konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...
konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...
konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
KONSTRUKSJON AV KJØNN OG<br />
SEKSUALITET I EN<br />
DRAMATURGISK IDRETTS<br />
KONTEKST[1]<br />
Av Gerd von der Lippe<br />
Construction of g<strong>en</strong>der and sexuality in a<br />
dramaturgic sport context<br />
This article focuses on how the dominating g<strong>en</strong>der and sexualized order is<br />
reproduced, and on how new constellations betwe<strong>en</strong> femininities and<br />
masculinities are constructed in the elite sports media. The point of<br />
departure is a drama in the Norwegian national papers, VG and<br />
Dagbladet, in April 1997, about whether Anja Anders<strong>en</strong>, a Dane, should<br />
play for the Norwegian handballclub, Bækkelagets Sportsklubb, or the<br />
Spanish club, Val<strong>en</strong>cia Urbana. Other c<strong>en</strong>tral ag<strong>en</strong>ts were the captain of<br />
the team, Susann Goksør, and the coach, Frode Kyvåg.<br />
The article relates the idea of the dominating g<strong>en</strong>der and sexualized order<br />
and the notion of ambival<strong>en</strong>ce to Pierre Bourdieu, Jorunn Solheim,<br />
J<strong>en</strong>nifer Hargre<strong>av</strong>es and perspectives from Judith Butler. The dominating<br />
g<strong>en</strong>der and sexualized order may be interpreted as an <strong>en</strong>ormous symbolic<br />
machine of masculine dominance, an order tak<strong>en</strong> for granted as the<br />
«natural world» and not reflected upon - and therefore not questioned.<br />
According to W<strong>en</strong>cke Mühleis<strong>en</strong>, the signs of g<strong>en</strong>der and sexuality of<br />
today are much more fluid, unstable and ambival<strong>en</strong>t than earlier, with the<br />
barriers betwe<strong>en</strong> femininities and masculinities wov<strong>en</strong> in new<br />
constellations. The article also deals with the non-conv<strong>en</strong>tional and what
may be understood as queer in relation to the g<strong>en</strong>dered stereotypes and<br />
the «heterosexual matrix».<br />
Keywords: the mediating of elite sports, the dominating g<strong>en</strong>der and<br />
sexualized order, drama, reconstruction of stereotypes, new<br />
constellations betwe<strong>en</strong> femininities and masculinities.<br />
Innledning<br />
Artikkel<strong>en</strong> tar opp hvordan tabloid<strong>av</strong>is<strong>en</strong>e VG <strong>og</strong> Dagbladet rekonstruerte<br />
<strong>og</strong> utfordret d<strong>en</strong> dominer<strong>en</strong>de <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong><strong>en</strong> i toppidrett<strong>en</strong> via verd<strong>en</strong>s<br />
beste håndballspiller Anja Anders<strong>en</strong>, kaptein Susann Gøksør <strong>og</strong> tr<strong>en</strong>er<br />
Frode Kyvåg i dramaet i Bækkelaget Sportsklubb fra 14.04 tom<br />
17.04.1997. Relevant tidligere mediering <strong>av</strong> aktør<strong>en</strong>e fra disse <strong>av</strong>is<strong>en</strong>e er<br />
<strong>og</strong>så inkludert. Dette er utgangspunkt for d<strong>en</strong> kvalitative analys<strong>en</strong>.<br />
Jeg diskuterer på hvilke måter tradisjonelle <strong>kjønn</strong>sstereotypier pres<strong>en</strong>teres<br />
i relasjon til de som kan tolkes som marginale, tvetydige, flyt<strong>en</strong>de <strong>og</strong><br />
overskrid<strong>en</strong>de på <strong>en</strong> t<strong>en</strong>tativ måte.<br />
Problemstilling<strong>en</strong> er som følger:<br />
På hvilke måter rekonstrueres d<strong>en</strong> dominer<strong>en</strong>de <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong> <strong>og</strong> på hvilke<br />
måter konstrueres overskridelser <strong>av</strong> d<strong>en</strong>ne i trekantdramaet om Anja,<br />
Susan <strong>og</strong> Frode?<br />
Det er foreløpig få norske undersøkelser om dette temaet i sosiol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong><br />
historisk forskning (Lippe, von der 2002: 369-394). Derfor vil jeg rette<br />
oppmerksomhet<strong>en</strong> mot idrett<strong>en</strong>s <strong>kjønn</strong>ete tekster i medi<strong>en</strong>e.<br />
I innledning<strong>en</strong> vil jeg først ta kort opp underholdningsidealer <strong>og</strong><br />
tabloidisering <strong>av</strong> medi<strong>en</strong>e g<strong>en</strong>erelt. Deretter inkluderer artikkel<strong>en</strong><br />
forskning om mediering <strong>av</strong> toppidrett i et <strong>kjønn</strong>sperspektiv. Jeg<br />
pres<strong>en</strong>terer <strong>og</strong>så Bourdieus term doxa innledningsvis for å løfte frem det<br />
som forstås som «så naturlig» at det lett unn- går refleksjon.<br />
Under kategori<strong>en</strong> <strong>kjønn</strong> tar jeg først opp term<strong>en</strong>e mannlig/maskulint <strong>og</strong>
kvinnelig/feminint. D<strong>en</strong> maskuline dominans drøftes deretter med<br />
utgangspunkt i Bourdieu (2000), m<strong>en</strong>s kropp<strong>en</strong>s symbolske betydning<br />
som <strong>kjønn</strong> i relasjon til nærhet<strong>en</strong>s <strong>og</strong> intimisering<strong>en</strong>s gr<strong>en</strong>seproblem er<br />
inspirert <strong>av</strong> Solheim (1998). Hargre<strong>av</strong>es er kanskje d<strong>en</strong> mest kj<strong>en</strong>te<br />
kvinnelige <strong>idretts</strong>sosiol<strong>og</strong><strong>en</strong> i d<strong>en</strong> vestlige verd<strong>en</strong>. Idrett<strong>en</strong>s ekstreme<br />
heteroseksuelle norm, d<strong>en</strong>s «femininity game» <strong>og</strong> konsekv<strong>en</strong>ser for<br />
<strong>av</strong>vikere er inspirert <strong>av</strong> h<strong>en</strong>nes arbeid fra 1994. Overskridelser <strong>av</strong><br />
<strong>kjønn</strong>sstereotypi<strong>en</strong>e tar først <strong>og</strong> fremst utgangspunkt i Butler (1990,<br />
1993) <strong>og</strong> Mühleis<strong>en</strong> (2001).<br />
Artikkel<strong>en</strong> bygger opp kontekst<strong>en</strong> rundt mediedramaet om Anja, Susann<br />
<strong>og</strong> Frode via vekslinger, v<strong>en</strong>dinger <strong>og</strong> sp<strong>en</strong>ningstopper (Eide <strong>og</strong> Hernes<br />
1987). Term<strong>en</strong> pathos (lid<strong>en</strong>skap <strong>og</strong> følelser) fra Aristoteles retorikk<br />
(1973) er med for å fokusere på følelsesretorikk<strong>en</strong>, m<strong>en</strong>s artikkel<strong>en</strong>s<br />
forståelse <strong>av</strong> kulturelle metaforer er inspirert <strong>av</strong> Gannon (2000).<br />
Etter dette pres<strong>en</strong>terer jeg trekantdramaet <strong>og</strong> <strong>en</strong> analyse <strong>av</strong> de medierte<br />
tekst<strong>en</strong>e. En samlet analyse kommer tilslutt.<br />
Underholdningsidealet<br />
Underholdningsidealet i de tabloidiserte <strong>av</strong>is<strong>en</strong>e tidfestes ofte fra rundt<br />
1970 (Roksvold 1997: 85). Språket ble mer hverdagslig, uhøytidlig <strong>og</strong><br />
direkte (Hannerz 1990: 114). Alt skal være tillatt i underholdningsg<strong>en</strong>r<strong>en</strong>,<br />
unntag<strong>en</strong> kjedsomhet (Zerland 1989: 12). Ifølge Jo Bech-Karls<strong>en</strong><br />
(2000:93) forsvinner samfunnsperspektivet når journalistikk gjøres til<br />
underholdning. Det som forsvinner inkluderer <strong>og</strong>så et reflekter<strong>en</strong>de<br />
<strong>kjønn</strong>sperspektiv.<br />
En mannlig konv<strong>en</strong>sjonell norm ser langt på vei ut til å dominere i<br />
redaksjon<strong>en</strong>e i TV <strong>og</strong> i <strong>av</strong>iser (Eide 2000:78). Ifølge d<strong>en</strong> <strong>en</strong>gelske<br />
medieforsker Garry Whannel har sportsjournalistikk<strong>en</strong> et todelt mål<br />
(Whannel 2002: 151-52). D<strong>en</strong> konstruerer oftest <strong>en</strong> lukket maskulin<br />
verd<strong>en</strong>, rik på statistikk <strong>og</strong> esoterisk kunnskap, som skiller de som er<br />
inn<strong>en</strong>for fra de som er ut<strong>en</strong>for. Et annet mål er å skape profilerte ikoner til<br />
et publikum ut<strong>en</strong> spesialkunnskaper om idrett.
Idrettskropper i medi<strong>en</strong>e<br />
Idrettsfeltet med sine mange seere <strong>og</strong> lesere er et viktig utgangpunkt for<br />
<strong>konstruksjon</strong> <strong>og</strong> re<strong>konstruksjon</strong> <strong>av</strong> kvinne- <strong>og</strong> mannsbilder. Medierte<br />
fortellinger fra de olympiske leker, verd<strong>en</strong>s- <strong>og</strong> europamesterskap kan<br />
bidra til å konstruere <strong>kjønn</strong>ete kropper <strong>og</strong> nasjonal id<strong>en</strong>titet (Lippe, von<br />
der 2002: 369-394). Ifølge sosiol<strong>og</strong> Arild Daniels<strong>en</strong> (1998) er idrett<strong>en</strong> i<br />
praksis et viktigere legitimasjonsgrunnlag for det norske <strong>en</strong>n institusjoner<br />
med røtter i europeisk høykultur. Med dette utgangspunktet kan idrett<strong>en</strong><br />
ha <strong>en</strong> s<strong>en</strong>tral plass i vårt hverdagsliv. D<strong>en</strong> ser <strong>og</strong>så ut til å ha <strong>en</strong><br />
dominer<strong>en</strong>de plass i medi<strong>en</strong>e. I <strong>en</strong> internasjonal studie om innholdet i<br />
pr<strong>og</strong>rammer i TV <strong>og</strong> radio <strong>en</strong> dag i år 2000 der 70 land var med, hadde<br />
Norge mest sport relativt sett d<strong>en</strong> dag<strong>en</strong> (Spears <strong>og</strong> Seydergart 2000: 57).<br />
Flere undersøkelser viser at sportsjournalistikk<strong>en</strong> rekonstruerer<br />
<strong>kjønn</strong>sstereotypier (Creedon, 1994: 67-107; Creedon 1998, Rowe<br />
1999:128; Kane & Jefferson L<strong>en</strong>sky 1998: 2000; Duncan & Messner<br />
1998:184; Bernstein: 2002) Dette kan sees i samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g med store<br />
stoffm<strong>en</strong>gder forfattet <strong>av</strong> mannlige journalister med et ukritisk blikk til<br />
hvordan <strong>idretts</strong>utøverne blir fremstilt.<br />
Mannlige <strong>idretts</strong>kropper er ofte fremstilt som «de naturlige» <strong>og</strong><br />
repres<strong>en</strong>tanter for det allm<strong>en</strong>ne (Lippe, von der 2001: 131-132). Derfor er<br />
de som regel utgangspunkt for fortellinger når <strong>idretts</strong>kropper skapes <strong>og</strong><br />
gj<strong>en</strong>skapes. Mannsidrett er oftest symbol på idrett<strong>en</strong>, m<strong>en</strong>s kvinnelige<br />
topp<strong>idretts</strong>utøvere i utgangspunktet symboliserer forskjell fra norm<strong>en</strong>;<br />
kvinner som driver idrett. Spissformulert kan <strong>en</strong> si at mannskropp<strong>en</strong>es<br />
fysiske styrke fremheves fremfor kvinnekropp<strong>en</strong>s kreativitet.<br />
Dag<strong>en</strong>s nasjonale <strong>og</strong> internasjonale medier fokuserer på profilerte<br />
mannlige <strong>idretts</strong>utøvere (Hargre<strong>av</strong>es 1994:196-198; Kinkema <strong>og</strong> Harris<br />
1998: 41; Kane and Snyder 1989: 77-96; Sabo and Jans<strong>en</strong> 1998: 202-221;<br />
Duncan and Messner 1998: 170-186; Creedon 1998:89; Fossland 2001:<br />
30-38; Lippe, von der 2001: 198; Whannel 2002: 45). Dette kan knyttes<br />
an til <strong>en</strong> g<strong>en</strong>erell tr<strong>en</strong>d om å synliggjøre m<strong>en</strong>ns virksomheter <strong>og</strong> ikke<br />
kvinners i det off<strong>en</strong>tlige rom (Dyer 1985: 28- 44; Craig 1992: 41-61; Eide<br />
2000: 55, 57).<br />
Kvinneidrett utgjorde 4% <strong>og</strong> mannsidrett 94% <strong>av</strong> sport<strong>en</strong> i TV2 i 2001,<br />
m<strong>en</strong>s tilsvar<strong>en</strong>de tall for NRK var 6% <strong>og</strong> 89% (Fossland 2000/2001). 10<br />
% <strong>av</strong> stoffet i Aft<strong>en</strong>post<strong>en</strong> <strong>og</strong> VG i 2002 var om kvinneidrett, 66% om
mannsidrett <strong>og</strong> 23% om begge <strong>kjønn</strong> (Monday Morning 2002).<br />
Videre, ble 77% <strong>av</strong> stoffet<br />
oppfattet som ukritiske reportasjer <strong>og</strong> nyheter. Fotball utgjorde 40% -<br />
først <strong>og</strong> fremst om m<strong>en</strong>n, m<strong>en</strong>s tilsvar<strong>en</strong>de for håndball- først <strong>og</strong> fremst<br />
om kvinner - var på 10%. Rundt 6 % <strong>av</strong> norske sportsjournalister var<br />
kvinnelige <strong>og</strong> hele 94% mannlige pr. oktober 2002 (Sollie 2002).<br />
D<strong>en</strong> første norske kvinnelige topp<strong>idretts</strong>utøver<strong>en</strong> som lot seg intervjue<br />
som lesbisk i norske medier var fotballspiller<strong>en</strong>, Linda Medal<strong>en</strong>, i 1999:<br />
- Jeg vil leve mitt liv på mine egne premisser. Jeg er glad i ei j<strong>en</strong>te. Verre<br />
er det ikke,<br />
sier Linda Medal<strong>en</strong> (Dagbladet, Bernts<strong>en</strong> <strong>og</strong> Thores<strong>en</strong>, 01.07.99) 2<br />
Slik sett åpnet d<strong>en</strong>ne fremstilling<strong>en</strong> for skeive tekster i<br />
sportsjournalistikk<strong>en</strong>. D<strong>en</strong> kanadiske <strong>kjønn</strong>sforsker<strong>en</strong>, Hel<strong>en</strong> L<strong>en</strong>skyj har<br />
påpekt hvordan pres<strong>en</strong>tasjon<strong>en</strong> <strong>av</strong> lesbiske <strong>og</strong> heteroseksuelle utøvere<br />
burde være:<br />
... there seems to be great concern that sportswom<strong>en</strong> should not look<br />
lesbian, and h<strong>en</strong>ce, give certain sports bad reputation... (1995: 57).<br />
De burde derfor ikke medieres som «maskuline», m<strong>en</strong> inn<strong>en</strong>for <strong>en</strong> godtatt<br />
feminin ramme; tilgj<strong>en</strong>gelige for et mannlig heteroseksuelt blikk.<br />
Når mange i Norge har drevet med idrett som unge <strong>og</strong> i tillegg ser ut til å<br />
lese om <strong>og</strong> se på idrett i medier, kan det føre til at det kan være ekstra<br />
vanskelig å få et metaperspektiv på <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong><strong>en</strong>, selv for forskere. 3<br />
Ifølge Tove Beate Peders<strong>en</strong>, medlem <strong>av</strong> fagkomite<strong>en</strong> for konferans<strong>en</strong><br />
«Kjønn i media» i 1996:<br />
er d<strong>en</strong> stereotype mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> kvinner i medi<strong>en</strong>e så integrert i vår<br />
kultur at hverk<strong>en</strong> journalist<strong>en</strong>e eller publikum i det daglige legger merke<br />
til dette.<br />
I motsetning til de fleste land i verd<strong>en</strong> kan de «naturlige» kropp<strong>en</strong>e i
norsk hånd- ball betraktes som kvinnelige, som for eksempel Susann<br />
Goksør <strong>og</strong> Kjersti Grini (Lippe, von der 2001:69, Lippe, von der 2002:<br />
369-394). Dette f<strong>en</strong>om<strong>en</strong>et kan forstås i <strong>en</strong> historisk kontekst, der<br />
kvinnelige utøvere utgjorde flertallet <strong>av</strong> medlemm<strong>en</strong>e allerede fra start<strong>en</strong> i<br />
1937 <strong>og</strong> at disse stort sett ble forstått som bedre utøvere <strong>en</strong>n m<strong>en</strong>n<strong>en</strong>e i<br />
medi<strong>en</strong>e fra 1940 (Lippe, von der 1997: 311,341). Det kan <strong>og</strong>så sies å<br />
være tilfelle i 1997, da tekst<strong>en</strong>e som her skal omtales ble produsert. En<br />
analyse <strong>av</strong> hovedstads<strong>av</strong>iser i Danmark, Norge, Romania, Tyskland <strong>og</strong><br />
Ungarn om Europamesterskapet i håndball i Amsterdam i 1998, viste at<br />
norske <strong>av</strong>iser dekket mest <strong>av</strong> mesterskapet i forhold til de totale<br />
<strong>idretts</strong>tekst<strong>en</strong>e. Selv om det norske landslaget vant, signaliserer<br />
Dagbladets 40% med kvinnehåndball <strong>av</strong> d<strong>en</strong> totale <strong>idretts</strong>dekning<br />
under mesterskapet fom 12. tom 21.12.98 at<br />
norsk kvinnehåndball står sterkt i mediebildet (Lippe, von der, 1999).<br />
Pierre Bourdieu (2000:9) påpeker at d<strong>en</strong> maskuline dominans kan være<br />
det beste eksemplet på det paradokse ved doxa<strong>en</strong>; det som virker så<br />
«naturlig» <strong>og</strong> selvsagt at det ikke diskuteres. D<strong>en</strong>ne <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong><strong>en</strong> skal<br />
være et faktum i vår verd<strong>en</strong>sord<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> er stort sett å finne i det doxiske<br />
rommet:<br />
Every etablished order t<strong>en</strong>ds to produce ... the naturalization of its own<br />
arbitrariness ..., wh<strong>en</strong> there is a quasi-perfect correspond<strong>en</strong>ce betwe<strong>en</strong> the<br />
objective order and the subjective principles of organization ... the natural<br />
and the social world appears as self- evid<strong>en</strong>t. This experi<strong>en</strong>ce we shall<br />
call doxa, so to distinguish it from an orthodox or heterodox belief<br />
implying awar<strong>en</strong>ess and rec<strong>og</strong>nition of the possibility of differ<strong>en</strong>t or<br />
antagonistic beliefs. (Bourdieu 1977: 164).<br />
D<strong>en</strong>ne artikkel<strong>en</strong> kan <strong>og</strong>så leses som et bidrag til å løfte <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong><strong>en</strong> i<br />
portsjournalistikk<strong>en</strong> ut <strong>av</strong> det doxiske rommet. I det følg<strong>en</strong>de tar jeg opp<br />
perspektiver på kategori<strong>en</strong> <strong>kjønn</strong>.
