Last ned kundemagasin - Stryn Energi AS

Recommendations

Info

12 Leik ikkje hobbyelektrikar Einkvar elektrisk installasjon gir risiko for støyt når installasjonen pågår; den må også dimensjonerast riktig for å unngå brann. Elektriske installasjonar skal utførast av elektrikar. Det gjeld også downlights. Ta klesvasken på dagen Kvart år oppstår det brannar om natta etter bruk av vaskemaskin eller tørketrommel. Vaskemaskinar og tørketromlar er energikrevjande apparat som krev noko tilsyn. ø la la øy l N eeeelllllllliiiiiiN HHHHøøøøøøyyyyyyyyyyy FoTo: eliN HøylaNd Hand- sløkkingsutstyr Alle bustader skal ha bransløkkingsapparat eller husbrannslange. Dei fleste brannar tek til i det små og kan hindrast ved rask innsats. Du skal vite kvar handsløkkingsutstyret er, og korleis det skal brukast. Kontroller apparat jamnleg. Gå ikkje til sengs med berbare datamaskinar I senga kan det oppstå brannar som skuldast berbare datamaskinar. Datamaskinane er konstruerte for å stå på ei fast og jamn flate. Ventilasjonen i senga er ikkje god nok, og det kan ta til å brenne. Unngå brannfella om vinteren Risikoen for brann med elektriske årsaker aukar med den kalde årstida. Førti prosent av alle bustadbrannar har elektrisk årsak. Halvparten av desse brannane kjem av feil ved det elektriske utstyret. Om vinteren aukar behovet for oppvarming og bruken av elektrisk utstyr. Forbruksauken gir større risiko for brann i det elektriske anlegget ditt. – Spør deg sjølv kva forbruk du hadde i dei verste kuldeperiodane det siste året. Mange har feil dimensjonert elektrisk anlegg som ikkje taklar forbruksauken om vinteren, seier administrerande direktør Dagfinn Kalheim i Norsk Brannvernforening. Berbare omnar som kan koplast til skøyteleidning om vinteren, er ei utfordring kvart einaste vinterhalvår. Kapasiteten til skøyteleidningen er avgrensa. Dersom du koplar energikrevjande apparat på skøyteleidningar, kan du belaste leidningen meir enn den er dimensjonert for. Resultatet kan bli brann. – Dersom du hadde behov for å kople energikrevjande apparat på skøyteleidningar i fjor, så ikkje vent med å kontakte elektrikar for å montere faste punkt, er oppmodinga frå Kalheim. Og legg til: – Det er for seint å begynne med dette i januar. Fleire hus har eldre elektriske anlegg. Dei eldre anlegga er gjerne planlagde for eit lågare kraftforbruk enn det vi har i dag. – Undersøk sikringsskapet ditt. Luktar det varmt eller svidd, må du kontakte elektrikar. Det same gjeld dersom sikringane er så varme at dei er vonde å ta på. TeKsT: Sigurd Nedrelid Kontroller røykvarslarane Røykvarslaren er den sikraste livreddaren ved brann. Dei aller fleste har røykvarslar i heimen, men nesten 500 000 bur utan røykvarslar som fungerer. Det er lett å finne ut om røykvarslaren verkar. Eit batteri til 30 kroner kan vere ei livsviktig forsikring. Brannrisikoen aukar i jula Eikvar endring i vanane våre aukar risikoen for brann. I jula endrar vi vanane våre dramatisk. Halvparten av alle brannar med elektrisk årsak kjem av feil bruk av utstyr. Ein stor del av desse er komfyrrelaterte brannar. I jula aukar aktiviteten på kjøkkenet. Smultgryter og attgløymde kokeplater er hyppige brannårsaker. Meir bruk av leveande lys og auka fyring, kombinert med at alkoholbruken aukar på heilagdagane, kan gjere vegen kort frå idyll til øydelegging. FoTo: javad m. parSa
Jussråd frå advokat Inge A. Fredriksen: Varsling Ein nettavtale mellom nettselskap og kunde skal vare heilt til kunden har sagt opp avtalen og sluttrekninga er betalt. Det kan vare i kort tid eller i mange tiår. I langvarige avtaleforhold har partane behov for å varsle kvarandre om endringar. Kundar som gjer endringar i det elektriske anlegget, skal varsle nettselskapet om dette. Installatøren som utfører endringane, gjer dette for kunden. Dersom kunden har problem med å betale rekninga, bør kunden varsle nettselskapet før forfall. Då er det lettare å få utsett betalinga eller liknande. Faste rutinar for varsling. Skal nettselskapet utføre arbeid på nettet, som medfører at kundar blir utan straum, skal nettselskapet varsle kundane om dette. Nettselskapa har faste rutinar og ordningar for varsling. Varslinga skal skje i rimeleg tid før utkoplinga, og selskapet skal forsøke å leggje utkoplinga til tider som er minst mogleg sjenerande for kundane. Problemet er at kundane har svært ulik meining om kva som er «minst sjenerande». Nokre kundar blir då ikkje nøgde. Varsling om utkoplingar som omfattar nokre få kundar, skjer ofte ved at kundane får varsel om utkoplinga i postkassen. Utkoplingar i eit større område blir gjerne annonsert i lokalavisa. Regelen er at når nettselskapet kan dokumentere at varselet er gitt, har nettselskapet ikkje anvar for skadar og tap kunden blir utsett for, sjølv om kunden ikkje har motteke varselet. Mange selskap ber no om mobilnummer og epostadresser frå kundane, slik at varslinga kan skje meir effektivt. Vi må rekne med at dette blir meir og meir vanleg framover. Dette krev at kundane må halde nettselskapet oppdatert om endringar i kontaktinformasjonen, og at nettselskapet må ajourføre desse heile tida Stengje anlegget. Dersom det skjer vesentlege kontraktsbrott, kan nettselskapet stengje anlegget til kunden. Varselfristar og prosedyrar ved stenging er direkte lovregulert i forbrukarkjøpsloven § 48a. Fristen for stenging er fire Mange nettselskap ber om mobilnummer og epostadresser frå kundane, slik at varslinga kan skje meir effektivt. veker etter at varselet om stenging er sendt. Formålet med den lange fristen er at kunden skal få sjanse til å ordne opp i kontraktsbrottet, slik at ein kan unngå stenging. Når det skjer straumutfall som ikkje er planlagde, til dømes ved ekstremvêr eller anna som slår ut nettet, pliktar nettselskapet å informere kundane snarast, og orientere om når dei kan vente å få straumen tilbake. Dette er krevjande eller umogleg i situasjonar der også mobilnettet er slått ut. Likevel er varslingsregelen i desse situasjonane svært streng. Ved straumbrott er varslingsregelen strengare. Då ber nettselskapet risikoen for at kunden har motteke varselet. Kunden kan då setje fram krav for tap han kunne unngått dersom han hadde motteke varselet i tide. Denne regelen har vore mykje kritisert ettersom det mange gonger vil vere umogleg å få varsla kunden. TeKsT: advokaT iNge a. fredrikSeN, advokaTfirmaeT Nordia da. FoTo: javad m.parSa 13
Page 1 and 2: Konkurranse Vinn ein iPad! 14 Premi
Page 3 and 4: Straumprisen stuper - uendra nettle
Page 5 and 6: Rusta mot ekstremvêr Kraftforsynin
Page 7 and 8: Større satsing på småkraft Mangl
Page 9 and 10: Same kva du assosierer med straum,
Page 11: Det blir stadig fleire elektriske a
Page 15 and 16: energi-kryss Send løysing på prem

Last ned kundemagasin - Stryn Energi AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?