Vår 2009 - Camphill Norge
Vår 2009 - Camphill Norge
Vår 2009 - Camphill Norge
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Johannes<br />
Hertzberg<br />
Johannes Hertzberg døde 3. mars i<br />
Ita Wegmann Hus på Vidaråsen.<br />
Landsbyliv sender kondolanser til<br />
hans familie og alle venner, og inviterer<br />
til bidrag fra hans kjente til neste<br />
utgave av bladet. Her kommer et lite<br />
bidrag om Johannes sin bortgang fra<br />
Marius Sieger. Red.<br />
Johannes Hertzberg<br />
døde 3. mars<br />
Johannes Hertzberg ble 94 år og han<br />
bodde på Ita Wegman Hus. Jeg husker<br />
at han hadde gråt hår og gikk med<br />
to krykker. Han var medlem av kristensamfunnet<br />
og hadde vært prest en<br />
gang. Han hørte dårlig og måtte sitte<br />
foran ved alle forelesninger.<br />
Forrige uke falt han og brakk<br />
mange bein. De ville ikke gro sammen<br />
igjen. Han døde forrige tirsdag<br />
for en uke siden. Sånn er det å være<br />
gammel, livet er ikke alltid rettferdig.<br />
I morgen onsdag 11.3.09 har vi<br />
begravelse for Johannes H. Jeg vil gå<br />
i den.<br />
Vi må vise vår respekt når en av<br />
våre høyst respekterte landsbyboere<br />
skal begraves.<br />
Jeg kjente ham ikke så veldig godt<br />
som jeg ville likt.<br />
Hilsen Marius<br />
Smedstad Hus, Vidaråsen<br />
Johannes i kjent positur.<br />
Foto: Borgny Berglund.<br />
nytt fra landsbyene<br />
Vitjing av eit hjartevarmt<br />
menneske frå Hjelmeland<br />
Kommunalminister Magnhild<br />
Meltveit Kleppa besøkte Hogganvik.<br />
Tekst og foto DAG EIRIK EIKELAND<br />
Ei forventningsfull stemning var til å ta<br />
og føla på i føremiddagstimane i Hogganvik<br />
den 6. januar. Denne dagen<br />
hadde nemleg kommunalministeren<br />
vår, Magnhild Meltveit Kleppa, sagt<br />
at ho ville vitja oss. Og presis klokka<br />
2 kom ho, saman med Vindafjordordføraren<br />
Arne Bergsvåg og Sissel<br />
Mossing frå departementet. Og om<br />
både medarbeidarar og styremedlemer<br />
hadde kjent på ein viss nervøsitet<br />
i forkant av vitjinga, kvarv denne fort<br />
då statsråden kom. Ho signaliserte<br />
snart at her kom eit menneske som<br />
fyrst og fremst var interessert i oss og<br />
det vi driv med, og som såg med vyrdnad<br />
og respekt på arbeidet vårt.<br />
Statsråden fortalde at ho mange<br />
gonger, gjerne på veg heim til Hjelmeland,<br />
hadde køyrt forbi Hogganvik, og<br />
hatt lyst til å stikka ein tur nedom for å<br />
gjera seg kjent med plassen. Men i<br />
kvardagens travle mas var det ikkje<br />
blitt noko av før no, då ho etter invitasjon<br />
frå ordføraren hadde takka ja til å<br />
ta vitja oss. Denne gongen var ho ute<br />
på ein lien "turné", og hadde mange<br />
stader ho skulle vitja på programmet.<br />
Tida avsett til "vårt" besøk var difor<br />
avgrensa til om lag ein time.<br />
Vi tok imot henne i "bestestova" i<br />
Lars Hertervigs hus. Dagleg leiar<br />
Angela Rawcliffe og styreleiar Dag<br />
Eirik Eikeland gav nokre glimt av<br />
Hogganviks historie og eigenart, og<br />
av dei kvalitetar som ligg i heile<br />
<strong>Camphill</strong>-rørsla. Magnhild Kleppa var<br />
ikkje ukjend med dette frå før, og ho<br />
sa også at HVPU-reforma langt frå<br />
hadde fanga opp alle behov. Her såg<br />
ho vår innsats som svært verdfull og<br />
eit viktig supplement til det offentlege<br />
tilbodet.<br />
Men ho gav oss også det råd å bli<br />
meir synlege. Hennar inntrykk er at<br />
landsbystiftinga er nokså anonym, og<br />
at vi set ljoset vårt under ei skjeppe.<br />
Det hjelper lite at vi er ein vakker<br />
juvél når ingen veit at vi eksisterer!<br />
Hogganvik Orkester<br />
vart høgdepunktet!<br />
Mot slutten av besøket gjekk vi alle<br />
bort i kulturhuset vårt Iduna, der<br />
Monica Haugan og Hogganvik<br />
Orkester hadde gjort seg klar til sin<br />
innsats. Og orkesteret tok statsråden<br />
med storm! Fyndig vart ho vist kvar<br />
ho skulle sitja, orden lyt det vera!<br />
Orkesteret spelte slik at det rørde ved<br />
hjarterøtene våre, og synte meir enn<br />
mange ord kva kvalitetar som er i<br />
landsbyen. Ja, så imponert var<br />
Magnhild Kleppa over innsatsen til<br />
orkesteret at då ho drog, var den tilmålte<br />
timen vår godt overskriden!<br />
4 landsbyliv nr 18 • våren <strong>2009</strong>