Kategori<strong>en</strong> <strong>kjønn</strong><br />
Term<strong>en</strong>e mannlig/maskulint <strong>og</strong> kvinnelig/feminint 4 er ifølge Bourdieu<br />
(2000: 15) <strong>og</strong> Connell (1995: 69-70) konstruert vilkårlig i våre kulturer.<br />
Med utgangspunkt i begge forskerne kan kvinneligheter <strong>og</strong> mannligheter<br />
forstås som kulturelt konstruerte <strong>kjønn</strong>srelasjoner, som er praktisert <strong>av</strong><br />
både m<strong>en</strong>n <strong>og</strong> kvinner gj<strong>en</strong>nom kroppslige erfaringer <strong>og</strong> kultur. Connell<br />
presiserer at kvinnelighet ikke nødv<strong>en</strong>digvis knyttes til det å være kvinne<br />
<strong>og</strong> mannlighet til det å være mann. Sistnevnte <strong>og</strong> forskere inn<strong>en</strong> queer<br />
teori påpeker at <strong>kjønn</strong> ikke er noe vi er, m<strong>en</strong> noe vi gjør. Følgelig kan<br />
femininitet/maskulinitet ifølge <strong>kjønn</strong>sforsker<strong>en</strong> Heidi Eng forstås som et<br />
tilegnet ståsted eller posisjonering gjort <strong>av</strong> andre på grunnlag <strong>av</strong> visse<br />
handlinger eller væremåter (Eng 2000: 105-120).<br />
Artikkel<strong>en</strong> kopler tradisjonelle <strong>kjønn</strong>sstereotypier til det som kan tolkes<br />
som det tvetydige, ikke-konv<strong>en</strong>sjonelle <strong>og</strong> skeive <strong>og</strong> setter dette i relasjon<br />
til perspektiver <strong>av</strong> Pierre Bourdieu, antropol<strong>og</strong> Jorunn Solheim,<br />
<strong>idretts</strong>sosiol<strong>og</strong><strong>en</strong>, J<strong>en</strong>nifer Hargre<strong>av</strong>es, samt humanioraforsker<strong>en</strong>, Judith<br />
Butler <strong>og</strong> <strong>kjønn</strong>sforsker, W<strong>en</strong>cke Mühleis<strong>en</strong>. De to første kan plasserers i<br />
d<strong>en</strong> «nye symbolske tradisjon<strong>en</strong>» etter inspirasjon <strong>av</strong> bl.a. Emile<br />
Durkheim. D<strong>en</strong>ne tradisjon<strong>en</strong> oppfatter sosiale systemer som mønstre <strong>av</strong><br />
det kollektive, der d<strong>en</strong> sosiale ord<strong>en</strong> først <strong>og</strong> fremst kan forstås som <strong>en</strong><br />
symbolsk ord<strong>en</strong>. 5 De to siste kan plasseres inn<strong>en</strong> et feministisk<br />
poststrukturalistisk perspektiv <strong>og</strong> queer teori. Queer teori kan tolkes som<br />
<strong>en</strong> teori som dekker ulike retninger med felles utgangspunkt i <strong>en</strong> kritikk<br />
<strong>av</strong> to-<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong> (hetero<strong>seksualitet</strong> som norm <strong>og</strong> ideol<strong>og</strong>i). Teori<strong>en</strong><br />
destabiliserer godtatte forestillinger om det som fremstår som s<strong>en</strong>trum<br />
(«normal») <strong>og</strong> periferi («unormalt») (Mühleis<strong>en</strong> 2002: 31). Hargre<strong>av</strong>es<br />
kan plasseres inn<strong>en</strong> marxistisk tradisjon med <strong>en</strong> klar feministisk kritikk<br />
rettet mot marxistiske <strong>og</strong> andre u<strong>kjønn</strong>ete teorier.<br />
Utgangspunkt for tolkning <strong>av</strong> <strong>kjønn</strong> er Pierre Bourdieus forståelse <strong>av</strong> d<strong>en</strong><br />
symbolske ord<strong>en</strong>s l<strong>og</strong>ikker.<br />
Virkning<strong>en</strong> <strong>av</strong> d<strong>en</strong> symbolske dominans... utøves ikke med de<br />
erkj<strong>en</strong>n<strong>en</strong>de bevissthe- ters r<strong>en</strong>e l<strong>og</strong>ikk, m<strong>en</strong> gj<strong>en</strong>nom skjemaer for<br />
oppfattelse, vurdering <strong>og</strong> handling som er konstitutive for habitus<strong>en</strong>e, <strong>og</strong>
som forut for bevissthet<strong>en</strong>s beslutninger <strong>og</strong> vilj<strong>en</strong>s kon- troll danner et<br />
erkj<strong>en</strong>nelsesforhold som forekommer meget uklart for det selv (Bour-<br />
dieu 2000: 46).<br />
Ifølge d<strong>en</strong> franske sosiol<strong>og</strong><strong>en</strong> tr<strong>en</strong>ger ikke d<strong>en</strong>ne ord<strong>en</strong> å rettferdig-gjøre<br />
sine l<strong>og</strong>ikker (Bourdieu 2000:17). D<strong>en</strong> bare er der, som <strong>en</strong> grunnlegg<strong>en</strong>de<br />
<strong>og</strong> doxisk struktur i vår kultur. Videre, fungerer d<strong>en</strong> som <strong>en</strong> «<strong>en</strong>orm<br />
symbolsk maskin med <strong>en</strong> t<strong>en</strong>d<strong>en</strong>s til å ratifisere d<strong>en</strong> maskuline<br />
dominans<strong>en</strong> d<strong>en</strong> er grunnlagt på» (Bourdieu 2000:17). D<strong>en</strong>ne dominans<strong>en</strong><br />
knytter Bourdieu til arbeidsdeling<strong>en</strong> mellom <strong>kjønn</strong><strong>en</strong>e <strong>og</strong> d<strong>en</strong> biol<strong>og</strong>iske<br />
mannskropp<strong>en</strong> som <strong>en</strong> tilfeldig sosial <strong>konstruksjon</strong>. På dette grunnlag vil<br />
først <strong>og</strong> fremst m<strong>en</strong>ns <strong>seksualitet</strong> <strong>og</strong> ikke kvinners symbolisere ære <strong>og</strong><br />
pot<strong>en</strong>s i <strong>en</strong> heteroseksuell kontekst. Det betyr i d<strong>en</strong>ne samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g at<br />
medierte prestasjoner <strong>av</strong> høy verdi i sportsjournalistikk<strong>en</strong> tilskrives først<br />
<strong>og</strong> fremst mannlige utøvere. Slik sett har vi å gjøre med et <strong>kjønn</strong>et<br />
hierarki i <strong>en</strong> andros<strong>en</strong>trisk l<strong>og</strong>ikks prinsipper, der mannlige <strong>og</strong> kvinnelige<br />
prestasjoner blir tildelt ulike verdier.<br />
Et utgangspunkt for artikkel<strong>en</strong>s tolking <strong>av</strong> det tvetydige er Jean-Paul<br />
Sartres forståelse <strong>av</strong> det som faller midt mellom kategori<strong>en</strong>e <strong>og</strong> således<br />
kan forstås som pot<strong>en</strong>sialer for å rangeres l<strong>av</strong>t i <strong>en</strong> symbolsk ord<strong>en</strong>s<br />
l<strong>og</strong>ikk. D<strong>en</strong> franske eksist<strong>en</strong>sialist<strong>en</strong>, som <strong>og</strong>så Bourdieu (1990: 15) er<br />
påvirket <strong>av</strong>, fokuserer på det klebrige, det seige <strong>og</strong> myke som befinner<br />
seg i <strong>en</strong> tilstand midt mellom flyt<strong>en</strong>de <strong>og</strong> fast (Douglas 1997: 53). Dette<br />
kopler Sartre til vagina <strong>og</strong> det kvinnelige.<br />
D<strong>en</strong> norske antropol<strong>og</strong><strong>en</strong>, Jorunn Solheim er opptatt <strong>av</strong> kropp<strong>en</strong>s<br />
symbolske betydning som <strong>kjønn</strong> med utgangspunkt i nærhet<strong>en</strong>s <strong>og</strong><br />
intimisering<strong>en</strong>s gr<strong>en</strong>seproblem. Her fokuserer hun på det som omslutter<br />
<strong>og</strong> det som frastøter. Solheim påpeker følg<strong>en</strong>de:<br />
Så l<strong>en</strong>ge nærhetsbegrepet i siste instans kleber ved det kvinnelige, sitter vi<br />
fast i et <strong>kjønn</strong>skulturelt klister som uopphørlig synes å reprodusere <strong>en</strong><br />
fundam<strong>en</strong>talisme hvor det kvinnelige veksler mellom hellighet <strong>og</strong><br />
forur<strong>en</strong>sing (Solheim 1998: 100).<br />
I <strong>en</strong> slik forståelse kan forestillinger om <strong>av</strong>stand<strong>en</strong> mellom kvinnekropper
som symboliserer Madonna eller hore i <strong>en</strong>kelte kontekster være tvetydige.<br />
D<strong>en</strong> maskuline ord<strong>en</strong> i det off<strong>en</strong>tlige rom har altså <strong>en</strong> t<strong>en</strong>d<strong>en</strong>s til å<br />
rekonstruere dominer<strong>en</strong>de måter å være mann på som overordnet godtatte<br />
måter å være kvinne på, samt marginale måter å være kvinne <strong>og</strong> mann på.<br />
De tre sistnevnte kan lettere koples til det tvetydige.<br />
Har d<strong>en</strong>ne forståels<strong>en</strong> konsekv<strong>en</strong>ser for tekst<strong>en</strong>e i dette dramaet? D<strong>en</strong><br />
<strong>en</strong>gelske <strong>idretts</strong>sosiol<strong>og</strong><strong>en</strong> J<strong>en</strong>nifer Hargre<strong>av</strong>es knytter begrep<strong>en</strong>e<br />
«typiske mannlige» <strong>og</strong> «kvinnelige idretter» til idrett<strong>en</strong>s heteroseksuelle<br />
norm, <strong>og</strong> hvilke følger d<strong>en</strong>ne kan få for «<strong>av</strong>vikere»:<br />
Sports h<strong>av</strong>e be<strong>en</strong> classified as «masculine-» and «feminine-appropriate»<br />
because of fiercely def<strong>en</strong>ded heterosexual traditions ... The implication<br />
that athletes may be «pseudo-m<strong>en</strong>», «unfeminine», «gay», «masculine»,<br />
«mannish», «butch», «dykes», or «lesbians» put pressure on heterosexual<br />
sportswom<strong>en</strong> to play the «femininity game»... Because lesbians are made<br />
to feel uncomfortable in the fiercely heterosexual world of mainstream<br />
sports, they t<strong>en</strong>d to hide their sexuality,... (1994: 171).<br />
Et viktig elem<strong>en</strong>t i «the femininity game» er ifølge ov<strong>en</strong>nevnte forsker<br />
dette:<br />
..., muscularity and athleticism are only considered to be desirable female<br />
characte- ristics if they are bonded with a heterosexual ori<strong>en</strong>tation (1994:<br />
261).<br />
Idrett<strong>en</strong>s heteroseksuelle norm kan beskrives som et doxa i<br />
sportsjournalstikk<strong>en</strong>. Begrepet «queer» (skeiv) skal opprinnelig ha vært<br />
slang for homoseksuelle praksiser i <strong>en</strong> negativ kontekst. Siktemålet for<br />
queer teori er ifølge Mühleis<strong>en</strong> å analysere nye f<strong>en</strong>om<strong>en</strong>er <strong>og</strong><br />
isc<strong>en</strong>esettelser som overskrider konv<strong>en</strong>sjonelle forstå- elser <strong>og</strong> praksiser<br />
om <strong>kjønn</strong> <strong>og</strong> <strong>seksualitet</strong> (2002: 31). D<strong>en</strong> australske forsker i <strong>en</strong>gelsk<br />
språk, Annamarie Jagose, peker på følg<strong>en</strong>de:<br />
... - queer focuses on mismatches betwe<strong>en</strong> sex, g<strong>en</strong>der and desire (Jagose<br />
1996:3).<br />
Teori<strong>en</strong> kan forstås som flyt<strong>en</strong>de, uferdig <strong>og</strong> åp<strong>en</strong> for nye innspill.<br />
Queer ... is an id<strong>en</strong>tity categori that has no interest in consolidating or<br />
ev<strong>en</strong> stabilising itself... Queer is always an id<strong>en</strong>tity under construction, a<br />
site of perman<strong>en</strong>t beco- ming...(Jagose 1996:131)
Butlers G<strong>en</strong>der Trouble fra 1990 skapte <strong>en</strong> int<strong>en</strong>s debatt blant<br />
feministiske forskere i flere land. Boka kan bl.a. forstås som et oppgjør<br />
med to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong> <strong>og</strong>term<strong>en</strong> kvinn<strong>en</strong> som et samlebegrep <strong>og</strong> utgangspunkt<br />
for <strong>kjønn</strong>skamp. Butler skiller mellom anatomisk <strong>kjønn</strong>, <strong>kjønn</strong>sid<strong>en</strong>titet <strong>og</strong><br />
<strong>kjønn</strong>s isc<strong>en</strong>esettelse (1990a: 137). En «drag» kan f.eks. være <strong>en</strong> anatomisk<br />
mann, isc<strong>en</strong>esette seg som kvinne <strong>og</strong> veksle mellom <strong>og</strong> ironisere over<br />
«naturlige koplinger» mellom anatomi <strong>og</strong> det som forstås som mannlig <strong>og</strong><br />
kvinnelig. Det skal følgelig ikke være no<strong>en</strong> nødv<strong>en</strong>dig <strong>kjønn</strong>et <strong>en</strong>het<br />
mellom disse tre byggestein<strong>en</strong>e, selv om leger <strong>og</strong> jordmødre i våre<br />
kulturer definerer <strong>kjønn</strong><strong>en</strong>e fra fødsel<strong>en</strong> med utgangspunkt i <strong>en</strong> <strong>av</strong> dem;<br />
anatomi. Deretter tar <strong>en</strong> for gitt at de to andre (<strong>kjønn</strong>sid<strong>en</strong>titet <strong>og</strong><br />
isc<strong>en</strong>esettelse) vil være effekter <strong>av</strong> d<strong>en</strong> første.<br />
Ved å frikople disse tre elem<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e ser Butler på <strong>kjønn</strong> som<br />
«performativt» i betydning<strong>en</strong> muligheter til å overskride konv<strong>en</strong>sjoner om<br />
«godkj<strong>en</strong>te» praksiser (1990b: 336).<br />
Hun påpeker at individ<strong>en</strong>es strategi er å innordne seg i to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong><br />
<strong>og</strong> i de hegemoniske konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong>e:<br />
Discrete g<strong>en</strong>der are part of what «humanizes» individuals within<br />
contemporary cul- ture; indeed, we regularly punish those who fail to do<br />
their g<strong>en</strong>der right» (1990a: 139- 140).<br />
Butler forstår <strong>kjønn</strong> <strong>og</strong> <strong>seksualitet</strong> som <strong>en</strong> skjør maskerade, som stikker<br />
dypt i personlighet<strong>en</strong>. Her spiller kroppsspråk <strong>en</strong> <strong>av</strong>gjør<strong>en</strong>de rolle, fordi<br />
kropp<strong>en</strong> er det mest effektive <strong>kjønn</strong>ete tegnsystem (Mühleis<strong>en</strong> 2002:43).<br />
Da kan det være tryggest å regissere sitt kroppsspråk, klær <strong>og</strong><br />
komm<strong>en</strong>tarer inn<strong>en</strong>for <strong>en</strong> to<strong>kjønn</strong>et konv<strong>en</strong>sjonell modell som er<br />
godkj<strong>en</strong>t i det aktuelle praksisfeltet. I <strong>en</strong> slik forstå- else ville kvinnelige<br />
håndballspillere <strong>og</strong> mannlige tr<strong>en</strong>ere isc<strong>en</strong>esette seg som heteroseksuelle<br />
<strong>og</strong> inn<strong>en</strong> <strong>en</strong> konv<strong>en</strong>sjonell spilleforståelse om lagspill (laget foran <strong>en</strong>er<strong>en</strong>).<br />
Enkelte lesbiske utøvere i såkalte maskuline idretter skal ha bidratt til å<br />
konstruere et problem for toppidrett<strong>en</strong>. D<strong>en</strong> amerikanske <strong>idretts</strong>forsker<strong>en</strong>,
Susan Cahn, påpeker følg<strong>en</strong>de: 6<br />
... the figure of the mannish lesbian athlete has acted as a powerful but<br />
unarticulated «b<strong>og</strong>ey woman» of sport, forming a sil<strong>en</strong>t foil for more<br />
positive, corrective images that attempt to rehabilitate the image of<br />
wom<strong>en</strong> athletes and resolve the cultural contradic- tion betwe<strong>en</strong> athletic<br />
prowess and femininity (Cahn 1993: 343).<br />
Dramaet som kontekst for <strong>konstruksjon</strong> <strong>av</strong> <strong>kjønn</strong> er inspirert <strong>av</strong> et <strong>av</strong><br />
begrep<strong>en</strong>e fra Aristoteles retorikk (1973); pathos (lid<strong>en</strong>skap eller<br />
følelser). Begrunnels<strong>en</strong> for dette valget er at følelsesretorikk<strong>en</strong> ser ut til å<br />
dominere i store deler <strong>av</strong> dag<strong>en</strong>s sportsjournalistikk. Tabloidisering,<br />
intimisering<strong>en</strong> <strong>og</strong> utvisking <strong>av</strong> skille mellom off<strong>en</strong>tlig <strong>og</strong> privat er <strong>og</strong>så <strong>en</strong> del<br />
<strong>av</strong> d<strong>en</strong>ne. Her skal kvinnelige utøvere være relativt mer i fokus <strong>en</strong>n mannlige<br />
(Frands<strong>en</strong>, 2000: 81-98). Gjelder det <strong>og</strong>så i dette dramaet?<br />
Følelsesretorikk<strong>en</strong> <strong>og</strong> intimisering<strong>en</strong> handler ofte om hva som skjer «bak<br />
sc<strong>en</strong><strong>en</strong>» <strong>og</strong> «under overflat<strong>en</strong>». Dette medieres ikke sjeld<strong>en</strong>t som et<br />
spesialintervju «bare» til <strong>en</strong> spesiell <strong>av</strong>is. Brukes <strong>og</strong>så slitte metaforer i<br />
slike kontekster? 7<br />
Utgangspunkt er her <strong>en</strong> forståelse <strong>av</strong> kulturelle metaforer som reflekterer<br />
underligg<strong>en</strong>de verdier <strong>og</strong> holdninger (Gannon 2000: 92). Ifølge Martin<br />
Gannon er kulturelle metaforer pr. definisjon ladet med symboler.<br />
Metaforer i sportsjournalistikk<strong>en</strong> om kvinnehåndball i Bækkelagets<br />
Sportsklubb på 1990-tallet har ofte symbolisert suksess.<br />
Tre <strong>av</strong> Martin Eide <strong>og</strong> Gudmund Hernes (1987) 10 bud om<br />
mediedramaturgi er <strong>og</strong>så nyttet:<br />
Når saker løper som føljetonger i <strong>og</strong> mellom medier, <strong>av</strong>dekkes ... grep for<br />
formidling <strong>av</strong> stoff som drama. Store deler <strong>av</strong> <strong>av</strong>is<strong>en</strong>s stoff er ikke<br />
frittstå<strong>en</strong>de <strong>en</strong>kelth<strong>en</strong>delser, m<strong>en</strong> serier der saker <strong>og</strong> personer kjedes<br />
samm<strong>en</strong> over perioder, med vekslinger, v<strong>en</strong>dinger <strong>og</strong> sp<strong>en</strong>ningstopper<br />
(Eide <strong>og</strong> Hernes 1987: 172).
