konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...

Føljetonger av bilder i store format av henne som gråtende kan bidra til å
minne leserne om at selv om hun er sterk som en mann, gjør hun «bare»
som kvinner flest: Da kan hun tolkes som godkjent «kvinnelig» i en slik
kontekst.
At Anja ikke har ansatt en person som ordner med hennes forretninger,
viser forskjeller mellom lønnsnivået for de beste kvinnelige
håndballspillere i verden og de beste mannlige fotballspillere. Dersom
hun hadde kunnet overlate forhandinger om kontrakter til en ansatt, hadde
Anja trolig kunne fått en mindre usympatisk rolle i dette dramaet.
Sympatisk kunne hun neppe blitt mediert her, hvis bildet på en
mannhaftig lesbisk kvinne utgjør en sterkt avviksladet grunnstruktur i de
kulturelle metaforene som er fremstilt i dette trekantdramaet. En slik
tolking av tokjønnsmodellen kan i så fall forstås å være nederst på
rangstigen av godtatte måter å være kvinne på i vår kultur. I en slik
kontekst hjelper det lite å være best i verden.
Heteroseksuelle Susann er mediert innenfor tradisjonelle kvinnelige
strukturer. Hun driver med håndball, som er forstått som en typiske
kvinnelig idrett i Norge. At det kan tolkes som arbitrært, siden idretten
regnes som en typisk maskulin idrett i Tyskland, kan leses som irrelevant
i norsk sportsjournalistikk. Samboeren hennes er kjent i mediene, fordi
han også er en meget god håndballspiller. Hun ser ut til å være uhyre
populær blant mannlige sportsjournalister. Susann har tilsynelatende «alt»
de trenger: dyktig, pen, langt hår, blid, kontrollert, kan ta vanskelige
avgjørelser og er innenfor tokjønnsmodellen. At Susann også kan stå som
et eksempel på at idrettskvinner kan være sterkere enn de fleste menn, kan
isolert sett tolkes som tvetydig og overskridende. Når dette krysskoples til
mediering av henne som sexy (les: heteroseksuell og pen), kan det ifølge
Hargreaves leses innen den tradisjonelle kjønnsstereotypien. Dermed blir
tolkningsrammen ikke i det tvetydige, men i det godtatte kvinnelige med
menns blikk. Hun ble som før nevnt valgt til landets mest sexy kvinne i
Dagbladet i 1995. Kapteinen er oftest fremstilt som snill og medgjørlig i
motsetning til Anja. Hun er ikke mediert som en som skjeller ut dommere,
men holder seg innen den dominerende idrettsordenen for god oppførsel
både på banen og i privatlivet.