Untitled

GOTTFRED BOROHAMMER: 

Fra spak til alvor 

14 

KONTRASTER 

TRYGVE M. DAVIDSEN 

og 

HENRY IMSLAEJD 

Drryers Forlag - St~luungsr 3941

i beundring 

tilegnet.

Jeg h r herved dert glede d enske mine 

ærede gjester velkommen til bords og ber Dem 

smake på men av de mest typiske rettene. jeg 

tilberedte i min gronneste ungdom. 

Som gjestene straks vil legge merke til, er 

serueringsmåten temmelig enestående i kake- 

kunstem histarie, idet jeg nærmest syste- 

matisk hr vekslet mellom det bitreste bitre 

og det snteste aste. Det skal derfor ikke undre 

meg det ringeste om en eller annen finner det 

paasende å innvende at det heile derved er 

blitt til noe #rot-i-hopa. - Men er kanskie 

ikke sjalve livet en blanding au likt og ulikt 

- au tårer og smil.? 

Vi trenger salt, vi trenger sukker - det er 

mitt rmoanement. Mennmker med normal 

fordayelse behauer ikke leve på diet, Lider 

noen au sukkersjuke, så sLyf de sate sakene! 

Og er blodtrykket for Rqt, så spar på saltet! 

Altsd, mine damer og herrer: 

Taffelet8 14 retter er servert. Forsyn 

Dem med det som m$& passe!

Ka*pusm ......................... 7 

rNadropeti .......................... 15 

iRadiokasmn kgem &and& ......... %l 

*Veda Kiamkar-Hanrg, ............... 27 

-ve m .......................... 37 

................... 

+En pinlig hisbriBr U 

~Robtiialtvondt, ................... M 

rHaatvd .......................... 60 

cBlt hva X har gjortr .................. 64 

4htdmlig fomle- ............... 82 

.......................... 89 

iRd&man, .m. 94 

avardager, .......................... i06 

tAil duixbger vanskdip .............. 111

Elbr: Den gangen jeg trodde B 

ha en misjon i lid. 

Det er jamen trist å vaere ungkar en 

j ulekveld. Jeg veit hva jeg snakker om, - 

for jeg er ungkar sjal. Fem og f0rr og 

uten håp. 

Ikke nettopp så å, forsltå at ungkamliv~t 

sinn i sin alminnelighet behsver å være 

trist. Slett ikke! Til sine tider: Tvert- 

imot. . . . Men, som sagt, julekvelden er 

det bedrmrvelig. I hvert fall hvis en ska1 

være mdt til A tilbringe den i ensomhet 

på en hybel. Slik som jeg. 

* 

Det var ifjor jul. Heldigvis var det 

snsfritt. Nh jeg - sikkert til forbauselse 

for noen hver - sier heldigvis, sil er det 

rett og dett fordi jdesns gjrar meg aldeles, 

komplett skrullet. Den minner meg nem- 

Eg så ubeskrivelig om de lykkelige barn- 

domsårena heime p& lensmannsgblen, 

da heile familien fBr til kirke med gamp 

og slede, dombjmrller og alt det De veit 

som hmer med til det vanlige romantiske

juleutstyret. I fjor var det altså ikke en 

snarfille å oppdrive, så det kunne gjerne 

ha vært midt i hundedagene fop den saks 

skyld. 

Gamle Bertine, som jeg gikk i kost Hos, 

og som forhg pleide gjme alt som sto i 

hennes makt for A hygge for meg, var 

fluksens reist heim for å ta farve1 med en 

dmrende bror. Jeg satt aleine att i leilig- 

heten med et humer som lå 1&17 grader 

under middels. Hvilket vil si faretruende 

slett. 

Ekter gammel sedvane hadde jeg del- 

tatt. i gudstjaesten om ettermiddagen, 

likesom jeg hadde gasset meg med mye 

lekker mat. Men hva hjalp det aIt Sam- 

men, når jeg skde sitte der mutters 

aleine i den tomme stua heile kvelden! 

Riktignok hadde jeg fått meg tihendt en 

populær smakebit av årets bokflom og en 

bunke vakkert utstyrte julehefter Ra en 

hyggelig slaster oppe i Trandelag. Litt 

tidsfordriv var det jo alltid. Men - nei, 

jeg orket det simpelt hen ikke.. . . . 

Jeg tok frakk og hatt på meg, puttet 

de lange fingrene mine (ikke kan jeg 

hjelpe for at jeg er langfingret!) ned i et 

par mmkebrune hansker, klemte entr6- 

dma godt igjen og gikk meg en tur. 

Rundt i gatene mest heilt på måfå.

Fra annet hvert hus harte jeg bedå- 

rende julemelodier og lyden av mange 

fritter som gikk og gikk. . . 

A, jul med din glede! 

C 

Det har sikkert aldri harrt til god takt 

og tone å lytte. Jeg veit oppPiktig talt 

ikke om det er skjedd en radikal endring 

i reglementet siden radioen ble tatt i bruk, 

da sjd ikke vbe mest framtredende personligheter 

unnser seg for å bli kalt 

dyttere,. Men hvordan det nå enn forholder 

seg - enten folkeopinionen vil 

kalle meg dannet eller udannet - så er 

det et uomtvistelig faktum, at jeg stilte 

meg opp foran det ene vinduet etter det 

andre og lyttet med gapende mm. Det 

var Iikesom jeg tok del i bamas og de 

voksnes juleglede der innenfor de nedrulde 

gardinene. . . . 

* 

Mens jeg sto slik og d~amte - det var 

forrest en utenfor feiermester NathanieIsens 

leilighet - kom en Xiten kattunge trippende 

bort ti1 meg og ga seg til å kjærtegne starvleskaftene 

&e. Glad i dyr som jeg til en 

visa grad er, b~yde jeg meg ned og tok 

den vesle abrieren, opp i amen min. 

#Pusen, 'takars pusen,* kviskra jeg sukkersatt 

inn i dens ene sw.

~Nrrrmrm 

. . .o malte dyret til svar. 

I erotikk-sp~åket skal det jo være 

noe som kalles &ja~Xighet ved f~rste 

b-. Det hmes kan hende en smule 

innbilsk, men j eg overdriver visselig ikke, 

når jeg påstår at kattungen - Ia oss inntil 

videre kalIe den Rosa - etter snaue to 

minutters bekjentskap var blitt vilt for- 

elsket i meg. Så grenseIaust forelsket, at 

den, etter at jeg hadde sloppet den ned på 

gata igjen og fortsatte min vandring, tok 

til å f0lge meg hakk i hel. Med det samme 

h jeg ikke noen smlig vekt på det, men 

da dorfi1~lgelsem vedvarte flere kvartaler 

oppover, begynte jeg sh srnhtt å få &ange 

melser*. - Jeg satte farten opp - smA- 

pr-g. Stakk rundt det fmte, det beste 

gatehjemet. Rosa fulgte etter i full ga- 

lopp. Jeg lurte meg inn i et &pent gArds- 

rom, der jeg nær kom til å skremme livet 

av en eldre dame med et lyseblått sjal 

over skuIdrene. Rosa ga seg ikke. Jeg 

fomkte å jage den vekk. 

@Gå nå. pent heim, pusen!, sa jeg i en 

tone som hverken var barsk aller sukker- 

s~t. erDe venter på deg med julegrauten.# 

Njaub svarte katta og sendte meg et 

av sine forelskte og bemfauende biikk. 

Det gikk et jule ly^ opp for meg: Dyret 

hadde ikke noen heim! Nei, visst. Slik

hang det i hop. Kan hende det vesIe 

krypet både fraue og svalt. Midt på 

sjelve julekvelden! 

Saka sto aryeblikkelig heilt klar far 

meg: Her hadde skjebnen sendt meg som 

en reddende engel til en skapning i nerd! 

Min gjerning var opplagt: Jeg skulle 

smge for at Ro~a fikk en heim, ble vann 

og mett. 

Andre mennesker tilfredsstiller sitt mer 

eller mindre amme samvett ved å utte en 

25-ering i slumsestrenes gr er e ler for- 

F P 

ære en velslitt trmiye til e attige barns 

bekledninp. Jeg skulle få &gre en liten 

kattunge lykkelig. Hver sin oppgave! 

Etter i en fei B ha gjort disse refleksjonene 

baryde jeg meg ned og laftet Rosa opp 

i armen min for annen gang. Og så bar det 

avsted heimover, . . . 

Naturligvis fnrlte jeg meg litt flau - 

jeg er deesverre noe sjenert av meg, 

akjmrnner De -, men til alt hell var gatene 

praktisk talt sopt reine for levende vesener, 

så det var ikke så fælt mange som 

fikk ta meg og bareno min i qesyn. 

Men jeg gledet meg nok for tidlig! 

Katastrofen inntraff! Hadde uttrykket d0 

av skam vaert mer enn en tom frase, er det 

lite sannsynlig at stedets kemner lenger 

vUe hatt glede av meg som skatteobjekt.

Nettopp som jeg skulle skrå over Baron 

von Storkendorfs plass, rente j eg, forsynemeg, 

like på kontorets kvinnelige bokholder, 

frflkm Bbm. Hva hun egentlig 

gjorde ute på dette tidspunktet, var neimen 

ikke så liketil. å skjmrnne, sånn med 

det samme. 

@Kjære £ok, er det Dem, hem Sakkariassen?$ 

utbrart hun og ble flammende 

rad. 

da. Og . . . Dem, fraken bl arme,^ 

svarte jeg og fikk samme kuløren. 

. Wen hva ser jeg!# ropte hun, idet hun 

dirret interessert bort på Rosa, som lå 

trygt i armen min og glodde fram for seg 

med store ieryne. 

#En fie kattunge,* bemerkte jeg en 

smule forvirret. deg skal gå og drukne 

den.# 

#Hva er det De sier - skal De. . . .i, 

da, absolutt,, avbrart jeg. #Den er 

dmrdssjuk, ser De, og jo Ienger tid det går 

fm jeg rekker fram til sjarm, jo mer seigpines 

dm.9 

#De er vittig, herr Sakkariassen,a sa 

fr~rken B b e alvorlig. deg er aldeles 

overbevist om at Bamse ikke er mer dsdssjuk 

enn De og jeg. Men det var jo ordentlig 

heldig at De fant deh, så jeg slipper å 

g& lenge^ her og leite. . . . . i9

Jeg @r historien en W avslutning p& 

dette tidspunktet. Nærmest for å slippe 

å skiIdre den tort og svie jeg fikk i be- 

larnning for min oppriktige trang til å ville 

gjaire julekvelden lys og hyggelig for en 

stakkars liten heimlaue pusekatt.

Det lei ut pil kveldsparten. Stormen 

ulte. Den reiv og sleit i de gande småhusene 

der ute på holmen i havgapet, der 

los Pedersen bodde med familien sin, 

kone og fem barn. 

Balgene kom veltende innover, larmende 

og brakende som troll i anmarsj. 

De slo mot fjeiIet, hylte og skreik som var 

trollene blitt dsdasårte. 

Gamle Gudmund Pedersen var på vei 

ned til trand da for å fortaye båtene forsvarlig 

for natta. Han st~nte tungt der 

han vandret nedover det nakne berget. 

d, Gud, 9, Gud!# Id det. 

Var det mon for været han var redd, 

det han sa titt hadde h0rt og sett far, 

eller var det sut for utkommet som buget 

ham? 

Nei, noe mye verre: Kona hans var 

alvorlig sjuk. Hun lå inne i kammerset 

med sterk feber og talte i villelse. 

Skulle Gud ta henne fra ham nå? Han 

orket ikke H tenke p& det en gang. d, 

Gud, å, Gud!, stente han bare. Og den

arka neven hans tok til ayet for å twrke 

vekk en tåre. 

Gudmund var på vei oppover mot huset 

att. Han snudde seg og så ut over havet. 

Mmket hersket over alt. Bare langt i det 

fjerne kunne en skimte en fyrlykt som 

blenkte. 

Den gamle losen satt ved sin hustrqs 

seng til langt pa natt. Barna var forlengst 

gått til ro og lå nå og sov så rolig, så 

trygt. Per, en smrnn ph 16 år, lot til a 

være den eneste som ikke fikk sove. Han 

lå og harte p& stormen, - det dundret og 

knakte i hei10 huset som ville det ristes 

over ende. Deeisuten harte han mor si 

jamre i vmrelset ved siden og faren mumle 

halvhøyt for sag sj01: 

#Gid han bare var kommet med dokto- 

ren, så . . . Gid han bare var kommet! 

Men det fryktelige været hindrer ham nå, 

stakkar. . . o 

Og det ene uendelig lange minuttet 

etter det andre sneglet seg hen. . . 

Mens dette foregikk, var Torbjsrm, den 

nesteldste smrnnen til Gudmund, i ferd med 

å sette en båt på vatnet inne i Storvika.

Han hadde vert i byen for å hente lege- 

hjelp til si sjuke mor, men tross inntren- 

gende banner nektet doktoren på det 

bestemteste å dra ut på sjaen i slikt vær. 

Torbjsrn sakte imidIer å fo~klare hvor- 

ledes moras sjukdom artet seg. Forkla- 

ringen var så pass EyIlestgjnrrende, at legen 

fant det forsvarlig - slik som stillingen 

var - å skikke med noen medisiner. 

cTa disse med heim,# sa han, uog så snart 

været blir noenlunde bra, skal jeg besisrke 

Deres mor.$ 

Etter noen rettleiing om hvorledes rnedi- 

sinen skulIe nyttes forlot Torbjarrn kon- 

toret med flaska godt forvart i en liten 

hindkoff ert. 

Hjertet hane var en smule lettere da 

han skyndte seg avstsd ut over Iandeveien 

til Storvika, der bhten lå. . . 

Endelig, etter mye strev, fikk han far- 

kosten klar. Den vugget sterkt opp og 

ned, og det var så vidt han greide å komme 

seg uti sammen med sin dyrebare skatt, 

medisinen. 

Det bIe en overmåte strid tam. Sjmren 

sta inn over stamnen, og vanskelig var det 

å få tak med årene. Snart var han djupt 

nede i en bdgedal, snart h0yt oppe i 

været. Han svettet, skjarnt lufta var kald 

og Haerne hans heilt gjennomvåte. Men

fram skde han hva enn ville skje, fram, 

fram for å berge si elskte mor. . . . 

--- 

Plutselig kom en veldig balg~ rullende. 

Den slo inn over båten, som nå ble halvfyut 

av vatn. Atter en, og færingen med 

den tapre unge mannen sank, sank ned i 

det djupe, svarte havet, som så ofte fm 

hadde slukt sitt arme bytte med begjær. 

uHjeIp! Hjelpla Eikreik Torbjm i dmrdsangst 

og satte p& wsm inn over til holmen, 

mens han stadig holdt fast på kofferten 

med medisinen. 

~Hysj! Et rop om hjelp?, Per måtte 

riktig ana enne hierrenervene sine ti1 det 

ytterste. 5 oviset var det et wdropl: Han 

kunne hprre den svake lyden blannet med 

stormens utrettelige hyl. 

Fort s rang han opp av senga og inn til 

faren. d enne reiste seg straks, kastet på 

seg oljehai a og forsvant ut av dma. 

Traes i ar en sjuke kona si måtte han ut 

for kanskje redde et menneskev i nad. 

Så fort beina kunne bære ham skyndte 

han seg ned over berget til bhtstmra. 

Men nettopp som han skulle skyve 

båten ut pA det sterkt oppr~rte havet, 

kom den tanken plutsefig over ham, hvor 

nyttelaust det var å ro ut p& måfå i det

marrke, skrekkelige været. Han Biarte 

heller ikke noe rop lenger, og kan hende 

hadde det bare vaert en innbilning fra 

fm~t 

av. . . . 

Og gamle Gudmund satte kursen att- 

ende til huset med tungt og isorgfdt 

hjerte. 

Den neste dagen hadde været lagt seg 

noe. Doktoren, som vilIe holde bltet sitt, 

var tidlig om morgenen k j til ~ Storvika, 

og lot seg derfra ro over til holmen. 

Nettopp som han akde ~tige i land 

falt -ene hans på en merk slrilikelse 

i strand~izeinene. Han bqde seg ned for 

å undersgke hva det var. 

- Herregud! Var det ikke liket av los 

Pedersens sarnn, han som hadde vært på 

kontoret kvelden far. 

I den ene hånda holdt han krampaktig 

fast på kofferten med medisinen, 

eom den tapre gutten ikke levende fikk 

overrakt si kjære mor.. . .

#Foredragsholderen er ennå ikke kom- 

met, BA vi sender en grammofonplate så 

lenge.. . .o 

--b 

#Vi horte ~Lucky sta* av Mc. Hugh. 

Dessverre lar foredragsholderen framleis 

vente på seg. Vi sender derfor en ny 

plate. . . .ig 

- Hva kan det bety? 