Det typiske mediedramaet bygges videre opp omkring konflikter, der<br />
medi<strong>en</strong>e selv er aktører (Eide 1992:113).<br />
I det følg<strong>en</strong>de pres<strong>en</strong>teres først <strong>en</strong> kortversjon <strong>av</strong> fortelling<strong>en</strong>, der<br />
dramatiske overganger er i fokus. I del to kommer <strong>en</strong> analyse <strong>av</strong> medierte<br />
tekster <strong>av</strong> de tre aktør<strong>en</strong>e, <strong>og</strong> i del tre inkluderes <strong>en</strong> samlet analyse med<br />
utgangspunkt i Bourdieu, Solheim, Hargre<strong>av</strong>es, Butler <strong>og</strong> Mühleis<strong>en</strong> <strong>og</strong><br />
medierte tekster.<br />
Vekslinger, v<strong>en</strong>dinger <strong>og</strong> sp<strong>en</strong>ningstopper<br />
Bækkelagets Sportsklubb (heretter BSK) var <strong>en</strong> <strong>av</strong> landets aller beste<br />
håndballklubber for kvinner i 1997. Klubb<strong>en</strong>s ubestridte tr<strong>en</strong>er i mange<br />
år, Frode Kyvåg, hadde l<strong>en</strong>ge ønsket d<strong>en</strong> danske, d<strong>av</strong>ær<strong>en</strong>de<br />
landslagsspiller Anja Anders<strong>en</strong> på laget.<br />
Følg<strong>en</strong>de typifiseringer <strong>av</strong> h<strong>en</strong>ne blir inkludert her: Egoist<strong>en</strong> <strong>og</strong> artist<strong>en</strong>,<br />
upopulær blant medspillere, trekkplaster for sponsorere, vinglete når det<br />
gjelder kontrakter, føler seg sviktet <strong>av</strong> sine lagv<strong>en</strong>ninner, uttaler seg<br />
negativt om Susanns tal<strong>en</strong>t som spiller, følsomme Anja, d<strong>en</strong> lesbiske<br />
utøver<strong>en</strong> <strong>og</strong> verd<strong>en</strong>s beste håndballspiller.<br />
D<strong>av</strong>ær<strong>en</strong>de sportsredaktør i VG, Truls Dæhli, gir d<strong>en</strong>ne versjon<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
aktør<strong>en</strong>e 16.04:<br />
For Frode Kyvåg er Bækkelagets hjerne <strong>og</strong> strateg, Anja Anders<strong>en</strong><br />
Bækkelagets stjerne <strong>og</strong> artist, så er Susann Goksør klubb<strong>en</strong>s hjerte <strong>og</strong> sjel.<br />
Susann har vært medlem <strong>av</strong> klubb<strong>en</strong> sid<strong>en</strong> hun var <strong>en</strong> j<strong>en</strong>teunge <strong>og</strong><br />
beskrives med metafor<strong>en</strong>e klubb<strong>en</strong>s «hjerte <strong>og</strong> sjel», m<strong>en</strong>s tr<strong>en</strong>er Frode<br />
assosieres med klubb<strong>en</strong>s hjerne. Anja er nykomling<strong>en</strong> <strong>og</strong> artist<strong>en</strong> som<br />
skulle bringe klubb<strong>en</strong> helt til topps i Europa.<br />
Start<strong>en</strong> på dramaet er et bilde <strong>av</strong> Anja <strong>og</strong> tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> som står tett samm<strong>en</strong>,<br />
smil<strong>en</strong>de med arm<strong>en</strong>e over hverandre i Dagbladet. Tekst<strong>en</strong> under er som<br />
følger:
SVIKTER IKKE FRODE: verd<strong>en</strong>s beste klem til f<strong>av</strong>oritttr<strong>en</strong>er Frode<br />
Kyvåg fra verd<strong>en</strong>s beste håndballspiller som blir i BSK, Anja Anders<strong>en</strong><br />
(Holmlund 1997, 14.04.)<br />
BSK <strong>og</strong> tr<strong>en</strong>er Frode satset stort da Anja ville spille i «stall<strong>en</strong>» i 1996.<br />
Målet var å bli med i «Mesterliga<strong>en</strong>» blant topplag<strong>en</strong>e i håndball.<br />
Klubb<strong>en</strong> hadde fra før sterke kvinnelige spillere som bl.a. Susann Gøksør<br />
<strong>og</strong> Kjersti Grini. Bildet <strong>og</strong> tekst<strong>en</strong> konnoterer et nært forhold mellom<br />
tr<strong>en</strong>er <strong>og</strong> artist. Det forholdet blir satt på prøve i dette dramaet.<br />
15.april kom VG med s<strong>en</strong>sasjon<strong>en</strong> på første side:<br />
Hun (Anja) har ikke bestemt seg: Holder tett i 48 timer (VG 1997, 15.04.)<br />
D<strong>en</strong> spanske toppklubb<strong>en</strong>, Val<strong>en</strong>cia Urbana, skal ha v<strong>en</strong>tet på Anja i tre<br />
år i håp om få stjern<strong>en</strong> sørover.<br />
Dag<strong>en</strong> derpå kunne VG melde følg<strong>en</strong>de med store typer på første side:<br />
Anja om Susanns press: - SJALUSI Krangels<strong>en</strong>, tår<strong>en</strong>e <strong>og</strong> bruddet (VG<br />
1997, 16.04.)<br />
Dagbladet viet <strong>og</strong>så dramet på første side med bilder <strong>og</strong> store overskrifter:<br />
LØGN krangel <strong>og</strong> tårer (Dagbladet 1997, 16.04.)<br />
Ingress<strong>en</strong> var d<strong>en</strong>ne:<br />
Håndballstjern<strong>en</strong> Anja Anders<strong>en</strong> hevder at tr<strong>en</strong>er Frode Kyvåg ville<br />
sparke Susann Gøksør fra Bækkelaget. Frode <strong>og</strong> Susann hevder at det var<br />
Susann som truet med å slutte på grunn <strong>av</strong> Anja. I går kokte såpeopera<strong>en</strong><br />
over for et sjokkert Idretts-Norge. Alle gråt - <strong>og</strong> i dag forlater Anja<br />
Anders<strong>en</strong> Norge (Dagbladet 1997, 16.04).<br />
Dette var et stor nederlag for tr<strong>en</strong>er, Frode Kyvåg. I tillegg var målet om å<br />
spille i Mesterliga<strong>en</strong> det året ikke nådd, fordi klubb<strong>en</strong> hadde tapt 27-31 i<br />
seriefinal<strong>en</strong> om Norgesmesterskapet mot Larvik.
Samme dag fant vi d<strong>en</strong>ne overskrift<strong>en</strong> i VG:<br />
Derfor bør Kyvåg gå (Dæhli 1997, 16.04.)<br />
I ingress<strong>en</strong> kan vi lese <strong>av</strong>is<strong>en</strong>s tolkning om hvorfor det var nødv<strong>en</strong>dig:<br />
Frode Kyvåg drømte om å lage verd<strong>en</strong>s beste håndballklubb da han h<strong>en</strong>tet<br />
Anja Anders<strong>en</strong> til Bækkelaget. M<strong>en</strong> Frode Kyvåg så bare Anja. Og<br />
merket ikke at klubb<strong>en</strong> råtnet under b<strong>en</strong>a hans.<br />
Karakteristikk<strong>en</strong> <strong>av</strong> klubb<strong>en</strong> som «råtnet under b<strong>en</strong>a» til tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> kan ikke<br />
sies å være <strong>en</strong> slitt metafor in sportsjournalistikk<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> det kan leses<br />
som <strong>en</strong> typisk dramatisering. Det er sportsjournalistikk<strong>en</strong> rik på (Bryne <strong>og</strong><br />
Wøhni 1993: 36).<br />
Dagbladet hadde d<strong>en</strong>ne overskrift<strong>en</strong> på første side 17.04:<br />
«SUSANN SNAKKER UT»<br />
Disse tegn<strong>en</strong>e kan tolkes som tradisjonell følelsesretorikk. Leserne blir<br />
fristet med betroelser «bak s<strong>en</strong><strong>en</strong>».<br />
Hvilke retoriske grep brukte journalist<strong>en</strong>e for å rekonstruere <strong>og</strong> å<br />
overskride d<strong>en</strong> dominer<strong>en</strong>de <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong><strong>en</strong>? Det skal jeg komme tilbake<br />
til.<br />
Nå skal vi først se på tekster om Anja <strong>og</strong> <strong>en</strong> analyse <strong>av</strong> disse.<br />
Mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> Anja<br />
Utgangspunktet er final<strong>en</strong> i seriemesterskapet, der BSK tapte uv<strong>en</strong>tet mot<br />
Larvik. Under overskrift<strong>en</strong> «Blindes Bækkelaget <strong>av</strong> Anja» finner vi bl.a.<br />
dette hos VGs d<strong>av</strong>ær<strong>en</strong>de sportsredaktør:<br />
Jeg ser h<strong>en</strong>nes (Anjas) magiske grep på publikum <strong>og</strong> oss mediefolk...<br />
Anjas hovedrolle kan nemlig bli <strong>en</strong> slitasjefaktor for spillerne rundt<br />
h<strong>en</strong>ne, uansett hvor tolerante spil- lerne velger å være, <strong>og</strong> uansett<br />
takhøyde <strong>og</strong> åp<strong>en</strong>het i miljøet... Likevel understreker jeg følg<strong>en</strong>de, før<br />
Anja-hysteriet s<strong>en</strong>der meg rett i <strong>en</strong> komatilstand <strong>av</strong> betydelig varighet: Å<br />
vinne håndballkamper er forsatt det viktigste i håndball (Dæhli 1997,<br />
14.04.)
Dette er et uttrykk for sportsjournalistikk<strong>en</strong>s taps-retorikk. Da får de<br />
idol<strong>en</strong>e som ikke innfrir forv<strong>en</strong>tning<strong>en</strong>e hard kritikk. Metafor<strong>en</strong> «magisk<br />
grep» om Anjas virkning på publikum <strong>og</strong> mediefolk tolker jeg her som <strong>en</strong><br />
uvanlig negativ ladet karakteristikk i et mytisk landskap. Det er bare de<br />
helt store <strong>idretts</strong>ikon<strong>en</strong>e som tilskrives <strong>en</strong> slik rolle. D<strong>en</strong> mest kj<strong>en</strong>te <strong>av</strong><br />
disse er «Magic Jordan», d<strong>en</strong> amerikanske basketballspiller<strong>en</strong>, Michael<br />
Jordan. Anja kan her tolkes å ha <strong>en</strong> slik kraft på journalist<strong>en</strong> at han kan få <strong>en</strong><br />
forestilling om at hun trekker ham inn i h<strong>en</strong>nes ustyrlige håndballrike mot<br />
hans vilje. Derfor minner Dæhli oss om at det viktigste er å vinne <strong>og</strong> ikke<br />
å brilliere. Det retoriske grepet, pathos, gj<strong>en</strong>kj<strong>en</strong>nes bl.a. i metafor<strong>en</strong>e<br />
«sliteasjefaktor» som assosieres med Anjas rolle på ban<strong>en</strong> <strong>og</strong> spiller<strong>en</strong>s<br />
virkning på journalist<strong>en</strong>: «komatilstand <strong>av</strong> betydelig varighet».<br />
Dagbladets d<strong>av</strong>ær<strong>en</strong>de sportsredaktør hadde d<strong>en</strong>ne komm<strong>en</strong>tar<strong>en</strong>:<br />
Hun (Anja) hadde gjort sitt valg (om å bli i Bækkelaget), m<strong>en</strong> helt fram til<br />
kampstart i går var Anjas beslutning <strong>en</strong> godt bevart hemmelighet. I<br />
seriefinal<strong>en</strong> liknet de fleste <strong>av</strong> h<strong>en</strong>nes sp<strong>en</strong>te lagv<strong>en</strong>ninner på godt skjulte<br />
statister, <strong>og</strong> det var ikke lett å se hva de fryktet mest. Et farvel til<br />
Mesterliga<strong>en</strong>. Eller til Anja. (Raaum 1997, 14.04.)<br />
Anja får <strong>og</strong>så her skyld<strong>en</strong> for tapet. Det skal både være p.g.a. <strong>av</strong> h<strong>en</strong>nes få<br />
mål i kamp<strong>en</strong> <strong>og</strong> usikkerhet<strong>en</strong> om hun blir i laget. Term<strong>en</strong>e «godt skjulte<br />
statister» om h<strong>en</strong>nes «sp<strong>en</strong>te lagv<strong>en</strong>ninner» (pathos) kan forstås som <strong>en</strong><br />
lite ærefull beskrivelse <strong>av</strong> artist<strong>en</strong>. Med disse metafor<strong>en</strong>e kan hun<br />
plasseres som heksa i laget.<br />
Ut<strong>en</strong> Anja i klubb<strong>en</strong> ville Frode fått problemer med sponsor<strong>en</strong>e <strong>og</strong><br />
publikum. Derfor tilbød han h<strong>en</strong>ne <strong>en</strong> jobb som «teknisk hjelpetr<strong>en</strong>er» i<br />
klubb<strong>en</strong>. (Holmlund 1997, 14.04.) Da lovte Anja å bli i BSK to år til. Det<br />
ble kveld<strong>en</strong>s høydepunkt for klubb<strong>en</strong>.<br />
Frode Kyvåg smilte etter kunngjøring<strong>en</strong>, publikum hylte <strong>av</strong> glede, <strong>og</strong> to<br />
nye sponsor- skilt kom raskt på bordet. (Dagbladet, Raaum 1997, 14.04.)<br />
Hun blir <strong>og</strong>så beskrevet som vinglete i sin omgang med kontrakter i
følg<strong>en</strong>de ingress i VG:<br />
Lørdag var Anja Anders<strong>en</strong> (28) klar for Val<strong>en</strong>cia, søndag g<strong>av</strong> hun BSK<br />
sitt ja med hele befolkning<strong>en</strong> som sannhetsvitne. Likevel ba hun i går<br />
kveld Val<strong>en</strong>cia-tr<strong>en</strong>er Gregorio Garcia (44) om nye 48 timers<br />
bet<strong>en</strong>kningstid. (Delebekk 1997, 15.04.)<br />
D<strong>en</strong>ne uttalels<strong>en</strong> rimer dårlig med følg<strong>en</strong>de hun skal ha sagt:<br />
- Jeg har <strong>en</strong> drøm om å vinne Champions League med Bækkelaget. D<strong>en</strong><br />
vil jeg opp- fylle. Jeg er blitt så glad i d<strong>en</strong>ne klubb<strong>en</strong> at jeg ikke bare vil<br />
stikke <strong>av</strong> med hal<strong>en</strong> mel- lom b<strong>en</strong>a. Derfor fortsetter jeg. M<strong>en</strong> jeg har<br />
fortsatt lyst til å spille no<strong>en</strong> år i Spania på slutt<strong>en</strong> <strong>av</strong> karrier<strong>en</strong>, sier Anja.<br />
(VG, Stokstad <strong>og</strong> Overvik, 1997, 14.04.)<br />
Vår<strong>en</strong> 1997 ser d<strong>en</strong>ne drømm<strong>en</strong> ut til å være sluknet.<br />
Anja er kj<strong>en</strong>t for å skjelle ut dommere. Det ble <strong>og</strong>så rekonstruert da BSK<br />
tapte for Larvik:<br />
Larviks Kristine Moldestad slakter BSK-stjern<strong>en</strong>s oppførsel. - Hun kjører<br />
d<strong>en</strong> samme hårreis<strong>en</strong>de stil<strong>en</strong> som vi er blitt vant til. M<strong>en</strong> hvis vi andre<br />
hadde gjort det samme, ville vi blitt utvist mye før. Og det ville blitt et<br />
helvete hvis alle hadde oppført seg som Anja på ban<strong>en</strong>, sier Mollestad...<br />
(ibid.)<br />
Metafor<strong>en</strong> «slakte» er <strong>en</strong> <strong>av</strong> de mest slitte i sportsjournalistikk<strong>en</strong>. Det er<br />
ikke ofte at spillerne kritiserer hverandre kraftig gj<strong>en</strong>nom medi<strong>en</strong>e.<br />
Kritikk<strong>en</strong> står som regel journalist<strong>en</strong>e for. Anja ser ut til å ha <strong>en</strong> idolrolle<br />
som «fritt vilt».<br />
Anja følte seg sviktet <strong>av</strong> sine lagv<strong>en</strong>niner, Kirsti Grini <strong>og</strong> Susann:<br />
- Jeg ble dolket i rygg<strong>en</strong> <strong>av</strong> folk jeg trodde var v<strong>en</strong>n<strong>en</strong>e mine. Susann <strong>og</strong><br />
Kjersti Grini har opptrådt på <strong>en</strong> måte jeg ikke trodde var mulig<br />
(Dagbladet, Halkjelsvik <strong>og</strong> Holm- lund 1997, 17.04.)<br />
En ann<strong>en</strong> slitt metafor er: «dolket i rygg<strong>en</strong>» (pathos). Selv om Anja er
fremstilt som <strong>en</strong> som deler ut negativt ladede karakteristikker til sine<br />
lagspillere, kan dette <strong>og</strong>så ses på som motsetningsfylt med utgangspunkt i<br />
<strong>en</strong> artikkel i Dagbladet, 16.04:<br />
Overskrift<strong>en</strong> lyder som følger:<br />
ANJA: - DE VILLE SPARKE SUSANN (Dagbladet, Halkjelsvik <strong>og</strong><br />
Svarstad 1997, 16.04.)<br />
Ifølge Anja var det derfor hun reiste, fordi hun ikke ville ta ansvaret for<br />
<strong>en</strong> slik utvikling. Over tekst<strong>en</strong> ser vi et stort bilde <strong>av</strong> <strong>en</strong> gråt<strong>en</strong>de Anja.<br />
Avskjed<strong>en</strong> ble beskrevet som følelsesladet <strong>og</strong> tårevåt.<br />
Under overskrift<strong>en</strong> «Anjas triste farvel» i Dagbladet samme dag finner vi<br />
først at Anja <strong>og</strong> Susann ga hverandre <strong>en</strong> «lang klem» i BSK hall<strong>en</strong>.<br />
Deretter er fokus på følg<strong>en</strong>de:<br />
Drøyt 25 timer seinere satt Anja på <strong>en</strong> flymaskin ut <strong>av</strong> Norge. For godt.<br />
Hun ble i praksis landsforvist - <strong>av</strong> Susann. - «M<strong>en</strong> jeg er fortsatt glad i<br />
h<strong>en</strong>ne», sier Anja (Dag- bladet, Br<strong>en</strong>na 1997, 16.04.)<br />
Anja er et viktig idol for norske sportsjournalister <strong>og</strong> håndballpublikum.<br />
Å «landsforvise» <strong>en</strong> slik utøver kan derfor vekke sterke følelser hos<br />
leserne. Likevel skal hun fortsatt være glad i d<strong>en</strong> som er årsak til at hun er<br />
utest<strong>en</strong>gt. D<strong>en</strong>ne tekst<strong>en</strong> er <strong>en</strong> <strong>av</strong> de få eller kanskje d<strong>en</strong> <strong>en</strong>este i <strong>en</strong> l<strong>en</strong>gre<br />
reportasje eller komm<strong>en</strong>tar som kan forstås å ha <strong>en</strong> gj<strong>en</strong>nomført positiv<br />
