konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...

mannsidrett og 23% om begge kjønn (Monday Morning 2002).
Videre, ble 77% av stoffet
oppfattet som ukritiske reportasjer og nyheter. Fotball utgjorde 40% -
først og fremst om menn, mens tilsvarende for håndball- først og fremst
om kvinner - var på 10%. Rundt 6 % av norske sportsjournalister var
kvinnelige og hele 94% mannlige pr. oktober 2002 (Sollie 2002).
Den første norske kvinnelige toppidrettsutøveren som lot seg intervjue
som lesbisk i norske medier var fotballspilleren, Linda Medalen, i 1999:
- Jeg vil leve mitt liv på mine egne premisser. Jeg er glad i ei jente. Verre
er det ikke,
sier Linda Medalen (Dagbladet, Berntsen og Thoresen, 01.07.99) 2
Slik sett åpnet denne fremstillingen for skeive tekster i
sportsjournalistikken. Den kanadiske kjønnsforskeren, Helen Lenskyj har
påpekt hvordan presentasjonen av lesbiske og heteroseksuelle utøvere
burde være:
... there seems to be great concern that sportswomen should not look
lesbian, and hence, give certain sports bad reputation... (1995: 57).
De burde derfor ikke medieres som «maskuline», men innenfor en godtatt
feminin ramme; tilgjengelige for et mannlig heteroseksuelt blikk.
Når mange i Norge har drevet med idrett som unge og i tillegg ser ut til å
lese om og se på idrett i medier, kan det føre til at det kan være ekstra
vanskelig å få et metaperspektiv på kjønnsordenen, selv for forskere. 3
Ifølge Tove Beate Pedersen, medlem av fagkomiteen for konferansen
«Kjønn i media» i 1996:
er den stereotype medieringen av kvinner i mediene så integrert i vår
kultur at hverken journalistene eller publikum i det daglige legger merke
til dette.
I motsetning til de fleste land i verden kan de «naturlige» kroppene i