De av lytterne som hadde apparatene 

sine innstilt på wåro stasjon så undrende 

4 hverandre. Det at den annonserte 

oredra shoIder ikke mrster fram i studio 

P 

til avta li t tid, er jo en meget sjelden fore- 

teelse. 

#Han må være full,, kviskra enkelte, 

som var uvitende om at den ventede herre 

ikke nmrt annen alkohol enn den som skal 

forekomme i brsd og sur mjslk, moen 

annen lmrsning kan ikke finnes!* 

Jo. Og atter jo! En annen lesning kam 

finnes. Den hmires riktignok noe usann- 

synlig. Men til hvilken nytte er det vel å

SI& en skrme i en så sannhetssakende lesekrets 

som det formodes den forleggeren 

har, som ser seg i stand til h offentliggjarre 

dette makkverketi>. (Den siste betegnelsen 

er brukt for å komme eventuelle 

snusf ornuftige kritikere i forkj spet ). 

Og dermed overlater vi o~det til den 

mystiske radio-kåsmen: 

--- Jeg e~ ingen egentlig sportsmann, 

som ynder å slå denne eller hin 

rekord på idrettsplassen, beper han. 

Det eneste j eg @dyrker* er sykkelsporten. 

Den gir ypperlig mosjon for en stillesittende 

skrivende mann med anlegg for 

hengemage og liktær. 

Etter en dags mer elIe~ mindre slit ved 

pulten smaker det vidunderlig å komme 

seg et aldri så lite stykke utenfor bygrensa 

og nyte en smule frisk luft. Sjal om denne 

til sine tider kan ha en. ikke heilt ubetydelig 

beisk smak av forråtnende ekskrementer. 

Nå hadde skjebnen ordnet det sså - jeg 

hadde nær kommet i skade for åt si viselig 

- at jeg skde holde et 20 minutters fore- 

drag i radio forIeden kveld. 

I den hensikten d kunne forberede meg 

riktig godt, slik at det jeg hadde å servere 

i eteren skulle komme til å slå best mulig

an, hadde jeg ut på ettermiddagen tatt 

meg en tur til Byneset, for der i fred og ro 

A lese ennom manuskriptet mitt og, om 

nrdven "d ig, foreta en Eten finpussing. 

En slik deilig sommerdag på landet kryr 

det imidlertid som regel bestandig av folk 

alle steder. Men jeg fant på råd! 

Like ved Byneset ligger den store og 

ikke heilt ukjente paraplyspd-fabrikken. 

Tid bedriften harer det et betydelig tomteareal, 

Bom forhg er omgitt av et nesten 

3 meter hqt massivt nettinggjerde med 

flere rader tjukk piggtråd arverst oppe. 

Da jeg fant den kjempesvare porten 

8th p& vidt gap, fikk jeg den i og for seg 

dristige (om ikke akkurat s& geniale) idben 

A finne meg en ensom plass på den andre 

iiden av jerdet, der det hersket fdatendig 

fre Ci og ro. 

Jeg sette sykkelen fra meg et stykke 

innenfor porten og fortsatte til fots videre 

bortover. Nede ved vasskanten, der eIva 

som driver parapIyspi1-fabrikkens rnaskineri 

forlater fastlandet, satte jeg meg godt 

til rette under et ropetre. Her tok jeg 

fram manuskriptet mitt og ga meg i kast 

med foredraget. De eneste tilhmrreme vap 

et sj0linvitert fuglepar, som lot ti1 å ha 

en særlig interesse av å kretse i min 

umiddelbare nærhet.

Sjelden, eller (hva det er mest sann- 

'synlig) aldri, har vel de to små bevingede 

skapningene Iyttet til en mer interessant 

forelesning! Det forsikrer jeg. På ære 

og samvett! 

--- 

Jeg så på uret. Det viste 19.10. Om 

godt og vel 3 kvarter skulle jeg være i 

studio. 

Nå var det heldigvis ikke stort mer enn 

15 minutters vei pr. sykkel dit hen, så jeg 

hadde forholdsvis god tid. Fant derfor 

på å ta en siste generalprave på foxe- 

draget, sllk at jeg skde være absolutt 

~ikker når jeg satt faran mikrofonen. 

--- 

Klokka 19.35 presis reiste jeg meg og 

ruslet attende til utgangspunktet. . . . . 

Hvem kan vel sette seg heilt inn i den 

situasjonen j eg plutselig sto overfor? 

- Sykkelen stjålet, vil kanskje noen 

tenke. 

Nei - men porten låst! Jeg gjentar: 

Porten låst! m 

Jeg har neppe hverken fm eUer siden 

f~1t hvor fryktelig det er å være innesperret 

på et avgrenset områide, som i det 

~yebliklret. Sjal om jeg hadde hatt god 

tid, ville virkningen ha vmt sterk og 

umiddelbar. Men nå: - jeg sto sorn lam-

met. Det svirret for arynene mine et Ilte 

sekund, strupen snarte seg i hop - - 

Nei, jeg makter ikke å skildre situasjonen 

slik som den virkelig fortonte seg. 

Hvert minutt var fra n& av dobbelt 

kostbart. Hva skulle jeg ve1 gjøre? 

Jumpe over gjerdet var heilt utelukket 

- sjal om jeg hadde vært norgesmester i 

stavhopp. Dessuten matte jeg ha sykke- 

len med, ellers viUe jeg ikke rekke fram 

til fastsatt tid. 

Dersom det var en alminnelig forsamling 

jeg skulle ha talt til, hadde det ikke vært 

så farlig - der spiller det vanligvis ingen 

som helst rolle om en begynner en halv 

time elier mer ettar fastsatt tid. Radio- 

rogrammene derimot fslger minuttstre- 

Eene med pinlig neysktighet. Som regel, 

da! - Om 20 minutter var det min tur. 

--- 

Som en desperat villmann f6r jeg bort- 

over deng~ielsgArdenig med sykkelen ved 

siden.. . . 

Til min glede fant jeg omsider -en åpen 

grind ut til jernbanesporet i den andre 

enden av eiendommen. Men fos det fnrrste 

er det som kjent forbudt å gå (for Ikke å 

snakke om sykle) langs linjen, og dess- 

uten var denne omgitt av harye gjerder

på begge sider. Ikke en åpning å qne 

noe steds! 

Fortdet som jeg var, gikk jeg på enhver 

hindring uten å reflektere - - - 

Sykkelen slengte jeg over det ene gjer- 

det etter det andre. Sj nr1 hoppet jeg over 

etterpå. At det dermed kom en flenge 

der to i den nye dressen min, spilte 

absolutt ingen rolle. Det bidro bare til å 

gjnrre meg enn mer desperat. 

Nå var jeg endelig kommet til det siste 

- forholdsvis låge - gjerdet, som skiIte 

meg fra friheten. Armbihdsuret viste nay- 

aktig 19.48. Jeg ville så vidt greie å nå 

fram i noenlunne rett tid. Det vil si hvis 

jeg kimte alt hva remmer og (flerret) tsy 

kunne hoIde . . . . 

Trett og utmattet etter strabasene sakte 

jeg å lempa mitt to-hjuite befordringa- 

middel over. ' 

En, to, tre, der hadde jeg det nesten! 

Men - da Isd det et kraftig smell. 

-- Bakringen fikk en flerre i piggtråden, 

som var festet på kanten av gjerdet, og 

tmtes icryeblikkelig for luft. 

Verre skjebne kunne - som leserne lett 

vil forståt - umdig ha rammet meg!

Henry hadde aldri undret seg over at 

foreldrene hans var fattige. At de bodde 

i m kjellerleilighet, at msblene var få og 

tapvelige, at det ofte hendte at maten ikke 

strakk til - aIt det syntes ham nesten 

naturlig.' Det skulle visst være slik! 

Han manglet noen måneder på ti år, 

Henry. Kroppen var spinkel og mager - 

klærne, ikke minst, wpte den armoden 

f oreIdrene fortvilet måtte kj empe med. 

Stort likere var det ikke med hans fire 

smrsken heller - like filIete og uttærte alle. 

Jo, det var nok slik menneskene måtte 

ha det! Enskjmrnt . . . Karlsen ovenpå 

hadde mye flottere rnnbIer - til og med 

stoler med fjsrer i setene - og Karlsens 

unger fortalte at de fikk ete så mye mat 

de ville, nesten, og faren deres gikk regel- 

messig på arbeid . . . hans pappa hadde 

bare av og til noen jobber. Så sannelig, 

når han ville tenke seg om, måtte det 

være gildere å bo hos Karlsen, likevel. 

Men han fikk seg ikke til å tenke. . . .

Så liten som Henry va^, måtte han vaare 

med å skaffe penger og mat ti1 veie. Han 

fikk unngjeIde for at foreldrene var fattige. 

Som om han hadde sk lden! Hadde han 

gjort noe fælt brotsver 1 siden han måtte 

straffes med noe verre enn fengsel og tor- 

tur - en ulykkelig barndom, ja kanskje 

et heil* ulyklaelig Iiv. . . 

Det var faren som hadde funnet på at I 

han - eIdste barnet - skulle g& fra hus 

til hus og seIge kramvarep: Såpe, nåler, 

skrivepapir og liknende, - for faren mente 1 

som så, at det måtte vekke medkjensle 1 

når den blåfrosne, lasete smågutten bankte 

på darene til de rike. Ville i det heile tatt 

noe vekke medkjensle hos pengefolka, så 

jamen måtte det være Henry! Mår han 

lå på kne foran entrkdma med den vesle 

håndkofferten sin åpen og synte fram 

herligheten, ja, det var et syn en måtte 

be Gud fri seg fra å se oppatt! Det måtte 

være noen riktig hardhjerta mennesker 

som kunne smelle dma att for ham. Men 

det hendte - det hendte ofte - nesten 

bestandig. #Nei, vi har skrot nok i huset 

fm!# kunne svaret lyde, der litt harfigere: 

uTakk, men vi kan dessverre ikke kjepe 

noe idag., 

Vesle #Kramkar-Wenrp - ungene i 

grannelaget hadde gitt ham det amfulle

navnet - ble snart vant med den dags 

svar, og det var som om en uvilje mot til- 

været og menneskene vokste 1 ham. Med 

bestemthet visste han, at ikke alle små- 

guttene måtte ha det slik som han - de 

sIapp da, de andre, å selge kram iallfall. . . 

Aviser var en amen ting, det var ingen 

skam. 

Nei, det var nok bare på ham folk 

stirret medlidende, bare til ham de sa: 

tstakkars gutt!* Men stirre medlidende og 

si btakkars gutt)), det kunne alle, det. . . 

Men hva hjalp det ham! 

En dag hadde han tumlet seg opp i det 

aller gjeveste vlllakvarteret . Du verden, 

så flotte hus! Nesten slik måtte slottene 

i eventyrene se ut, om de ble til virkelig- 

het. PraktfuIle hager med roser og pmne 

grassplener! Det måtte jamen være små 

konger som bodde der. De kunne vel ha 

råd til å kjøpe en såpe til 30 prre, eller seks 

ark skrivepapir til 35. . . . Men da trodde 

han feil. ~rsmåkongene, kjepte praktisk 

talt ikke noen ting. Nettopp de klemte 

dmene kraftigst igjen, nettopp de var 

mest ubehagelige i stemmen. Hvorfor? 

Han kunne umulig fatte det. . . .

Et sted opplevde han noe: 

Market tok til å falle på, - han var 

trøtt og svolten og tenkte derfor å dra 

heim til kj elIerIeiIigheten igjen. Men 

fmrrst viIle han bessrke det siste huset i 

alleen, en villa som lå nesten skjdt bak en 

rekke kjempegraner. På en bank mes- 

singpIate på darra sto gravert med sirlige 

bokstaver: 

Ikke så å forstå, hverken navnet eller 

titden imponerte ham mer enn alle de 

andres i kvartalet. Der hadde stått både 

lege, pastor, konsul, skipsreder, høyeste- 

rettsadvokat og en rekke hende flotte 

ting, så &syttravenden ofte, at han ikke 

skjsnte meininga. 

Nå, han ringte på hos direkt~r Mangen. 

En gutt på hans alder - sennen i huset - 

kom ut og gjorde et galant bukk for den 

fremmede, som var det en greve han 

hilste på. 

Om de ville vaere så snille der i huset 

å kjspe noe? 

nA ar det du har B selge da?* 

#Dette. . .B Kramkaren hoIdt fram den 

åpne kofferten a h, senkte umelig blikket,

for gutten snakte så fint og hadde $like 

vakre klær, at han med sitt agatespdb og 

isin lappete dress f01te seg heilt skamfull. 

Den fyren slapp nok å selge såpe og skrivepapir, 

slapp sikkert å gå med aviser også. . 

Koffertens hihold ble nsrye gransk&, 

- diirekt~rsmrnnen grov og lette gjennom 

heile 'beholdningen, rotet alt om hverandre, 

så eiermannen £&k vondt av å se 

på, Men kjapmenn må som kjent h e 

seg i alt! Endelig kom en pen, original 

lommekniv for dagen. 

UA mye koster den der?* 

#En krone og fem og tjue are,# kom det 

spakt. 

#En fem og tjue? Jeg vil kjsge den, 

jeg. . . Bare vent litt. . . i, Med et livlig 

ansiktsuttrykk sikyndte han seg inn i 

leiligheten, men kom etter en stunds forlog 

tilbake med sure folder i fjeset. 

deg fikk ikke lov for mamma å kiislpe 

kniven db,* sa han, men hvis du vil 

bytte den i noe, så. . .B 

*Bytte?* 

crJa, enten i et par rulieskayter, eller i 

en leketisybil., 

- nei,, Henry dro på det, Geg Esr 

ikke for faren 

aen om det var en Iiten fin kutter, da?* 

fristet den andre. deg har den nede i

32 

hagelysthuset. Kom, bli med ned og se 

på den!, 

* 

Lysthuset, kledd med frodig, gr0m - 

efay, bruktes mest t3 leikestue for barna. 

På golvet lå det stracld dokker, trehester, 

småvogner og slikt noe i massevis. Dara 

var ikke låst - den kunne ikke låses en 

gang -, så guttene slapp uhindret inn. 

KuttemodeIlen ble hentet ned fra en 

hylle, og Henry fikk beglo den riktig 

grundig. Den var ganske liten, ikke en 

haIv meter lang, men svært pen og naturtro 

laget. En riktig 11rnske6ng for et barnehjerte, 

så det var neimen ikke rart at 

fattiggutten ble sterkt forelsket i den. 

Nen at du tlar bytte bort den fine båten 

din?* spurte han synlig forbauset. 

uskitt! jeg har sann en mengde ting fra 

fm, at jeg bryr rneg ikke noe om den. 

Hvis noen spør hvor den er blitt av, sier 

jeg naturligvis bare at den er forsvunnet.i~ 

- Og #Kramkar-Hen* fikk båten mot 

åi gi kniven til en fem og tjue i pant. .. . 

Da han litt seinere gikk ut gjennom 

hageporten, kom en fin herre imot ham. 

Det var ingen ringere enn direktar Mangen 

sjel. Kan være at hans hmryhet gjorde store

v e , da han oppdaget den vesle frem- 

mede gutten med en av sennens julegaver 

under amen. 

tSi meg, hvm har du fått den der fra?, 

spurte han med barsk stemme. 

#Jeg har . . byttet den i en kniv . . med 

gutten i dette huset. . .o Henry skalv, så 

alterert var han. 

#Byttet den - hva er det du sier? Det 

er jo Nicolays båt!# 

aDet. . . det var han som fant på det. .B 

~FOP noe sludder. B11 med meg opp, så 

får vi underseke forhaldet nærmere!, 

Det var intet annet for gutten å gjere, 

enn å adlyde mannen. Forresten behøvde 

han jo ikke være redd, - feilen var 

ikke Hans. 

Nicolay benektet imidlertid å ha hatt 

noen befatPing med heile saka, langt 

mindre tatt noen kniv i bytte, og faren 

var dum nok til å tro det. da, der ser en 

pabelungenes oppfsrse1,o sa han oppbrakt 

og med lynende ope, - 4de hvis foreldre 

klorer seg fast til samfunxislegemet som 

grådige blodigler og suger det ut - suger 

oss ut, som holder samfunnet oppe.,, 

Direktaren tiIhsrte den mennesketypen 

som kan bli aldeles rasende over en til- 

synelatende bagatell. Han la i vei på en

måte som nesten ville være en opphisset 

agitator verdig: &g takken? En spytter 

på oss, forbannete pakk, skjeller oss huden 

full, fo~ til sist å rove vår eiendom fra 

oss! Småungene blir opplært. Ta f~a de 

rike, sier en ti1 dem, plyndre aristokratene, 

ribb dem til beinet! Hvilken moral. . . I 

hullet med pabelen - ingen skånsel. Eiler 

et ennå verre sted - jo før jo heller!, 

deg har ikke stjilet . . . o Henry kjempet 

med gråten. 

