Samenes Venn - Norges Samemisjon
Samenes Venn - Norges Samemisjon
Samenes Venn - Norges Samemisjon
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I dette nr kan du<br />
LESE OM:<br />
Minneord<br />
Helmer Persen 2<br />
Tur til Kola 6<br />
Basar i Hurdal 7<br />
Kretsmøte i Oslo 8<br />
Sivilarbeider<br />
i <strong>Samemisjon</strong>en 9<br />
En kjær sang 9<br />
Mennesker får<br />
”Nabohjelp” 10<br />
Sangmøte<br />
i Østfold 11<br />
Bønnesvar 11<br />
Suppekjøkken<br />
i Revda 12-13<br />
Nytt fra Sapmi 14<br />
Minneord<br />
Gunnar Treidene 15<br />
Kretsmøte<br />
i Trøndelag 16<br />
Forsidebildet<br />
Forsidebildet er fra<br />
Suppekjøkkenet i Revda<br />
På lederplass<br />
Mottakere og<br />
givere i 120 år<br />
I 120 år har <strong>Samemisjon</strong>en basert sin<br />
virksomhet på gaver fra trofaste givere.<br />
I generasjon etter generasjon har de<br />
stilt opp med sine ressurser og sitt gode<br />
hjertelag. De så det som en glede å gi,<br />
slik Mesteren sa: ”Det er saligere å gi<br />
enn å ta imot”. Våre generasjoner kan<br />
lære av dem, og bør se tilbake på dem<br />
med takknemlighet og respekt.<br />
Givere og mottakere hører sammen.<br />
Hvordan er det med mottakeren? Noen<br />
kan bekrefte av egen erfaring at det er<br />
krevende alltid å ta imot. Skikken om<br />
at gave krever en gjengave finnes alle<br />
steder; det kjennes lite tilfredsstillende<br />
om en alltid får og ikke kan gi. Å ta<br />
imot krever faktisk ydmykhet, og alltid<br />
å ta imot kan noen ganger kjennes<br />
som en ydmykelse. Når man alltid må<br />
ta imot, kan det tære på selvrespekt og<br />
handlekraft.<br />
Når noen har et overskudd å gi av, og<br />
andre av ulike grunner har behov for<br />
å ta imot, settes mange mellommenneskelige<br />
prosesser i gang. For oss som<br />
møtes som givere og mottakere, er det<br />
om å gjøre å legge vekt på og forsterke<br />
de gode prosessene, og å redusere dem<br />
som er lite ønskelige. Bred erfaring fra<br />
byer og bygder over hele landet og fra<br />
hjelpearbeid under andre himmelstrøk<br />
tyder på at den som føler seg låst til å<br />
være mottaker, før eller senere føler<br />
sinne mot dem som alltid er i giverposisjon.<br />
Det er ikke så vanskelig å<br />
forstå at slike følelser kan oppstå. Om<br />
en opplever at ”Det jeg har er ikke noe<br />
verd”, blir det neste spørsmålet lett:<br />
”Er ikke jeg noe verd?”<br />
I kristen tenkning om mennesket<br />
ligger det en dyp respekt for enkeltmenneskets<br />
verdi og verdighet, fordi<br />
mennesket er skapt i Guds bilde. I alle<br />
mennesker og i alle folkeslag har han<br />
lagt ned egenart, rikdom og verdi. I<br />
samhandlingen mellom giver og mottaker<br />
må vi ikke tillate at dette kommer<br />
i bakgrunnen. Noen ganger bør giverne<br />
<strong>Samenes</strong> <strong>Venn</strong> nr 5 ‘09 • 3<br />
spørre seg: Ønsker vi å få tilbake fra<br />
mottakerne det som er spesielt for<br />
dem, det som bare de kan gi?<br />
I 120 år har <strong>Samemisjon</strong>en vært i<br />
giverposisjon i samiske områder. I<br />
Norge er giverposisjonen betydelig<br />
svekket, i Russland er den ennå nokså<br />
sterk. Naturlig nok har historien vår<br />
skapt et bilde av en misjon som ”har<br />
penger nok”, og som både kan og<br />
bør legge på bordet det som behøves.<br />
Det ligger som dype hjulspor i samemisjonsarbeidet.<br />
I de senere årene<br />
har det samtidig vokst fram et stadig<br />
tydeligere bilde av en samebefolkning<br />
med store menneskelige ressurser, med<br />
kreative mediefolk, begavede kunstnere,<br />
kompetente profesjonsutøvere,<br />
produktive akademikere og ledere som<br />
har gjort seg gjeldende i internasjonale<br />
fora. Etter alle disse årene der ulikhet<br />
har preget samemisjonsarbeidet er det<br />
på tide at <strong>Samemisjon</strong>en legger større<br />
vekt på likhet og jevnbyrdighet mellom<br />
”nord” og ”sør” i virksomheten. Det er<br />
tid for likhet i å styre virksomheten i<br />
eget område, og for større likhet i å<br />
frambringe ressurser for misjonsarbeidet.<br />
Større likhet i å ta imot med<br />
takk det som den andre parten har å gi,<br />
og større likhet i å gi av egen styrke,<br />
tradisjon eller innsikt til fellesskapet.<br />
Greier vi å kjøre opp nye hjulspor<br />
sammen? Greier vi å gi slipp på roller<br />
og posisjoner som vi er så fortrolige<br />
med at de er like selvfølgelige som å<br />
hilse høflig? Greier vi å se både de andre<br />
og oss selv med friske øyne? Kan<br />
vi skape mønster oss i mellom der vi<br />
veksler på å gi og ta imot, fordi alle har<br />
noe å gi av, og alle trenger å ta imot?<br />
Her ligger det spennende og viktige<br />
utfordringer foran <strong>Samemisjon</strong>en i<br />
Norge og Russland de nærmeste årene.<br />
Thor Henrik With,<br />
ass. generalsekretær