konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...

Susan Cahn, påpeker følgende: 6
... the figure of the mannish lesbian athlete has acted as a powerful but
unarticulated «bogey woman» of sport, forming a silent foil for more
positive, corrective images that attempt to rehabilitate the image of
women athletes and resolve the cultural contradic- tion between athletic
prowess and femininity (Cahn 1993: 343).
Dramaet som kontekst for konstruksjon av kjønn er inspirert av et av
begrepene fra Aristoteles retorikk (1973); pathos (lidenskap eller
følelser). Begrunnelsen for dette valget er at følelsesretorikken ser ut til å
dominere i store deler av dagens sportsjournalistikk. Tabloidisering,
intimiseringen og utvisking av skille mellom offentlig og privat er også en del
av denne. Her skal kvinnelige utøvere være relativt mer i fokus enn mannlige
(Frandsen, 2000: 81-98). Gjelder det også i dette dramaet?
Følelsesretorikken og intimiseringen handler ofte om hva som skjer «bak
scenen» og «under overflaten». Dette medieres ikke sjeldent som et
spesialintervju «bare» til en spesiell avis. Brukes også slitte metaforer i
slike kontekster? 7
Utgangspunkt er her en forståelse av kulturelle metaforer som reflekterer
underliggende verdier og holdninger (Gannon 2000: 92). Ifølge Martin
Gannon er kulturelle metaforer pr. definisjon ladet med symboler.
Metaforer i sportsjournalistikken om kvinnehåndball i Bækkelagets
Sportsklubb på 1990-tallet har ofte symbolisert suksess.
Tre av Martin Eide og Gudmund Hernes (1987) 10 bud om
mediedramaturgi er også nyttet:
Når saker løper som føljetonger i og mellom medier, avdekkes ... grep for
formidling av stoff som drama. Store deler av avisens stoff er ikke
frittstående enkelthendelser, men serier der saker og personer kjedes
sammen over perioder, med vekslinger, vendinger og spenningstopper
(Eide og Hernes 1987: 172).