#Nei, så sannelig tillater ikke fyren seg 

attpåkjepet å Iyge meg rett opp i ansiktet. 

Dette skal anmeldes til skolen eller 

politiet, så du kan få deg et vel fortjent 

opphold på tvangsskoIen. Det er vel forresten 

ikke ditt fmste brotsverk, dette. . . 

og blir antagelig ikke det siste heller. . . . 

Hva er navnet ditt? s 

#Jeg har slett ikke stjålet og 11ryet. Ran 

der Rar sjel funnet på det,$ sa den beskyldte 

og pekte på Nicolay. 

4Det har jeg aldeIes ikke!, innskjrat sistnevnte 

frekt. 

#Nei, gutten min, jeg vet du bestandig 

forteller sannheten,, svarte faren mildt og 

strauk snrnnen over hodet, men du, knekt, 

hva heter du?,, 

aDet sier jeg al&, for jeg har ikke gjort 

noe galt!#

Vil du altså vi skal ringe til politiet?$ 

@Ja, det får dere heller., 

-- NicoIay ble u~olig, enten det nå 

var samvettet som begynte å pirre ham, 

eller frykten for at straffen skulle ramme 

ham, hvis den riktige sammenhengen ble 

oppdaget, nok om det, han trakk faren i 

armen og kviskra noen ord i aret hans. 

Disse ordene gjorde slik ve~knad p& direktøren, 

at han straks etter vendte seg til 

Hewy: 4Du kan gå. Min s~nn tilgir deg 

og vil ikke ha deg straffet. - Men husk, 

den slags går ikke oftere hve~ken hos meg 

eller andre!, 

Den tiltalte ble stående likevel, uten å 

si noe. Men entredara bh lukket foran 

nesen hans. . . . Her var intet å gjere, 

sjøl om retten var på hans side. Han var 

liten og hjelpelaus, direktar Mangen stor 

og mektig! 

Men, men. . . . hva ville far si når han 

kom heim og fortalte det? Henry kunne 

ikke lenger holde gråten tilbake. A, om 

han bare kunne.. . . Nei, det var umulig 

. . . . han vilIe aldri få rett! Med tunge 

skritt gikk han nedover mot hageporten. 

Da hizrrte han en svak stemme oppe fra 

huset: #Hei, du!# Snudde seg og oppdaget 

direktmens smrnn.

#Se, her har du kniven din tikake!, 

ropte denne, idet han kastet gjenstanden 

ned over mot eiermannen. 

rBe-hoId den, din usling!, svarte Henry 

stammende, uten riktig å vite hva han 

sjel sa. Men han slen~e sam~tundes 

kofferten fra seg og sprang oppover zil 

Nicolay. Nå skulle han få ordentlig juling, 

den feige ungen! Og vær skråsikker, han 

hadde fått juling eom sa seks, om han 

ikke hadde vært klok nok til å smutte 

innenfor dara! 

Men alt levende er klokt, når det gjelder 

å redde skinnet sitt eget. . . . 

--u Vesle 

* 

#Kramkar-Henryr> var på 

vei heimover. Varekofferten dingIet att 

og fram i hånda hans, hodet lutet fram- 

over, og munnen tar knept fast i hop. 

Det var eventyrslottene og 6småkongenei~ 

han nå forlot, - det var mot kjeller- 

leiligheten og fattigdommen han stemnet. 

Han hadde kikket litt inn i den for ham 

ukjente herligheten. Men det han hadde 

sett, hadde skuffet ham. Sannelig, det 

var ikke bare de små i samfunnet som 

kunne være kjeItringer, - de store, de 

som satt inne med rikdom og anseelse, 

kjente også til kunsten. Den kunsten som 

gj0r verden til et helvete.

Jeg sto en lys julikveld ved det såkalte 

erblinkende øya i min Irjære fardeby og betraktet 

en kvit, men svært lite rein svane 

som kom sv~mmende i langsom kino med 

den ene svarte foten kvilende på ryggen. 

Domkirkens ærverdige klokker ringte just 

menneskeungexre heim for natta, ergo 

måtte Mokka være sånn et par-tre minutter 

over 21.30. Det var usedvanlig stille i 

været - hadde nyss regnet en smule - 

og vatnet skinte derfor like blankt som 

skrivebordplata mi da den var nypolert. 

Svana kom sakte bort imot min ring- 

het, trodde visst jeg hadde mat å forære 

vekk, hvilket jeg slett ikke hadde akku- 

rat da. Forresten, den var mett nok - 

hadde ti1 beskytter sj~lveste advokat 

Penneknekt, som punktlig ssrget for at 

alle Byselskapets inntekter gikk til fugle- 

mat - skam sku' tigge! Axltagelig var det 

slik svanemor tenkte i sitt for oyeblilrka 

stille sinn, da hun med kneisende hals 

padIet sag vekk igjen med den foten som 

ikke på ryggen. 

*

Men ikke fm hadde skapningen forlatt 

meg, far en ny kom meg i mate: En temmelig 

låg og atskillig ubarbert herremann 

- muligens i 30-års-alderen - i 

noen altfor vebrukte og av den grunn 

ikke heilt ukIanderlige kIær. 

Go'kveld, mister!* Han lettet på sin 

fabelaktig skitne sixpence på en klosset 

h0flig måte, 

tGod kveld., Jeg besvarte helsinga 

nokså galant, skjønt jeg på forhånd visste 

meget vel hva ibes~ket* gjaldt. 

#Harr, mister, eg går ronnt og sprrme 

itte 65 01-e til nattelosji på Frelsesarmeens 

herberge. . ., 

A, så nå, - jeg kjente den der ramsen 

fra fm. 

rDi kome vel 'kje jelpa meg, så eg slapp 

te ligga ude i nått?i~ 

Jeg forsikret at: Nei, det kunne jeg 

dessverre ikke. 

#Bare me' ein 50-aring då?$ 

Nei. 

d25111 

tAh01~tt ikke., 

t& du har nå vel aUti någen slantar. . . 

15 euer ?10. . .i, Vi var allerede blitt edus, 

lot det ril. 

rKme De ikke like så godt prutte 

bel~pet ned tii 5 meh foreslo jeg - det

gikk nemlig en del år far likningsmyndig- 

39 

hadde jeg muligens råd til, Dette forehetene 

hadde funnet på at jeg egentlig 

burde være en uformuende manno! 

@Di vett ikkje ka det vil seia å Ieva sånn 

e& eg jårr.i, Dus-formen var alt jagd p& 

porten. Noen tårer felte jeg ikke av den 

grunn, så vidt j eg husker! 

Nei, gudskjelov, det visste jeg ikke. 

Men - jeg gjorde meg passelig verdig i 

stemmen - kunne det ikke la seg gjøre å 

begynne fra nytt av.. . ikke leve csånn*, 

men gå en mer norna1 måte? Det var 

kan hende ikke det klokeste jeg kunne si, 

men slike ord falIer en så lett i munnen, 

når en snakker med samfunnets utskudd. 

• Som svar ga han seg til å fortelle meg 

+t han en gang for 5 4 år siden hadde 

arbeidet ved hermetikkfabrikkene i brislingbyen, 

et par veker samt vrert på ansjosfiske 

utenfor Island noen dager. Nå 

var han kommet hertil med aVzkin em 

for 8. . . ja, det fortalte han sjelsagt $e. 

aen De snakker jo stavahgerskfi sa 

jeg detektivaktig. 

Jo, han var, ganske riktig, fprdt i Stavanger. 

Bodd henne da? 

Hos en kjerring p& Ska'en, eller der i 

nærleiken, for 25 kroner måneden.

erDe* var formodentlig den gangen De 

hadde fast gas j e på Islandsfisket?o 

Jo - jovisst. 

Men sjel om jeg på denne måten~srrkte 

å lede samtalen inn p& slike - skal jeg si 

fjerntliggende - felter, ghte han ikke 

de 65 orene til nattehe~berget. Forresten 

hadde han ikke smakt mat siden i går' 

heller, når unntas noen få srn~rbmd like 

far middag. 

Jeg forholdt meg likevel kalI som .en 

istapp. Her kom så mange og klagde sin 

nnrd overfor meg, armingen, sa jeg. Og 

oppriktig taIt - som det sannhetskjzrlige 

menneske jeg innbiI1ex meg og andre å 

være - ley jeg ikke sarlig kraftig den 

gangen. For enten grunnen n& kan være 

den, at jeg ser ut til å vare i besittelse av 

mye klingende mammon, eller mitt ut- 

seende minner om en fysakk som det går 

an å få til alt mulig, nok om det - noen 

sjeldenhet er det i hvert fall ikke at mer 

eller mindre profesjonelle betlere praier 

meg på gata. 

Ja, han var såre enig med meg i det, - 

der gikk mange - så alt for mange dess- 

verre-og crpraietil. Nen,, sa han og viftet 

formanende med den ene hånda under haka 

mi, &inne Iassaronar ska' Di 'kie tru någe

8, - di har jedna både khna og hus. . , 

Leri na~ eg komme og seie at eg har 'kje 

plase .te Egga i nått, d&, då.. ., 

Tja, ja, jeg tvilte sbmen ikke på at 

mannen var et utmerket menneske i og 

for seg, sa jeg, - men hvem kunne skille 

&ten fra kveiten.. . når en ikke var 

miidlearbeider av fag, la jeg - kanskje litt 

iroisk - til. 

+Di m& 'kje tm eg jåm det for fornqeIsena 

skyld,, sa han meget alvorlig. 

Nei, nei, bevars. 

$Her gilr jeg nu for hvermanns der, Gud 

vet at jeg det nsdig gjm. . . 

r> siterte han 

ordrett fra ABC-en. 

4Tja, det er meg bare så ufattelig at De 

kan klare å holde ut et slikt kummerlig 

tilvære. TiI dames: Hvorledes skal De få 

mat imorgen?~ 

da, det vett 'kie eg nå.# 

Men hvorledes det kunne gå? 

tA, det. . . det md ga.* 

Jeg syntes tydelig jeg hadde brt de 

glosene fm! 

. . . . Enskji~rnt nå om sommeren var det 

ikke fullt slå vondt, holdt han fram. 

Men om vinteren? 

da, d& jårr eg akkerat e& isbjmnen: 

Eg suge på labblen, og går 0ve med Iåppa 

og lus.. . .B *

Jeg hadde imidlertid vrengt de fire 

vestelommene mine med det resultat at 

det kom for dagen to demmere, (av 

kobber), en enkel emre samt et 10-arres 

Abelmerke. Dette siste hadde han ikke 

bruk for- skrev aldri brev formodentlig-, 

men metallstykkene peip han begj ærlig. 

Skjsnt like misnrayd var han. Elleve are! 

#Har du 'kje marr?b spuPte han bare; 

Endelig, da jeg på ære og samvett 

hadde tilstått at Zommene mine ikke len- 

ger inneholdt det som vanligvis penger 

kaltes, gjorde han som svana: Han for- 

lot meg.. . . . For å ta fatt på sitt neste 

ccoffem, som satt på en av de gr0nnmaItle 

benkene vis-a-vis. 

Men borte ved hjrar.net hadde en politi- 

konstabel stått på lur. 

Jeg skyndte meg vekk. Likte ikke å 

vme vitne til noen arrestasjon akkurat 

da ......

om en biltur i pisken. 

Tilfellet ville at jeg skulle gå heime i 

byen og slenge heile påskehelga. Vennene 

mine ville hatt meg med til fjeIls, men 

skjebnen hadde andre planer. 

Jeg ble altså heime, og lot de andre 

reise. 

Har du, kjære leser, stått på brygga og 

sett rute- og ekstrabåtene fylles av strålende 

livsglade unge mennesker? I så fall 

har du sikkert hatt denne eiendommelige 

f~lelsen, som jeg forevrig tror er felles for 

aI1e #heimesittere#. Du faler deg, om ikke 

akkurat ({sveket,, så i hvert fall forlatt. 

Lik en ccerernitt* som for bestandig er 

fratatt alle menneskerettigheter. 

Hva i all verden skal du fordrive tida 

med? 

Skrive noveller? Nei, det gjør jo alle 

de andre. . . . 

Lese noveller? Glad du slipper! 

Ta småturer i omegnen? Ingen dum ide!

Jeg kikket gjennom avisens annonser 

unde~ rubrikken: reiseliv og utfam. 

Min oppmerksomhet festet seg straks ved 

en kunngjøring om en 5-mils-tur med 

twistbiler til Porsheia, der en ny vei nett- 

opp var ferdig. 

Jeg ringte fluksens opp byrået og tinget 

billett. 

Turen skulle foregå annen p8skedag 

med start fra Timianstorget klokka 9 

formiddag. 

Da, som tidligere nevnt, vennene mine 

var på eitt sted, var jeg nadt til å reise 

aleine. 

På t g . av mitt upåklagelig gode 

sovehjerte skal jeg villig innrmme at 

klokka snarere var over enn under 9 da 

jeg heseblesende innfant meg i min vogn. 

Den omstendighet gjorde at jeg mhtte ta 

til takke med den plassen sorn kunne 

skaffes til veie. 

La det straks vaxe sagt: Jeg ble plasert 

ved siden av en yngre, ganske pen dame 

som - antagelig fordi hun var litt av det 

en kaller cmiorgenfugl,, i motsetning til 

meg, altså - satt og fordrev ventetida 

med å lese i et eller annet ukemagasin. 

Bilene ble satt i gang og turen tok sin 

begynnelse. 

---

Hvis det ikke lyder en smule ubeskje- 

dent vil jeg få lov ta % betegne meg sjd 

som litt av en mat urt il bed er^. Det kan 

saedes aldri falle meg inn å lese hverken 

ukemagasiner eller bbeer under en reise. 

Da nyter jeg utelukkende utsynet. 

#Jeg lot derfar også denne gangen blikket 

interessert gli hen over de vakre land- 

skapene vi passerte. 

Dama ved siden av meg la omsider lese- 

stoffet vekk og ga seg, som de mige 

passasjerene, til å fordype seg i omgivel- 

sene, fnrrst innen sjnrlve vogna og siden 

utenfor. . . . 

Det kan neppe la seg hindre at to men- 

nesker som sitter klint opp i hverandre i 

noen tid, wdvendigvis må innlede en 

samtale. 

Hvem av oss det var som begynte, kan 

være det samme. Det er nok å slå fast, 

at etter en tids forlmrp var dama og jeg i 

livlig konversasjon. Samtalen dreide seg 

tiI å begynne med om da mest daglig- 

dagm ting. Det viste seg imidlertid at vi 

Hadde visse felles interesser, så vi kom 

ikke t3 å stå opprådd for stoff! 

Det var en deilig tur. Bare synd at tida 

gikk så forbistret fort! Far vi fikk sukk 

for oss, var vi ved målet: Porsheia.

Samtlige tturisteri, steig ut av bilene og 

tok fot ture^ i alle retninger. 

Da dama d i likhet med meg var 

mutters aleine, falt det så ve1signe-t naturlig 

at vi slo oss i hop og spaserte innover 

vidda. Vi nøt naturen og det behagelige 

samvaeret. Hadde det riktig festlig som 

bare to - j eg kom nær i skade for å si forelekte 

- unge mennesker kan ha det en 

slik deilig påskedag ute i ensomheten. . . . 

Begge hadde vi tatt mrned oss litt å bite 

i, hun også en termosflaske med kaffe - 

j eg, som på utferder hyller enkelthetens 

prinsipp, bare noen sme~br~d og litt frukt. 

Vi satte oss på et lunt sted og delte 

nista vår. Det smakte vidunderlig! - er 

det ikke så refrenget lyder? 

#Se der,o sa plutselig dama og pekte i 

amvestlig retning. 

da,, svarte j eg, cden ligger flott!) Det 

var en hytte det dreide seg om. Folk var 

der også, for vi så myk fra skor~teinen. 

Vi ble enige om å ta en tur dit bort. 

Kanskje var det mennesker vi kjente. . . . 

Vi traff en frmrken i hytta. Hun kunne 

vel Wse være heilt aleine? 

Nei, fortalte hun, vennen hennes var 

der, men han hadde tatt seg en liten ut-

ferd på eg& hånd. Kom visst straks 

tilbake. 

Vi ble bedt om å sitte ned, -hun hadde 

nettopp hengt kjeIen over, så hvis vi 

ville stanse M. 

. . . 

Jo, mange takk, M hadde tid til det, - 

det var ennå nærmere 3 timer til bilen 

vår skulle returnere til byen. 

Litt etter viate wennen* seg i darra. 

Og dermed akter jeg å avslutte denne 

historien. 

Det viI forbause deg, kjaere leser, jeg er 

Mar over det. Du vil fele deg snytt og 

bedradd! 

Men da ska1 jeg trgste deg med at jeg 

veit om et menneske som i langt hqere 

grad ha^ følt seg bedradd. Mennesket er 

ingen ringere enn min dame fra bilen. 

