Samenes Venn - Norges Samemisjon

More documents

Recommendations

Info

2 • Samenes Venn nr 5 ‘09 Helmer Persen til minne Helmer Persen sovnet stille inn hjemme i sin seng den 26. februar. Han var født den 23. mai 1931 og vokste opp i Igeldas i Porsanger. Tidlig fikk han skade i den ene foten som da ble kortere enn den andre, slik at han hele sitt voksne liv var avhengig av stokk. Dette til tross utrettet Helmer mye sløyd og forskjellige byg- gearbeider, så som bygging av eget hus i Lakselv og hytte i Sandvik. I 1966 ble han gift med Borgny fra Sandvik i Porsanger. De fikk tre gutter og har 2 barnebarn. Borgny hadde tidligere arbeidet på gamlehjemmet i Karasjok som den gang ble drevet av Samemisjonen, og Helmer hadde gått 2 år på Den samiske folkehøgskolen. Hans utdannelse ble som sløydlærer og det fungerte han som i hele sitt yrkesaktive liv. Først var han noen år i Hammerfest og så kom han, som nygift inn i Samemisjonens tjeneste, som sløydlærer på Den Samiske Folkehøgskole i Karasjok. Etter noen år i Karasjok flyttet han med familien til Lakselv hvor han var sløydlærer til han av helsemessige grunner måtte pensjonere seg. Den tid han var sløydlærer på DSF laget han mange fine ting som var til glede i Samemisjonens virksomhet. Når Šuoššjavri kapell ble bygget var han dugnadsleder på sløyden for hele innredningen. Korset som henger i frontveggen over alteret ble laget av Helmer, et kors som etter 40 år fortsatt er et syn verdt. Alterring og kneleskammel er trukket av hjemmegarvet reinskinn, men påsatt av Helmer. Da de bodde i Lakselv, og Samemisjonens ansatte arbeidere etter hvert sluttet, ble Helmer den faste kontakt for møter, særlig for Samemisjonen. I Misjonshuset, som eies av Same- misjonen, har Helmer vært frivillig vaktmester, og var det ved sin død.. Lysekroner, lampetter og dekorasjon på frontveggen er alt laget av Helmer. Under Samemisjonens lands- møte i Molde 1993 ble Helmer valgt til formann i Landsstyret og han var formann i to perioder, altså i 6 år. For flere år siden startet han sammen med sin kone, Borgny, Lakselv Samemisjonsforening. Møtene hadde de på Lakselv Misjonshus eller hjemme i sin egen stue. De senere årene var så godt som alle møtene i deres hjem. Denne foreningen hadde et årlig loppemarked på Misjonshuset. Inntekten brukte de å dele mellom Samemisjonens Kola-arbeid og Lakselv Misjonshus. I lang tid sendte de ca kr. 30.000,- hvert år til Samemisjonens arbeid. Helmer var benyttet som taler og tolk i mange sammenhenger i Porsanger - og andre steder. I sin formannstid reiste han mye rundt i hele landet. Radio DSFs bibelprogram, ”Geaidnu Biibbala ¢ada/Veien Gjennom Bibelen”, var Helmer med på å lage, som en av fem samiske tolker Fredag den 6. mars ble Helmer stedt til hvile fra Lakselv kirke. Kirken var denne dagen nesten fullsatt. Forrettende prest var Johan Bakken Sandvik, en tidligere Samemisjonsmedarbeider. Undertegnende talte i kirken. To tekster hadde jeg fått av Borgny, slike som Helmer stadig vendte tilbake til. Den første var fra Fil. 3,13 – 14: ”Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det Helmer Persen 1931-2009. som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.” Den andre var fra 2. Tim. 4,7 – 8: ”Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag – ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme.” Midt i sorgen var det godt å tale til den store forsamling ut fra disse to skriftord. Etter jordfestelsen var det minnemøte på Lakselv Misjonshus, og der ble det trangt om plassen. I kirken ble det opplyst at de som ønsket det kunne gi en minnegave til Lakselv Misjonshus, enten på et oppgitt kontonummer eller i kirken. Det kom inn ca kr. 7.000,- Vi lyser fred over Helmer Persens minne. Alf K. Tellefsen