tolkningsramme for «rebell<strong>en</strong>», Anja i dette dramaet.<br />
Anja er <strong>og</strong>så mediert som <strong>en</strong> meget følsom kvinne. I løpet <strong>av</strong> de fire<br />
dag<strong>en</strong>e dramaet varte er hun fremstilt som <strong>en</strong> gråt<strong>en</strong>de artist på mange<br />
bilder. På et <strong>av</strong> dem som dekker to-tredeler <strong>av</strong> to sider i Dagbladet ser<br />
leserne <strong>en</strong> gråt<strong>en</strong>de stjerne på <strong>en</strong> pressekonferanse samm<strong>en</strong> med tr<strong>en</strong>er,<br />
Frode (Svarstad 1997, 16.04.) Overkropp<strong>en</strong> h<strong>en</strong>nes er v<strong>en</strong>dt skrått mot<br />
fot<strong>og</strong>raf<strong>en</strong>, m<strong>en</strong>s blikket er v<strong>en</strong>dt nedover. Bildet er tatt ov<strong>en</strong>ifra. Leserne<br />
ser at øyn<strong>en</strong>e er lukket. Det er <strong>og</strong>så munn<strong>en</strong>. Kanskje for å legge <strong>en</strong><br />
demper på gråt<strong>en</strong>? Hele ansiktet konnoterer <strong>en</strong> kvinne i sorg. Hun sitter i
<strong>en</strong> tr<strong>en</strong>ingsg<strong>en</strong>ser med <strong>en</strong> kaps på hodet <strong>og</strong> litt <strong>av</strong> det korte håret stikker<br />
ut.<br />
Om Susanns kvaliteter som spiller, skal hun ha sagt dette:<br />
Hun jobber tøft <strong>og</strong> står knallhardt på, selv om hun ikke har det helt store<br />
tal<strong>en</strong>tet (VG, Lund 1997, 16.04.)<br />
Det er første gang jeg har lest at <strong>en</strong> kvinnelig utøver skal ha gitt <strong>en</strong> slik<br />
dårlig karakteristikk <strong>av</strong> <strong>en</strong> medspiller i <strong>en</strong> norsk <strong>av</strong>is. Anja ser ut til å gi<br />
<strong>og</strong> få dårlige medierte meldinger.<br />
Mye <strong>av</strong> det som er skrevet tidligere om Anja kan forstås med<br />
utgangspunkt i metafor<strong>en</strong> «<strong>en</strong>fant terrible «artist<strong>en</strong>. Det kan koples til<br />
Eide <strong>og</strong> Hernes «føljetonger».<br />
Dagbladet <strong>og</strong> VG dekket «nyhet<strong>en</strong>» om at hun skulle være lesbisk i<br />
august 1996. Vi finner dette på første side i sistnevnte <strong>av</strong>is: «Håndball-<br />
Anja raser mot samlivssladder» (VG 1996,15.08.)<br />
Følg<strong>en</strong>de overskrift er å finne inne i <strong>av</strong>is<strong>en</strong>: «Anja saksøker dansk <strong>av</strong>is -<br />
skrev at hun var lesbisk» (Samme sted).<br />
Anja var d<strong>en</strong> første håndballspiller<strong>en</strong> i <strong>en</strong> norsk klubb som ble mediert<br />
som lesbisk i norske <strong>av</strong>iser. I mediedramaet blir hun pres<strong>en</strong>tert som<br />
verd<strong>en</strong>s beste håndballspiller.<br />
Anja Anders<strong>en</strong> (28) er ikke bare verd<strong>en</strong>s beste kvinnelige håndballspiller.<br />
Ifølge Frode Kyvåg finnes det ikke <strong>en</strong> mann på d<strong>en</strong>ne klod<strong>en</strong> som skyter<br />
bedre... Selvsagt skyter gutta hardere. M<strong>en</strong> jeg vet ikke om no<strong>en</strong> -<br />
inkludert verd<strong>en</strong>s beste mannlige håndball- spillere - som skyter bedre.<br />
Anjas repertoar er helt unikt... (VG 1997, 13.10).<br />
Karakteristikk<strong>en</strong>e <strong>av</strong> <strong>en</strong> kvinne som magisk, egoistisk, lesbisk <strong>og</strong> verd<strong>en</strong>s<br />
beste håndballskytter er uvanlige i norsk sportsjournalistikk. Dette blir<br />
analysert nærmere i del tre.<br />
Vi fjerner nå oppmerksomhet<strong>en</strong> bort fra Anja for å analysere tekster om
Susann.<br />
Mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> Susann<br />
Journalist<strong>en</strong>es tolkningsramme for Susann synes å være overvei<strong>en</strong>de<br />
positiv i motsetning til kod<strong>en</strong> om «håndballrebell<strong>en</strong>,» Anja. D<strong>en</strong> norske<br />
utøver<strong>en</strong> er fremstilt som kaptein<strong>en</strong> som ble sveket <strong>av</strong> tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> <strong>og</strong> som<br />
hadde store problemer med Anja. Tilslutt orket hun ikke mer <strong>og</strong> tok opp<br />
sak<strong>en</strong>. Hun er <strong>og</strong>så beskrevet som <strong>en</strong> følsom utøver, har mannlig<br />
kjæreste, sjarmer<strong>en</strong>de, lagspiller, kontrollert <strong>og</strong> sexy.<br />
Susann Gøksør var kaptein<strong>en</strong> på et lag, som ikke visste at tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> <strong>og</strong><br />
Anja hadde blitt <strong>en</strong>ige om at artist<strong>en</strong> skulle få status som hjelpetr<strong>en</strong>er i<br />
klubb<strong>en</strong>.<br />
Under overskrift<strong>en</strong> «Gråt m<strong>en</strong> ing<strong>en</strong> forsoning» finner vi bl.a dette:<br />
Siste kapittel <strong>av</strong> dramaet i Bækkelagshall<strong>en</strong> foregikk på tribun<strong>en</strong> etter<br />
BSK-tr<strong>en</strong>ing<strong>en</strong>. Bare Anja <strong>og</strong> Susann. D<strong>en</strong> danske håndballrebell<strong>en</strong><br />
hadde allerede sagt farvel til rest<strong>en</strong> <strong>av</strong> laget. Susann forklarte hva hun<br />
m<strong>en</strong>te med både ord <strong>og</strong> h<strong>en</strong>der. Anja lyttet <strong>og</strong> svarte nest<strong>en</strong> ing<strong>en</strong> ting. ...<br />
Etterpå dro Goksør helt utslitt hjem med kjærest<strong>en</strong> Svein Erik<br />
Bjerkrheim. ... Nå er jeg totalt tom. D<strong>en</strong>ne dag<strong>en</strong> har vært tøff <strong>og</strong><br />
vanskelig. Jeg har ikke mer å gi <strong>og</strong> vil bare hjem <strong>og</strong> legge meg, sa<br />
Susann. Anja Anders<strong>en</strong> tror ikke noe på Goksørs forklaring på<br />
pressekonferans<strong>en</strong> om at det er spillestil<strong>en</strong> som gjør det umulig for de to<br />
stjern<strong>en</strong>e å holde til på samme lag... Bækkelags-kaptein<strong>en</strong> nektet å<br />
komm<strong>en</strong>tere Anjas uttalelse i går kveld: - Jeg har sagt alt hva jeg m<strong>en</strong>er<br />
om d<strong>en</strong>ne sak<strong>en</strong>. Det er ikke mer, sa Susann Gøksør <strong>og</strong> lukket bildør<strong>en</strong><br />
for godt (VG, Overvik 1997, 16.04).<br />
Term<strong>en</strong> «håndballrebell<strong>en</strong>» (pathos) får frem hvem som er protagonist<strong>en</strong>.<br />
Det er Susann som fremstilles å være slit<strong>en</strong>, samtidig som hun beskrives<br />
som kontrollert når hun ikke lar seg friste til å komm<strong>en</strong>tere Anjas uttalte<br />
mistro til kaptein<strong>en</strong>s motiver for ikke å ville ha dansk<strong>en</strong> på laget. Tekst<strong>en</strong><br />
får frem at u<strong>en</strong>ighet<strong>en</strong> mellom de to stikker dypt. Her kan det være mye<br />
usagt om hvorfor Susann <strong>og</strong> Anja ikke kunne spille på samme lag, selv<br />
om Susann skal ha uttalt at siste ord er sagt. Slik sett, leser jeg dette som<br />
følger: «Kjære leser, følg med: her kommer flere <strong>av</strong>sløringer».<br />
Susann betror seg til Dagbladet om hvorfor hun <strong>en</strong>delig stilte et<br />
ultimatum, her i ingress<strong>en</strong>:
Susann Gøksør hadde <strong>en</strong> god dag i går. Fordi hun - kanskje for første<br />
gang - våget å sette h<strong>en</strong>synet til seg selv foran h<strong>en</strong>synet til alle andre. Det<br />
var å bryte <strong>en</strong> barriere.<br />
- Jeg har det bra med meg sjøl nå. Angrep<strong>en</strong>e fra Anja bare preller <strong>av</strong>, sier<br />
Susann (Dagbladet 1997, 17.04.)<br />
Krigsmetafor som «angrep» i <strong>en</strong> relasjon til <strong>en</strong> medspiller om forhold<br />
ut<strong>en</strong>for ban<strong>en</strong> er <strong>en</strong> sjeld<strong>en</strong> uttrykksmåte i kvinneidrett<strong>en</strong>. Det konnoterer<br />
sterke følel- ser, som kan være vanskelig å takle, uansett om Susann skal<br />
ha uttalt at «angrep<strong>en</strong>e preller <strong>av</strong>».<br />
Dagbladet har snakket med «BSK-kj<strong>en</strong>nere». Flere ser ut til å være klar<br />
over Susanns problemer som kaptein p.g.a. Anja:<br />
Når hun ga beskjed, gjorde gjerne Anja det stikk motsatte. Det var et sant<br />
helvete å være lagkaptein for et lag med <strong>en</strong> individualist som til de grader<br />
gikk sine egne veier... - D<strong>en</strong>ne <strong>av</strong>gjørels<strong>en</strong> føler jeg er så riktig at jeg<br />
hadde stått for d<strong>en</strong> selv om jeg hadde fått hele verd<strong>en</strong> imot meg, sier<br />
Susann til Dagbladet. Det har hun ikke fått. I går bugnet kontoret h<strong>en</strong>nes<br />
<strong>av</strong> blomster <strong>og</strong> oppmuntringer (ibid.)<br />
Over tekst<strong>en</strong> er et stor bilde <strong>av</strong> Susann <strong>og</strong> Kjersti Grini. Det signaliserer<br />
at hun har støtte for sin beslutning blant <strong>en</strong> viktig klubb- <strong>og</strong><br />
landslagsspiller. Pathos i tekst<strong>en</strong> kommer bl.a. frem ved tegn<strong>en</strong>e «et sant<br />
helvete» «selv om jeg hadde fått hele verd<strong>en</strong> mot meg».<br />
Det ov<strong>en</strong>stå<strong>en</strong>de kan være repres<strong>en</strong>tativ for tolkningsramm<strong>en</strong> om Susann.<br />
Sterkt negativt ladde tegn assosieres med protagonist<strong>en</strong>, Anja, m<strong>en</strong>s<br />
Susann beholder sympati<strong>en</strong> fra tidligere fortellinger.<br />
At hun ofte er mediert som sjarmer<strong>en</strong>de med gode eg<strong>en</strong>skaper som<br />
lagspiller <strong>og</strong> kaptein er <strong>og</strong>så rekonstruert i dette dramaet, nå på<br />
bekostning <strong>av</strong> Anja:<br />
Mer <strong>en</strong>n no<strong>en</strong> andre har Goksør stått som symbolet på håndballj<strong>en</strong>t<strong>en</strong>es<br />
ekstreme sjarm, <strong>og</strong> i Bækkelaget har hun spilt ut <strong>idretts</strong>gled<strong>en</strong>, dyrket
lagånd<strong>en</strong> <strong>og</strong> vært trygg på sitt eget rollebilde i kombinasjon<strong>en</strong> med <strong>en</strong><br />
suver<strong>en</strong> autoritet. Som <strong>idretts</strong>utøver er Anja Anders<strong>en</strong> h<strong>en</strong>nes motpol<br />
(Dagbladet, Raaum 1997, 16.04).<br />
Dette kan tolkes i retning <strong>av</strong> myter om «s<strong>kjønn</strong>het<strong>en</strong> <strong>og</strong> udyret» med<br />
referanse til kunstløpkonkurrans<strong>en</strong> i De olympiske leker i 1994 på<br />
Lillehammer. Enkelte vil huske at forloved<strong>en</strong> til Tonya Harding forsøkte<br />
å skade konkurr<strong>en</strong>t<strong>en</strong>, Nancy Kerringan før OL. Til ing<strong>en</strong> nytte, p<strong>en</strong>e<br />
Nancy vant <strong>og</strong> fikk all sympati, m<strong>en</strong>s Tonya ble uskjelt i medi<strong>en</strong>e.<br />
Susann er ikke bare mediert som p<strong>en</strong>, trygg <strong>og</strong> sympatisk, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så som<br />
tøff <strong>og</strong> besluttsom:<br />
S<strong>en</strong>t i går kveld møtte VG j<strong>en</strong>ta som fikk verd<strong>en</strong>s beste håndballspiller til<br />
å pakke sek- k<strong>en</strong> <strong>og</strong> forlate landet. Og det var på ing<strong>en</strong> måte <strong>en</strong> gråtkvalt,<br />
slit<strong>en</strong> <strong>og</strong> herjet håndball- spiller. Susann så faktisk nest<strong>en</strong> uforskammet<br />
godt ut. Og pratet mer <strong>en</strong>n vi no<strong>en</strong> gang har opplevd. Hele tid<strong>en</strong> med<br />
glimt i øyet. Det var tydelig å se at hun er lettet over det som nå har<br />
skjedd. - Jeg har det ganske bra med meg selv. Du kan godt si at jeg er<br />
egoistisk, m<strong>en</strong> jeg føler meg ikke som <strong>en</strong> skurk, sier Susann. Hun ser<br />
bare oppgitt på Anja Anders<strong>en</strong>s uttalelser i gårsdag<strong>en</strong>s VG. «Sjalusi <strong>og</strong><br />
misunnelse» m<strong>en</strong>te Anja Anders<strong>en</strong> var motiv<strong>en</strong>e for at Susann ikke l<strong>en</strong>ger<br />
ønsket å spille på samme lag som h<strong>en</strong>ne (VG, Lund 1997: 17.04).<br />
Igj<strong>en</strong> ser vi hvor journalist<strong>en</strong>es sympati ligger. At hun «så nest<strong>en</strong><br />
utforskammet godt ut» <strong>og</strong> «med glimt i øyet» kan tolkes i retning<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
«babe-bilder» som i m<strong>en</strong>ns blikk kan flørte med mannlige journalister.<br />
«Hun ser bare oppgitt på Anjas Anders<strong>en</strong>s uttalelser...» Jeg tolker dette<br />
slik at ord er unødv<strong>en</strong>dig for <strong>en</strong> som har all sympati: Kroppsspråk er<br />
tilstrekkelig her. Slik sett kan Susann forstås som <strong>en</strong> karikatur for «det<br />
gode», sanne <strong>og</strong> rettferdige.<br />
Alt så nå ut til å ligge godt til rette for <strong>en</strong> forsatt håndballkarriere for<br />
Susann i Bækkelaget etter at Anja hadde reist:<br />
Susann Gøksør overtar d<strong>en</strong> roll<strong>en</strong> som Anja Anders<strong>en</strong> skulle hatt i<br />
Bækkelaget neste sesong. Tr<strong>en</strong>er Frode Kyvåg tror at et tettere samarbeid
med Susann vil rydde unna konflikter som klubb<strong>en</strong> har opplevd de siste<br />
dag<strong>en</strong>e (Dagbladet, Pletanek 1997, 17.04).<br />
Susann kan som nevnt tolkes som d<strong>en</strong> p<strong>en</strong>e, sexy <strong>og</strong> kvinnelige<br />
topp<strong>idretts</strong>utø- ver<strong>en</strong>. Hun ble valgt til Norges mest sexy kvinne i 1995<br />
foran Kari Bremnes <strong>og</strong> Kjersti Holm<strong>en</strong>. Det var Dagbladet som stod for<br />
d<strong>en</strong>ne nyhet<strong>en</strong> 04.01.1995. I motsetning til lesbiske Anja er Susann<br />
heteroseksuell. I 1997 var hun kjæreste med <strong>en</strong> mannlig håndballspiller,<br />
som hun seinere giftet seg med. 8 Både Anja <strong>og</strong> Susann ble fremstilt som<br />
meget nære v<strong>en</strong>ner <strong>av</strong> tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong>.<br />
Mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> Frode<br />
Frode er tidligere fremstilt som <strong>en</strong> meget vellykket tr<strong>en</strong>er, i motsetning til<br />
i dette mediedramaet. Her har han fått mange negative typifiseringer:<br />
Dårlig tr<strong>en</strong>er på det m<strong>en</strong>neskelige planet, fordi han svikter de to utøvere<br />
han står nærmest: Anja <strong>og</strong> Susann. Han er <strong>og</strong>så mediert som <strong>en</strong><br />
eg<strong>en</strong>rådig, udemokratisk, dårlig strateg <strong>og</strong> taper, som att på til innrømmer<br />
at han har grått mye <strong>og</strong> legger noe <strong>av</strong> skyld<strong>en</strong> for tragedi<strong>en</strong> på medi<strong>en</strong>e.<br />
Frode skal ikke ha rådført seg med spillerne da han fikk Anja til<br />
Bækkelaget:<br />
Kyvåg fikk reaksjoner fra spillergruppa da han h<strong>en</strong>tet Anja tilbake til<br />
laget i fjor som- mer, m<strong>en</strong> de ga det et forsøk. Bare no<strong>en</strong> få husket<br />
hvordan det gikk sist, <strong>og</strong> Kyvåg er blant dem som gjør det med et gru<br />
(Dagbladet, Raaum 1997, 16.04).<br />
Han skal dessut<strong>en</strong> ha så stor makt i klubb<strong>en</strong> at han nærmest kan gjøre som<br />
han vil:<br />
Han turnerer klubbformann<strong>en</strong> som han vil, <strong>og</strong> andre oppon<strong>en</strong>ter vifter han<br />
lett bort. Han prater gamle-Erik rundt, hvis du bare gir han no<strong>en</strong> minutter<br />
(ibid.)<br />
Metafor<strong>en</strong> «turnerer klubbformann<strong>en</strong> som han vil», videre, å vifte bort<br />
oppon<strong>en</strong>ter <strong>og</strong> å prate «gamle-Erik rundt» underbygger sterke følelser i
tekst<strong>en</strong> om hans rolle som «bulldoser» <strong>og</strong> udemokratisk tr<strong>en</strong>er.<br />
Topp<strong>idretts</strong>klubber er som kj<strong>en</strong>t helt <strong>av</strong>h<strong>en</strong>gige <strong>av</strong> sponsormidler får å<br />
