Last ned kundemagasin - Stryn Energi AS

Recommendations

Info

ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: 22 00 11 50 Faks: 22 00 10 83 ISSN 1502–7848 Ansvarleg redaktør Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: 22 00 11 50 Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: 24 10 16 55 Mobil: 92 22 20 33 Produksjon Artko Grafisk Produksjon post@artko.no Tlf: 22 09 89 00 Design Hege Blix Bernhardsen design@energi-nett.no Utgiver Energi Forlag AS www.energi-nett.no Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS 2 Kjære lesar I denne utgåva av Vår Energi kan du lese om kva rolle kraft- og energiselskapa har i samfunnet. Selskapa skaper store verdiar og er viktige hjørnesteinar i kommunane. I sommar har straumprisane halde seg på historisk låge nivå. Nettleiga har derimot vore uendra. Kraftverket Solbergfoss ved Glommas breidder har produsert kraft og verdiar sidan 1924. Krafta i samfunnet Kraft- og energiverka er like avhengige av lokalsamfunnet som lokalsamfunnet er av dei. Kraftindustrien har ei lang historie som er forankra lokalt i heile landet. Industrien har gjort sitt til å utvikle lokal infrastruktur som utbygging av fiber og breiband. Installering av gatelys er fleire stader støtta av lokale energiverk. Næringa har frå tid til anna behov for å hente inn kompetanse utanfrå. Dei fleste nyttar seg medvite av lokalt næringsliv og yter sin del av den lokale verdiskapinga. Kraft- og energiverka skaper lokale arbeidsplassar. Arbeidstakarar med kunnskap om lokalmiljøet er ein stor ressurs. Dei rekrutterer lokalt, blant Forklaringa på dette kan du finne på motståande side. Ekstremvêr dei siste åra har auka fokuset på kor viktig beredskapen i kraftbransjen er for å hindre straumbrott. Du kan lese meir om dette i bladet. Det ligg føre planar om investeringar i dei tre nivåa av straumnettet på om anna gjennom oppretting av læringeordningar i tett samarbeid med skular og høgskular. Bransjen har gjennom åra ytt direkte støtte til veldedige gjeremål og sponsing av lokal kultur. Døma er mange: Datamaskinar til skular. Medisinsk utstyr til sjukehus. Installering av varmekablar på fotballbaner og økonomisk støtte til musikkfestivalar. For å nemne nokre få. TeKsT: Sigurd Nedrelid FoTo: Tormod HaNSTad lag 100 milliardar kroner fram mot 2020. Dette vil litt etter litt gi høgare nettleige for oss forbrukarar. Innføringa av AMS vil også til sjuande og sist føre til auka nettleige for forbrukarane. Mørketida står for døra, og på side 12 vil du vil finne råd om korleis du kan redusere risikoen for Skaper store verdiar • I fjor gjekk 47,8 milliardar kroner av inntektene til kraft- og energinæringa tilbake til samfunnet som skattar, avgifter og utbytte. Til samanlikning utgjorde norsk sjømateksport, som er nest størst i verda, 53 milliardar kroner same året. • Vertsskommunane kunne kassere inn 6,5 milliardar kroner i skattar og avgifter frå kraft- og energiverka. 2,3 milliardar kom frå eigedomsskatt åleine. • Kommunane som eig kraft- og energiverka, kunne gle seg over eit utbytte på 4,2 milliardar kroner. Dette tilsvarer prislappen på det nasjonale operahuset i Bjørvika i Oslo. • Det er om lag 18 000 tilsette i kraft- og energirelatert verksemd. Arbeidsplassane fordeler seg geografisk over heile landet. brann. Du vil også finne nyttige tips om straumsparing. I jusskommentaren på side 13 kan du lese om kva plikter og rettar du har i samband med utkopling av straumen. God lesing! Fredrik Kveen Ansvarleg redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarknaden og kva du kan gjere for å påverke straumrekninga. Magasinet inneheld blant anna råd og tips om straumsparing og branntryggleik, og vi håper at innhaldet kan gi betre forståing for korleis kraftmarknaden fungerer.
