Kvalitetskontroll av klasseinndelte statistiske kart - Norsk Nettskole

oppdage eventuelle geografiske mønstre; hvor det er høye verdier og hvor det er lave
verdier av en bestemt variabel. Det er vanlig å skille mellom absolutte og relative
variabelverdier. Størrelsesproporsjonale kart anbefales benyttes for å fremstille
absolutte tallverdier mens skravurkart anbefales for å fremstille relative tallverdier.
Absolutte tallverdier kan for eksempel være:
• Antall individer som utgjør befolkningsmengden
• Antall individer i en bestemt aldersgruppe eller av et bestemt kjønn
• Antall sysselsatte totalt eller antall sysselsatte innen en bestemt sektor
Relative verdier utrykkes ofte som prosenter og er utledede verdier fra absolutte
verdier, som for eksempel:
• Befolkningstetthet der absolutte befolkningstall er dividert med bebodd
areal
• Befolkningsandel der en bestemt gruppe av befolkningen, som for
eksempel befolkningen over 67 år, er dividert med total befolkning
• Sysselsetting innen en bestemt sektor dividert med total sysselsetting.
I skravurkartet fremstilles variabelverdiene etter metaforen desto mørkere
symbolisering desto høyere verdi. For eksempel: lys blåfarge – lav verdi, mørk
blåfarge – høy verdi. Begrunnet ut fra øyets begrensede mulighet til å differensiere
mellom et større antall lyshetsvariasjoner, er det blitt en kartografisk tradisjon å vise
variabelverdiene i skravurkartet med et lavt antall klasser, typisk fire til seks klasser.
Klasseløse eller klasseinndelte skravurkart
Hvordan en skal klasseinndele et større antall variabelverdier til et mindre antall
klasser er et problem som er behørig diskutert innenfor den kartografiske litteratur. De
fleste mente det var best å ha et begrenset antall klasser, men Waldo Tobler mente at
vi ikke burde klasseinndele overhode (Tobler, 1973). Tobler fremhevet at for
klasseløse skravurkart korresponderer symboliseringen (‘the visual intensity’) med de
underliggende dataverdier (‘the data intensity’) og at disse kartene dermed ikke har
klassifikasjonsfeil (Tobler 1973, 262). Dobson kritiserte Tobler’s løsning og hevdet at
den ikke hadde noen tilfredstillende løsning med hensyn til ”persepsjonsfeil”
(‘perceptual error’) som var en funksjon som økte med et økende antall klasser
(Dobson 1973, 359).
2