I dette nr kan du LESE OM: Minneord Helmer Persen 2 Tur til Kola 6 Basar i Hurdal 7 Kretsmøte i Oslo 8 Sivilarbeider i Samemisjonen 9 En kjær sang 9 Mennesker får ”Nabohjelp” 10 Sangmøte i Østfold 11 Bønnesvar 11 Suppekjøkken i Revda 12-13 Nytt fra Sapmi 14 Minneord Gunnar Treidene 15 Kretsmøte i Trøndelag 16 Forsidebildet Forsidebildet er fra Suppekjøkkenet i Revda På lederplass Mottakere og givere i 120 år I 120 år har Samemisjonen basert sin virksomhet på gaver fra trofaste givere. I generasjon etter generasjon har de stilt opp med sine ressurser og sitt gode hjertelag. De så det som en glede å gi, slik Mesteren sa: ”Det er saligere å gi enn å ta imot”. Våre generasjoner kan lære av dem, og bør se tilbake på dem med takknemlighet og respekt. Givere og mottakere hører sammen. Hvordan er det med mottakeren? Noen kan bekrefte av egen erfaring at det er krevende alltid å ta imot. Skikken om at gave krever en gjengave finnes alle steder; det kjennes lite tilfredsstillende om en alltid får og ikke kan gi. Å ta imot krever faktisk ydmykhet, og alltid å ta imot kan noen ganger kjennes som en ydmykelse. Når man alltid må ta imot, kan det tære på selvrespekt og handlekraft. Når noen har et overskudd å gi av, og andre av ulike grunner har behov for å ta imot, settes mange mellommenneskelige prosesser i gang. For oss som møtes som givere og mottakere, er det om å gjøre å legge vekt på og forsterke de gode prosessene, og å redusere dem som er lite ønskelige. Bred erfaring fra byer og bygder over hele landet og fra hjelpearbeid under andre himmelstrøk tyder på at den som føler seg låst til å være mottaker, før eller senere føler sinne mot dem som alltid er i giverposisjon. Det er ikke så vanskelig å forstå at slike følelser kan oppstå. Om en opplever at ”Det jeg har er ikke noe verd”, blir det neste spørsmålet lett: ”Er ikke jeg noe verd?” I kristen tenkning om mennesket ligger det en dyp respekt for enkeltmenneskets verdi og verdighet, fordi mennesket er skapt i Guds bilde. I alle mennesker og i alle folkeslag har han lagt ned egenart, rikdom og verdi. I samhandlingen mellom giver og mottaker må vi ikke tillate at dette kommer i bakgrunnen. Noen ganger bør giverne Samenes Venn nr 5 ‘09 • 3 spørre seg: Ønsker vi å få tilbake fra mottakerne det som er spesielt for dem, det som bare de kan gi? I 120 år har Samemisjonen vært i giverposisjon i samiske områder. I Norge er giverposisjonen betydelig svekket, i Russland er den ennå nokså sterk. Naturlig nok har historien vår skapt et bilde av en misjon som ”har penger nok”, og som både kan og bør legge på bordet det som behøves. Det ligger som dype hjulspor i samemisjonsarbeidet. I de senere årene har det samtidig vokst fram et stadig tydeligere bilde av en samebefolkning med store menneskelige ressurser, med kreative mediefolk, begavede kunstnere, kompetente profesjonsutøvere, produktive akademikere og ledere som har gjort seg gjeldende i internasjonale fora. Etter alle disse årene der ulikhet har preget samemisjonsarbeidet er det på tide at Samemisjonen legger større vekt på likhet og jevnbyrdighet mellom ”nord” og ”sør” i virksomheten. Det er tid for likhet i å styre virksomheten i eget område, og for større likhet i å frambringe ressurser for misjonsarbeidet. Større likhet i å ta imot med takk det som den andre parten har å gi, og større likhet i å gi av egen styrke, tradisjon eller innsikt til fellesskapet. Greier vi å kjøre opp nye hjulspor sammen? Greier vi å gi slipp på roller og posisjoner som vi er så fortrolige med at de er like selvfølgelige som å hilse høflig? Greier vi å se både de andre og oss selv med friske øyne? Kan vi skape mønster oss i mellom der vi veksler på å gi og ta imot, fordi alle har noe å gi av, og alle trenger å ta imot? Her ligger det spennende og viktige utfordringer foran Samemisjonen i Norge og Russland de nærmeste årene. Thor Henrik With, ass. generalsekretær
Page 1: Samenes Venn Organ for Norges Samem
Page 5 and 6: Andakt Samenes Venn nr 5 ‘09 •
Page 7 and 8: Basar i Hurdal Samenes Venn nr 5
Page 9 and 10: Sivilarbeider ved Hovedkontoret Tek
Page 11 and 12: Sangmøtet i Østfold Tekst: Erik J
Page 13 and 14: or hos bestemor som er 72 år. Barn
Page 15 and 16: Ansvarlig redaktør: Generalsekret

Samenes Venn - Norges Samemisjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?