Det viste seg nemlig at mennem som 

kom til syne i hyttedara var damas 

kjæreste. Han hadde fo~tah at han skulle 

reise på påsketur sammen med noen kamerater. 

Og så hadde den laban av en 

elske^ i stedet funnet seg en ny cdarlinp 

og reist på hyttetur med henne. 

Jeg har aldri hve~ken før der siden 

opplevd noe så pinlig, Så du f or~tår at jeg 

nmrdig vil dveIe mer ved dette, ikke sant?

I de fleste, eiler kanskje rettere i alle 

starre byer finnes et mestenda og et 

ateastenda, et flott villakvarter for de vel- 

stående mennesker, de med mer eUer 

mindre din, avstamning og liknende, og et 

simpelt, ikke særfig tiltalende fattigkvarter 

for det såkalte proletariat, som -i parentes 

sagt - ikke regner så nøye med stamtavler 

og den slags. Det er som naturen sjsl har 

satt et skilIe melIom disse ta hovedstra- 

kene. Skillet kalles gjerne sentrum. 

Men det finnes også enkelte - forresten 

ikke så ganske få - hus, som hverken 

herer til westen& eller ceastend#. De 

står nemlig akkurat på grensa og vil like- 

som ikke være i slekt med noen av partene. 

I et slikt hus bodde den unge kontor- 

mannen Karsten Fredriksen sammen med 

sin prektige hustru og vesIe nyfiodte sann. 

Et lykkelig lite trekløver i en verden der 

Iykhe og dykke er rotet i hop lik blannete 

Rukter i koloniaIhandIerens skuff! 

Han arbeidet ved Als Lowhougs meka- 

niske verksted, hadde bra fortjeneste og

satte naturligvis 1 se forhåpninger til 

framtida. Ja, hvo d or ikke? Han VW jo 

ung og lykkelig. . . . 

Det var krig og jammer ute i Europa. 

Men hans fedreland, som var nqtralt, sto 

seg forhoIdsvis bra. Pengene formelig 

flaut, og folk somlet med dem så det var 

meint navnkundie, som en av de unge 

jobberne uttrykte seg. 

Men en krig kan ikke vare evig. Pen- 

gene flyter heller ikke over breddene sine 

bestandig. 

Ikke rett mange &rene etter fredssIutningen 

gikk Als Lswhougs mekaniske verksted 

konkurs. Portene stenes, og arbeiderne 

ble oppsagt. Også Karsten Fredriksen. 

Han kom heim den ettermiddagen temmelig 

nedbrutt, - hans alltid så verdige 

og tiIfredse miktsuttrykk var endret ti1 

et nesten surt, vemodig. Hustruen undret 

seg. Spurte hva som feilte ham. 

Oppsagt, - kunne hun tenke seg noe 

sa skrekkelig - så forbasket.. . . 

#Hva? Hva er det du sier?$ 

Om hun kanskje vap blitt heilt dm, - 

om hun ikke kunne hme at han var blitt 

jagd på gata! 

#Nei, men du allmektige. . . . . . ip

Det unge ekteparet ble sittende lenge 

og snakke sammen den kvelden, etter at 

barna - det var tre av dem nå - sorglrie 

hadde gitt seg samen i vold. Hva skulle 

far nå finne på? Det kunne ikke gA an å 

leve uten inntekter - neimen om det 

kunne, nei! 

d, du skal se det lager seg nokb trmtet 

han, - #et sted fAr j eg vel en 

om den ikke bh så bra som en jeg igjen hittil - 

har hatt. . . .b 

rt 

Mm tida gikk, uten at dat daget se@. 

Det ble etter hvert intet saereyn om et 

menneske gikk arbeidsledig. En ny, men 

ikke desto mindre skadelig farsott hadde 

bredt seg ut over landet, en farsott 

ingen legevitenskap kunne makte 8, rhde 

bot p&. 

Heldigvis hadde Karsten i egdlalderen, 

spart seg i hop ikke så ganske f& kronene, 

så han vUe klare seg en tid framover. 

En tid hamover, ja - hvin det ikke 

hadde gått med banken som med Larw- 

hougs bedrift. Den gikk nemlig ogek kon- 

kurs, og utbetalingene ble stanst, 

N& sto han der, den unge Fredriksen, 

den tidligere så Iykkeiige mannen, uten 

stilling og uten formue - bare med en 

nesten verdilaus bankbok i neven. . . 

1 

1

Det minst nsdvmdige av inventaret 

rn&tte selges, blant annet det solide, kostbare 

eiketre--blementet som bestandig' 

hadde vaert gjenstand for islik beundring, 

- han Yille p& d ~d og liv ikke ty til noen 

offentlig hjelp! Men den dagen kom, da 

det ikke var spmsd om hva han vi&, 

men hva hm m&. 

Det var tunge skpitt & g& til fattigkontoret, 

uhyre tunge skritt. Ja, kan 

hende ville de ikke ha vært stort tyngre 

om de hadde f~rt til skafottet. Men nsrden 

har ingen rett! 

* 

Omtrent et år seinepe treffer vi ekteparet 

igjen i en låg, fattigslig kommunebarakke. 

I vogga er kommet nok en ny 

verdensborger til avlqslilg av den siste, 

som ikke lenger kunne finne seg til rette i 

slike små forhold. Kona sitter ved bordet, 

like under den eIektriske lyspæra, og 

stopper en hullet strømgef ot, mannen 

rett overfor henne, ubarbert og skioptermet. 

Ingen sier noe. De er blitt så 

usedvanlig tause i den siste tida. 

Endelig reiser han seg. 

#Jeg g&r ut litt,,, sier han og tar på seg 

jakka. 

4Hvor hen?, spar hun med strampen, 

uten å se opp.

@Ut, sa jegla 

I det samme dara klemmes att, våkner 

spebarnet i vogga og tar til å skrike. 

Mora trekker et tungt sukk før hun går 

bort for å bysse det til ro igjen. 

Karsten gikk og dreiv i smågatene ved 

havna. Miarket hadde ennå ikke heiIt be- 

seiret dagslyset, men det syntes som om 

dette holdt på å trekke de siste ande- 

dragene. I et urmakewindu konstaterte 

han at urett ti& var femten minutter på 

tjue. Altså ennil et kvarter å betenke seg 

på! Hjernen arbeidet i rastlaust tempo: 

Herregud, torde han, torde han. . . Tenk 

om.. . . 

Nei, tenk slett ikke! Jo, det var farlig. . . 

A, &itt forresten, - d r han bare 

kunne tjene penger, så fikk det gå som det 

ville alt. Dette her livet var ikke til å 

holde ut. Nå var sjansen der! - - 

Men tenk gå kona og barna, da! Kona 

og barna - var det ikke nettopp for dem 

han die våge det, kanskje? 

Sannelig, hensikten helliger midlet! 

På streken tjue hankte han FA dera til 

et av de mange værelsene i Victoria 

Hotell.

#Korn!* Lerd det innenfra. 

Han åpnet varlig, og sto straks etter 

fo~an en sværlemmet, meget vel antrukket 

herre med en erliten mustasje udder 

nesen. 

#Vær så god, ta plass!# nesten kommanderte 

herren straks dma var lukket. 

Karsten gjorde et lite nikk med hodet og 

satte seg i en mjuk stol like ved vinduet. 

@Vær så god, en sigar!$ Mannen med 

mustasjen syntes visst det falt lettere å 

kommandere em A sparme p& en harfig 

måte. Han rakte fram et åpent, elegant 

etui. og tok også sjal en av de feite havaneserne. 

Da en sindrig sigarett-tenner 

hadde gjort sin misjon, satte han seg 

ærverdig vis-a-vis sin gjest. 

aNå, De har altså bestemt Dem,# sa han 

monotont - slett ikke i spairretone - og 

blåste ut en svær rayktrompet. 

Karsten satt en stund og stirret på 

sigaren. 

4T-ja. . ., dro han på det. 

dldeles ikke noe tilf~edsstillende svar!, 

Herren - han skrev seg forresten for 

Thorolf Stinn i hotellboka - la havaneseren 

fra seg på et kopperaskebeger og ransakte 

den andre skarpt med apene sine. 

Og de synene var sannelig ikke tiil å spake 

med - kvasse, harde og bestemte!

Fredriksen reiste seg hurtig. H j ertet 

arbeidet som en maskin i full fart. 

rJovel!o sa han fast. 

#Godt, godtri~ nikket herr Sb, - &i 

får vi forklare og dr~fte saka nærmere. . . a 

Hvis en fattig mann i aeastendip vinner 

ti eller femti tusen kroner i Pengelotteriet, 

kaller en det et svirrehell eller noe i den 

retningen. Men hvis samme fattige mannen 

plutselig flytter ut av den ~iimple 

kommunebarakka han bor i, og inn i en 

moderne treværelses-leilighet i westen& 

uten å ha vunnet i lotteriet, da kaller en 

det et u&r. 

Ja, det var intet mindre enn et under 

- eller skal vi si en gåte - for verden, at 

Karsten Fredriksen sånn i en handvenning 

var blitt velstående. Nå var det riktignok 

så at han hadde ghtt i gang med en liten 

beskjeden &handel% i Strandgata. Men 

det var reint utrolig at det skulle veare så 

kolossaIt innbringende å sel r a ukjseriighet 

på pinne,, brus og norske ep er! Butikken 

- det var forresten et alt for flott navn 

p& det vesle kjellerhuliet - 14 p& et meget 

dårlig sted, og lite assortert som varebeholdningen 

var, skulle den ikke nettopp 

trekke folk til seg.

Men handel måtte det likevel være, 

skulle en darmme etter den store varetilf~rselen. 

Forunderlig nok kom alt med 

lastebil direkte fra Oslo, som om det ikke 

fantes en eneste engrosf orretning gå stedet! 

SjicsIsagt begynte nysgjerrige og bra 

naboer å snakke seg imellom: 

(Har dere lagt me~ke til den mannen 

som hver torsdag kommer med en grann 

håndkjerre og henter en eplekaese?, 

da, stakkar, det er vel en med stor 

familie, kan jeg tenke - mange unger 

som bare lever på vegetarkost, he, he.. ., 

&g så alle de adre mannfolka som 

handler så flittig. . . 

uk, koner også!# 

Ikke så å forstå at det i og for seg 

sjenerte noen om lykken sto en annen 

stakkar bi, men likevel.. . . 

Etter hvert som tida gikk, fikk plutselig 

politikonstabIene det sH travelt med 

å patruljere nettopp i den gata. De stilte 

seg gjerne opp noen kvartaler borte fra 

asjoppem og lot til å betrakte havnelivet 

meget interessert. 

Mer skulle vel ikke vaze påkrevd å nevne 

om den tingen! 

Karsten Fredriksen sto for den harye 

verdslige rett, tiltalt for å ha drevet

ulovIig rusdrikkhandel i stor stil. Han 

var bleik, nesten som et lik i ansiktet. 

De vidåpne øynene stirret ut i tomme 

lufta og noen rare trekninger i kinnene 

røpte, at tennene bIe presset mot hverandre 

med regelmessige mellom~orn. Det 

var likesom oppholdt han seg i en annen 

verden, langt vekke fra denne jammerdalen. 

Ville han da slett ikke gi noen forklaring? 

Til tross for gjentatte oppfordringer 

hadde han ennå ikke åpnet munnen. I 

retten skulle alt komme for en dag, hadde 

han sagt til politiet. Og så. . . . . 

Jo, der var det som kvakk han til: 

a1 right, jeg er skyldig i alt sammen!* 

Det ble en smule uro i salen etter dette. 

Ikke fordi tilståelsen i og for seg var noen 

nyhet, men fordi den kom så uventet 

brått og bestemt. En var jo ellers vant 

med at slike fyrer si~ikte å vri seg unna 

ti1 siste stund. 

Om tiltake ville forklare seg nermere. 

dovel. Så svært mye er det ikke å fopklaxe.i, 

Han endret stilling og begynte sin 

beretning: 

&En gang for flere år tilbake var jeg 

sikkert verdens Iykkeligste menneske. Jeg 

hadde nemlig hva en mann behsve~ for å 

være lykkelig: En god heim og et bra

nt arbeid.$ Stemmen knakk allerede. 

Men så gikk verkstedet fallitt, og jeg ble 

- sammen med de andre arbeiderne - 

jagd på porten. Demed forsvant også 

lykken fra vår familie. - Omkring ett år 

gikk jeg og d~eiv for alle vinder - spekulerte, 

grunnet. M& hadde jeg inne i hovedstaden 

en barndomsvenn som jeg komesponderte 

med. Denne vennen vokfie opp 

i samme gata som jeg, men reiste i nittenårsalderen 

til Oslo, der han nå i mange år 

har vært ansatt hos en grosserer. En dag 

skrev han til meg og tilbad å skaffe meg 

en Xmrnnsom, men riktignok farefull stilling, 

hvis jeg ville avlegge ed på ikke i4 nevne 

det til noen levende sjel. Naturligvis 

svarte jeg pr. omgående, at jeg var villig 

ti1 å ta hva det så miitte være, og sislsagt 

skulle munnen min vam lukket med 

mange, segl. Tilgi meg, at jeg nå bryter 

dette siste Lftet! Jeg er nmrdt til å si 

dek 

Den grossereren, min venn var ansatt 

hos, drev en kjempemessig smughandel, 

og det skulle da her i byen opprettes en 

diab som jeg skulle ha ansvaret for, 

Noen dager seinere ville ajefem komme 

hit og ha en personlig konferanse med meg. 

A, for en indre kamp jeg kjempet i de 

dagene.. . det er ikke til å beskrive!

Grossereren kom, og vi hadde en lang 

samtale om formiddagen. Innen klokka 

tjue om kvelden skulle jeg ha bestemt 

meg. Og for å si det kort og greit: Jeg 

gjorde nayaktig slik som det ble meg 

befaIt, - gasjen fistet. For at ingen 

mistanke skde vekkes, gikk jeg i gang 

med en liten frihandel ute i Strandgata. 

Hvorledes j eg fikk drikkevarene? Jo, 

de ble pakket forsvarlig inn i fruktkasser 

og den slags inne hos Stinn, og e4 trans- 

port pr. bil. . . o 

&tinn, hvem er det?$ avbr~t assessoren. 

ciHerregud, igå må jeg vel fortelle det 

også - - forråde ham og min venn! 

Stinn. er navnet på grossereren i Oslo.# 

Atter megen rme i salen. Thorolf Stinn 

var st orsmugler! AvsImrrt ! 

Karsten Fredriksen tok til A skjelve 

over heile kroppen. 

4Gjm med meg hva dere vil!$ stammet 

han. #Hvis jeg hadde hatt mitt gamle 

arbeid, ville jeg fremdeles vært verdens 

lykkeligste mann. Nå er jeg den ulykkeligste! 

Og hva er grunnen, mine herrer? 

Hva er grunnen? Jo, arbeidsledigheten, 

den forbannete lediggangen, som er rota 

til alt vondt, den har skylden!ip 

Rettssalen var ikke lenger hva den pleier 

å vare, -den var et forsamlingslokale, til-

talte ikke lenger tiltalte, men en spirituell 

foredragsholder, j uristene,. vitnene log de 

nrvrige tilstedeværende bare en flokk grepne 

tilherere. 

rGjierr med meg hva dere vil, har jeg 

sagt! Putt meg i feng~el, i tvangearbeidshus 

- der lider iallfall ikke jeg noen nsd. 

Men ta dere for Guds skyId av kona og 

de tre barna mine, det sier jeg. . . .b 

Karsten holdt inne, tok seg til hodet 

med begge hendene og spilte syriene ennå 

mer opp, lik en sinnsforvirret. 

etHerregud, hvor er jeg? Hva i all verden 

er det jeg sier?* Nå Harte han ikke 

mer, men baryde seg forover og storgrgt . . .

R lik hverdagsbilde fra awkrivingskonbret, 

Det bankes forsiktig - overmåte~forsiktig 

- på kontordøra. 

avær så godb 

Det bankes på ny. 

avær så god!$ 

Lang pause. 

#Kom h!$ nesten roper jeg. 

a- Vm så god, kom inn!# suppkrer 

assistenten, som tydelig lar til A imitere 

seg over seindrektigheten. 

Virkningen uteblir ikke. Merkelig nok. 

D~ra åpner seg nemlig, om enn uhyre langsomt. 

Et bebrillet ansikt kommer til syne 

i sprekken. 