kjøpe gode utøvere. Det kan ha vært <strong>en</strong> <strong>av</strong> flere grunner til at Frode hadde<br />
problemer med å la Anja forlate klubb<strong>en</strong> <strong>og</strong> at BSK skal ha gitt han slikt<br />
et stort handlingsrom i flere år.<br />
I første del <strong>av</strong> artikkel<strong>en</strong> viste jeg at sporstredaktør i VG oppfordret<br />
Kyvåg til å gå. I Dagbladet finner vi dette svaret i <strong>en</strong> overskrift samme<br />
dag:<br />
- Min stilling er ikke svekket. Bækkelags-tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> gråt <strong>og</strong> Bækkelagstr<strong>en</strong>er<strong>en</strong><br />
sa han ikke hadde sovet mer <strong>en</strong>n <strong>en</strong> time i løpet <strong>av</strong> natta. Rest<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> tida hadde han brukt samm<strong>en</strong> med Anja (Dagbladet, Peders<strong>en</strong> 1997,<br />
16.04).<br />
Her får leserne bak-sc<strong>en</strong>e- opplysninger som tradisjonelt tilhører<br />
privatlivet. Som komm<strong>en</strong>tar til at Anja reiser, skal tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> ha sagt dette:<br />
- Det er som å ha mistet et nært familie medlem i <strong>en</strong> trafikkulykke... - Vi<br />
har grini, vi har snakket samm<strong>en</strong>, vi har gått turer <strong>og</strong> vi har holdt rundt<br />
hverandre, sa Kyvåg i går formiddag (ibid.)<br />
Det å miste <strong>en</strong> utøver på et lag medieres i <strong>en</strong> kontekst som et tap <strong>av</strong> et<br />
familiemedlem i trafikkulykke. Et slikt metaforbruk er sjeld<strong>en</strong> å se i<br />
sportsjournalistikk<strong>en</strong> <strong>og</strong> hører mer hjemme i dameblader. Mer <strong>av</strong> samme<br />
slaget kommer i det følg<strong>en</strong>de:<br />
VG hadde neste dag et bilde som viste <strong>en</strong> gråtkvalt tr<strong>en</strong>er, Frode Kyvåg,<br />
som måtte la Anja gå.<br />
Ingress<strong>en</strong> er som følger:<br />
- Jeg har grått mye de siste dag<strong>en</strong>e, svært mye. Det er jeg ikke redd for å<br />
innrømme (VG; Langholm <strong>og</strong> Forsberg 1997, 17.04).<br />
Vi får vite at Kyvåg har prøvd» å holde maska, m<strong>en</strong> tår<strong>en</strong>e har strømmet<br />
når TV- lys<strong>en</strong>e har sloknet.» En tydeligere bak-sc<strong>en</strong>e struktur <strong>en</strong>n d<strong>en</strong>ne
er vanskelig å finne.<br />
I tilknytning til tekst<strong>en</strong> ser vi et nær-bilde <strong>av</strong> tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong>. Ansiktet er<br />
pres<strong>en</strong>tert litt fra sid<strong>en</strong> <strong>og</strong> blikket er rettet ned. En løs krummet hånd<br />
støtter seg til kinn <strong>og</strong> hake, slik at d<strong>en</strong> dekker litt <strong>av</strong> munn<strong>en</strong>. Tegn<strong>en</strong>e<br />
konnoterer <strong>en</strong> mann i sorg <strong>og</strong> resignasjon.<br />
Gråting<strong>en</strong> skal ha fortsatt. I tillegg fremstilles han å legge skyld<strong>en</strong> på<br />
medi<strong>en</strong>e:<br />
Samtidig ga han TV2s ekspertkomm<strong>en</strong>tator Gunnar Petters<strong>en</strong> <strong>og</strong> VG det<br />
meste <strong>av</strong> skylda for at Anja i løpet <strong>av</strong> natta s<strong>en</strong>dte sin <strong>en</strong>delig ja-fax til<br />
Spania. For det var eter- hets <strong>og</strong> press, <strong>og</strong> skrevne mediebeskyldninger <strong>og</strong><br />
løgn <strong>og</strong> illojalitet som ifølge Kyvåg hadde fått Anja til å ombestemme seg<br />
midt på natta... Frode Kyvåg fikk mer bare <strong>en</strong> snau time seinere. Av TV-<br />
2, Dagbladet <strong>og</strong> plutselig <strong>og</strong>så NRK TV-sport<strong>en</strong>. Han gråt <strong>en</strong>da <strong>en</strong> skvett,<br />
ba v<strong>en</strong>nligst om at det ikke ble tatt opp bilder eller lyd, <strong>og</strong> sa han var<br />
opprørt over Arbeiderbladet <strong>og</strong> dansk TV.<br />
D<strong>en</strong>ne ny-<strong>konstruksjon</strong><strong>en</strong> <strong>av</strong> Frode minner lite om tidligere fortellinger<br />
om suksesstr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> i BSK. Her fremstilles han - slik jeg ser det - nest<strong>en</strong><br />
som et hatobjekt: Enda <strong>en</strong> som gir medi<strong>en</strong>e skyld<strong>en</strong> for eg<strong>en</strong><br />
utilstrekkelighet. Attpå til tar han til tår<strong>en</strong>e!<br />
Dagbladets d<strong>av</strong>ær<strong>en</strong>de sportredaktør, Petter Raaum, gir dette svaret på<br />
dramaet:<br />
Det er dårlig lederskap som er grunnlaget for eksplosjon<strong>en</strong> (Dagbladet,<br />
Raaum 1997, 16.04).<br />
Han retter her fokus bort fra «kvinne er kvinne verst» t<strong>en</strong>kning<strong>en</strong> <strong>og</strong> mot<br />
ledere <strong>og</strong> tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong>.<br />
Frode ble innledningsvis i dette dramaet - før Anja forlot BSK - omtalt<br />
med <strong>en</strong> positiv tolkningsramme:<br />
Forholdet til Frode Kyvåg ble <strong>av</strong>gjør<strong>en</strong>de for Anja Anders<strong>en</strong>s<br />
håndballframtid- Klubbfølels<strong>en</strong> ble for sterk, <strong>og</strong> Frode er verd<strong>en</strong>s beste<br />
tr<strong>en</strong>er (Dagbladet, Holmlund 1997, 14.04.)
Anja <strong>og</strong> tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> fremstiller hverandre som verd<strong>en</strong>s beste. Det kan være<br />
symbol på et veldig tett tr<strong>en</strong>er-utøver forhold, som var vanskelig å<br />
<strong>av</strong>bryte.<br />
Analyse med utgangspunkt i et <strong>kjønn</strong>et<br />
landskap<br />
Sportsjournalistikk<strong>en</strong>s retorikk omkring <strong>kjønn</strong>sstereotypier <strong>og</strong> hvilke<br />
konsekv<strong>en</strong>ser «<strong>av</strong>viket» får koples som nevnt i innledning<strong>en</strong> til<br />
perspektiver til Bourdieu, Solheim, Hargre<strong>av</strong>es, Butler <strong>og</strong> Mühleis<strong>en</strong>.<br />
Ifølge bla. Bourdieu <strong>og</strong> Mühleis<strong>en</strong> er maskulinitet <strong>og</strong> femininitet som<br />
naturaliserte kategorier så <strong>og</strong> si innskrevet i kropp<strong>en</strong>. D<strong>en</strong> norske<br />
forsker<strong>en</strong> påpeker med dette utgangspunktet at kropper kan forstås som<br />
det mest effektive <strong>kjønn</strong>ete tegnsystemet.<br />
Kulturelle forv<strong>en</strong>tninger til femininitet <strong>og</strong> maskulinitet fører til at kvinner<br />
<strong>og</strong> m<strong>en</strong>n forv<strong>en</strong>tes å regissere sitt kroppsspråk i følge et innskr<strong>en</strong>ket<br />
to<strong>kjønn</strong>et repertoar... Det stereotype to<strong>kjønn</strong>sscriptet er blitt utsatt for<br />
mange «korrigeringer», utvidelser <strong>og</strong> muligheter til krysskoblinger som<br />
utvider repertoaret for maskulinitet <strong>og</strong> feminini- tet,... (Mühleis<strong>en</strong> 2002:<br />
43)<br />
Når Anja Anders<strong>en</strong> ble omtalt som verd<strong>en</strong>s beste håndballspiller uansett<br />
<strong>kjønn</strong>, kan d<strong>en</strong>ne <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong><strong>en</strong> forstås å overskride de andros<strong>en</strong>triske<br />
l<strong>og</strong>ikker både i toppidrett<strong>en</strong> <strong>og</strong> i sportsjournalistikk<strong>en</strong>. At <strong>en</strong> kj<strong>en</strong>t<br />
mannlig tr<strong>en</strong>er har uttalt dette, bidrar til at d<strong>en</strong>ne påstand<strong>en</strong> får status <strong>av</strong><br />
«sannhet». Disse tekst<strong>en</strong>e kan knytte Anjas kropp til det tvetydige mellom<br />
struktur<strong>en</strong>e for kvinne- <strong>og</strong> mannskropper. Dette fordi mannskropper<br />
betraktes pr. definisjon som bedre <strong>en</strong>n kvinnekropper i det tradisjonelle<br />
maskuline feltet, sportsjournalistikk<strong>en</strong>, fordi kriteri<strong>en</strong>e for d<strong>en</strong>ne<br />
samm<strong>en</strong>likning<strong>en</strong> kan sies å være på m<strong>en</strong>ns premisser; først <strong>og</strong> fremst<br />
maksimal styrke, hurtighet, samt aggressivitet i forsvar <strong>og</strong> angrep ved<br />
hjelp <strong>av</strong> muskelkraft med m<strong>en</strong>ns ære som <strong>en</strong> innebygget risiko.<br />
Anja er fysisk stor <strong>og</strong> sterk. Hun tar sikkert mer i b<strong>en</strong>kpress,<br />
knebøyninger <strong>og</strong> armhevninger <strong>en</strong>n de fleste m<strong>en</strong>n. Slike eg<strong>en</strong>skaper<br />
deler hun med mange andre topp<strong>idretts</strong>kvinner. Hun blir pres<strong>en</strong>tert som<br />
<strong>en</strong> kortklippet kvinne, som ikke satser mye på klær, hårfrisyrer eller
sminke. En slik tolkningsramme kan <strong>og</strong>så bidra til å knytte mediering<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> h<strong>en</strong>ne i det tvetydige <strong>og</strong> flyt<strong>en</strong>de. Hvis hun hadde dandert seg i Flo-Jos<br />
(Flor<strong>en</strong>ce Griffith Joyner vant 100m <strong>og</strong> 200m i OL i 1988) gevanter, ville<br />
hun kunne blitt forstått som sexy. 9 Flo-Jo hadde mer synlige muskler i<br />
armer <strong>og</strong> b<strong>en</strong> <strong>en</strong>n Anja, m<strong>en</strong> sprinter<strong>en</strong>s isc<strong>en</strong>esettelse flyttet fokus fra<br />
d<strong>en</strong> ikke-konv<strong>en</strong>sjonelle kropp<strong>en</strong> til det lange håret <strong>og</strong> negl<strong>en</strong>e, smink<strong>en</strong><br />
<strong>og</strong> d<strong>en</strong> høye skjæring<strong>en</strong> i løpsdrakta. At Anja isted<strong>en</strong>for blir beskrevet<br />
som <strong>en</strong> lesbisk, kort-håret utøver, kan i 1997 konnotere <strong>en</strong> marginal<br />
<strong>seksualitet</strong> i sportsjournalistikk<strong>en</strong> <strong>og</strong> stereotypi<strong>en</strong> på <strong>en</strong> lesbisk kvinne i<br />
<strong>en</strong> heteroseksuell kontekst (Kane <strong>og</strong> L<strong>en</strong>skyj 1998: 189). Cahn har utdypet<br />
dette perspektivet tidligere i artikkel<strong>en</strong> når hun påpeker at et bilde på <strong>en</strong><br />
«maskulin» lesbisk utøver kan forstås som <strong>en</strong> ekstrem <strong>av</strong>viker når det gjelder<br />
godtatt <strong>seksualitet</strong> <strong>og</strong> isc<strong>en</strong>esettelse i idrett<strong>en</strong>. Anja kan absolutt ikke sies å<br />
«spille «the femininity game», slik Hargre<strong>av</strong>es fremstilte d<strong>en</strong>.<br />
Kan håndballutøver<strong>en</strong> med dette utgangspunktet tolkes som <strong>en</strong> <strong>av</strong>viker i<br />
Solheims språkbruk, fordi gr<strong>en</strong>segang<strong>en</strong>e skal være så flyt<strong>en</strong>de mellom<br />
status som heltinne <strong>og</strong> heks?<br />
Sid<strong>en</strong> våre kulturer ifølge Solheim ikke har no<strong>en</strong> kulturell frikopling<br />
mellom nærhetsbegrepet <strong>og</strong> forståels<strong>en</strong> <strong>av</strong> det kvinnelige, kan disse<br />
symbolske gr<strong>en</strong>segang<strong>en</strong>e mellom hellighet <strong>og</strong> forur<strong>en</strong>sethet tolkes som<br />
tvetydige <strong>og</strong> flyt<strong>en</strong>de. Vi bør analysere fremstilling<strong>en</strong> <strong>av</strong> Anja i dette<br />
dramaet i flere kontekster. I <strong>en</strong> slik l<strong>og</strong>ikk kan Anja tolkes som<br />
overskrid<strong>en</strong>de, hvis vi kopler h<strong>en</strong>nes medierte meritter som best i verd<strong>en</strong> i<br />
skuddsituasjoner foran mål, til tidligere typifiseringer <strong>av</strong> h<strong>en</strong>ne som<br />
sterkere <strong>en</strong>n de fleste m<strong>en</strong>n, kortklippet lesbisk utøver samm<strong>en</strong> med<br />
egoistisk slik at laget taper viktige kamper, videre, skjeller ut dommere <strong>og</strong><br />
mislikt under konkurranser <strong>av</strong> viktige motstandere <strong>og</strong> medspillere. Dette<br />
er alle praksiser som samm<strong>en</strong> kan forstås som marginale blant kvinnelige<br />
utøvere i toppidrett<strong>en</strong>s, heteroseksuelle ord<strong>en</strong> der homofobi skal være<br />
utbredt (Pronger 1990: 39; Hargre<strong>av</strong>es 1994: 260-264; Griffin 1992:251-<br />
256; Fasting 1998: 137-152). Dette forklares ofte som <strong>en</strong> frykt <strong>og</strong><br />
intoleranse overfor homofile personer, <strong>og</strong> for oppførsel som <strong>av</strong>viker fra<br />
tradisjonelle <strong>kjønn</strong>ete forv<strong>en</strong>tinger. Konsekv<strong>en</strong>ser <strong>av</strong> homofobi kan gi seg
utslag i <strong>av</strong>sky, forestillinger om noe klebrig <strong>og</strong> stereotypisering <strong>av</strong><br />
homofile <strong>og</strong> lesbiske.<br />
Homofobi er <strong>og</strong>så inkludert i sportsjournalistikk<strong>en</strong> (Kane <strong>og</strong> L<strong>en</strong>sky<br />
1998: 139-194; Sabo & Jans<strong>en</strong> 1998: 214; Rowe 1999: 139; Whannel<br />
2002: 28). Som <strong>en</strong> underligg<strong>en</strong>de verdi både i toppidrett<strong>en</strong> <strong>og</strong> i<br />
sportsjournalistikk<strong>en</strong> synes homofobi - slik jeg ser det - å forsterke<br />
stereotypi<strong>en</strong>e i begge felt<strong>en</strong>e, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så å fokusere på det skremm<strong>en</strong>de <strong>og</strong><br />
skeive.<br />
Ifølge VG saksøkte Anja <strong>en</strong> dansk <strong>av</strong>is som skrev at hun var lesbisk. Det<br />
kan forstås med utgangspunkt i Hargre<strong>av</strong>es tese om at idrett<strong>en</strong>s norm er<br />
ekstremt heteroseksuell, inkludert antydninger om at d<strong>en</strong> derfor <strong>og</strong>så er<br />
homofobisk. Av d<strong>en</strong> grunn kan det være <strong>en</strong>klere både for utøver<strong>en</strong>,<br />
klubb<strong>en</strong> <strong>og</strong> sponsor<strong>en</strong>e å skjule d<strong>en</strong> seksuelle «legning<strong>en</strong>».<br />
I trekantdramaet blir Anja fremstilt som bl.a. «<strong>en</strong> slitasjefaktor for<br />
spillerne rundt h<strong>en</strong>ne», «det ville blitt et helvete hvis alle hadde oppført<br />
seg som Anja på ban<strong>en</strong>» (motspiller) <strong>og</strong> «h<strong>en</strong>nes magiske grep på<br />
publikum <strong>og</strong> oss mediefolk». Slike karakteristikker kan bidra til å øke<br />
int<strong>en</strong>sitet<strong>en</strong> i dramaet <strong>og</strong> tvetydighet<strong>en</strong> i tolkning<strong>en</strong> <strong>av</strong> <strong>idretts</strong>ikonet.<br />
Kan mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> Anja forstås som et ledd i <strong>en</strong> straff, fordi hun er<br />
fremstilt som lesbisk (jfr. Butler, 1990a)? Hun har fått mange negative<br />
karakteristikker <strong>og</strong> kan tolkes som heksa i dette dramaet. Selv synes jeg at<br />
hun fikk for lite spalteplass til å redegjøre for sitt ståsted i d<strong>en</strong>ne sak<strong>en</strong>.<br />
Det kan ha vært forsterket p.g.a. h<strong>en</strong>nes overskridelse <strong>av</strong><br />
to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong>. Hvis norsk idrett <strong>og</strong> norske sportsjournalister kan<br />
forstås som homofobiske, kan det være <strong>en</strong> nærligg<strong>en</strong>de tanke.<br />
Kvinn<strong>en</strong>, Anja, er mediert som d<strong>en</strong> beste målskytter i verd<strong>en</strong>. Det viser at<br />
d<strong>en</strong>ne vurdering<strong>en</strong> kan tolkes å true d<strong>en</strong> dominer<strong>en</strong>de mannsord<strong>en</strong> for de<br />
som bare leser overskrifter <strong>og</strong> ingress, fordi disse tekst<strong>en</strong>e ikke inneholder<br />
presisering<strong>en</strong> om at dette gjelder h<strong>en</strong>nes kreativitet foran mål. Hvis vi<br />
analyserer hele tekst<strong>en</strong>, kan vi tolke l<strong>og</strong>ikk<strong>en</strong> <strong>og</strong>så som bygget på<br />
tradisjonelt kvinnelig (kreativitet) <strong>og</strong> ikke tilsvar<strong>en</strong>de mannlige kriterier.
