreidgrend 

Tlf: 55 22 15 34 

Mob: 920 87 301 

dhandal@rocketmail.com 

Geografiske ansvarsområder 

for styremedlemmene 

Region 1: Finnmark og Troms 

Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft 

Pedersen 

Region 2: Nordland 

Kjetil Valrygg, Frank Freding 

Region 3: Trøndelag 

Svein Dyrvik 

Region 4: Møre og Romsdal, 

Sogn og Fjordane 

Anne-Kari Andreassen 

Region 5: Hordaland, Rogaland, 

Agder, Vestfold, Telemark 

Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, 

Dag Handal 

Region 6: Buskerud, 

Akershus, Oslo, Østfold, 

Oppland, Hedmark 

Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, 

Per Morten Bjørnstad. 

37

:amedlemsservice: 

38 

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO 

Lokalforeningsoversikt 

NVIO avd. Alta og omegn 

Leder: Sigurd Pedersen 

Aronnesvei 70, 9514 Alta 

Telefon: 78 60 08 51, 

Mobil: 99 04 22 40 

post@alta.nvio.no, 

www.alta.nvio.no 

NVIO avd. Asker og Bærum 

Leder: Jan Kristian Næss 

Hønsveien 73, 1384 Asker 

Mobil 97479965 

Privat 66783316 

post@asker-berum.nvio.no 

www.asker-berum.nvio.no 

NVIO avd. Aust-Agder 

Leder: Roy Gjertsen 

Postboks 1401, 4856 Arendal 

Telefon: 93 03 45 85 

post@aust-agder.nvio.no 

www.aust-agder.nvio.no 

NVIO avd. Bergen og omland 

Leder: Odd Egil Berntsen 

Kronstad Hovedgård 

Kronstadveien 30 

5053 Bergen 

Mobil: 41120555 

Tlf: 55 20 32 72 

post@bergen.nvio.no 

www.bergen.nvio.no 

NVIO avd. Bodø og omegn 

Leder: Audun Spjell 

Postboks 62, 8001 Bodø 

Mobil: 91 53 60 22, 

Telefon: 75 58 02 93 

post@bodo.nvio.no 

www.bodo.nvio.no 

NVIO avd. Drammen og omegn 

Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen 

Hans Hansensvei 42, 3021 Drammen 

Telefon: 32834649 

Mobil: 90039057 

post@drammen.nvio.no, 

www.drammen.nvio.no 

NVIO avd. Follo 

og Indre Østfold 

Leder: Ulf Magnussen 

Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg 

Mobil: 90 57 90 44 

post@follo.nvio.no, 

www.follo.nvio.no 

NVIO avd. Frøya og Hitra 

Leder: Jostein Roar Skarsvåg 

Kverka, 7266 Frøya 

Mobil: 91633656 

post@froya-hitra.nvio.no, 

www.froya-hitra.nvio.no 

NVIO avd. Førde og omland 

Leder: Øyvind Hartveit 

Øvre Fossheim 9, 

6800 Førde Tlf: 99231886 

o-hartveit@hotmail.com 

post@forde.nvio.no 

www.forde.nvio.no 

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy 

Leder: Geir Haukland 

Postboks 90, 8151 Ørnes, 

Telefon: (p): 75754696, 

Mobil: 90821766 

Telefon: (a): 75710522 

post@meloy.nvio.no, 

www.meloy.nvio.no 

NVIO avd. Gjøvik og Toten 

Leder: Jan Erik Kolstad 

Storgt. 34, 2843 Eina 

Telefon: 61191672 

Mobil:90740055 

post@gjovik-toten.nvio.no 

www.gjovik-toten.nvio.no 

NVIO avd. Glåmdal 

Leder: Arve Nilsen 

Postboks 138, 2201 Kongsvinger, 

Mobil: 41 39 93 44 

post@glamdal.nvio.no, 

www.glamdal.nvio.no 

NVIO avd. Gudbrandsdalen 

Leder: Arne Hovland 

Sørbygdsveien 338, 

2636 Øyer 

Mobil: 97717077 

Telefon: 61241075, 

post@gudbrandsdalen.nvio.no 

www.gudbrandsdalen.nvio.no 

NVIO avd. Hadeland 

Leder: Tor Kjølberg Munkelien 

Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll 

Tlf: 61326370, 

Mobil: 92459912 

post@hadeland.nvio.no 

www.hadeland.nvio.no 

NVIO avd. Hamar og omegn 

Leder: Knut Johannessen 

Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, 

Mobil: 958 50543 

post@hamar.nvio.no, 

www.hamar.nvio.no 

NVIO avd. Hammerfest 

Leder: Gunnar Olaf Bolle 

Postboks 182 Sentrum, 

9615 Hammerfest 

Mobil: 91736198 

post@hammerfest.nvio.no 

www.hammerfest.nvio.no 

NVIO avd. Harstad og omegn 

Leder: Knut Forn 

Postboks 615, 

9486 Harstad 