Dersom jeg forteller at ansiktet tilbrer 

en mann fra landsbygda, rasikerer 

jeg il bli steinet av den tallrike skaren 

mennesker som regnes til den gjeve og 

besungne bondeætta. - A ha, vil de si, 

en skittviktig byfaat som vil aske å 

latterliggjsre grunnstammen i det norske 

folket, vi kjenner ukruttet! Derfor skal

jeg klokelig unnIate $i repe. hvorfra mannen 

stammer, kanskje ikke minst fordi 

jeg jo har en mengde gode kwider nettopp 

fra landsbygda! Så pass egoist måt 

en da ha lov til å vare! Ikke sant? 

d3 dettane avskpivingskontoret?~ spar 

mannen i depåpainga da han har summet 

seg en stund. 

uJo, vaer så god, tre nærmere!, 

rom de' æ hær De skrive av vitnemål?, 

do, vær så god, det stemmer det, som 

han sa pianostemmeren, han var ferdig 

med arbeidet sitt.# Jeg søker av gammel 

(ulvane B gripe etter en harveleg bl~dme, 

hvilket jeg denne gangen kunne ha 

spart meg. 

#Km kosta' de'?* sper den fantasi- 

lause. 

@Tja, det komme^ an på hvor mange 

vitpernål De har, hvor store de er og hvor 

mange kopier De vil ha av hver sort., 

rDa, kjæme an på prisen. . . i ~ 

Jeg får omsider mannen til å ta attest- 

bunken opp av lomma. 

#Hvor mange kopier har De bruk for?# 

spar j eg. 

@De' kjsme an på prisen.. .a 

askal vi si 3, 4, 5 eller 61, 

#Neimen o m eg veid.@

#Eller kanskje De skal ha 15, 20 der 

30.. . .o 

cik, nei, longt derifrb, berre nokre file. .B 

#Vel, vel, nå ska1 jeg regne ut hva det 

blir for 3 kopier., 

Jeg setter opp mitt regnestykke, som 

jeg viser mannen. 

Han blir stående en stund. Ilerpå sier 

han: 

%Men ka verte de' for 4 av kvar?, 

Jeg nevner belspet. 

#Enn far 63, 

Også det får han opplyst. 

da,* ja, eg konne ta tri, men, - legger 

han td - &pursmåIe' æ om du fær de' 

ferdigt te eg ska reisa. . . i ~ 

#Hva tid går båten da?# 

tKa for ein båt, meine' du?* 

#Den De skal reise med!, 

aEg ska' då vel ikkje reisa med nokon 

båt., 

nk, n&, De skal fdge toget da, formoder 

jeg?$ 

%Tenk de' og, eg ska' &kje fylja noko 

tog.* 

r3kke det heller, - men De skulle jo 

reise, sa De?i> 

da, eg sae så, ja. De' helle stikk, de'!* 

aen hverken med bAt eller tog - -8 

$Nei, de' helle stikk, de'!,

#Tja, da er det så vidt jeg kan se bare 

to utveier att: Bil og fly - - Eller kan- 

skje det dreie^ seg om sykkel elier karjol?* 

tRutebussea,a svarer han kort og godt. 

cNåvel, og den går. . . .?e 

*Bussen, - ja, den går. Det er sant og 

visst, san!ip 

deg mener, den går klokka - - -0 

mm klokka &r? A de' mi du meine?ib 

@Nei, jeg mener kopt og godt hva tid 

rutebussen Deres - - 

erDe' æ 'kje min, avbryter mannen. 

#Nei, nei, jeg skjrrnner detb Min tål- 

modighet er ni på bristepunktet. det 

jeg vil ha svar på er når den rutebilen. 

går, som De skal farlge. . . .o 

&Klokka 12.9 

Jeg kaster et hurtig blikk på uret: 

&en kjære Dem, den mangler jo bare 

tjue minutter! På så kort tid er det uråd 

A fA arbeidet utfart.) 

uTek de' so Xong tid?# Mannen stryker 

seg gjentatte ganger rundt haka si, - 

da, då fæp de' berre vara. For eg ska' 

segja deg: Eg har hastuerkli,

. . . . Vi Mapper i hendene, 

vi synger og vi ler, - 

så gladelig, så gIadelig 

vi svinger oss i kretsen og neier. . . . 

Som barna frydet seg! Som de smilte og 

lo over heile fjeset der de trippet rundt 

det pnne, glitrende tre* og sang de 

vakre j ulemelodiene. . . 

Sannelig var det ikke herlig A være barn 

i slike opplyste saler. Ingen himmd kunne 

vel by dem stmrrre lykke! Ja, sjal de voks- 

ne, de eIdste og erverdigste, som til hver- 

dags bar på en mer eller mindre rdvo 

h&m, de ble ogsh smittet av jubelen, av 

den uskyldsreine stemningen, og hinket 

med så godt det gikk an, mens de sang 

omkapp med småroilingene. 

Tanta Asta satt ved flygelet, og det var 

dame som kunne bruke fingrene! Du 

store min! Og slik blet, vakker stamme 

hun hadde, tante Asta. . . . 

Jo, det var den vidunderligete jule- 

stemning i doktor Sehams familie! 

---

#Når kommer julezlissm, far?# ropte 

barna i ett kjør. De var foar~elig.sjuke av 

bare lengting etter det store, spennende 

syeblikket, det øyeblikket som ikke minst 

gjorde at kvelden frar Frelserens flir dselsdag 

var så ettertraktet. For nissen pleide nem- 

lig hvert eneste år så sikkert som en lås 

komme med mange, mange gaver både 

til sm% og store. Men helst til de små, da! 

&art, snart, barn,$ trsstet doktoren, 

- må blir det ikke lenge f0r jeg går og 

henter ham. Men,# la han tiI, crvi må være 

svært tålmodige, for han har det fryktelig 

travelt i dag, nissefar. Mange som skal be- 

sskes, vet dere. . . @ * 

Kåre Sellmann hadde låst seg inn. i et 

lite kott under hovedt~appa, som fnrrte 

opp fra hallen til annen etaaje. Der tok 

han på seg en rød, sid kjole med krage og 

armoppslag av vatt. Og så ikke å for- 

glamme den tradisjonelle og derfor litt 

slitte ansiktmaska med sølvgrått skjegg, 

som rakk langt ned på brystet. Ikke en 

levende, uinnvidd sjel kunne tenke seg 

muligheten av at innenfor den habitten 

skjulte seg sjalveste dr. med. Kåre Sell- 

mann. 

Nettopp som h m skde til å slenge den 

fyldige gavesekken på ryggen, ringte tele- 

5

66 1 

fonen utenfor. Stuepika var straks på 

pletten: @Vær så god!# Like etter sa hun: 

sEt oyeblikk!, og Ia mikrofonen fra seg på I 

kurvbordet. l: salongdnrra traff hun frua: 

j 

runnskyld, det er sjukebud til doktoren. . .o 

Frua avbrat med et megetsigende *hyss# 

>, 

idet hun samtidig satte venstre pekefingeren 

foran munnen sin: eDe skal bare 

si at doktoren for veblikket er ute, og 

hvis. . .r> 

Lenger rakk hun ikke farr juleniwca 

kom farende ut av kottet med maska i 

hånda. 

@Hva var det jeg syntes du sa?i, spurte 

han nesten streng i målet. 

hun kvakk til med det samme, men 

gikk hurtig bort og tok mannen varhg i 

armen: rDet er sjukebud til deg, men så 

vil jeg vi skal si, du ikke er heime. . .B 

#Hva for noe?# 

#Kjære Kåre!# Grepet om armen ble 

sterkere. #Kan vi ikke for en eneste gangs 

skyld bruke denne lille nedlagna, - det vil 

da ikke vere noen synd i et tilfeile som 

dette.. . .B 

eTnrv!~ brummet doktoren. #Jeg må da 

i det minste vite hva saka gje1der.s 

eSå kan du vel la meg ta telefonen?, 

Stemmen bennes var n& så barmfallende, 

at den kunne mre en stein. ~Skisnner du 

I ! 

I

tHva var det jeg wynte9 du sa?, 

da ikke, at det er julekvelden og at du 

bexllaver oss heile stekgen, hvie . . . . a 

deg -tar telefonen sjal! Enten det er 

julekvelden eller ei, så har jeg å gjme min 

plikz, Astri. Du må da forstå SA pass., 

Han reiv seg ubapmhjertgi laus fra grepet 

hennes og gikk bort ZiI apparatet. 

Samtalen med personen ved aden andre 

enden av trådem ble ikke langvarig. En 

kort beskjed, et kort svar, det var alt.

Han slengte ruiret pH plass og begynte H 

trekke av seg den rarde habitten. 

Gå ixin til barna og si at julenissen er 

blitt forsinket,* sa han til sin hustru, ujeg 

må avsted til en sjuk kone i Saltegata.# 

Astri SeU- ble saende og snu på 

gulhingen sin og fdgte nBye mannens 

mrsler. Hun svarte ikke et ord, men den 

usedvanlig kraftige pustinga rnrpte at hun 

hadde noe hun gjerne ville ha sagt, men 

ikke fikk til. Plutselig snudde hun seg 

heilt om og gikk raskt inn i salongen. 

Doktoren syntes tydelig hun mumlet ordet 

qcplikttroskap* idet hun tok i dmhåndtaket. 

Kåre Sellmann hadde fått pa seg frakken 

og var derede på vei til bilgarasjen, 

da den tanken dukket opp i ham: Hadde 

han nå ikke i v e n vært et stort naut 

. . . handlet som en - som en. . . . ja, 

kona hadde nevnt noe om plikttroskap. 

Hun hadde utviIsomt rett, - det var 

nesten mer enn plikttroskap også å gå 

fra en koselig heim med jublende barn 

midt gå en julekveld . . . bare for å se tiI 

en sjuk, heiit fremmed kvinne, som han 

muligens ikke kunne hjelpe synnerlig &e- 

vel. Kunne det ha vært noe galt i om 

hustruen hans hadde fått rådd denne 

gangen.. . fått hyet - han gwste nesten

ved tanken - byet i telefonen. En annen 

I lege kunne blitt budsendt. 

Uff, nei, det var urett - h~yst ukpiste- 

hg iallfall - å tenke slik! Som om det 

ikke var omtrent like vondt far andre 

også. . . . Han sIo garaajens dmer opp på 

vid vegg og startet motoren. 

Det var et riktig vintervær ?ried tett 

snefalI, og i gatene hadde det lagt seg et 

tjukt, kvitt teppe, som nå - etter at tra- 

fikken praktisk talt var opph~rt - fikk 

ligge nokså uforstyrret. Snsen klistret seg 

fast til frontglasset i bilen og hindret ut- 

sikten, til tross for at den automatiske 

vinduspusseren wingte att og fram i hur- 

tig tempo. 

* 

Omsider dreide han inn i Saltegata, en 

av stedets mest fattigslige ferdselsårer, 

som i krinkler og kroker strakte seg aust- 

over heilt til simren. Utenfor nummer 57 

stanste han bilen. Det skarpe lyset fra 

lyktene falt på et par lasete mannfolk ve d 

en husvegg femten-tjue skritt len er borte. 

Den ene sto med en brennevins aske for 

munnen og sugte i seg av den fordervelige 

gifta, den andre ventet ayensynlig på bart. 

Doktoren satt en stund ved rattet og bare

stimet på dem i stum forferdelse. Herre- 

gud, for et syn på sjslve julekvelden! 

Men mannspersonene lot, som rimelig 

kan være, ikke til å sette symerfig pris 

på det blennende lyeet, sa legen klokelig 

slukte det og steig ut av vogna. 

Hus nummer 57 var - i forhold til de 

omkringkgende våninger - temmelig 

stort, men jammerlig forfallent. Gjennom 

den breie gatedma kom han insi i en mrk 

gang, der en kvalm, innestengt luft slo 

ham i mmrte. Ut fra et kjskken trengte et 

svakt lysskjær, som gjorde det mulig for 

ham å orientere seg en smule. 

Han gikk bort til kjskkendara. Ikke 

et menneske å se. Men det var levende 

vesener et steds, for han horte barne- 

sang: Her kommer dine arme små, 

å, Jesus, i din stall & g&. 

Opplys enhver i sjel og a h , 

å finne veien til deg inn!. . . 

SeUmann kunne - som leger flest - 

ikke sies å vaere sentimental, - men det 

slo ham straks, at disse bamermrstene, som 

priste julen i denne fattige rsnna, ikke var 

aå jublende livsglade som de han kjente 

fra sin egen h&. Kannhende fordi her 

å en slap uforklarlig tragisk vemod bak.

Med rolige skritt gikk han .over kjekken- 

golvet, bort tir stuedara og bankte på. 

Som p& kommando oppbrte san en. 

Aile ungene sprang hen til dsra. - %ai 

De hadde ventet så Xenge på ham nå. 

Ante uråd, da de hiarrte det banke, - for 

far bdte naturligvis aldri! 

Og da de åpnet, sto en svæ~ doktor foran 

dem, - ikke politiet, ikke kameratene 

eller noen andre de kjente . . . Mange par 

0pe glodde spmende på den fremmede. 

I hvilket ærend kom han? 

Bare for å få vite hvor Lamsen bodde. 

rOvenpå!~ ropte en mager kvinne i bakgrunnen.

mange takk!$ svarte legen vennlig, idet 

han Mste farvel til barneflokken. .+ 

--- 

Han fant hen til trappa og famlet seg 

oppover i msrket. I annen etasje var det 

forresten noe lysere fordi gatelampa, som 

hang i hqde med gangvinduet, sendte litt 

av sin overflod inn i det triste huset. 

Men lampa dinglet att og fram, så lyset 

minkte og akte med uregelmessige mellom- 

rom, slik at en nesten kunne innbille seg 

å vam i en slags spskelses-grotte, der hvert 

eryeblikk en kvit And ville tre fram. 

Doktoren bankte på den fmirste og beste 

dara han kom over. Da ingen svarte, 

Apnet han den sjel og kom inn i en halv- 

stor stue. Ber satt en gammel, grå- 

skjegget mann ved bordet og stirret p& 

en ny, vakker Iangpipe han holdt i hen- 

dene. Den var, sammen med noen andre 

ting, kommet fra yngste ssnnen i Amerika. 

Et par talglys brente i hver sin messing- 

lysestake, og en bibel 1A oppdatt like ved. 

Mannen lot til å være atskillig tunghørt, 

så Sellmann måtte rope inn i raret hans for 

A fA ham til å begripe. 

tiA - H, jo, fru Larssen ligger der oppe., 

Han pekte med en krum finger opp i taket. 

#Hun er vb8t 8vært Idein, takka ar. Er 

Dere doktoren, kanskje?#

Den andre nikket. 

#Kona mi,# fortsatte oldingen, idet han 

la den kjærkomne pipa ha seg på bordet 

og reiste seg litt besværlig, ccer oppe og ser 

om henne, - mannen er ute til sjøs, 

skjenner Dere. Kom, skal jeg vise veien!; 

Men legen ba ham bare bli sittende, - 

nå måtte det vel vme mulig å finne fram 

ti2 den sjuke. 

I et lite værelse under tak-kvelvet, med 

et gissent vindu sorn vendte ut mot bak- 

gården, Iå Martha Larssen og vrei seg i 

senga. Over henne sto en eldre kone - 

den fornevnte oldings hustru - bered- 

villig til å hjelpe, men likevel temmelig 

makteslaus, stakkar. To barn - en gutt 

gå sju år og en jente på vel fem - opp- 

holdt seg i samme rommet, begge tause og 

synlig bed~evet. Det var jo jul i dag, og 

mor lå sjuk og kunne ikke hygge for dem 

som far de &es. . . 

#Dette er nok en langt framskreden 

biinntarmsbetennelse,~ sa doktoren, da 

han var ferdig med undersskinga, mi må 

syeblikkelig få Dem innlagt p& hospitalet., 

rÅ, det er val ikke sant?$ stsnte pasi- 

enten. deg må ve1 ikke opereres39

*Det må De nok, dessverre. Men det går 

så utmerket, skal De se, -bare ta det heilt 

roIig., Og henvendt til den eldre kona fort- 

satte han: #Hvor kan vi få fatt i en teIefon?o 

rHos Nordvik, tvers ove~ gata,, var 

svaret. 

#Nå veI, takk, så skal jeg sende bud 

etter ambu1msen.b 

Ikke mange minuttene senere var Sd- 

mann tilbake igjen. rN& har vi snart vogna,, 

sa han hurtig, 4det er best å gjsre alt klart.# 

4Men doktor, - jeg kan umulig reise 

fra barna mine,@ Iød det bange fra den 

sjuke mora. 

#Barna + Legen kastet et langt blikk 

på de to sm& skikkelsene som hadde stilt 

seg opp ved fotenden av senga og dirret 

hjelpelaust ppå mora og den fremmede 

mannspersonen, som nå ville bersve dem 

det kjærede de eide. 

avet De ikke om noen som kan ta seg 

av dem SA lenge?* 

#Mei, - ingen., 

&å! Ja, det må vel bli en råd med dem 

også,# trastet han. 

4Hvor vil De gjme av dem?$ Mora ga 

ikke fred. 