Føljetonger <strong>av</strong> bilder i store format <strong>av</strong> h<strong>en</strong>ne som gråt<strong>en</strong>de kan bidra til å<br />
minne leserne om at selv om hun er sterk som <strong>en</strong> mann, gjør hun «bare»<br />
som kvinner flest: Da kan hun tolkes som godkj<strong>en</strong>t «kvinnelig» i <strong>en</strong> slik<br />
kontekst.<br />
At Anja ikke har ansatt <strong>en</strong> person som ordner med h<strong>en</strong>nes forretninger,<br />
viser forskjeller mellom lønnsnivået for de beste kvinnelige<br />
håndballspillere i verd<strong>en</strong> <strong>og</strong> de beste mannlige fotballspillere. Dersom<br />
hun hadde kunnet overlate forhandinger om kontrakter til <strong>en</strong> ansatt, hadde<br />
Anja trolig kunne fått <strong>en</strong> mindre usympatisk rolle i dette dramaet.<br />
Sympatisk kunne hun neppe blitt mediert her, hvis bildet på <strong>en</strong><br />
mannhaftig lesbisk kvinne utgjør <strong>en</strong> sterkt <strong>av</strong>viksladet grunnstruktur i de<br />
kulturelle metafor<strong>en</strong>e som er fremstilt i dette trekantdramaet. En slik<br />
tolking <strong>av</strong> to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong> kan i så fall forstås å være nederst på<br />
rangstig<strong>en</strong> <strong>av</strong> godtatte måter å være kvinne på i vår kultur. I <strong>en</strong> slik<br />
kontekst hjelper det lite å være best i verd<strong>en</strong>.<br />
Heteroseksuelle Susann er mediert inn<strong>en</strong>for tradisjonelle kvinnelige<br />
strukturer. Hun driver med håndball, som er forstått som <strong>en</strong> typiske<br />
kvinnelig idrett i Norge. At det kan tolkes som arbitrært, sid<strong>en</strong> idrett<strong>en</strong><br />
regnes som <strong>en</strong> typisk maskulin idrett i Tyskland, kan leses som irrelevant<br />
i norsk sportsjournalistikk. Samboer<strong>en</strong> h<strong>en</strong>nes er kj<strong>en</strong>t i medi<strong>en</strong>e, fordi<br />
han <strong>og</strong>så er <strong>en</strong> meget god håndballspiller. Hun ser ut til å være uhyre<br />
populær blant mannlige sportsjournalister. Susann har tilsynelat<strong>en</strong>de «alt»<br />
de tr<strong>en</strong>ger: dyktig, p<strong>en</strong>, langt hår, blid, kontrollert, kan ta vanskelige<br />
<strong>av</strong>gjørelser <strong>og</strong> er inn<strong>en</strong>for to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong>. At Susann <strong>og</strong>så kan stå som<br />
et eksempel på at <strong>idretts</strong>kvinner kan være sterkere <strong>en</strong>n de fleste m<strong>en</strong>n, kan<br />
isolert sett tolkes som tvetydig <strong>og</strong> overskrid<strong>en</strong>de. Når dette krysskoples til<br />
mediering <strong>av</strong> h<strong>en</strong>ne som sexy (les: heteroseksuell <strong>og</strong> p<strong>en</strong>), kan det ifølge<br />
Hargre<strong>av</strong>es leses inn<strong>en</strong> d<strong>en</strong> tradisjonelle <strong>kjønn</strong>sstereotypi<strong>en</strong>. Dermed blir<br />
tolkningsramm<strong>en</strong> ikke i det tvetydige, m<strong>en</strong> i det godtatte kvinnelige med<br />
m<strong>en</strong>ns blikk. Hun ble som før nevnt valgt til landets mest sexy kvinne i<br />
Dagbladet i 1995. Kaptein<strong>en</strong> er oftest fremstilt som snill <strong>og</strong> medgjørlig i<br />
motsetning til Anja. Hun er ikke mediert som <strong>en</strong> som skjeller ut dommere,<br />
m<strong>en</strong> holder seg inn<strong>en</strong> d<strong>en</strong> dominer<strong>en</strong>de <strong>idretts</strong>ord<strong>en</strong><strong>en</strong> for god oppførsel<br />
både på ban<strong>en</strong> <strong>og</strong> i privatlivet.
Susann betrodde seg til Dagbladet 17.04. Her kritiserte hun Anja ganske<br />
så uhemmet, slik jeg ser det. Hun hadde opplevd «et sant helvete» som<br />
lagkaptein med egoistiske Anja i «stall<strong>en</strong>». Endelig turde hun å si sin<br />
m<strong>en</strong>ing. Det kan tolkes som positivt, spesielt når det koples til at kontoret<br />
h<strong>en</strong>nes «bugnet <strong>av</strong> blomster <strong>og</strong> oppmuntringer».<br />
Susann er mediert som Anjas motpol; <strong>en</strong> som «dyrket lagånd<strong>en</strong>», hadde<br />
«glimt i øyet», <strong>og</strong> var «symbolet på håndballj<strong>en</strong>t<strong>en</strong>es ekstreme sjarm».<br />
Tilslutt hadde hun «ikke mer å gi» p.g.a. Anja. Susann hadde nok ikke<br />
blitt beskrevet som «symbolet på ekstrem sjarm» dersom hun hadde blitt<br />
«mist<strong>en</strong>kt» for å være lesbisk i 1997. H<strong>en</strong>nes «femininity game» kan<br />
heller ikke forstås som ekstrem slik som Flo-Jos. D<strong>en</strong> blir trolig forstått<br />
som «naturlig» <strong>og</strong> ing<strong>en</strong> bevisst isc<strong>en</strong>esettelse, fordi hun er p<strong>en</strong>, sminker<br />
seg lite <strong>og</strong> er ellers høflig <strong>og</strong> grei.<br />
I dette trekantdramaet kan hun symbolisere «s<strong>kjønn</strong>het<strong>en</strong>» <strong>og</strong> alle «snille»<br />
<strong>og</strong> godtatte kvinnelige heltinner i ev<strong>en</strong>tyr <strong>og</strong> litteratur. Slik sett kan hun<br />
<strong>og</strong>så forstås som stereotypi<strong>en</strong> på d<strong>en</strong> kvinnelige topp<strong>idretts</strong>utøver<strong>en</strong>.<br />
Frode kan tolkes i det tvetydige rommet mellom godkj<strong>en</strong>te kvinnelige <strong>og</strong><br />
mannlige handlinger når han er fremstilt som <strong>en</strong> gråt<strong>en</strong>de <strong>og</strong> vinglete<br />
tr<strong>en</strong>er som mistet sin «kjeledegge» <strong>og</strong> artist. Slik jeg forstår<br />
medietekst<strong>en</strong>e kan tegn<strong>en</strong>e som refererer til hans kropp <strong>og</strong> positur<br />
symbolisere tap <strong>av</strong> manndom i <strong>en</strong> heteroseksuell l<strong>og</strong>ikk. «Store far»<br />
gråter ikke når han gjør feil, bare når han er glad <strong>og</strong> har gjort <strong>en</strong> bragd.<br />
Ing<strong>en</strong> ærefull tr<strong>en</strong>er-dåd kan leses i tekst<strong>en</strong>e fra 14. til 17. april 1997. Slik<br />
sett kan tegn som viser til hans kropp tolkes som ut<strong>en</strong> pot<strong>en</strong>s <strong>og</strong> kraft i<br />
motsetning til hans tidligere meritter. På det omtalte bildet i VG 17.04<br />
v<strong>en</strong>dte Frode blikket ned, slik at det ikke frontet leserne. Det kan i <strong>en</strong><br />
Bourdieusk versjon tolkes som symbolsk underordning <strong>og</strong> <strong>en</strong> marginal<br />
type maskulinitet. I motsetning til kvinn<strong>en</strong>e, Anja <strong>og</strong> Susann, ble han ikke<br />
fremstilt som gråt<strong>en</strong>de på bilder. Det gjorde han først når medi<strong>en</strong>es fokus<br />
ikke l<strong>en</strong>ger var på han. Å gjøre det hadde trolig vært for overskrid<strong>en</strong>de for<br />
mannlige sportsjournalister.<br />
En <strong>av</strong> grunnfagsstud<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e på <strong>idretts</strong>studiet i Bø kom med følg<strong>en</strong>de<br />
spontane reaksjon på dette bildet etter at jeg hadde innledet om dramaet:<br />
For ei kjerring.10<br />
Hvis vi tar utgangspunkt i Solheims tese om at nærhetsbegrepet kleber
ved det kvinnelige <strong>og</strong> ikke det mannlige, kan <strong>en</strong> i så fall knytte tekster <strong>og</strong><br />
bilder om Frode til det tvetydige? Gråt over tap synes først <strong>og</strong> fremst å<br />
være knyttet til ulike måter å være kvinne på i nærhets-relasjoner. I så<br />
måte kan dette dramaet være uttrykk for det marginale. Følelsesretorikk<strong>en</strong><br />
<strong>og</strong> gråt inkluderte begge <strong>kjønn</strong>. Frode skal ha uttalt at tapet <strong>av</strong> Anja var som<br />
å miste et familiemedlem. Hvis handling<strong>en</strong> - gråt - kan sies å ha vært <strong>en</strong><br />
grunnmetafor i dramaet i april 1997, kan tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong>s reaksjoner her koples til<br />
det tvetydige? Kan tekst<strong>en</strong>e om gråt hvis tapet <strong>av</strong> Anja kan forstås som <strong>en</strong><br />
konsekv<strong>en</strong>s <strong>av</strong> Frodes vinglete handlinger, koples til overskridelser <strong>av</strong> mannlige<br />
demarkasjonslinjer i sportsjournalistikk<strong>en</strong>? I <strong>en</strong> slik forståelse kan<br />
tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong>s praksiser plasseres i det tvetydige <strong>og</strong> dermed overskride det<br />
konv<strong>en</strong>sjonelle, fordi det kan forstås som selvforskyldt.<br />
Også mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> Frode kan forstås som meget følelsesladd, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så<br />
med uvanlige metaforer om <strong>en</strong> mannlig tr<strong>en</strong>er «vi har grini, vi har snakket<br />
samm<strong>en</strong>, vi har gått turer <strong>og</strong> vi har holdt rundt hverandre». Ramm<strong>en</strong> rundt<br />
disse metafor<strong>en</strong>e er som regel relasjoner mellom kvinner <strong>og</strong> ikke mellom<br />
m<strong>en</strong>n, både i <strong>og</strong> ut<strong>en</strong>for sportsjounalistikk<strong>en</strong>.<br />
Kan vi forklare at <strong>en</strong> mannlig, vinglete, mislykket, udemokratisk <strong>og</strong><br />
gråt<strong>en</strong>de tr<strong>en</strong>er, som ifølge VG burde sagt opp sin stilling, symboliserer<br />
mangl<strong>en</strong>de pot<strong>en</strong>s, slik at han kan forstås som <strong>av</strong><strong>kjønn</strong>et? Mislykkede<br />
tr<strong>en</strong>ere i toppidrett<strong>en</strong> kan ikke forstås å utfordre d<strong>en</strong> etablerte <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong><br />
i idrett<strong>en</strong>. Det er langt fra første gang <strong>en</strong> tabloid<strong>av</strong>is kommer med <strong>en</strong> slik<br />
konklusjon om norske tr<strong>en</strong>ere. Et ves<strong>en</strong>tlig mom<strong>en</strong>t her er hvordan han er<br />
mediert tidligere.<br />
Frode er vanligvis fremstilt som <strong>en</strong> meget dyktig <strong>og</strong> underforstått<br />
heteroseksuell tr<strong>en</strong>er, som får spillere til å yte topp. Det kan symbolisere<br />
dominer<strong>en</strong>de maskulinitet <strong>og</strong> pot<strong>en</strong>s. Dette var hans første, store medierte<br />
tabbe i <strong>en</strong> <strong>av</strong> kvinn<strong>en</strong>es mest populære idretter. I d<strong>en</strong>ne samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g kan<br />
følg<strong>en</strong>de fra Bourdieu være relevant:<br />
...d<strong>en</strong> maskuline karisma (er) delvis makt<strong>en</strong>s sjarm, d<strong>en</strong> forførelse som<br />
maktbesitte- r<strong>en</strong> i seg selv utøver på kropper hvor til <strong>og</strong> med drifter <strong>og</strong>
egjær er politisk sosialisert (Bourdieu 2000: 89).<br />
Autoritet inkorporeres «naturlig» i mannskropper <strong>og</strong> ikke i<br />
kvinnekropper, fordi dominans ifølge Bourdieu assosieres med pot<strong>en</strong>s <strong>og</strong><br />
m<strong>en</strong>ns <strong>og</strong> ikke kvinners <strong>seksualitet</strong>. Dette skal være dypstrukturer i våre<br />
vestlige kulturer. Det betyr ikke at ikke kvinner kan oppnå autoritet, m<strong>en</strong><br />
de må da jobbe mer for d<strong>en</strong>ne posisjon<strong>en</strong> <strong>og</strong> har større<br />
«fallhøyde» (Lippe, von der 2002: 369-394). Dette kan <strong>og</strong>så sees i<br />
samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g med Solheims tese om at det kvinnelige <strong>og</strong> ikke det<br />
mannlige er koplet til forestillinger om nærhet.<br />
Tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> er ikke fremstilt som <strong>av</strong><strong>kjønn</strong>et p.g.a. <strong>av</strong> sine tidligere ærerike<br />
handlinger, selv om han i dramaet utfordret d<strong>en</strong> maskuline <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong>.<br />
Fallhøyd<strong>en</strong> for mannlige topptr<strong>en</strong>ere er ikke så stor som for kvinnelige,<br />
fordi mannlige blir billedlig kontinuerlig båret oppe <strong>av</strong> det Bourdieu<br />
kaller for <strong>en</strong> <strong>en</strong>orm symbolsk maskin. Hvis han derimot kunne tolkes<br />
inn<strong>en</strong>for <strong>en</strong> marginal type maskulinitet - for eksempel inn<strong>en</strong> <strong>en</strong> homofil kontekst<br />
- kunne <strong>en</strong> kanskje knytte hans måter å være mann på til nærhetsbegrepet.<br />
Dette fordi hetero<strong>seksualitet</strong> kan tolkes som basis i Solheims tese om<br />
intimisering<strong>en</strong>s <strong>kjønn</strong>ete gr<strong>en</strong>seproblemer (1998) <strong>og</strong> Bourdieus <strong>kjønn</strong>sstrukturer.<br />
Da ville hans uheldige handlinger, dersom de gj<strong>en</strong>tok seg, kunne tolkes som <strong>av</strong><strong>kjønn</strong>et.<br />
Hans praksiser ville ikke l<strong>en</strong>ger bli forstått som bærere <strong>av</strong> tilstrekkelig<br />
autoritet, fordi <strong>en</strong> <strong>en</strong>orm symbolsk heteroseksuell maskin ville t<strong>en</strong>dere til<br />
å utviske hans tidligere dåder. Ære er som nevnt knyttet til heteroseksuell<br />
maskulinitet <strong>og</strong> ikke til <strong>en</strong> homofil mannskropp eller <strong>en</strong> kvinnekropp. I <strong>en</strong><br />
slik kontekst ville tolkningsramm<strong>en</strong> for hans meritter være <strong>en</strong> ann<strong>en</strong>. Slik<br />
sett kunne Solheims perspektiver fått <strong>en</strong> ny dim<strong>en</strong>sjon.<br />
Frodes feilvurdering som klubb<strong>en</strong>s strateg hadde kunnet få større tyngde,<br />
hvis tekst<strong>en</strong>e hadde tatt utgangspunkt i Dagbladets komm<strong>en</strong>tar om at<br />
problemet lå i klubb<strong>en</strong>s dårlige lederskap, inkludert tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> <strong>og</strong> ikke i<br />
Anjas omgang med kontrakter. Dårlig lederskap er ing<strong>en</strong> ukj<strong>en</strong>t nyhet i<br />
sportsjournalistikk<strong>en</strong>. I så fall hadde det ikke blitt et slikt drama. Da<br />
kunne Dagbladets fortelling om at Anja reiste, fordi lederne truet med å<br />
