konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...

og potens i en heteroseksuell kontekst. Det kan knyttes til tolkningen av
Frode som en autoritet med mange tidligere seire, selv etter at klubben
mistet Anja og han ble fremstilt som gråtende i trekantdramaet. Det kan
også Solheims tese om at det symbolsk kvinnelige og ikke det mannlige
er koplet til forestillinger om nærhet. Hargreaves har gitt oss et grep til å
forstå kategoriseringen av såkalte kvinnelige og mannlige idretter,
idrettens ekstreme heteroseksuelle norm og konsekvenser for «avvikere»
som bl.a. Anja. Hun kan forstås både som et symbol på heltinna og heksa
med utgangspunkt i Solheims tese om at nærhetsbegrepet i siste instans
kleber ved det kvinnelige som et kjønnskulturelt klister, og som veksler
mellom hellighet og forurensning. Jeg har nyttet perspektiver fra queer
teori for å utdype forståelsen av medieringen av lesbiske utøvere.
Mühleisen gir innspill til betydningen av individers iscenesettelse,
kroppsspråk og nye konstellasjoner mellom kvinneligheter og
mannligheter. Den negative medieringen av Anja kan bl.a. forstås med
utgangspunkt i Bulters påpeking om at lesbiske kan bli straffet p.g.a. sin
seksualitet. Fremstillingen av idrettsikonet kan tolkes som «mannhaftig»
bl.a. p.g.a. hennes sterke og forholdsvis store kropp, korte hår, klær og et
usminket ansikt, soloutspill og meget aggressiv på banen i tillegg til at hun
er fremstilt som verdens beste håndballspiller uavhengig av kjønn. Dette er
karakteristikker som kort oppsummert ikke passser inn i Hargreaves «the
femininity game», og som derfor kan straffes ekstra hardt. Anja kan slik sett
plasseres i det tvetydige, overskridende og i nye konstellasjoner mellom «det
kvinnelige» og «det mannlige».
Gjennom analysen av trekantdramaet mellom Anja, Susann og Frode har
jeg ikke «bare» forsøkt å presentere en analyse av kjønn og seksualitet i
en idrettskontekst, men også ønsket å bidra til utfordringen om å kople
mediering av modernistiske og poststrukturalistiske perspektiver i
kjønnsforskningen.
Noter
1 Denne artikkelen er en meget omarbeidet versjon av prøveforelesningen til min Dr. scient grad i 1997. Kun
mesteparten av empirien under overskriften «Vekslinger, vendinger og spenningstopper» og Bourdieus