Tlf: 77 09 34 93, 

Mobil: 99 74 75 39 

post@harstad.nvio.no 

www.harstad.nvio.no 

NVIO avd.Haugaland 

Leder: Odd J. Bentsen 

Kvednahaugveien 19, 

4260 Torvastad, 

Telefon: 52 83 81 16, 

Mobil: 959 10036 

post@haugaland.nvio.no, 

www.haugaland.nvio.no 

NVIO avd. Havøysund 

Leder: Gunnar Jacobsen 

Strandgate 294, 

9690 Havøysund 

Mobil: 90 99 65 55 

post@havoysund.nvio.no 

www.havoysund.no 

NVIO avd. Hedmark 

Leder: Johs Skogsrud 

Håkon Håkonssonsvei 20 B 

2618 Lillehammer 

Tlf: 61262801, 

M: 47900454 

post@hedmark.nvio.no 

www.hedmark.nvio.no 

NVIO avd. Kongsberg 

Leder: Henning Martiniussen 

Stollvn 44 

3617 Kongsberg, 

Mobil: 48273922 

post@kongsberg.nvio.no, 

www.kongsberg.nvio.no 

NVIO avd. Kristiansand 

og omegn 

Leder: Oddbjørn Wiggen 

Odderhei Terrasse 132, 

4639 Kristiansand S. 

Tlf: 38 040 08 38 

Mobil: 93 24 88 91 

post@kristiansand.nvio.no 

www.kristiansand.nvio.no 

NVIO avd. Kvalsund 

Leder: Trygve Nilsen 

NVIO avd. Kvalsund 

Olderfjord, 

9713 Russenes, 

Telefon: 78463788, 

Mobil: 41573546 

post@kvalsund.nvio.no, 

www.kvalsund.nvio.no 

NVIO avd. Kvinnherad 

Leder: Asle Lund 

Haugav 14 

5460 Husnes 

Tlf: 95 27 91 44 

post@kvinnherad.nvio.no 

www.kvinnherad.nvio.no 

NVIO avd. Mandal og Lister 

Leder: Thomas Fjell 

Heiveien 6, 4517 Mandal, 

Telefon: 900 11 329 

post@mandal.nvio.no, 

www.mandal.nvio.no 

NVIO avd. Midt Finnmark 

Leder: Hans Atle Strømeng 

Brennelv, 9700 Lakselv 

Mobil: 98625360 

Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 

post@midt-finnmark.nvio.no 

www.midt-finnmark.nvio.no 

NVIO avd. Mosjøen 

og omegn 

Leder: Roy Brubakk 

Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, 

Mobil: 413 82 911 

post@mosjoen.nvio.no, 

www.mosjoen.nvio.no 

NVIO avd. Namdal 

Leder: Lars Petter Skaanes 

Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, 

Mobil: 91312731, 

tlf: 74270294, 

post@namdal.nvio.no 

www.namdal.nvio.no 

NVIO avd. Nedre Romerike 

Leder: Geir Kenneth Bjerke 

Laboveien 12 

2013 Skjetten 

Mob.tlf 97060084 

post@nedre-romerike.nvio.no 

www.nedre-romerike.nvio.no 

NVIO avd. Nordmøre 

Leder: Per Kvarsvik 

Portveien 1 

6530 Averøy 

M: 95892509 

post@nordmore.nvio.no 

www.nordmore.nvio.no 

NVIO avd. Ofoten 

Leder: Hallgeir Ramstad 

Holmenveien 12, 

8514 Narvik 

Mobil: 93 21 36 96 

Telefon: 76 96 07 83 

post@ofoten.nvio.no 

www.ofoten.nvio.no 

NVIO avd. Oppdal og omegn 

Leder: Rune Jullumstrø 

Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, 

Telefon: 90834719 

post@oppdal.nvio.no, 

www.oppdal.nvio.no 

NVIO avd. Oslo 

Leder: Trond Werner 

Postadr: Bygn. 55, 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

Telefon: 91748914, 

post@oslo.nvio.no 

www.oslo.nvio.no 

NVIO avd. Rana og omegn 

Leder: Morten Urvik 

Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana 

Telefon:75159789 

Mobil:90880728 

post@rana.nvio.no 

www.rana.nvio.no 

NVIO avd. Ringerike og omegn 

Leder: Eivind Hansen 

Pb 51, 3533, Tyristrand 

Mobil.: 98628541 

post@ringerike.nvio.no 

www.ringerike.nvio.no 

NVIO avd. Rogaland 

Leder: Jarl Pedersen 

Ormøyvn 22 4085 Hundvåg 

Mobiltelefon: 41215939 

post@rogaland.nvio.no, 

www.rogaland.nvio.no 

NVIO avd. Romsdal 

Leder: Arne Vågseter 

Skåla, 6456 Skåla, 

Mobil: 900 99 115, 

Tlf: 71 24 05 27 

post@romsdal.nvio.no, 

www.romsdal.nvio.no 

NVIO avd. Røros og 

Fjellregionen 

Leder: Jan Lars Haugom 

7370 Brekkebygd 

Telefon: 72 41 32 08, 

Fax 72 40 63 11 

post@roros.nvio.no 

www.roros.nvio.no 

NVIO avd. Salten 

Leder: Torfinn Sollund 

PB. 75, 8201 Fauske. 

