Innehåll - Amorc

More documents

Recommendations

Info

den blitt undersøkt på ny. Takket være den nye forskningen, kan vi nå se nærmere på denne enestående kvinnen som for alltid satte sitt preg på den bemerkelseverdige perioden i egyptisk historie som går under navnet det 18. dynasti. Ved fødselen fikk hun navnet Hatshepsut, det betyr Den fremste blant edle kvinner. Hun var ikke den første dronning i Egypt som regjerte som farao, heller ikke den siste, men hun var utvilsomt den mest betydelige. Man antar at det ved begynnelsen av det tredje milennium f.Kr. ble vedtatt en lov som tillot kvinner å bestige tronen. En av dem som gjorde det, var dronning Nitiqret i det sjette dynasti. I følge annalene etterfulgte hun sin mann Merenre II ca. 2184 f.Kr., men hun regjerte bare i to år, en måned og en dag. I det 12. dynasti, rundt år 1785 f.Kr., var det en dronning Neferusobek som var gift med Amenemhat IV. Det var også en annen kvinne som tok tronenavnet Ankhetkeperure og regjerte for en kort periode rundt 1347 f.Kr. Alt vi vet om denne dronningen er hennes navn. Den siste kjente egyptiske dronning før den ptolemaiske greske perioden var Tausert, som var gift med Seti II i det 19. dynasti. Hun brukte også RK 1-07 24 den fulle faraotittelen og regjerte i en periode på mellom tre og seks år rundt år 1186 f.Kr. Det at disse dronningene satt på tronen mot slutten av et dynasti, var ofte et tegn på at det ikke fantes mannlige arvinger. Med tiden ble bildene deres, til og med navnene, fjernet av etterkommerne. Templene deres ble overtatt av andre. I kraft av sine bedrifter og lengden på sin regjeringstid står Hatshepsut i en særstilling blant de kvinnelige faraoene. Hatshepsut, kvinnelig farao Blant faraoene i det 18. dynasti er Hatshepsut utvilsomt en av dem som fortjener beundring. Siden vi vet så lite om henne, står hennes regjeringstid for oss som en gåte. Det er flere spørsmål enn svar. Fremdeles er det mye spekulasjon rundt de få harde fakta som finnes. Vi kan ikke annet enn beundre de arbeider innen kunst og arkitektur som ble skapt i Tebe i hennes navn. Dette er desto mer forbløffende siden hun var kvinne, enke etter Thutmoses II (ca. 1518 - 1504 f.Kr.). Det var hun som satt med den kongelige og guddommelige makten da hennes stesønn og nevø Thutmoses III vokste opp, den fremtidige imperie-
yggeren. Denne kvinnelige farao ble fjernet fra de framtidige kongelistene, og hennes kartusjer og bilder ble ødelagt hvor de så ble funnet. Det var Champollion, den store franske pioneren innen dechiffrering av hieroglyfer, som fant de første indikasjoner på en kvinnelig farao da han undersøkte noen ødelagte kongelige kartusjer fra Hatshepsuts dødstempel i Deir el- Bahri. Til sin forundring la han merke til at faraoens navn hadde et kvinnelig suffiks. Det var først da Auguste Mariette i 1858 systematisk gjennomgikk en søylegang i Deir el-Bahri og fant relieffer som beskrev en ekspedisjon til landet Punt (Etiopia eller Somalia), at denne kvinnelige herskeren gjorde sitt inntog i historien. Ingen samtidig eller senere kongeliste nevner hennes navn. Ikke desto mindre var hennes navn og detaljer fra hennes regjeringstid blitt nedskrevet i Livets Hus i alle templer i Egypt. Her arkiverte skriverne nøyaktige opplysninger fra hvert eneste dynasti. Det var disse dokumentene den ptolemeiske historikeren Manetho kunne konsultere 1500 år senere, da han tilskrev Hatshepsut en regjeringstid på 21 år og ni måneder. Så langt utgrav- ingene kan fortelle, virker dette noenlunde korrekt. Noen historikere framstiller ennå Hatshepsut som en tronraner. De hevder at en kvinne ikke kunne sitte på Horus’ Trone, heller ikke ivareta Egypts behov. Andre sier at hun alltid hadde en mann ved sin side. Med det mener de Senenmut, hennes nærmeste rådgiver. Han var Hovedarkitekt, Oppsynsmann for offentlige anlegg, Amons godsforvalter, Oppsynsmann for Amons kornlagre, åkrer, kveg, hager og vevere. Han var med andre ord en person å regne med i Egypt. Hans eneste rival var Visiren, Amons yppersteprest Hapuseneb. Det blir sagt at Hatshepsut prøvde å dominere den unge Thutmoses III siden han var bare fire eller fem år gammel da hun fikk makten. Andre historikere ser henne som en bemerkelsesverdig kvinne. De anerkjenner hennes politiske kløkt og hennes kunstneriske sans og fremhever hennes fredelige prosjekter, omgitt som hun var av et hoff av opplyste personer. Man kan ikke annet enn se en begavet hersker i henne. Hun var en kvinne med intelligens og en sterk vilje. Hennes regjeringstid innvarslet en velstående periode i Egypts historie. 25 RK 1-07
Page 1 and 2: Nr 1, 2007 Årg. 31 Filosofi - Myst
Page 3 and 4: Vår vision Rosenkors-Orden A.M.O.R
Page 5 and 6: äventyr tillsammans. Så låt oss
Page 7 and 8: Små Ting Av J. R. Stidmen, F.R.C.
Page 9 and 10: stætiske ophøjethed over de nysge
Page 11 and 12: ”Disse usædvanlige tegninger (hv
Page 13 and 14: Bjergbestigning Oplysningens højde
Page 15 and 16: Från punkten, som symboliserar Ska
Page 17 and 18: till sin natur, i stånd att manife
Page 19 and 20: var centrum för en stjärnkult inn
Page 21 and 22: minskas gradvis under transmutation
Page 23: For noen er Egypts femtusenårige o
Page 27 and 28: Hatshepsut-khenmetamun Maatkare fyl
Page 29 and 30: elige gaver til Amon-Ra, nå kjent
Page 31 and 32: Bare antallet av titler han var inn

Innehåll - Amorc

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?