konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...

kvinnelige utøvere og en mannlig trener som har tette relasjoner til dem
begge gjør seg bedre i et drama.
Medierte koder om Anja, Susann og Frode i dette dramaet kan tolkes som
stereotypier, tvetydige, flytende og overskridende.
Anja er stort sett i det tvetydige, flytende og overskridende mellom
sosiale og kulturelle strukturer for godtatte feminine og maskuline
handlinger, men også innenfor godtatte konvensjoner når det gjelder å
vise følelser som fortvilelse og gråt. Susann rekonstruerer
tokjønnsmodellen og godtatte kvinnelige praksiser, men bryter isolert sett
konvensjonene med sin fysiske styrke. Frode kan både tolkes innen det
maskuline (dårlig trenerjobb) og det tvetydige (vinglete, selvforskyldt tap
og innrømmet å ha grått mye), men når det kom til stykket er han potent
som trener p.g.a. av tidligere meritter og fordi han ikke bryter med
tokjønnsmodellen.
Når Anja skal ha kommet med karakteristikker om Susann om at hun ikke
er det helt store talentet, videre at hun er sjalu og misunnelig på henne og
at hun er «dolket i ryggen» av bl.a. Susann, kan det forstås som ledd i
hennes rolle som bråkmaker i dette dramaet. Susanns svar om at
angrepene fra Anja «bare preller av» kan det være uttrykk for hvordan
hennes rolle som idealet på den norske kvinnen er konstruert. I en slik
kontekst kan Frode representere den sorgfulle far som ønsker dem begge i
familien.
Avrunding
Sportsjournalistikken i dette trekantdramaet konstruerte ikke en lukket
maskulin verden, fordi menneskelige relasjoner i håndball for kvinner var
i fokus. Den skapte og gjenskapte også norske profilerte ikoner om håp, tap og
fortvilelse til et publikum uten spesialkunnskaper om idrett.
Anja, Susann og Frode hadde alle en høy medieprofil i 1997, slik at Eides
utsagn om at en ny sak typifiseres i en kontekst av tidligere typifiseringer,