konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...
konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...
konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
kvinnelig/feminint. D<strong>en</strong> maskuline dominans drøftes deretter med<br />
utgangspunkt i Bourdieu (2000), m<strong>en</strong>s kropp<strong>en</strong>s symbolske betydning<br />
som <strong>kjønn</strong> i relasjon til nærhet<strong>en</strong>s <strong>og</strong> intimisering<strong>en</strong>s gr<strong>en</strong>seproblem er<br />
inspirert <strong>av</strong> Solheim (1998). Hargre<strong>av</strong>es er kanskje d<strong>en</strong> mest kj<strong>en</strong>te<br />
kvinnelige <strong>idretts</strong>sosiol<strong>og</strong><strong>en</strong> i d<strong>en</strong> vestlige verd<strong>en</strong>. Idrett<strong>en</strong>s ekstreme<br />
heteroseksuelle norm, d<strong>en</strong>s «femininity game» <strong>og</strong> konsekv<strong>en</strong>ser for<br />
<strong>av</strong>vikere er inspirert <strong>av</strong> h<strong>en</strong>nes arbeid fra 1994. Overskridelser <strong>av</strong><br />
<strong>kjønn</strong>sstereotypi<strong>en</strong>e tar først <strong>og</strong> fremst utgangspunkt i Butler (1990,<br />
1993) <strong>og</strong> Mühleis<strong>en</strong> (2001).<br />
Artikkel<strong>en</strong> bygger opp kontekst<strong>en</strong> rundt mediedramaet om Anja, Susann<br />
<strong>og</strong> Frode via vekslinger, v<strong>en</strong>dinger <strong>og</strong> sp<strong>en</strong>ningstopper (Eide <strong>og</strong> Hernes<br />
1987). Term<strong>en</strong> pathos (lid<strong>en</strong>skap <strong>og</strong> følelser) fra Aristoteles retorikk<br />
(1973) er med for å fokusere på følelsesretorikk<strong>en</strong>, m<strong>en</strong>s artikkel<strong>en</strong>s<br />
forståelse <strong>av</strong> kulturelle metaforer er inspirert <strong>av</strong> Gannon (2000).<br />
Etter dette pres<strong>en</strong>terer jeg trekantdramaet <strong>og</strong> <strong>en</strong> analyse <strong>av</strong> de medierte<br />
tekst<strong>en</strong>e. En samlet analyse kommer tilslutt.<br />
Underholdningsidealet<br />
Underholdningsidealet i de tabloidiserte <strong>av</strong>is<strong>en</strong>e tidfestes ofte fra rundt<br />
1970 (Roksvold 1997: 85). Språket ble mer hverdagslig, uhøytidlig <strong>og</strong><br />
direkte (Hannerz 1990: 114). Alt skal være tillatt i underholdningsg<strong>en</strong>r<strong>en</strong>,<br />
unntag<strong>en</strong> kjedsomhet (Zerland 1989: 12). Ifølge Jo Bech-Karls<strong>en</strong><br />
(2000:93) forsvinner samfunnsperspektivet når journalistikk gjøres til<br />
underholdning. Det som forsvinner inkluderer <strong>og</strong>så et reflekter<strong>en</strong>de<br />
<strong>kjønn</strong>sperspektiv.<br />
En mannlig konv<strong>en</strong>sjonell norm ser langt på vei ut til å dominere i<br />
redaksjon<strong>en</strong>e i TV <strong>og</strong> i <strong>av</strong>iser (Eide 2000:78). Ifølge d<strong>en</strong> <strong>en</strong>gelske<br />
medieforsker Garry Whannel har sportsjournalistikk<strong>en</strong> et todelt mål<br />
(Whannel 2002: 151-52). D<strong>en</strong> konstruerer oftest <strong>en</strong> lukket maskulin<br />
verd<strong>en</strong>, rik på statistikk <strong>og</strong> esoterisk kunnskap, som skiller de som er<br />
inn<strong>en</strong>for fra de som er ut<strong>en</strong>for. Et annet mål er å skape profilerte ikoner til<br />
et publikum ut<strong>en</strong> spesialkunnskaper om idrett.
Change language