Atter sendte herr Selimann et blikk bort 

på de vergelause og beit seg i leppa. uAlt

hva I har gjort imot en av mine minste 

sd, det har I gjort imot 'meg!# Det var 

som en indre rmt gjentok dette lille 

skriftstedet om igjen og om igjen. Alt 

hva I har gjort.. . . 

flja,, sa han endelig, uom ikke annet, 

sa kan de bli med meg heim. . . . , 

%Nei, er det virkelig sant, doktor, at 

De vil. . . i ~ 

$Hvis bare de små sjal V., da?# Han 

gikk bort til barm og tok dem varlig pi 

Bodene. 4Vil dere felge med meg i bilen 

nå straks? Hva?#

Men dette ble for sterkt for dem, - 

spesielt jenta fialte seg reint ille til mote. 

deg og Peder vil være hos, mamma,,, 

sutret hun. 

((Men kjaere vennen min, nå skal mamma 

kj~res på hospitalet for å bli frisk igjen.)) 

Den moderne medisinmannen satte seg på 

huk foran de ulykkelige små, og ga seg 

til å prate med dem på en vennlig, fortrolig 

måte. Han skildret for dem hvorledes 

de ville få det, dersom de vaF snille 

og fulgte ham heim: ciSå skal vi gå rundt 

det store juletreet med alle lysene på, og 

synge om Jesusbarnet som i krybben lå. 

Og så all den deilige maten dere vil få, - 

netter og appelsiner og dadler og. . . . . 

Jo-da, vi skal saktens få det giIdt, ikke 

sant, tror dere% 

Men de underlige fattigbarna stirret 

bare med store oyne på mor si i senga. 

Når ikke hun kunne bli med, så. . . 

--- 

Da kom imidle~tid sjukebilen, og hverken 

mor eller barn hadde noen vilje 

lenger! 

Jeg så ham i gåraftes 

i det klare måneskinn. 

Hver tar sin, 

så tar jeg min. . . .

Sangen ble plutselig avbrutt, da den 

forsinkete julenissen kom vaggende inn 

med tunge skritt. 

Stormende jubel i dan Sellmann'ske 

f arnilien.

Men - hva i all verden betydde det - 

han leidde et forskremt barn i hver hånd! 

At den gade, koselige nissen hadde fremmede 

unger med seg, var de da ikke vant 

tiI. 

ersett dere ned!, kommanderte gjesten. 

Spor om noen våget trosse! 

@Det skulle vel ikke være en eller annen 

her som meiner å ha gjort seg fortjent til 

påskj~nning i h?# ville gubben vite. 

%Jo!@ kom det fra samtlige barn, og det 

på tross av at sannsynligvis ingen av dem 

hadde mint samvett. For i fjor hadde de 

lovt nissefar å vaere snille og lydige heile 

året tiI ende. Men sannelig var det ikke 

å vente. . . . 

4Dere vil aItså ha presanger av meg i dag 

også?, Skj eggemannen tok forsamlinga 

godt i øyesyn. 

Et samstemmig ja stormet ham i mate. 

4Nå, det skal dere få også. Men bare 

på ett vilkir., 

Taushet. 

ullare ser jeg har to arnå menneskebarn 

med meg denne gangen. Far til disse 

barm er langt, langt ute i verden gå en 

stor damper, og mora, kan dere tro, er 

nettopp kjert på sjukehuset for å opereres.. 

. . .) 

Medlidende, ransakende blikk.

#Nå syntes jeg s& -erlig synd på dem, 

stakkar. Tenk, å være aleine, to så unge 

folk, på en julekveld da alt skulle vam 

herlighet og glede! Derfor ville jeg sparile 

om ikke dere i dette huset kunne ta i mot 

dem og Ia dem få del i julegleden. Vil dere?$ 

Familiens med lemme^ vekslet eyekast. 

4Men de er jo sa £ilIete,o brast det ut av 

vesie Asta, en tulle på fire år. 

cik, ja, stakkar, klærne er just ikke de 

fiotteste,ip sa niesen idet han kikte ned på 

ledsagerne sine, som smhskalv av alterasjon. 

den vet de~e hva, kunne de ikke 

få låne noen bedre av dere som har i overflod? 

En kjole av deg, Kirsten, og en dress 

av Victor. Hva?, 

]Kirsten og Victor så på hverandre. aVi 

må vel spørre mor om det,* sa de litt forlegne. 

uFår vi lov, mor?, 

Astri Selhann, som var kommet inn 

like f0r sin forkledde mann, peonrod i ansiktet 

og synlig oppbrakt, hadde satt seg 

taus i det ene sofahjmrrnet. Nå da det ble 

stilt henne et slikt direkte sp~rsmå2, så 

hun flyktig opp og svarte nesten mekanisk: 

*Gjerne for meg, n&r fmst far.. . jeg 

meiner.. . dere sjal vil.. .o 

Nei, barna hadde ikke noe særs imot 

det, så lenge det var et vilkår for å kunne 

oppnå de deilige julegavene.

dl right, - så viI denne dama hjelpe 

dem å skifte om,, sa nissen og gjorde seg 

e& glad, så glad, idet han overlot ungene til 

den parat-stående stuepike. Det heile 

så forresten nokså avtalt ut. 

Seinere på kvelden finner vi doktoren 

og frua sittende side om side i sofaen. 

Barna morer seg kring julegrana sammen. 

med de to fremmede, som zlå begynner 

å finne seg en smule til rette i de haryst 

uvante forholdene. Familiens voksne med- 

lemmer er opptatt med et parti bridge i 

spisestua. Sellmann er i strålende humiar. 

d3va smiler du slik avpi> spar hustruen 

plutselig, skjent hun nok i sitt indre 

tenker seg en årsak. 

do, jeg er så glad, fordi jeg har fatt en 

anledrung til å gj~rre andre glade!$ er 

svaret. 

Det blir en liten pause. Frua snur 

flittig på gullringen sin - som vanlig når 

tankene hennes arbeider sterkt. 

da, du Bar p n 

til å være lykkelig,ia 

sier hun endelig, sdu som er så menneske- 

kjærlig. . .o 

Doktoren tviler nesten på om det er 

hennes alvorlige og oppriktige meining 

dette. 

I

tDet er min alvorlige og oppriktige meining,$ 

forsikrer hun, dor skal jeg tilatå 

det dig, så har jeg ikke vært særlig 

lykkelig siden den teiefonoppringingen, 

du veit.# 

~HVOP~O~ ikke?& Det falIer ham Inn 

straks setningen er uttalt, at den burde 

være usa@. 

do, fordi samvettet ikke har latt meg 

være i fred et øyeblikk.* 

#Det har med andre ord plaget deg?* 

da, med et gammelt skrift8ted.i~ 

$Nå, så nå! Går det an å sparre hvilket?~ 

etJo, det skal jeg si deg. Det er dette: 

Alt hva I har gjort imot en av mine minste 

små, det har I gjort imot meg., 

#Hva?, Legen ser kona si inn i synene, 

#Har du også fAtt det &riftatedet på 

hjernen? Tenk, da tror jeg sannelig det 

må være en stemme fra Vårherre sjal! Er 

det i v e n ikke en vidunderlig jule- 

kveld?, 

#Jo, K&,!*

I min forholdsvis korte levetid har jeg 

deltatt i et utall &er av aue slag og 

lyttet ti2 hundrevis av mer eller mindre 

behende foredrag. Men jeg kan neppe 

minnes å ha vært tlZ stede ved en snurri- 

gere dorelesnine enn den j eg nedenfor 

d kal gi et autentisk referat fra. 

Et avertissement i 4KveIdsavisao for- 

leden hadde denne ordlyden: 

L 

Kom og har! 

Den intemasj onale bekjente reisende 

Victor Larsen Gand holder foredrag 

her i byen torsdag aften kl. 20111 i 

tUnder9tatelsen~ lille sal. Hans levnets1ep 

i og utenom fengslene såvel her 

i landet som i flere andre land vil forklares 

på en gripende måte, samt de 

underlige opplevelser i hans liv. Ingen 

vil angre besraket, som er av de gieldne. 

Entr& 50 are. Alle velkomne.

Jeg har bestandig hatt sans for det sen- 

sa~jonelle, sil det er i gruben litt av en 

tragedie at jeg var en ukjent starpelse for 

tDagbIadetr> i den perioden av mitr liv, da 

jeg ikke hadde sagt nei til et engasjement 

der i gården. (Nå kan det være jugt det 

samme!) 

Nok om det. 

Hva nevnte annonse angår, vil De nok 

være enig med meg i at det heile smakte 

Iltt av seneasjon. Og som jeg nettopp 

har gitt uttrykk for, er jeg ikke den som 

lar slikt gå min nese forbi. 

Omlag 30 kvinner og menn, hvorav 

minst tredjeparten syniig påvirket av 

alkohol, har plasert seg på de primitive 

benkene i aunderstettelsens lille sd, da 

etkveldens fored~ag~holdern trer fram på 

podiet, Det er en liten tjukkfallen, skallet 

herremann, rdig i rarsler og helst 

godslig å se til. 

4Jeg sier sannheten så langt jeg formår,, 

er de fnrrste ordene som kommer over 

leppene hans, u- om jeg lyger litt, så får 

det ikke hjelpe.* Mer blir forelarpig ikke 

sagt. Han snur seg vekk og forsvinner inn 

i siderommet. . - 

Litt etter kommer han tilbake:

deg har bronkitt, mine ærede tilbrere, 

og er så svak i stemmen, at jeg håper dere 

holder kjeft mens jeg taler.# 

(Billettmannen, som mangier atskiilig 

på å være edru, avbryter: tMen klåkkå e 

'kje ha11 ni ennå!,) 

eJeg veit det. Men gå du ZiI ditt apbeid!$ 

(Erbadig ta publikum): unnskyld!, Fo- 

redragsholderen går atter inn i siderom- 

met. Han blir imidlertid snart kalt ut 

igjen av en utålmodig tiihsrer og mottar 

smilende og bukkende forsamlingens ap- 

plaus. Han er scenevant, lar det til - 

har opptrådt for tusener av memesker 

både i Sverige og Norge, forteller han. 

Her i byen talte han for 32 år siden. Det 

var i &amholds store sal,, det, sa han 

halvt stolt, halvt vemodig. 

#Jeg er fierdt på en hei i Gand i 1869 og 

begynte min eikarrl6refi som gjetergutt. 

Min skolegang var ikke rar - vi hadde 

omgangeskole den gangen, ser De. Som 

14 års gammel gutt kom jeg til Stavanger, 

der jeg begynte i bakerlare hos Larsen 

' på Holmen. Jeg tenkte den gangen ikke 

mer på forbrytelser enn de fleste (hm.) av 

dere, mine tilbrere, gjør nå mens dere 

hmrrer på meg. Men så kom jeg sammen 

med %Jaden i glasskassem og stjal. . . . . 

Jeg ble demt til 45 dagers fengsel i selle

nr. 13 gå Lagård- det var vinteren 1884. 

Annen juledag skrev jeg i feripret en sang, 

som Alexander Kielland trykte gratis for 

meg. Sangen var ikke god - nei da - 

men Brtrykken, var fin-fin. 

I 1886 kom jeg til Kristiania. Her ble 

jeg snart hekta for tjuveri. Men etter 

innesperringa dro jeg over grensa GI Sve- 

rige, der jeg bIe i fire år. En tid var jag 

endog karutselleier - ja, da. Men så 

stjal jag og kom i fengsel i Malmar i tri 

månader. (Ni må unnskylde, at jag av og 

tiil brukm noen svenske ord, for jag 

talar mycket bra svenska!). 

Kommet tilbake til Norge igjen, ble 

jeg larytnant i Frelsesarmben i Hsnefoss. 

Men armben var for streng for meg. . . 

Jeg ble sendt heim, og her fikk jeg hyre 

med Kopnelius Okens båt rHanna af 

Stavangem, som forliste. De ville sende 

meg til New York, men jeg ba om å få 

komme til London i steden. Og det fikk 

jeg. I London bIe jeg satt i fengsel i 1889 

for tjuveri. Jeg tigger aldri, men stjeler 

hver gang det er nerdvendig! 

Jeg erkjenner at jeg er en skurk, en 

tjuv, en svindler. Side jeg fortelle om 

alle skwkestrekene mine, ville det bli fælt! 

Det er kjedelig å være på en slik bane 

som jeg, men skjebnen skal Gud i himme-

len skjenke oss. Jeg er ikke religias - 

ingen hykler - men jeg tror p& Gud. 

En gang overnattet jeg i en lnre på landet. 

Jeg hsrte der en stemme som kviskra til 

meg fra høystakken: G å 

til hayre!, Jeg 

gikk til hayre og unngikk derved å falle 

ned i en åpen luke og bli drept. Det var 

Gud! Gud holder i trammene - han har 

holdt meg til i kveld. . . . . 

Jeg er i alt dømt 22 ganger og har til- 

brakt 14 år av livet mitt i fengsel. Dess- 

uten har jeg 7 ganger vært innlagt på 

sjukehus og 2 ganger på sinnsjukeasyl. 

De trodde jeg var gal - jeg var bare en 

dyktig skuespaer - og ved to leiligheter 

slapp jeg fengsel av den grunn., 

Fengslene i Norge er meget humane, 

forteller doredragsholderem videre. #Her 

er i forsamlingen kjente ansikter, som har 

sittet sammen med meg på Akershus, som 

kan bevitne det.# (En robust herre som 

foler sin aere krenket: &å for svingende 

si hvem det er!$) #Du har det godt i fengs- 

let - hva mat og stelI angar. Men du 

trives likevel ikke. Hvorfor ikke? Fordi 

du ikke får prate med Per og Pål, slik som 

jeg idag. Når du Hsrer en fugl synge, da 

gråter du om du aldri har gjort det fm. 

En flue på vinduet. . . . . Du blir glad i 

dyr.. . . .

Hadde jeg nå hatt alle de pengene jeg 

har stjålet, kunne jeg vært' eier av minst 

tre svære hus her i byen og ennå hatt atskillig 

ti1 overs. Men det f~lger ingen velsignelse 

med den dags, - det som lett 

kommer, skal lett gå!* 

Goreciragsbolderea ville rose svenskene. 

rDe har lært meg dannelse,$ sier 

han. &m du ikke har sko på beina, så 

hilser de svenske gossane ærbardig på deg: 

God dag, min hwe! Hur står det tilI i 

Norge?* Men om barna her er uhrzrflige, så 

er det ikke deree skyld, men lærernes. I 

Norge er det ingen herregård som vil huse 

meg. Men i Sverige er det! Om finnene 

ha^ jeg for liten erfaring, så dem kan jeg 

ikke uttale meg om, men England er 

fælsleg kaldt. Syntes jeg i all fall! 

Det finnes ikke en dsr i denne byen, 

ikke en lås - jo, kanskje en Hs - men 

intet vindu, som jeg ikke skulle kunne 

åpne. Det viste seg for to år siden, da jeg 

r~mte fra Akershus - og da var jeg 61 

år gammel! 

Jeg er så dum - herregud så dum jeg 

er. Men jeg sier: Stjel ikke fra de fattige, 

men stjel fra dem som har mye - hvis du 

gjm det - og heng heller noe bort til dem 

som Ete har. . . . . . i ~

Om mannen nå hadde spilt sin rolle til 

ende? Om han ville unne seg alders kvile? 

Det lot ikke til det. Han ønsket å vite 

ennå mer om livet, var meininga. 

Han burde ha lae~z tilstrekkelig, synes 

jeg- 

Synes De?

En historie fra 80-irene. 

Påskemorgen 

slokker sorgen, 

slokker sorgen til evig tid. . . . 

Tonene lød så høytidelige under tak- 

kvelvet i den vesle, koselige landskirken: 

Den har oss givet 

lyset og livet. . , 

GarnIe og unge sang av full hals, led- 

saget av dupen fra et ikke heilt lytefritt 

harmonium: 

. . lyset og livet i dagning bhd. . . 

Rett som det var bie darra åpnet for å la 

en eller annen etterneler få sIippe inn, og 

hver gang fikk sjslsagt menigbeta gjnrre 

bruk av sine så alt for lett bevegelige hals- 

hvirvler. 

Ikke for det, noe egentlig sensasjonelt 

forekom aldri i det lille gudshuset - det 

var de sjølsamme gamle fjesene å betrakte 

hver gang - så for den saks skyld.. . .

Men inetwet krevde sin rett, - noe 

utenom det alminnelige kunne hende. Og 

det hendte. I dag - farste påskedag! 

Se! De dunket hverandre i sidene litt 

kraftigere enn vanlig, - et nytt fjas 

hadde vist seg nede ved inngangen. Et 

fjes de alle hadde sett far, men dog aIdri 

her i Guds hus. Derfor var synet så oppsiktsvekkende. 

