Samenes Venn - Norges Samemisjon

10
Daniil
Jeg heter Sveta. Jeg har to sønner:
den eldste heter Andrej og ble født i
1993, den yngste heter Daniil og ble
født i 2004. Andrej ble født som en
sunn og frisk gutt, men så fikk de
høre lyder fra hans hjerte, og det ble
bestemt at vi skulle bli undersøkt på
Murmansk diagnosesenter (MDS)
av kardiolog. Undersøkelsen viste
at det ikke var noe alvorlig dersom
ikke lydene tiltok, og det ble bestemt
å gjenta undersøkelsen hvert tredje
år. Slik levde vi.
Da Daniil ble født, bad jeg om at
hans hjerte måtte bli undersøkt, men
legen beroliget meg med at alt var i
orden. Den første måneden kom legen
innom oss slik som skikken er.
Han lyttet på Daniil og han spurte
oss om matingen. Etterpå etterkom
vi legens krav om at vi måtte følge
opp de månedlige kontrollene på lokalsykehuset
for vaksinering og kontroll.
Alt var i orden.
I juni 2006 var de første tre årene
gått, og tiden kom da Andrej skulle til
kontroll hos kardiolog. Det var ingen
som kunne passe Daniil for oss, så
vi tok ham med oss. Da kardiologen
fikk se Daniil, gav han en konklu-
Samenes Venn
sjon som sjokkerte
meg. Det viste seg
at han ikke kunne
høre barnets puls i
lyskeområdet og i
bena. På MDS foretok
de straks et elektrokardiogram
(EKG). Diagnosen ble bekreftet, og
barnet trengte kirurgisk inngrep. Etter
dette ble det foretatt en fullstendig
undersøkelse (20. juni 2006), og det
viste seg at Daniils livspulsåre lå i
klem, og at en operasjon måtte gjennomføres
i hast. Komiteen for helse
i Murmansk fylke bevilget penger til
operasjon. Iflg. komiteen måtte vi
innfinne oss i kabinett 335 på Bakulev
vitenskapelige forskningsinstitutt
for hjerte/kar-kirurgi i Moskva den
9. juli 2006.
Slik startet alt. Jeg måtte reise til
Moskva, og mannen min måtte bli
med. Det betydde ekstra kostnader,
men jeg kjenner absolutt ikke byen,
og det å finne noen på en ukjent
adresse er vanskelig for meg, enda
vanskeligere med barnet.
Da vi ankom sykehuset i Moskva,
ble det igjen foretatt en fullstendig
undersøkelse (til en sum av 2000
rubler). I den endelige undersøkelsen
inngikk EKG (950 rubler), ekkokardiogram
(1600 rubler), fullstendig
analyse av blodet (1100 rubler),
røntgen (740 rubler), konsultasjon
hos lege (400 rubler), enda en legekonsultasjon
(200 rubler) osv (totalt
20.000 rubler)
Etter at alle de endelige undersøkelsene
var foretatt, ble operasjonen
bestemt gjennomført den 14. juni
2006.
Da vi ble skrevet ut fra sykehuset,
kunne barnet ikke stå på benene i det
hele tatt, og med et slikt barn er det
problemer med å komme seg fram
på jernbanestasjonen. Og siden vi
ikke hadde regnet med denne reisen,
hadde vi heller ikke spart noen penger.
Vi ble nødt til å låne en stor sum
hos venner og slektninger. Men vi
har nesten ikke fått til å tilbakebetale
noe, for det er bare min mann som
jobber. Han får 12 – 15 tusen rubler
(minus bidrag på 4-5 tusen rubler).
Denne summen strekker åpenbart
ikke til for å betale for gjelda og sam-
tidig legge til side penger for ny reise
til Moskva. Jeg kan ikke begynne å
jobbe, for Daniil kan ikke være i barnehage
etter en slik operasjon.
I juni 2007 må vi igjen reise til
Moskva. Da skal vi undersøke hvordan
guttens helsetilstand er blitt under
rehabiliteringen. Og hvor vi skal
ta pengene fra til denne nye reisen,
vet vi ikke.
Jeg forstår at det har skjedd en legetabbe,
og dersom vi hadde kjent til
diagnosen fra fødselen, ville vi ha
hatt tid til å samle den nødvendige
summen, men å klare det på under
ei uke ble umulig for oss når man i
tillegg tar hensyn til tidens finansielle
situasjon. Det er andre som må
betale for feilene som særlig leger
begår, man må selv lide, slik som i
vårt tilfelle. Jeg brukte 20.000 rubler
til reisen. I tillegg kom oppholdet og
bespisningen på sykehuset. På sykehuset
er kost og losji gratis kun for
pasienten, foreldrene må betale for
seg selv. Til den nye reisen vil vi
komme til å trenge en slik sum enda
en gang.
Derfor henvender vi oss til Misjonen
for å be om hjelp. Hvis det er
mulig, vær så snill å hjelpe oss. Uten
deres hjelp kan vi ikke komme ut av
det.
Alle attester fra sykehuset befinner
seg på misjonens kontor i Lovozero.
Dette var en søknad om støtte
fra en fortvilet mor. Det er mange
slike. Du kan tegne deg som helsefadder
på samme måte som for
nabohjelp. Du binder deg da for
ni måneder á kr.240,-. Fadderordningene
er en hjelp Samemisjonen
formidler fra Norge til Kola.
Men vi vil heller ikke legge skjul
på at vi trenger betydelige midler
for å kunne formidle denne hjelpen.
Uten arbeidet som nedlegges
lokalt av kontorpersonale og
sosionomer, hadde befolkningen
ikke fått hjelp. Glem derfor ikke å
støtte det generelle Kolaarbeidet.
Vi har mange på lønningslisten.
Foto: NSM Kola-arbeidet