Mobil: 40 10 53 04 

post@salten.nvio.no 

www.salten.nvio.no 

NVIO avd. Sandefjord 

og Nordre Vestfold 

Leder: Anders Forreløkken 

Postboks 425, 3201 sandefjord 

Tlf: 33474729, 

Mobil: 99793383 

Fax: 33472758 

post@sandefjord.nvio.no, 

www.sandefjord.nvio.no 

NVIO avd. Sunnmøre 

Leder: Harald Barstad 

Postboks 1114 Sentrum 

6000 Ålesund 

Telefon: 70 13 19 18 

Mobil: 99 71 86 21 

post@sunnmore.nvio.no 

www.sunnmore.nvio.no 

NVIO avd. Svalbard 

Leder: Arild Lie 

PB. 0153, 9171 Longyearbyen 

Mobil: 94132607 

post@svalbard.nvio.no 

www.svalbard.nvio.no 

NVIO avd. Søre Sunnmøre 

Leder: Per Inge Øye 

6170 Vartdal 

Telefon: 91 36 74 72 

post@sore-sunnmore.nvio.no 

www.sore-sunnmore.nvio.no 

NVIO avd. Sør - Varanger 

Leder: Jan Erik Meldgaard 

Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng 

Telefon: 78999469, 

Mobil: 99094967 

post@sor-varanger.nvio.no, 

www.sor-varanger.nvio.no 

NVIO avd. Tana og omegn 

Leder: Asbjørn Dalsbø 

Smalfjord, 9845 Tana, 

Telefon: 78 92 72 18 

Mobil:41 25 03 93 

post@tana.nvio.no, 

www.tana.nvio.no 

NVIO avd. Troms 

Leder: Einar Ulleberg 

Postmottak Kappelvn. 2 

9325 Bardufoss 

Mobil: 40029817 

post@troms.nvio.no 

www.troms.nvio.no 

NVIO avd. Tromsø 

Leder: Frank Stormo 

Langnesvn 51B 9016 Tromsø 

Mobil: 91576335 

post@tromso.nvio.no 

www.tromso.nvio.no 

NVIO avd. Trøndelag 

Leder: Svein Dyrvik 

7105 Stadsbygd, 

Telefon: 91 61 69 20 

post@trondelag.nvio.no, 

www.trondelag.nvio.no 

NVIO avd. Valdres 

Leder: Roger Markussen 

Postboks 5, 2901 Fagernes, 

Tlf: 61347827, 

Mobil: 91361870 

post@valdres.nvio.no, 

www.valdres.nvio.no 

NVIO avd. Vestfold 

og Telemark 

Leder: Knut Erik Jørgensen 

Nesjarveien 29, 

3268 Larvik, 

Mobil: 988 97 971 

post@vestfold-telemark.nvio.no 

www.vestfold-telemark.nvio.no 

NVIO avd. Vesterålen 

Leder: Rolf Harry Knudsen 

Martin Nilsensvei 10 

8430 Myre 

Mobil: 46897710 

Telefon: 76134206 

post@vesteralen.nvio.no 

www.vesteralen.nvio.no 

NVIO avd. Voss og omland 

Leder: Bernt Ove Røthe 

Postboks 567, 

5703 Voss, 

Tlf: 56 51 79 62, 

Mobil: 47 37 20 14 

post@voss.nvio.no, 

www.voss.nvio.no 

NVIO avd. Sør-Helgeland 


Mobil: 413 82 911 



NVIO avd. ytre-Helgeland 


Mobil: 413 82 911 



NVIO avd. Østfold 

Leder: Anne Mette Blix 

Idd, Skottene gård 

1765 Halden 

Tlf: 69196321 

Mobil: 91609746 

post@ostfold.nvio.no, 

www.ostfold.nvio.no 

NVIO avd. Øvre Romerike 

Leder: Brynjulf Jenssen 

Trondheimsveien 119 

2050 Jessheim 

Telefon: 63 97 34 45 

Mobil: 90 56 89 92 

post@ovre-romerike.nvio.no 

www.ovre-romerike.nvio.no 

Sist oppdatert 15.04.2012 

:medlemsservice:e 

Forbundets 

høye beskytter: 

Hans Majestet 

Kong Harald V 

Norges Veteranforbund for 

Internasjonale Operasjoner 

SEKRETARIATET: 

NVIO, Bygning 60 

Oslo Mil/Akershus 

0015 Oslo 

Telefon 94 01 22 00 

post@nvio.no 

Forbundets hjemmeside: www.nvio.n0 

Bankgiro 5082.07.40278 

Org.nr. 971 245 433 

Fung. Generalsekretær: 

Thor Lysenstøen 

mobil: 990 92 481 

e-post: thor.lysenstoen@nvio.no 

Informasjonssjef/redaktør: 

Katrine Sviland 

Mobil: 93883600 

e-post: katrine.sviland@nvio.no 

Leder kameratstøtte: 

Knut Østbøll 

