konstruksjon av kjønn og seksualitet i en dramaturgisk idretts ...

norsk hånd- ball betraktes som kvinnelige, som for eksempel Susann
Goksør og Kjersti Grini (Lippe, von der 2001:69, Lippe, von der 2002:
369-394). Dette fenomenet kan forstås i en historisk kontekst, der
kvinnelige utøvere utgjorde flertallet av medlemmene allerede fra starten i
1937 og at disse stort sett ble forstått som bedre utøvere enn mennene i
mediene fra 1940 (Lippe, von der 1997: 311,341). Det kan også sies å
være tilfelle i 1997, da tekstene som her skal omtales ble produsert. En
analyse av hovedstadsaviser i Danmark, Norge, Romania, Tyskland og
Ungarn om Europamesterskapet i håndball i Amsterdam i 1998, viste at
norske aviser dekket mest av mesterskapet i forhold til de totale
idrettstekstene. Selv om det norske landslaget vant, signaliserer
Dagbladets 40% med kvinnehåndball av den totale idrettsdekning
under mesterskapet fom 12. tom 21.12.98 at
norsk kvinnehåndball står sterkt i mediebildet (Lippe, von der, 1999).
Pierre Bourdieu (2000:9) påpeker at den maskuline dominans kan være
det beste eksemplet på det paradokse ved doxaen; det som virker så
«naturlig» og selvsagt at det ikke diskuteres. Denne kjønnsordenen skal
være et faktum i vår verdensorden, men er stort sett å finne i det doxiske
rommet:
Every etablished order tends to produce ... the naturalization of its own
arbitrariness ..., when there is a quasi-perfect correspondence between the
objective order and the subjective principles of organization ... the natural
and the social world appears as self- evident. This experience we shall
call doxa, so to distinguish it from an orthodox or heterodox belief
implying awareness and recognition of the possibility of different or
antagonistic beliefs. (Bourdieu 1977: 164).
Denne artikkelen kan også leses som et bidrag til å løfte kjønnsordenen i
portsjournalistikken ut av det doxiske rommet. I det følgende tar jeg opp
perspektiver på kategorien kjønn.