sparke Susann, fått større oppmerksomhet. Fokus på to høyprofilerte
kvinnelige utøvere <strong>og</strong> <strong>en</strong> mannlig tr<strong>en</strong>er som har tette relasjoner til dem<br />
begge gjør seg bedre i et drama.<br />
Medierte koder om Anja, Susann <strong>og</strong> Frode i dette dramaet kan tolkes som<br />
stereotypier, tvetydige, flyt<strong>en</strong>de <strong>og</strong> overskrid<strong>en</strong>de.<br />
Anja er stort sett i det tvetydige, flyt<strong>en</strong>de <strong>og</strong> overskrid<strong>en</strong>de mellom<br />
sosiale <strong>og</strong> kulturelle strukturer for godtatte feminine <strong>og</strong> maskuline<br />
handlinger, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så inn<strong>en</strong>for godtatte konv<strong>en</strong>sjoner når det gjelder å<br />
vise følelser som fortvilelse <strong>og</strong> gråt. Susann rekonstruerer<br />
to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong> <strong>og</strong> godtatte kvinnelige praksiser, m<strong>en</strong> bryter isolert sett<br />
konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong>e med sin fysiske styrke. Frode kan både tolkes inn<strong>en</strong> det<br />
maskuline (dårlig tr<strong>en</strong>erjobb) <strong>og</strong> det tvetydige (vinglete, selvforskyldt tap<br />
<strong>og</strong> innrømmet å ha grått mye), m<strong>en</strong> når det kom til stykket er han pot<strong>en</strong>t<br />
som tr<strong>en</strong>er p.g.a. <strong>av</strong> tidligere meritter <strong>og</strong> fordi han ikke bryter med<br />
to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong>.<br />
Når Anja skal ha kommet med karakteristikker om Susann om at hun ikke<br />
er det helt store tal<strong>en</strong>tet, videre at hun er sjalu <strong>og</strong> misunnelig på h<strong>en</strong>ne <strong>og</strong><br />
at hun er «dolket i rygg<strong>en</strong>» <strong>av</strong> bl.a. Susann, kan det forstås som ledd i<br />
h<strong>en</strong>nes rolle som bråkmaker i dette dramaet. Susanns svar om at<br />
angrep<strong>en</strong>e fra Anja «bare preller <strong>av</strong>» kan det være uttrykk for hvordan<br />
h<strong>en</strong>nes rolle som idealet på d<strong>en</strong> norske kvinn<strong>en</strong> er konstruert. I <strong>en</strong> slik<br />
kontekst kan Frode repres<strong>en</strong>tere d<strong>en</strong> sorgfulle far som ønsker dem begge i<br />
famili<strong>en</strong>.<br />
Avrunding<br />
Sportsjournalistikk<strong>en</strong> i dette trekantdramaet konstruerte ikke <strong>en</strong> lukket<br />
maskulin verd<strong>en</strong>, fordi m<strong>en</strong>neskelige relasjoner i håndball for kvinner var<br />
i fokus. D<strong>en</strong> skapte <strong>og</strong> gj<strong>en</strong>skapte <strong>og</strong>så norske profilerte ikoner om håp, tap <strong>og</strong><br />
fortvilelse til et publikum ut<strong>en</strong> spesialkunnskaper om idrett.<br />
Anja, Susann <strong>og</strong> Frode hadde alle <strong>en</strong> høy medieprofil i 1997, slik at Eides<br />
utsagn om at <strong>en</strong> ny sak typifiseres i <strong>en</strong> kontekst <strong>av</strong> tidligere typifiseringer,
kan være relevant i dramaet fra 14. til <strong>og</strong> med 17. april 1997. Det<br />
inneholdt int<strong>en</strong>se vekslinger (Anja blir i klubb<strong>en</strong>), v<strong>en</strong>dinger (hun blir<br />
ikke) <strong>og</strong> sp<strong>en</strong>ningstopper (hvem drar <strong>og</strong> hvem blir <strong>og</strong> hvilke roller spiller<br />
de tre aktør<strong>en</strong>e?). Aristoteles' retoriske term pathos (lid<strong>en</strong>skap <strong>og</strong> følelser)<br />
kan tolkes å være hyppig brukt i tekst<strong>en</strong>e. Det gjelder <strong>og</strong>så for slitte<br />
metaforer i relasjon til Anja <strong>og</strong> Susann, m<strong>en</strong> ikke på mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
Frode. Pres<strong>en</strong>tasjon<strong>en</strong> <strong>av</strong> tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> i dette dramaet var kanskje så marginal<br />
<strong>og</strong> tårevått at journalist<strong>en</strong>e ikke rekonstruerte sine tradisjonelle metaforer.<br />
Mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> Susann kan få frem bilder <strong>av</strong> topp<strong>idretts</strong>utøverne, slik<br />
idrett<strong>en</strong> selv ønsker å fremstille d<strong>en</strong>, m<strong>en</strong>s Frodes handlinger kan tilgis p.<br />
g.a. tidligere seire.<br />
Også i dette dramaet var fokus i intimitetsretorikk<strong>en</strong> først <strong>og</strong> fremst på de<br />
kvinnelige utøverne. Det kan <strong>og</strong>så skyldes at disse to var helt spesielle<br />
idoler i norsk idrett i 1997.<br />
Aktør<strong>en</strong>e hadde grått <strong>av</strong> fortvilelse <strong>og</strong> bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> metaforer om tap <strong>av</strong><br />
Anja som samm<strong>en</strong>liknes med det å miste et nært familiemedlem,<br />
understreker dybd<strong>en</strong> i de m<strong>en</strong>neskelige relasjon<strong>en</strong>e. Tekst<strong>en</strong>e ligger<br />
inn<strong>en</strong>for d<strong>en</strong> øk<strong>en</strong>de t<strong>en</strong>d<strong>en</strong>s til følelsesretorikk <strong>og</strong> intimisering <strong>av</strong><br />
sportsjournalistikk<strong>en</strong>.<br />
Mediert tradisjonell kvinnelighet blir rekonstruert i tekst<strong>en</strong>e via Susann,<br />
m<strong>en</strong>s lesbiske, rebell<strong>en</strong> <strong>og</strong> artist<strong>en</strong> Anja kan tolkes å inngå i nye<br />
konstellasjoner om gr<strong>en</strong>s<strong>en</strong>e mellom kvinnelighet <strong>og</strong> mannlighet. Hun er<br />
beskrevet som verd<strong>en</strong>s beste håndballspiller. Her seirer <strong>en</strong> kvinne over<br />
alle m<strong>en</strong>n. Det er nytt i <strong>en</strong> topp<strong>idretts</strong> kontekst, selv om det er<br />
kreativitet<strong>en</strong> h<strong>en</strong>nes som er <strong>av</strong>gjør<strong>en</strong>de her.<br />
Trolig fordi hun brøt med to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong> på flere områder - først <strong>og</strong><br />
fremst fordi hun ble mediert som lesbisk med <strong>en</strong> «mannhaftig»<br />
isc<strong>en</strong>esettelse, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så p.g.a. h<strong>en</strong>nes uregjerlige solo-artisteri <strong>og</strong> fordi<br />
hun kan forstås som sterkere <strong>en</strong>n de fleste m<strong>en</strong>n - fikk hun mindre<br />
spalteplass <strong>en</strong>n Susann til å redegjøre for sitt ståsted.<br />
Ifølge Eide <strong>og</strong> Hernes (1987: 147) appellerer dramaturgi<strong>en</strong> til<br />
dypstrukturer som er felles for medlemmer i <strong>en</strong> kultur. Følelsesladede<br />
relasjoner som skaper konflikter mellom medieprofilerte aktører der<br />
roll<strong>en</strong>e som håndball<strong>en</strong>s «Magic Jordan»/Tonya Harding, Nancy<br />
Kerringan <strong>og</strong> d<strong>en</strong> eg<strong>en</strong>rådige, m<strong>en</strong> flinke tr<strong>en</strong>er<strong>en</strong> spilles <strong>av</strong> h<strong>en</strong>holdsvis<br />
Anja, Susann <strong>og</strong> Frode er mer salgbart <strong>en</strong>n relasjoner mellom stereotypt<br />
fremstilte topp<strong>idretts</strong>utøvere som holder seg inn<strong>en</strong>for ramm<strong>en</strong> <strong>av</strong>
sømmelig oppførsel. Journalister i de fleste g<strong>en</strong>re ser ut til å t<strong>en</strong>ne aller<br />
mest på fortellinger, der <strong>seksualitet</strong> <strong>og</strong> vakre, kj<strong>en</strong>te m<strong>en</strong>nesker inngår.<br />
Slik sett passer p<strong>en</strong>e Susann godt inn i et trekantdrama, der Anja,<br />
hovedrolleinneh<strong>av</strong>er<strong>en</strong> beskrives som <strong>en</strong> rebelsk <strong>og</strong> lesbisk artist i<br />
verd<strong>en</strong>sformat. Hun kan bedre konnotere det tvetydige <strong>og</strong> flyt<strong>en</strong>de <strong>en</strong>n<br />
Susann p.g.a. <strong>en</strong> arbitær heteroseksuell <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong>. I <strong>en</strong> slik kontekst<br />
kan hun lettere plasseres mellom kategori<strong>en</strong>e <strong>og</strong> løftes frem i tekst<strong>en</strong> i <strong>en</strong><br />
negativ tolkningsramme fylt med tegn som både kan symbolisere <strong>en</strong><br />
himmelsk <strong>og</strong> <strong>en</strong> heksete håndballspiller. Frode er mann<strong>en</strong> i dramaet som<br />
ikke klarte å styre sine kvinnelige spillere, slik han forv<strong>en</strong>tes. Dette får<br />
frem negative karakteristikker.<br />
Det heterodokse i relasjon til d<strong>en</strong> ortodokse to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong> er løftet<br />
fram, samm<strong>en</strong> med nye <strong>kjønn</strong>skonstellasjoner. Artikkel<strong>en</strong> har nyttet både<br />
modernistiske <strong>og</strong> poststrukturalistiske teoretiske perspektiver.<br />
Modernistiske teoretiske perspektiver er her repres<strong>en</strong>tert med Bourdieu,<br />
Solheim <strong>og</strong> Hargre<strong>av</strong>es, m<strong>en</strong>s Butler <strong>og</strong> Mühleis<strong>en</strong> kan stå for de<br />
poststrukturalistiske.<br />
Både Bourdieu <strong>og</strong> Solheim kan som nevnt i innledning<strong>en</strong> plasseres i «d<strong>en</strong><br />
symbolske tradisjon<strong>en</strong>» etter inspirasjon <strong>av</strong> bl.a. Durkheim. Bourdieu<br />
retter oppmerksomhet<strong>en</strong> på to<strong>kjønn</strong>s-modell<strong>en</strong> <strong>og</strong> Solheims fokus er «d<strong>en</strong><br />
særegne form som konstituerer moderne <strong>kjønn</strong>» (Solheim 1998: 30).<br />
Hargre<strong>av</strong>es kan i hovedsak repres<strong>en</strong>tere <strong>en</strong> form for feministisk marxisme<br />
<strong>og</strong> plasserer seg følgelig i modernistiske perspektiver.<br />
Disse fem har kort oppsummert bidratt med følg<strong>en</strong>de i analys<strong>en</strong>:<br />
En heteroseksuell legning kan tolkes som <strong>en</strong> basis i Bourdieus maskuline<br />
dominans som <strong>en</strong> <strong>en</strong>orm symbolsk maskin. Det kan koples til bilder om<br />
Anja som <strong>av</strong>viker <strong>og</strong> Susann som «symbolet på håndballj<strong>en</strong>t<strong>en</strong>s ekstreme<br />
sjarm». Heteroseksuelle Susann er mediert som p<strong>en</strong>, sympatisk <strong>og</strong> <strong>en</strong><br />
lagspiller. Dette er karakteristikker som passer godt inn i<br />
to<strong>kjønn</strong>smodell<strong>en</strong> <strong>og</strong> i d<strong>en</strong> dominer<strong>en</strong>de <strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong>. D<strong>en</strong> maskuline<br />
karisma i mannskropper som Bourdieu har påpekt, kan symbolisere ære
<strong>og</strong> pot<strong>en</strong>s i <strong>en</strong> heteroseksuell kontekst. Det kan knyttes til tolkning<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
Frode som <strong>en</strong> autoritet med mange tidligere seire, selv etter at klubb<strong>en</strong><br />
mistet Anja <strong>og</strong> han ble fremstilt som gråt<strong>en</strong>de i trekantdramaet. Det kan<br />
<strong>og</strong>så Solheims tese om at det symbolsk kvinnelige <strong>og</strong> ikke det mannlige<br />
er koplet til forestillinger om nærhet. Hargre<strong>av</strong>es har gitt oss et grep til å<br />
forstå kategorisering<strong>en</strong> <strong>av</strong> såkalte kvinnelige <strong>og</strong> mannlige idretter,<br />
idrett<strong>en</strong>s ekstreme heteroseksuelle norm <strong>og</strong> konsekv<strong>en</strong>ser for «<strong>av</strong>vikere»<br />
som bl.a. Anja. Hun kan forstås både som et symbol på heltinna <strong>og</strong> heksa<br />
med utgangspunkt i Solheims tese om at nærhetsbegrepet i siste instans<br />
kleber ved det kvinnelige som et <strong>kjønn</strong>skulturelt klister, <strong>og</strong> som veksler<br />
mellom hellighet <strong>og</strong> forur<strong>en</strong>sning. Jeg har nyttet perspektiver fra queer<br />
teori for å utdype forståels<strong>en</strong> <strong>av</strong> mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> lesbiske utøvere.<br />
Mühleis<strong>en</strong> gir innspill til betydning<strong>en</strong> <strong>av</strong> individers isc<strong>en</strong>esettelse,<br />
kroppsspråk <strong>og</strong> nye konstellasjoner mellom kvinneligheter <strong>og</strong><br />
mannligheter. D<strong>en</strong> negative mediering<strong>en</strong> <strong>av</strong> Anja kan bl.a. forstås med<br />
utgangspunkt i Bulters påpeking om at lesbiske kan bli straffet p.g.a. sin<br />
<strong>seksualitet</strong>. Fremstilling<strong>en</strong> <strong>av</strong> <strong>idretts</strong>ikonet kan tolkes som «mannhaftig»<br />
bl.a. p.g.a. h<strong>en</strong>nes sterke <strong>og</strong> forholdsvis store kropp, korte hår, klær <strong>og</strong> et<br />
usminket ansikt, soloutspill <strong>og</strong> meget aggressiv på ban<strong>en</strong> i tillegg til at hun<br />
er fremstilt som verd<strong>en</strong>s beste håndballspiller u<strong>av</strong>h<strong>en</strong>gig <strong>av</strong> <strong>kjønn</strong>. Dette er<br />
karakteristikker som kort oppsummert ikke passser inn i Hargre<strong>av</strong>es «the<br />
femininity game», <strong>og</strong> som derfor kan straffes ekstra hardt. Anja kan slik sett<br />
plasseres i det tvetydige, overskrid<strong>en</strong>de <strong>og</strong> i nye konstellasjoner mellom «det<br />
kvinnelige» <strong>og</strong> «det mannlige».<br />
Gj<strong>en</strong>nom analys<strong>en</strong> <strong>av</strong> trekantdramaet mellom Anja, Susann <strong>og</strong> Frode har<br />
jeg ikke «bare» forsøkt å pres<strong>en</strong>tere <strong>en</strong> analyse <strong>av</strong> <strong>kjønn</strong> <strong>og</strong> <strong>seksualitet</strong> i<br />
<strong>en</strong> <strong>idretts</strong>kontekst, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så ønsket å bidra til utfordring<strong>en</strong> om å kople<br />
mediering <strong>av</strong> modernistiske <strong>og</strong> poststrukturalistiske perspektiver i<br />
<strong>kjønn</strong>sforskning<strong>en</strong>.<br />
Noter<br />