Mobil: 91 17 63 51 

e-post: kostboll@nvio.no 

Forbundssekterær: 

Svein Bolstad, mobil: 47620698, 

e-post: svein.bolstad@nvio.no 

Organisasjonssekretær: 

Vibeke Strand, 

mobil: 90031699, 

e-post: vibeke.strand@nvio.no 

Rådgivere: 

Organisasjon: Bjørn Næss 

Mobil: 90 87 08 85 

e-post: bjonaes@online.no 

Helse: Geir Stamnes 

Mobil: 99 72 13 24 

e-post: gstamne@online.no 

Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim 

mobil: 47 35 48 01, 

irene.soleim@nvio.no 

Husk å melde 

adresseforandring 

til NVIO 

Bli fan av oss 

Facebook 

39

Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo 

Verv en veteran - vinn flotte premier 

NVIO er stadig det største veteranforbundet i 

Norge, med over 7000 medlemmer. Men vi vet det 

finnes mange veteraner der ute, og vi vil gjerne 

introdusere disse for kameratskapet - og for 

arbeidet NVIO gjør for veteraner. 

Men da trenger vi deres hjelp! 

NVIO har rekruttering som et hovedsatsingsområde, 

og vi ønsker spesielt å nå ut til flere 

Bli medlem i NVIO 

Obs! Bruk blokkbokstaver! 

Fullt navn: ........................................................................................... 

Adresse: .............................................................................................. 

Postnummer/sted: ............................................................................. 

Fødselsdato: ....................................................................................... 

Telefon/mobil: .................................................................................... 

E-post: ................................................................................................. 

Tjenestegjorde i: ................................................................................. 

Ønsker lokalforeningen i: .................................................................. 

Vervet av medlemsnummer: ............................................................. 

yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassen 

med 25 prosent. Vi oppfordrer derfor alle 

medlemmer til å verve nye veteraner i tiden fremover! 

I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flotte 

hovedpremier som ved slutten av året 

vil bli trukket blant medlemmer som har vervet. 

Hovedpremiene blir en overraskelse som vi kommer 

til å avsløre i et senere nummer av Sjekkposten. 

Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmer 

du verver! 

Verver du 3 nye medlemmer 

får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps m/logo 


får du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft 


får du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass 


får du en stor og praktisk bag med hvit logo 

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å 

påføre medlemsnummer ved verving! 

Jeg har ikke tjenestegjort 

ute, men støtter 

NVIOs formål, og ønsker 

medlemsskap. 

Jeg er pårørende og 

ønsker medlemsskap. 

Fyll ut og legg svarslippen 

i postkassen - porto er 

betalt. 

Du kan også melde deg 

inn via våre nettsider - 

www.nvio.no 

Svarsending 00900-407 

Vika 0127 Oslo

Freds - Nvio

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?