Tater-Maren! En fael kvinne. En kvinne 

hvis synder var tallrike som himmelens 

stjerner og havets sand, og hvis gode gjepninger 

sikkert var ferre enn bokstavene 

p& titekiden i rHauges Psalmeboa. Med 

and~e ord: En skapning til skrekk og åtvaring 

for and~e.. . . Og nå på sine gamle 

dage^ kom hun altså til gudstjenesten! 

Men Maren sjrrl dro seg hen til den nederste 

benken på kvinnesiden, der hun 

satte seg med bayd hode. Hun var legemlig 

og åndelig sjuk, stakkar. 

4 

Presten sto på stolen. Det var en liten, 

tettbygd mann med sterkt ma~kerte 

ansiktsdrag. Håiret var brunlig og Iå som 

en mindre godt laget paryk på issen. Han 

talte med salvelse over dagens tekst: 

#Kristi oppstandelse fra de d~deb. 

Som vår herre og mester hadde steget 

ut av grava, uttalte han, slrulle også

menneskebarna en gang forlate dsdsriket 

og flytte inn i Gude lyse himmel. Men da 

ugudelige - de som vandret sine egne 

veier og ikke hmte kallet der oppe fra - 

hadde ikke noe s u t håp, - de måitte gå 

i stadig angst for den merke darden.. . . 

Og med rette - deden var uhyggelig! 

Da, midt under preika, reiste hun seg, 

den gamle kona på nederste benken. Hun 

holdt seg for panna med ene hånda, og 

vaklet ut lik en beruset. 

Nei, det var rimelig, hun klarte ikke å 

fordarye denne kosten, tenkte menigbeta. 

Stakkar, samvettet hennes var nok blitt 

ordentlig vekt, skulle en tro. Gud for- 

barme seg over henne - og alle andre som 

vandret omkririg i adnrdsskyggens dal!# 

Harymessa var slutt, og folket s4g ut 

på kirkevollen, mens han ved harmoniet 

~trevde med de siste tonene. Himmelen 

var klar, så vårsola hadde godt spille- 

rom til å vekke liv i den tiIsyndatende 

halvderde naturen. Bandene var derfor i 

sitt ess, og lenge varte det far de siste kjer- 

ringene fikk sagt farvel og kom seg avsted. 

Så Ia påskehelgas vidunderlige stillhet 

seg over det vesle landskapellet. . . .

Men i ly av grantrærne på kirkegården, 

ved siden av et gammelt malingslitt trekors 

p4i en forlatt grav, satt Tater-Maren 

med de fuktige qnene sine vendt opp 

mot himmelen. Hun fslte hun hadde 

ikke lenge att å leve, falte at de siste 

sandkomene av et langt, mislykket liv 

holdt på å rinne ut av det store timeglasset 

som Vårherre paste. 

Det var grunnen til at hun hadde sakt 

hen til. kirken, for der å f i e trast, for - 

om mulig - der å f& oppreising. 

Hadde hm funnet trast, fått oppreising? 

Hun måtte spnrrre seg sjnrl flere ganger, 

trygle og be om svar.. . uten $ få det. 

Altså var det ingen redning for henne, 

- hun måtte Ilke lukt i dortapelsem . . . 

Fortapelsen? Hun gjømte ansiktet i 

hendene og vogget kroppen att og ham. 

Kunne Gud ha satt henne inn i denne 

jammerlige verden, der veiene var stei- 

nete og vonde å gå på, for seinere å la 

henne flytte over i en ennå verre pine? Nei, 

hun trodde det ikke, kunne ikke tro det. 

Men presten hadde sagt. . . . Presten, 

ja, - men Gud Herren, som mektigere 

var, miitte vel greie å hjelpe henne, hvis 

han ville? Hvis han bare die, ja! 

Hun kastet seg ned p& gravhaugen og 

gråt både lenge og vel, gret ut noe av det

hun hadde gAtt ogbbt på. i sitt indre alle 

disse årene. Det var en herlig befrielse! 

Men så omsider opphnrrte @ten, og det 

ble en slik underlig atillhet kring henne. 

Lik en dret soldat s~kte hun å reise seg, 

men det ble bare med forssket. Hun 

Idapte så vidt å stiatte seg på venstre albuen, 

så qnene hermes kunne se noe av 

den bIå himmelen over grantoppene, mens 

hun stammet: #Takk, takk. Du tilga 

meg.. . likevel.. .a 

Dermed falt hun på ny i hop. En småfugl 

do noen triller og flsy ut i himmelrommet. 

.... * 

Ryktet om Tater-Maxens mhyggeligp 

dd spredtes snart vidt omkring. Der 

hadde en et kIart og tydelig darme på at 

syndens soId var dsden! 

Liket grov de ned i et hjmrrne av kirkegården, 

et stykke fra de andre gravene. 

Det var nå forresten en temmelig uforskyt 

dmm for en ugudelig taterkjerring, 

dette & f& lov til å kvile beina sine i innvidd 

jord, syntes folk. 

Men Maren sjal enste ikke lenger de 

jordiske levningene sine i kirkegårdskroken. 

Hun hadde funnet noe annet og 

bedre å interessere seg for. . . . .

Jeg traff Pettersen pA gata igArl Han 

kom nettopp fra sin venn avisredaktaren. 

uDu skiiIle prave A aitte på denne 

krakken her en ukes tid. . . , hadde redak- 

taren sagt med et etterfslgende hjerte- 

sukk. 

c. . Så ble jeg antagelig skrullet, jeg 

også!)) hadde Pettereen uforskammet 

svart. 

Replikken er betegnende nok, for så 

vidt som den understreker at en blad- 

manns liv ikke bare er en dans på duftende 

hyasinter. 

Vil De folge mitt listige rAd, kal De 

ifi~rre Dem en spyflues grimme ham og 

flagre inn gjennom den åpne ventilen i 

redaktarens kontor, plasere Dem i ærb~dig 

avstand - la oss si på lyskuppelen 

- og i noen minutter studere den arme ' 

herres tilvaere.

Han sitter ju& og rabler på dagens, 

dedero - i siste liten naturligvis. . Blyanten 

farer som en rakettbil bortover 

papiret. . . . . 

- Mabuking er parolen. Vdr na- 

sjondpbnte, pote&n b~r konanae - 4 

(Telefonen ringer.) 

REDAKTØREN: ~Værs'go'!~ 

STEMMEN (en eldre dame): etunnskyld, er 

det redaktarren jeg taler med?, 

REDAKT~REN: do, vaers7go'!8 

STEMMEN: #Redakteren personlig?o 

REDAKT~REN: da, ja, værs'go'!, 

STEMMEN: uDet var bare det .jeg ville si, 

at jeg ble så forbauset over at jeg ikke 

fant stykket mitt i gå~savisen.. .r) 

RED AKTØREN: rHvilket stykke var det da3i9 

STEMMEN: #Om det var mitt?, 

REDAKTBREN: uMei, - jeg spm: Hvilket 

stykke ex det det ielder?, 

STEMMEN: nA, sa n&, - Jo, det skal jeg si 

Dem - hm. hm.! Uff, jeg er så hes, så. 

Det var det derre, De vet, om det utåIelige 

nattelevenet ved hjgmet av Storgata 

og .,,.$ 

REDAKTBBEN: (Nå, jeg har ikke sett det.# 

STEMMEN: &ett det - - nei, De skulIe 

bare bre det, skulle De!b 

REDAKTBREN: #Det er stykket jeg ikke ha^ 

sett, skjarnner De, . .B

STEMMEN: rHva b'ager?i~ 

REDAICTBREN: 4Kamkje De vil ringe 

29587, redaksjonssekretæren?^ 

STEMMEN: #Nei, takk, det er naturligvis 

ikke sd farlig. Men jeg sendte skrivelsen 

ned til. dere i forgårs klokka 11, - å nei, 

om forlatelse, den var visst lIs12, og 

dessuten. .... .a 

REDAKTBREN (utålmodig): da, j a,. den 

kan nok ennå komme. For eyebhkket 

har vi så.. . ..i, 

STEMMEN: %Det var overmåte snilt av Dem 

hvis De viUle trykke mitt stykke så 

snart som mulig, for De kan slett ikke 

bille Dem inn hvor sjenerende denne 

steyen er, spesielt for eldre foIk. Det 

er så fryktelig, at. ..... 

REDAKTBREN: da, fryktelig, ja! Vi skal 

gjmire hva vi kan., 

STEMMEN: #Tusen takk, tusen takk ska1 

De ha! Adjø! - Hallo, er De der?# 

(Redaktmen svarer ikke på det siste 

spsrsmålet, men slenger mikrofonen fra 

8%) 

REDAKTOREN: UHVOI: var jeg nå.. .... 

U - - pokbn hr komnae til lider og 

verdighet, ikke bare på bndshygdu, men 

like mye - + 

(Det banker på dera.) 

REI) AXCTBREN (avbryter sin artikkel):

cKom!, 

(En ung herre - etpoe~ med slips - 

kommer inn): reoddag!, 

REDAKTBREN: Goddag!, 

POETEN: #Det var bare et lite dikt, om 

De de.. . . .n 

RSDAKTBREN: (Et dikt - om kjærlighet?, 

POETEN: (rue akkurat det, men - -, 

REDAKTØREM: dms, vi har tre skuffer 

fulle av flammende dikt.# 

POETEN: &Men intet som dette, herr redakt~r! 

htet så inspirert og fylt av ånd 

- - og - - Ja, De vet vel hvem 

jeg er?# 

REDAKTPIBEN: eBeklager meget, men.. .B 

POETEN (skuffet): tDe vil ikke si at De 

ikke kjenner meg - pseudonymet Forglemmegeig! 

- Vil De forresten hare 

diktet? Jeg skal lese det for Dem: 

Om jeg ble bedi en sang d ku& 

ti& deg, jeg gjorde det m& glede. 

REDAKTBREN (avbryter): #Hva aa De?# 

POETEN 

(fortsetter hsystemt) : 

1. Jeg sang den om og om igjen 

for & dene, lille venn, - 

ti du w whyldsren -- 

REDAKTBREN (åxldsfxaværende): tJqP 

Eller hvem er det De snakker om?# 

POETEN: @Et sryeblikk - -

g vel for-& meol det s d - - 

1 

Hvorfor på lord en kloger sti, 

du kan sz bilt forsah 

REDAKT~REN: #Nei, jeg forstitår absolutt 

ingen ting av dette. . . B 

POBTEN: #Vent. - Vi har ikke nådd klimaks 

ennå,. , . 

Du ser ei mrkt pd tingerne, 

men letter bare vingene 

og flyr sd jublende auhit& - - 

REDAKTBREN (innskyter oppgitt): da, 

gid jeg kunne!, 

POETEN: 

REDAKT~REN (ler): $Nei, en blir så visst 

ikke rik av å skrive vers., 

PQETEN: den nå ~ kDs d h0re finalen, 

hm redaktm, så vil De nok bli begeistret, 

De ogsa og kjqe diktet av meg: 

Hm, fugl, som b yt i luften w ingerr 

Gid hadde jeg kun dine vinger, 

jeg fiq ed langt til fjerne lund 

og die &r min utfer&trang - - 

mt bare fuglesartg - - 

Og h& jeg kun rmun din, 

da bh min #ang vel skiaian og fin, 

du kjare fuglen min1

&i, syng khn ~r~anga din for meg, - 

jeg md laok ei misunne &g. . 

Enhver sin gwe jo har fm, - 

du dim, jeg min - se, dr er gud#!* 

REDAKT~REN (meget utålmodig): da, 

det er godt, det er godt! Jeg har ikke 

tid til mer, er De snill!* 

POETEN (gir seg ikke): USA skal vi altså 

si at diktet er antatt da, herr redaktm?b 

REDAXTBREN: da, ja, hvis De bare ikke 

vil plage meg lenger. Se lier har De en 

anvisning!$ (Han river av en utfylt 

blankett). 

POETEN (begeistret): #Hjertelig takk for 

elskverdigheten!, 

REDAXT~~REN: 4Ingen årsak. Farvel! 

Farvel!* 

POETEN: uFamel, herr redaktar!, (Dmrren 

faller i etter ham). 

REDAKTBREN (fortsetter sin artikkel): 

4-- men like mge t bykgem. AL! 

ledig jord md dyrkes! Dw forbldem ligger 

til rem, ur det ogsd vare ei% tanke 

6 - -B 

(Det banker på ny, og inn trer en mager, 

nybarbert pedagog fra landet). 

PEDAGOGEN (p~esellm~ seg): dk!tte er 

lærar Holme. Eg hev laga ei artik5eIrekkja 

um &kulestellet si utvikling

gjennom det siste hundreåreb og ville 

byra-+ 

REDAKTPIREN: Takk, vi kan jo gjerne as 

på det, men plassen er for syeblikket 

nokså innskrenket, så - 4 

HOLME: trDe trur dtså ikkje De fær bruk 

' for artiklane?# 

REDAKTØREN: @Dessverre, jeg er nesten 

redd for det. Men som sagt. . . . .a 

HOLME: #Farvel, då!# 

REDAICTBREN: $Farvel! Farvelk 

(Dma faller i.) 

RED ALTBREXY (fortsetter sin artikke1): 

+ - pære en hnke d cmmskaJJe et lite 

nyttig hwdyr, en sau elter en gris. - - a 


REDAKTBREM: #Værs'go'!~ 

STEMMEN (lsry~aant Li): #Er det redaktsrenk 

REDAKT~~REN: do, værs'go'!, 

STEMMEN: aUnnskyld, det er Iierytnant Li. 

Har De lest min reiseskildring fra Bulgaria?, 

RED*KTBREN: r~kk nei, dessverre, - 

ikke ennå.* 

STEMMEN: tror De - -+ 

REDAKTBREN: rom jeg tror? Ja, herr Li, 

jeg skal prme om jeg får tid i neste uke 

en gang.# 

(Mikrofonen legges på.)

REDAKT~~RBN (fortsetter artikkelen): 

+ - eltet en gris. D isse dyra er ikke sd 

fordringsfulh hva kosten angdr, bare de 

fdr mye og godt - -r, 

(Det banker. Sekretæren kommer inn 

med et brev): 

SEKRETXBEN: rEt brev som skulle besvares 

straks., 

REDAKT~REN: aen kjære Dem da, fraken 

Johannesen, når tenker De jeg skai bIi 

ferdig med apidsem i dag?# (Han sukker 

- åpner brevet). Ueg må tenke over 

denne saka til i morgen. Gi beskjed om 

det, er De snill!# 

SEKIIETI&REN: rJa vel., (Dma faller i.) 

REDAKT~REN (f 0rtsetUr artikkelen) : 

t - mye og god. Vi akal i d& fa4 

g%& $ake d skkss - -B 


RED AXTBBBN (f*rt~ilt): tbavelh ' 

EN HBYTIDELIG (P~ORDLANDS)STEMME: 4& 

dette herr redaktar -?$ 

REDAKT~REN: doda, j oda!ip 

STEMMEN: #Dette er altså Jacob R. Syvertsen, 

formannen i Foreningen til folkets 

moralske gjenreising. Jeg vil på 

styrets vegne tillate meg % anmode Dem 

om å være så elskverdig å bblde et foredrag 

for oss onsdag den 25. i denne må-

102. b 

neden klokka 8 - pardong - 20, i 

mams lokale. . . .e 

RE DAILTBREM: #Et fomd~ag? Dessverre, ' 

jeg er så opptatt de farste fjorten da- 

gene, at. . . . . .B 

STEMMEN: Men kunne De ikke om tre 

uker da - -?, 

REDAKTBRER: #Hva - - tre uker?, 

STEMBIEX: da, eller om en måned - - 

30 dager, herr redaktmrr, minus 2 % - 

pardong - jeg forsnakket meg - - 

Jeg er nemlig fetevarehandler, skal jeg 

si 1Dem.a 

REDAKTIREN: da-så, så De er det, De?# 

Sr~aras~ru: da, men jeg ringer altså n& tii 

Dem i egenskap av formann i Foreningen 

til folkets moralske - + 

~DAKTØREN (avbryter): Ja, ja, jeg 

skjamxier - - Men jeg kan som sagt 

ikke love noen ting. . . . . 

STEMMEN: @Hallo, er De der? De &de 

vel ikke vite om noen annen jeg kunne 

sparre?, 

REDA~BREN: *Noen annen? Jo, ring 

De til redaktar Toll i Nyhetsavisa, 

- hm kan sikkert! 

(Mikrofonen slenges i gaffelen). 

REPAIKT~JREN (tar fatt på manuskriptet 

igjen - litt desorientert): 

+ - - Skissere - - skbsere - - 

r l 

"

hva setten var - det jeg skde skissere? 

Jeg vet sn- ikke hva jeg sjd skriver 

om - - La meg nå se: 

g- - en sau ehr en gris. Disse dyra er 

$k8 ad fordringsfdb ba kwten angdr, 

bre da fdr mye og g&. Vi 8kaZ i det 

f~kend6 sake å ttkhsere - -# 

da, det var nettopp &t! (Tenker seg om.) 