1 D<strong>en</strong>ne artikkel<strong>en</strong> er <strong>en</strong> meget omarbeidet versjon <strong>av</strong> prøveforelesning<strong>en</strong> til min Dr. sci<strong>en</strong>t grad i 1997. Kun<br />
mestepart<strong>en</strong> <strong>av</strong> empiri<strong>en</strong> under overskrift<strong>en</strong> «Vekslinger, v<strong>en</strong>dinger <strong>og</strong> sp<strong>en</strong>ningstopper» <strong>og</strong> Bourdieus
perspektiver på mannskropper som symboliserer pot<strong>en</strong>s <strong>og</strong> autoritet i motsetning til kvinnekropper er id<strong>en</strong>tiske.<br />
2 D<strong>en</strong>ne «nyhet<strong>en</strong>» stod først på trykk i «Se <strong>og</strong> hør», 1999, nr.26, selvsagt på første side. Dagbladet har trolig<br />
kopiert nyhet<strong>en</strong> fra Se <strong>og</strong> hør, fordi <strong>av</strong>isa kommer ikke med no<strong>en</strong> opplysninger som ikke står i ukebladet <strong>og</strong><br />
artikkel<strong>en</strong> inneholder ikke et <strong>en</strong>este ord om at Linda sier dette til Dagbladet.<br />
3 Hvis Arnhild Taksdals <strong>og</strong> Karin Widerbergs påstand om motstand i akdemia til <strong>kjønn</strong>sforskning<strong>en</strong> p.g.a. <strong>av</strong><br />
følelser <strong>og</strong> ikke intellektet er treff<strong>en</strong>de, kan det tolkes som nok et eksempel på å plassere d<strong>en</strong> dominer<strong>en</strong>de<br />
<strong>kjønn</strong>sord<strong>en</strong> i det doxiske rommet. Se Taksdal <strong>og</strong> Widerberg, (1992: 282).<br />
4 Jeg skiller ikke mellom kategori<strong>en</strong>e maskulint <strong>og</strong> mannlig <strong>og</strong> feminint <strong>og</strong> kvinnelig i d<strong>en</strong>ne artikkel<strong>en</strong>.<br />
5 Bourdieu kan plasseres inn<strong>en</strong> flere tradisjoner, <strong>og</strong>så her, selv om han har tatt <strong>av</strong>stand fra flere sider ved<br />
Durkheims forståelse <strong>av</strong> det kollektive. Se Bourdieu (1999: 163).<br />
6 Cahn er ikke kj<strong>en</strong>t for sine teoretiske bidrag, m<strong>en</strong> for sin empiri.<br />
7 Utgangspunkt er her Bryne <strong>og</strong> Wøhni 1993: «Språklige verkemiddel i norsk sportsjournalistikk», i (red.)<br />
Roksvold, There: Sport i <strong>av</strong>is. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk <strong>og</strong> Lippe, von der 2002: «Media Image: Sport,<br />
g<strong>en</strong>der and National Id<strong>en</strong>tities in Five European Countries. International Review for the Sociol<strong>og</strong>y of Sport, Vol.<br />
37, nr. 3-4: 369-394: London: Sage Publications.<br />
8 Hetroseksuell appell hos kvinnelige <strong>idretts</strong>- <strong>og</strong> fittnessutøvere er meget salgbart i medier. Se bl.a.Creedon, (1998:<br />
97) <strong>og</strong> Duncan, Carlisle <strong>og</strong> Messner (1998: 181-184).<br />
9 Jorid Hovd<strong>en</strong> var d<strong>en</strong> første norske <strong>idretts</strong>forsker som analyserte f<strong>en</strong>om<strong>en</strong>et Flo-Jo. Se Hovd<strong>en</strong> (1996: 45).<br />
10Stud<strong>en</strong>tutsagn i tilknyting til undervisning på Høgskol<strong>en</strong> i Telemark, Bø, 17.01.02.<br />
Litteratur<br />
Aristoteles (1973): The Rhetoric of Aristotle with a comm<strong>en</strong>- tary. New York: University Press.<br />
Bech-Karls<strong>en</strong>, Jo (2000): Intimsfær<strong>en</strong> i medieoff<strong>en</strong>tlighet<strong>en</strong>, i Lippe, von der, B. <strong>og</strong> Nordhaug, O., red..Medier,<br />
påvirkning <strong>og</strong> samfunn, Oslo: Cappel<strong>en</strong> Akademisk Forlag.<br />
Bernstein, Alina (2002): «Time for a victory lap? Sports wom<strong>en</strong> in the media». Foredrag på forskningskonferans<strong>en</strong>:<br />
Play the game, Køb<strong>en</strong>h<strong>av</strong>n: 10-14.11.<br />
Bourdieu, Pierre (1977): Outline of a theory of practice. Cambridge: Cambridge University Press.<br />
Bourdieu, Pierre (1999): Meditasjoner. Oslo: Pax Forlag A/S.<br />
Bourdieu, Pierre (2000): D<strong>en</strong> maskuline dominans. Oslo: Pax A/S.<br />
Bryne, Berit <strong>og</strong> Wøhli, Marit (1993): «Språklige virkelmiddel i norsk sportsjournalistikk», i Roksvold, Thore, red.:<br />
Sport i <strong>av</strong>is. 7 analyser <strong>av</strong> norsk sportsjour- nalistikk. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.
Butler, Judith (1990a): G<strong>en</strong>der trouble. Feminism and the subversion of id<strong>en</strong>tity. New York <strong>og</strong> London: Routledge.<br />
Butler, Judith (1990b): «G<strong>en</strong>der Trouble, Feminist Theory, and Psychoanalytic Discourse». I (red.)Nicholson, L.,<br />
J..: Feminism/Postmodernism, New York <strong>og</strong> London: Routledge.<br />
Butler, Judith (1993): Bodies that matter. On the discoursive limits of sex. New York <strong>og</strong> London: Routledge.<br />
Cahn, Susan, K. (1993): «From the «Muscle-Moll» to the «Butch» ball-player: Mannishness, lesbianism, and<br />
homophobia in U.S. wom<strong>en</strong>`s sport.» Feminist Studies. 19, nr.2: 343-68.<br />
Craig, Steve (1992): Metal M<strong>en</strong> and Glamour Boys, i Craig, S., red.: M<strong>en</strong>, Masculinity and the Media. Newbury<br />
Park et al: Sage Publications.<br />
Creedon; Pamela, J. (1994): «Wom<strong>en</strong> in toyland: A look at wom<strong>en</strong> in American newspaper sports journalism». I<br />
(red.) Creedon, Pamela, J.: Wom<strong>en</strong>, media and sport: Chall<strong>en</strong>ging g<strong>en</strong>der values. Thousand Oaks, California: Sage:<br />
67-107.<br />
Creedon, Pamela, J. (1998): Wom<strong>en</strong>, Sport, and Media Institutions: Issues in Sports Journalism and Marketing, i<br />
W<strong>en</strong>ner, Lawr<strong>en</strong>ce, A.red.: Mediasport. London <strong>og</strong> New York: Routledge.<br />
Daniels<strong>en</strong>, Arild (1998): Kulturell kapital i Norge. Sosi- ol<strong>og</strong>isk tidsskrift, (6), 1-2: 75-107.<br />
Douglas, Mary (1997): R<strong>en</strong>t <strong>og</strong> ur<strong>en</strong>t. En analyse <strong>av</strong> forestillinger omkring ur<strong>en</strong>het <strong>og</strong> tabu. Oslo: Pax Forlag.<br />
Duncan, Mary Carlisle <strong>og</strong> Messner, Michael, A. (1998): The Media Image of Sport and G<strong>en</strong>der, i W<strong>en</strong>ner,<br />
Lawr<strong>en</strong>ce, A., red., nevnt tidligere.<br />
Dyer, Robert (1985): Male sexuality in the media, i Metcalf, A. <strong>og</strong> Humphries, M., red.: The sexuality of m<strong>en</strong>,<br />
London: Pluto Press.<br />
Eide, Elisabeth (2000): Mannsoverskudd <strong>og</strong> kvinneunderskudd, i Lippe, von der, B. <strong>og</strong> Nordhaug, O., red., nevnt<br />
tidligere.<br />
Eide, Martin <strong>og</strong> Hernes, Gudmund (1987): Død <strong>og</strong> pine! Om massemedia <strong>og</strong> helsepolitikk.Oslo: FAFO-bok.<br />
Eide, Martin (1992): Nyhet<strong>en</strong>s interesse. Nyhetsjournalis- tikk mellom tekst <strong>og</strong> kontekst. Oslo: Universitetsforlaget.<br />
Eng, H. (2000): «Maskulint = m<strong>en</strong>n?» Kvinneforskning. Skeive perspektiver på <strong>kjønn</strong>. Nr. 3-4. Oslo: Kild<strong>en</strong>.<br />
Informasjons- <strong>og</strong> dokum<strong>en</strong>tasjonss<strong>en</strong>ter for kvinne- <strong>og</strong> <strong>kjønn</strong>sforskning.<br />
Fasting, Kari (1998): «Homofobi i toppidrtet<strong>en</strong>», i Loland, S. red.: Toppidrett<strong>en</strong>s pris. En debattbok. Oslo:<br />
Universitetsforlaget.<br />
Fossland, Peter (2000): «Invisible» athletes in Norwegian broadcasting - A study <strong>og</strong> Sports-news with focus on<br />
g<strong>en</strong>- der. Mastergrad ved Universitet i Leicester.<br />
Gilberg, Lars (1996): Idrett<strong>en</strong> i massemedi<strong>en</strong>e. Rapportserie i samband mellom Norges Idrettsforbund <strong>og</strong> Norges<br />
Idrettshøgskole.<br />
Griffin, P (1992): Changing the game: Homophobia, sexism and lesbians in sport. Quest (44): 251-265.<br />
Hannerz, Ulf (1990): Medier <strong>og</strong> kultur. Stockholm: Carlsons.<br />
Hargre<strong>av</strong>es, J<strong>en</strong>nifer (1994): Sporting females: Critical issues in the history and sociol<strong>og</strong>y of wom<strong>en</strong>`s sports.<br />
London: Routledge.<br />
Hovd<strong>en</strong>, Jorid (1996): Mediesport<strong>en</strong>s janusansikt i et <strong>kjønn</strong>sperspektiv, i Kjønn i media. Konferanse om<br />
utvikling<strong>en</strong> i medi<strong>en</strong>e i et <strong>kjønn</strong>sperspektiv. Likestillingsrådets publikasjonsserie, nr. 6. Sekretariat for
kvinneforskning. Arbeidsnotat nr.2/96.<br />
Jagose, Annamarie (1996): Queer Theory. An introduction. New York: Columbia University Press<br />
Jakobs<strong>en</strong>, Roman (1960): Closing Statem<strong>en</strong>t: Linguistics and Poetics, i Seboek, T., red.: Style in language.<br />
Cambridge, Massachusetts: The M.I.T. Press.<br />
Kane, Mary,J <strong>og</strong> Snyder, Eldon, E. (1989): Sport Typing: The social «containm<strong>en</strong>t» of wom<strong>en</strong> and sport. Ar<strong>en</strong>a<br />
Review, (13) 2: 77-96.<br />
Kane, Mary, J. <strong>og</strong> L<strong>en</strong>skyj, Hel<strong>en</strong> J. (1998): Media Treatm<strong>en</strong>t of Female Athletes: Issues of G<strong>en</strong>der and<br />
Sexualities, i W<strong>en</strong>ner, L., A., red., nevnt tidligere.<br />
Kinkema, Kathle<strong>en</strong>, M. <strong>og</strong> Harris, Janet, C. (1998): MediaSport Studies: Key research and Emerging Issues, i<br />
W<strong>en</strong>ner, L., A., red., nevnt tidligere.<br />
L<strong>en</strong>skyj, Hel<strong>en</strong>,J. (1995): «Sport and the Threat to G<strong>en</strong>der Boundaries». Sporting Traditions. 12, nr. 1: 47-60.<br />
Lippe, von der, Gerd (1997): Endring <strong>og</strong> motstand mot <strong>en</strong>dring <strong>av</strong> femininiteter <strong>og</strong> maskuliniteter i idrett <strong>og</strong> for<br />
kroppskultur i Norge: 1890-1950 - med et sideblikk på Tyskland, Sverige <strong>og</strong> Danmark. Dr.gradsarbeid. Institutt<br />
Samfunnsfag, NIH.<br />
Lippe, von der, Gerd (1999): Håndballfortellinger i medi<strong>en</strong>e. Dagbladets kronikk, 07.12.<br />
Lippe, von der, Gerd (20001): Idrett som kulturelle drama. Oslo: Cappel<strong>en</strong> Akademisk Forlag.<br />
Lippe, von der, Gerd (2002):» Media Image: Sport, G<strong>en</strong>der and National Id<strong>en</strong>tities in five European Countries».<br />
International Review for the Sociol<strong>og</strong>y of Sport. 37, nr. 3-4: 369-394. London: Sage Publications.<br />
Monday Morning (2002): Industry of indep<strong>en</strong>d<strong>en</strong>ce? Nor- ske data. Special print, November 2002.<br />
Mühleis<strong>en</strong>, W. (2002): Kjønn i uord<strong>en</strong>. Avhandling for Dr.art-grad<strong>en</strong>.Det historiske-filosofiske fakultet,<br />
Universitetet i Oslo.<br />
Peders<strong>en</strong>, Tove Beate (1996): Introduksjon, i Kjønn i media, nevnt tidligere.<br />
Pronger, Brian (1990): The Ar<strong>en</strong>a of Masculinity: Sports, Homosexuality and the Meaning of Sex, Brighton: Gay<br />
M<strong>en</strong>`s Press.<br />
Roksvold, Tore (1997): Avissjargonger over tid. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk.<br />
Sabo, Don <strong>og</strong> Jans<strong>en</strong>, Sue C. (1998): Prometheus Unbound: Constructions of Masculinity in the Sports Media, i<br />
W<strong>en</strong>ner, L.,A., nevnt tidligere.<br />
Solheim, Jorunn (1998): D<strong>en</strong> åpne kropp<strong>en</strong>. Om <strong>kjønn</strong>s- symbolikk i moderne kultur. Oslo: Pax Forlag.<br />
Sollie, Reidar (2000): E-mail. 30.08.<br />
Spears, G. <strong>og</strong> Seydegart, K. (2000): Who makes the news? Global media monitoring project 2000. London: World<br />
Association for Christian Communication.
Taksdal, Arnhild <strong>og</strong> Widerberg, Karin (1992): Kitt <strong>og</strong> dynamikk i samfunnsvit<strong>en</strong>skap<strong>en</strong>s <strong>kjønn</strong>, i Taksdal, Arnhild<br />
<strong>og</strong> Widerberg, Karin, red.: Forståelser <strong>av</strong> <strong>kjønn</strong>. Oslo: Ad Notam Gyld<strong>en</strong>dal.<br />
Zerland, Martin (1989): Underholdning<strong>en</strong>s historie. Køb<strong>en</strong>h<strong>av</strong>n: Gyld<strong>en</strong>dal.<br />
Bernts<strong>en</strong>, Per Angell <strong>og</strong> Thores<strong>en</strong>, Arne (1999): «Jeg orker ikke leve i skjul l<strong>en</strong>ger», Dagbladet, 01.07.<br />
Br<strong>en</strong>na, Tormod (1997): Anjas triste farvel. Dagbladet, 16.04.<br />
Dagbladet (1995): Mest sexy i annerledelslandet. 04.01.<br />
Dagbladet (1997): LØGN krangel <strong>og</strong> tårer. 16.04.<br />
Dæhli, Truls (1997): Blindes Bækkelaget <strong>av</strong> Anja?. VG. 14.04.<br />
Dæhli, Truls (1997): Derfor bør Kyvåg gå. VG.16.04.<br />
Halkjelsvik, Sindre <strong>og</strong> Svarstad, Asbjørn (1997): Dag- bladet.16.04.<br />
Halkjelsvik, Sindre <strong>og</strong> Holmlund, Arvid (1997): Dag- bladet.17.04.<br />
Holmlund, Arvid (1997): Kunne ikke svikte Frode. Dag- bladet, 14.04.<br />
Jarlsbo, Øystein (1996): Kjersti Kunne ikke redde Anja. Dagbladet.<br />
Langholm, Dag <strong>og</strong> Forsberg, Esp<strong>en</strong> (foto): Jeg har grått mye. VG, 17.04.<br />
Lund, Jacob (1997): Sjalusi <strong>og</strong> misunnelse. VG.16.04.<br />
Lund, Jacob (1997): Min <strong>av</strong>gjørelse skyldes ikke sjalusi, sier Susann. VG.17.04.<br />
Overvik, Jostein (1997): Gråt- m<strong>en</strong> ing<strong>en</strong> forsonig. VG. 16.04.<br />
Peders<strong>en</strong>, Mort<strong>en</strong> (1997): Min stilling er ikke svekket. Dagbladet. 16.04.<br />
Pletanek, Vacl<strong>av</strong> (1997): Susann overtar Anjas rolle. Dagbladet. 17.04.<br />
Raaum, Peter (1997): Sterke følelser. Dagbladet. 14.04.<br />
Raaum, Peter (1997): Såpeopera<strong>en</strong> som drukner i tårer. Dagbladet. 16.04.<br />
Svarstad, Asbjørn (1997): Anja - de ville sparke Susann. Dagbladet.16.04.<br />
Stokstad, Mort<strong>en</strong> <strong>og</strong> Overvik, Jostein (1997): Derfor valgte Anja Bækkelaget. VG. 14.04.<br />
VG (1996): Vi er verd<strong>en</strong>s beste v<strong>en</strong>ner. 15.08.<br />
VG (1997): Anja eller Nei: Hun har ikke bestemt seg. 15.04.<br />
VG (1997): Anja om Susanns press: - SJALUSI. 16.04.<br />
VG (1997). 13.10.