Straumprisen stuper – uendra nettleige Straumprisen blir styrt av etterspørsel og tilgang av kraft. I sommar har straumkundane kunna gle seg over historisk låge straumprisar. Nettleiga har derimot stått uendra. Lågt straumforbruk og rikeleg med vatn i magasina har gitt billeg straum. Den samla prisen du betaler blir ikkje bestemt av straumprisen åleine. Både nettleige og offentlege avgifter kjem i tillegg. Vanlegvis betaler du om lag like mykje i nettleige, straumpris og offentlege avgifter. Men i sommar har nettleiga til tider vore dobbelt så høg som straumprisen. Normalt kan straumkunden styre om lag ein tredel av den totale rekninga gjennom val av eigen straumleverandør. Med rekordlåge straumprisar har denne delen vore vesentleg mindre. Resultatet er mindre makt til straumkunden. Straumprisane vil gå opp dei næraste månadene, men truleg halde seg lågare enn på same tid i fjor. Faren er liten for ein repetisjon av den rådyre straumen ved siste årsskifte. ∫ Den totale rekninga er ein treledda rakett som er samansett av straumpris, nettleige og offentlege avgifter. Straumprisen blir fastsett av marknaden. Prisen er lågast i periodar med liten etterspurnad og mykje kraft i nettet. Straumprisen varierer også mellom ulike kraftleverandørar. Du kan spare pengar på å velje riktig leverandør. NVE bestemmer nettleiga. Staumnettet er eit naturleg monopol, ettersom det ikkje er praktisk og økonomisk mogleg å byggje fleire leidningsnett til det same huset. Som straumkunde har du fått eit lokalt nettselskap du ikke kan velje bort. Offentlege avgifter som kraftleverandørane og nettselskapa må betale. Avgiftene er bakte inn i kraftprisen og nettleiga. Slik blir nettleiga bygd opp Fleire faktorar speler inn når styresmaktene avgjer nivået for nettleiga. Lønn utgjer den største kostnaden i nettleiga. Nettleiga blir derfor påverka av den generelle pris- og lønnsveksten i Noreg Mykje av nettleiga blir brukt på drift og vedlikehald av kraftnettet. Det er varsla auka investeringar i nettet. Det vil truleg føre til ein auke i nettleiga i framtida. Det er vanskeleg å seie kor stor auken vil bli. Låg kraftpris kan føre til auka nettleige. Med låg kraftpris går som regel forbruket opp. Når forbruket aukar, blir nettapet Lønn Enova-avgift Kapital og avkastning 30 % 3 % 14 % 5 % større. Med høgt nettap aukar kostnadene, og nettleiga følgjer etter. Det generelle rentenivået påverkar nivået på nettleiga. For å fastsetje nettleiga må statsobligasjonsrenta multipliserast med dei bokførte verdiane til nettselskapa. Statsobligasjonsrenta blir påverka av det generelle rentenivået. Med høgare rente aukar nettleiga. Statens avgiftsnivå blir fastsett med utgangspunkt i ei rekkje forhold. TeKsT: Sigurd Nedrelid FoTo: per STåle bugjerde 16 % 22 % Andre kostnader 10 % Nettap Forbrukaravgift Drift og vedlikehald Kilde: Energi Norge 3
Page 1: Konkurranse Vinn ein iPad! 14 Premi
Page 5 and 6: Rusta mot ekstremvêr Kraftforsynin
Page 7 and 8: Større satsing på småkraft Mangl
Page 9 and 10: Same kva du assosierer med straum,
Page 11 and 12: Det blir stadig fleire elektriske a
Page 13 and 14: Jussråd frå advokat Inge A. Fredr
Page 15 and 16: energi-kryss Send løysing på prem

Last ned kundemagasin - Stryn Energi AS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?