Jo, der har jeg det: - - s-k-i-s-s-s-e-r-a-ie 

(Telefonen kimer.) 

RBDAXT~REN (fra Sag av raseri): @&h 

STEMM~N (direktar Luke): rEr det - - 3, 

RED 

AKT~REN (avbryter forbitret) : @Mei, 

redaktmen er sjuk i dag! Komplett 

sinnssjuk!!! (Han kaster rmrret p& plass). 

Fem minutter er gått. 

REDAKTBREPY legger nettopp siste hånd 

p& artikkelen sin: 

rVi km sikkert regras med publikum 

&#e når det gjebr de sp~rad vi ovew 

for har pekt pi. Frm for m mjomll 

pokb , kigtt- og #ksk8prod&8jor%h 

(Hm griper hustelef onen, dreier tauskiva). 

SEKRET~REKUS STEMME: da!, 

REIIAKTBREN: drtilrkelen er ferdig. Send 

budet h etter manus?dgtet!8

SEKRETIERENS STEMME: %Javel., (Kviskrer 

plutselig): asannefig, der kommer herr 

Luke!, 

REDAXT~JREN (forbauset): ccHvem kommer, 

sier De? Direkitmrr Luke?# 

SEIIRETÆRENB STEMME (framleis kvi&rende): 

da, han som eier avisa vår! 

Nå banker han p& Deres dm., 

(Det banker.) 

REDAHT~REN (idet han legger telefonrmt 

på): #Vær så godb 

Direkt~r Luke inn). 

RED AXTBREN (reiser seg): aVelkemmen 

igjen, herr dipekter! Det var da en overraskelse!# 

DIREKT~R LUKE: #Takk, - men hva betyr 

dette?$ 

REDAKTBIIIEN (stammende): eiBetyr - - 

hva meiner De?a 

DIREXTØR LUKE: do, jeg ringte opp for 

noen minutter siden. Og da ble det 

svart at redaktmen var sjuk - - 

sinnssjuk!, 

(Redaktmrren faller tilbake i stolen med 

et dunk). 

BUDXT (kommer inn): ~Umskyld, jeg 

skulle hente et manuskript., 

DIREKTDR LUKE: #Herit f0mt et glass 

vann, De, - ser De ikke at redakteren 

er besvimt?!#

BUDET (fodjameet): d3esyimt - - Skal 

jeg ikke også hente legen?# 

DIREIETILIR Luxca: &Gjerne det, -men fA 

fatt i en spesialist!# 

Bua ET (desorientert): 6pesialist - -3, 

DIREKTBR LUKE (med ettertrykk): rJa, 

unge mann: En spmidht i - - p-8-yk-i-a-t-pi-!

Kirken var overfylt da barnegudstjene- 

stenltok til. Oppe i koret sto to ~væm 

grantrær med lys og gIitter på, og alter- 

bordet bugnet av vakre blomster. 

Enkefru Thoresen og den ynpte dattera 

hennes, Elise, hadde vært tidlig ute og 

fått plass på en av de fremste benkene, 

nær prekestolen. Elise likte slett ikke å 

sitte så lang$ oppe, men mora var ikke 

særlig gl~gghsrt, så skiulle hun ha noe 

utbytte ar kirkegangen, nyttet det ikke å 

plasere seg lenger bak. 

Jeg er så glad hver julekveld, 

for da ble Jesus f 0dt. . . . 

Det vesle musikk-kapellet som var leid i 

anledning av dagen, satte i med all sin 

styrke, og den store folkeskaren sang med 

av ful1 hals: 

Da lyste stjernen som en sol, 

og engler sang så siatt. . . . 

Sognepresten leste juleevangeliet og 

boldt en kort preken i tilknytting til det.

F 

' 

- Julen er fmst og fremst barnets hsy- 

tid! Det er det underlige med denne hq- 

tiden at den makter å gjme oss alle til 

barn igjen. Julen er heimens hsrytid! 

Heim til jul - synger det inne i de mange 

menneskesielene som skjebnen har fiort bort 

fra fedrdandet. Heim til jul! Det lyder 

som et ekko blant disse trekkfuglene. Og 

de kommer! Fra alle kanter. . . . . . 

erHsPte du, han sa de kom?* kviskra h 

Thoresen halvhroyt til dattera si. &Lars 

er blant dem.. . det er akkurat mine egne 

ord.. .* 

#Hyss, hyes, mor!* advarte Elise, idet 

hun radmende vendte blikket opp mot 

prekestolen. Og mora tidde. Men dattera 

la merke tiI at en tåre kom trillende ned 

langs hinnet hennes. 

Stakkars mor, der satt hun fremdeles og 

trudde fdt og fast på at Lars - den 

eneste samen - skulle komme heim til 

jul! Han hadde vært ute til sjes i snart 

fire &r nå, og t siste halvdelen av denne 

tida hadde han ikke gitt det minste tegnet 

fra seg. Ingen Msete om han levde eller 

var dsd. Så det var neimen ikke rart at 

mora fikk *er i mrpene nåp hun tenkte 

på gutten sin.

Gudstjenesten var slutt. Ute drysset 

sneen ned BA fint og lett. Og Mokkene 

kimte. Stort annerledes kunne en vel 

nesten ikke ~nske seg det en julekveld! 

Elise ssrget omhyggelig for at hagen 

på moras kåpe sluttet godt d, sa hun 

ikke skulle få den kalde snoen ned over 

halsen. Hun var alltid så full av omsorg 

for mor si, Elise! Ellers lå, det lille huset 

deres temmelig naer kirken, sa de hadde 

ikke lang veien å gå. 

Inger, den eldste dattera, holdt på 

med å koke risengrat og torsk ute p& 

kjokkeaet. Run hørte mora og sostera 

banke sneen av fatene utenfor på teinhella 

og gikk og åpnet dera for dem. 

#Er han kommet?~ var det farste mora 

spurte om da hun steig inn i gangen. 

tiNei,, var heile svaret hun fikk. 

#Men han kommer i kveld, jeg faler det 

p& meg.. .e 

da, ja,, sa Inger utålmodig, men få nå 

iallfall av deg kåpa, så iskal jeg bære 

maten h., 

4Nei, du skal slett ikke baare noe mat 

inn f0r Lars kammer. Han skal sitte til 

bords med oss!# 

* 

Mora fikk viljen sin. De satte seg alle 

tre inn i den vede koselige dagligetua og

ventet. Det var'ikke sikkert hvor lenge 

mora hadde igjen å leve, tenkte dstrene, 

så de ville nardig gjme henne imot - iall- 

fall ikke på en julekveld. 

Men tida gikk, - klokka bIe 20, og der 

satt de fremdeles på hver sin stol, Inger 

med et julehefte, de to andre med en 

bok. 

aNei, nå må vi spisel* Inger hadde lest 

ut den siste fortellingen i heftet og ia 

det fra seg. rDet g&r ikke an å ta sdtekur 

en j ulekveld.$ 

tKjære, kan vi ikke vente bare en halv 

time til?$ ba mora inntrengende. Jeg 

veit han kommep!, 

Og de ventet en halv time til. Men da 

bls maten båret inn, og de tre kvinnene 

åt i taushet. 

Da måltidet vel var over og oppvasken 

bessrget, h0rte de tydelig at gated~~a bie 

åpnet. 

cDet er folk i gangen,@ sa Elise rapt. 

Gå, ut, Inger! Skynd deg!;!, 

gudsk kje lov!^ lard det nesten som et 

skrik fra mora. 

aVar det ikke det jeg visste. . . . Sa jeg 

det kanskje ikke at vi skulle vente med 

maten?$

Da Inger kom ut i gangen, var der ingen. 

Hun åpnet gatedara og kikte ut, men det 

var ikke en levende sjel å se noe sted. 

Det snadde temmelig kraftig nA, og hun 

stanste for å nyte det vakre synet. Men I1 

så hmrrte hun morae forventningsfulle 

stemme bak seg og lukte dsra fast til. 

rnet er noe som heter vlwduger, mor9 sa 

hun monotont. 

#Hva for noe?# 

deg sier det er noe som heter vardsger 

- et varsel, skji~fmex du, en budstikke 

eller hva jeg skal kalle det for.. . . . 

Men da bra mora ut i sterk gråt. 

@er tok henne i armen og farte henne 

inn i stua igjen. 

* 

I de norske avisene stod tredje juledag 

dette korte telegrammet: 

Julekvelden gikk det britiske damp- 

skipet %The Seabear, p& grunn i 

nærleiken av Slyne Head på blands 

vestkyst. Blant de fire omkomne av 

besetningen skal også være en nord- 

mann ved navn Lars Thoresen. 

1

Dikteren Blekkskveft's 

q, 

i ' ', 

' 't: 

EUer: #Hvor kam man p lukka roser, 

hvor ingen roser grorh 

Under forutsetning av at De, kjære 

leser, driver et landhandleri eller en annen 

fornining som jeg ikke missunner Dem, 

og en god kunde ber om å fA kjarge en 

bestemt vare som De har vanskelig for il 

skaffe, - ja, da tror jeg nesten -D; så 

noenlunde vil kunne sette Dem inn i hva 

det viI si for meg - diktepen Blekkskvett 

- å få et slikt brev fra redaktmrren 

av @Til Nytte og Glede*: 

%Da satsen til vårt SomnernllllOmer nå 

er ferdig, og det viser seg at det mangler 

en side underholdningsstoff, ber vi 

Dem pr. omgiiende sende oss en liten, 

men god historie, som kan fylle det ledige 

tomrommet. 

Ærbardigst 

JOH^. EMANUEL 

MOSTASCHE 

Red av flil Nykte og Medei. 

P. s. 

Deres bidrag vil i tilfelle denne ga- 

gen bli honorert! D. s.

Takk, skjebne! 

Her sitter jeg nettopp i sommerheten 

og strever med en naermest vitenskapelig 

artikke1 om 4Nordiak overtroip, som jeg i 

parentes sagt, tenker å prakke inn på fun- 

gerende 4bladstyram i #Langstrands Sok- 

neblad*. Og så.. . . .

a.. . en Liten, Len god historim! 4.. . 

pr. omgiiende. . .B 

Jeg slenger eryeblikkelig %Nordisk over- 

tro~ bort i hylla og åpner manuskript- 

skuffene mine. Blader febrilsk gjennom 

pagirbunkene. divslegn. En tragisk novde 

om to unge mexmeskem. Nei, den g& 

ikke. #Tro, håp og -9 Altfor lang! Og 

ikke videre interessant. heller, om jeg så 

skal si det sjarl, &twtarrcmde mannfolkip. 

Ubrukelig! &tolen som gikk opp i liminga. 

Ubrukelig den også (novellen, altså, 

- stolen kan jo repareres!) 

--- 

Har De noensbe diktet, kjære leser? 

Det har De ganske sikkert - De som 

d e 

andre.. . . Kan hende De da liar lagt 

merke til, at det som De ifjor syntes var 

så vidunderlig, så stdtiende mesterlig, at 

neppe Victor Hugo (eller Bj mnstj erne 

Bjmson, for å ta en av v& egne) 

kunne ha prestert det bedre, ~jijahamme 

produkt finner De i &r 0r temmelig middel- 

må%, for ikke å si redselsfullt. Moralen 

som kan trekkes herav skulle vel altså 

vaere noe slikt om: La aIt av &n& lagres 

et års tid far det sendes ut gå markedet#! 

Sett ikke opp sure miner om forleggeren 

refyserer det De mer eller mindre mq- 

somanelig har s mmt i hop! De hsster ikke 

8

mynt på det - nei vel, men var det ikke 

så at vi skulle ta aldri så Ete omsyn til 

medmenneskene våre også? 

Etter disse merknader, som i grmen 

ikke direkte har noe med denne historien 

å gjsre, må jeg sikkert ha maktet å stue 

meg sj01 i et edelt perspektiv like overfor 

, mine elskverdige lesere. Imidlertid er det 

der med eiedelhetem litt av en misforstå- 

else. Hensikten er nemlig utelukkende 

den i få Dem awemet med skrivinga, slik 

at sjansene for meg kan bli tilsvarende 

stsrre. 

Og - tro meg - det trengs! 

Hvorom all ting er: Jeg hadde ikke på 

lager en eneste &tea, men god historie* 

som kunne fylle en side i 4TiI Nytte og 

Glede*. Den eneste utveien jeg derfor 

hadde, var i en fart å serke å trylle fram ett 

eller annet fra mitt i egne eyne så geniale 

hjerneskrin. Ba stadig det for v e, kjære 

leser, at det denne gangen var utsikt til 

et aldri så lite honorar. . . . Og det er nå 

engang pengene som har noe $t si her i 

livet. Sjd for en dikter. Kanskje ikke 

minst for en dikter, forresten! 

Men for å skrive en historie, den være 

seg kort eller lang, måt en mdvendigvis ha

en ed&*. Og det -viste mg snart at det var 

nettopp den jeg manglet. 

Jeg grunnet att og Ram - time etter 

time. Men nei, - kjedet var mer enn 

villig, mens ånden derimot - nok sagt! 

Det var blitt kveld den samme dag. Alt 

så like vonlau~t ut med omsyn til historien. 

Jeg orket simpelt hen ikke sitte inne 

lenger. Forlot derfor fortvilt mitt #arbeidsværels- 

(hadde ikke avdede kollega 

Ibsen et sånt?). Nå ville jeg ut i ensomheten 

- i naturen, for der å s~ke etter 

&d&em. 

Jeg gikk og jeg gikk. . . . langs vatnet, 

opp den bratte skråniingen på austsida, 

over den sde sletta, gjennom bjmkelunden 

med de kvitpende måltroster (kanskje 

var det lerker - zoologi er ikke min 

hobby), ned en ny skråning, fram til mitt 

mål: Min vesle edikterhytteie i dalsskket. 

Hytta er sannelig ikke stor - 2 X 3 

meter kan jeg tenire meg, - men hvilke 

geniale ideer er ikke i tidens I0p blitt m- 

fanget der! 

Jeg gikk Inn og låste dm forsvariig 

bak meg, skj~nt intet menneske fant på 

å besake meg der i ensomheten. SIengte 

jakka over en stolrygg og kastet meg

dernest sjal ned på brisken ved vinduet 

med ansiktet vendt mot taket, som ville 

jeg derfra sake det jeg begjærte. 

En i&! Et kongerike for en ide! 

Det tok til å skumre, Lommeuret 

tikket og tikket. Lyden tok etter hvert til 

å irritere meg. Men det skal en urmaker 

eller et ubetenksomt barn med en hammer 

til for å stanse en klokke om kvelden når 

den er opptrukket om morgenen. Så den 

fikk bare tikke så mye den lystet. 

Nærmest i desperasjon hadde jeg gitt 

meg til å skrive på en novelette. Jeg sk~ev 

side opp og side ned i blokken min. Fsrst 

litt om var og vind, om fismåsprudlende 

bekker i ulendt terrenp og den slags ordi- 

nære ting. Så om ?tenne som gikk der og 

stundet. . . . Om ham som på sin side 

gikk og.. . . . . 

Nei, så sannelig - jeg fikk gi det heile 

opp! Jeg hadde jo ingen ide! Jeg hadde 

bare skrevet og skrevet i von om at in- 

spirasjonen skulle komme etter hvert som 

handlingen skred fram. Inspirasjonen til 

å skape en eendeo. 

Jeg kom til det eiendommelige resulta- 

tet, at det i pnnen er noe sludder når 

ordtaket veit å fortelle at ml2 begynnelse

er vanskeli@. Det ek eI&w som w van- 

skelig! Så menn er det det. I hvert fall 

når en skal spille an dikters kgenlunde 

lette rolle. 

Det er fryktelig å tenke på, men ikke 

desto mindre sant, at da jeg endelig fant 

meg 5j0l igjen neste morgen etter en natt 

fylt med kvaI og smerte på grunn av mitt 

trasteslause jag etter gidkem, var det så 

vidt det var krefter nok igjen til A skrive 

falgende brev: 

Herr Redaktm Johs. E. Mostasche, 

*Til Nytte og Glede,. 

Da jeg for tiden har bundet meg 

til så mange avtaler med aviser og 

magasiner, beklager jeg å måtte 

meddele, at jeg denne gangen ikke 

får hme til å fylle Deres tomrom. 

Ærbadigst 

LEONARD B~~BEYETT 

(Dikter) 

Idet jag klebet konvolutten i hop, kom 

jeg til å tenke på, at i gnianen ville de 

eventuelle leseme av 4Til Npte og Glede* 

være best tjent med tomrommet. . . . .

Ved -be~t~'IIing pa 

L-innend Dem til 

DBEYERS GRAFISKE ANSTALT 

L 

&kSJESELILLP 

.- - 

y STAVANGER 

-

Untitled

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?