konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...

sømmelig oppførsel. Journalister i de fleste genre ser ut til å tenne aller
mest på fortellinger, der seksualitet og vakre, kjente mennesker inngår.
Slik sett passer pene Susann godt inn i et trekantdrama, der Anja,
hovedrolleinnehaveren beskrives som en rebelsk og lesbisk artist i
verdensformat. Hun kan bedre konnotere det tvetydige og flytende enn
Susann p.g.a. en arbitær heteroseksuell kjønnsorden. I en slik kontekst
kan hun lettere plasseres mellom kategoriene og løftes frem i teksten i en
negativ tolkningsramme fylt med tegn som både kan symbolisere en
himmelsk og en heksete håndballspiller. Frode er mannen i dramaet som
ikke klarte å styre sine kvinnelige spillere, slik han forventes. Dette får
frem negative karakteristikker.
Det heterodokse i relasjon til den ortodokse tokjønnsmodellen er løftet
fram, sammen med nye kjønnskonstellasjoner. Artikkelen har nyttet både
modernistiske og poststrukturalistiske teoretiske perspektiver.
Modernistiske teoretiske perspektiver er her representert med Bourdieu,
Solheim og Hargreaves, mens Butler og Mühleisen kan stå for de
poststrukturalistiske.
Både Bourdieu og Solheim kan som nevnt i innledningen plasseres i «den
symbolske tradisjonen» etter inspirasjon av bl.a. Durkheim. Bourdieu
retter oppmerksomheten på tokjønns-modellen og Solheims fokus er «den
særegne form som konstituerer moderne kjønn» (Solheim 1998: 30).
Hargreaves kan i hovedsak representere en form for feministisk marxisme
og plasserer seg følgelig i modernistiske perspektiver.
Disse fem har kort oppsummert bidratt med følgende i analysen:
En heteroseksuell legning kan tolkes som en basis i Bourdieus maskuline
dominans som en enorm symbolsk maskin. Det kan koples til bilder om
Anja som avviker og Susann som «symbolet på håndballjentens ekstreme
sjarm». Heteroseksuelle Susann er mediert som pen, sympatisk og en
lagspiller. Dette er karakteristikker som passer godt inn i
tokjønnsmodellen og i den dominerende kjønnsorden. Den maskuline
karisma i mannskropper som Bourdieu har påpekt, kan symbolisere ære