Hvor<strong>for</strong> <strong>for</strong>sker vi? De fleste mennesker er født nysgjerrige. Allerede spedbarn starter tidlig å ut<strong>for</strong>ske seg selv og sine omgivelser og denne driften er sannsynligvis avgjørende <strong>for</strong> en normal utvikling og samfunnstilpassning. Begrenser man barnets nysgjerrighet og lyst til å lære har det stor konsekvens <strong>for</strong> mental og sosial utvikling senere i livet. Som voksne ønsker vi <strong>for</strong>klaring på livets mange spørsmål, og til alle tider har menneskene tilpasset seg omgivelsene gjennom observasjoner og <strong>for</strong>tolkninger. Det man ikke hadde kunnskap om, ble erstattet med myter og overtro. Spesielt gjaldt dette sunnhet og sykdom. Menneskekroppens funksjon hadde man liten innsikt i. En vesentlig årsak til dette var at systematiske undersøkelser av menneskekroppen var belagt med tabuer og mystiske, til dels religiøse, mot<strong>for</strong>estillinger. Opplysningstiden med opprettelsen av medisinske læreseter, åpnet vei <strong>for</strong> en helt ny tenkning omkring organenes funksjoner og sykdoms<strong>for</strong>ståelse. I vår tid har kunnskap om årsaker til sykdom banet vei <strong>for</strong> utvikling av effektive medisiner. Fra gammelt av ble årelatning brukt <strong>for</strong> å fjerne skadelige stoffer fra blodet. Det er ikke lenge siden årelatning var standard behandling av nesten alle sykelige tilstander. Men det var først etter nitid oppfølgning og innsamling av data at man ble klar over at kuren var verre enn sykdommen. I flere århundrer hadde menneskene oppfattet sykdom ut fra sine kulturelle og filosofiske overlegninger, som ofte gjør oss <strong>for</strong>utinntatte. Selv i dag er vi ofte i vår nød lettlurte ofre <strong>for</strong> tilbud om “vidundermedisiner” som mangler enhver dokumentasjon. Moderne <strong>for</strong>skning derimot, har vist oss tingene slik de er i virkeligheten, og at de ikke alltid er slik vi tror de er. Myter og <strong>for</strong>dommer har falt. For knapt 80 år siden var hjertet betraktet nærmest som et hellig organ som man ikke kunne røre. I dag tas hjerter ut og settes inn, blodårer skiftes og blokkes, gamle utslitte hjerteklaffer erstattes med kunstige hjerteventiler og moderne hjertemedisiner har gitt millioner av mennesker et bedre og lengre liv. Flere norske <strong>for</strong>søk har bidratt til at sykelighet og dødelighet av hjerteinfarkt og hjertesvikt har blitt mer enn halvert de siste 0 år. Mye av in<strong>for</strong>masjonsgrunnlaget ble til i laboratorier gjennom <strong>for</strong>søk støttet av penger innsamlet av helselagene i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>. Gjennom hjerte- og karrådet har <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> i mange år vært den største humanitære bidragsyteren til hjerte<strong>for</strong>skningen i landet vårt. Slik ønsker vi det <strong>for</strong>tsatt skal være. Enda er mye ugjort, hjerteinfarkt, hjertesvikt, slag og demens er <strong>for</strong>tsatt blant de viktigste årsaker til invaliditet og <strong>for</strong> tidlig død i vårt land. Nye generasjoner leger skal læres opp. Gang på gang blir det dokumentert at behandling i de sykehus som driver egen <strong>for</strong>skning har mindre dødelighet og gir bedre omsorg og pleie enn i de sykehus hvor de ikke har <strong>for</strong>skningserfaring. Forskning nytter. Vant bil med STRAX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 4 Drillo med hjerteflimmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8 Hjerter i utakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 10 Demens<strong>for</strong>skning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12 Strikktrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18 <strong>aktuelt</strong> nr. – 008 John K. Kjekshus Leder Foto: Erik Norrud <strong>aktuelt</strong> nr 2- 2008 Medlemsblad <strong>for</strong> <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> Stiftet 1910 Sentralstyre Leder: John K. Kjekshus Nestleder: Ingebjørg Widding Styremedlemmer: Turid Myrnes Olaussen, Gerd Vårdal, Kari Marie Gundersen, Eva Rustad, Anita Aalbu, Mons Lie, Sigurd Sparr, Jan-Erik Ruud, Einar Heldal og Terje Hagen Sekretariat Generalsekretær: Vidar G. Wilberg Adm.sjef: Bente Hagen Fagsjef: Vibeke Johnsen In<strong>for</strong>masjonssjef: Randi Kiil Markedssjef: Jon Langballe Personalsjef: Jon-Richard Haugen Seksjonsleder-fylke: Ninna Gram Besøksadresse Oscars gate 6 A, 0 58 Oslo Utgiver <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> Postboks 71 9 Majorstuen, 0 07 Oslo Telefon 1 00 00 faks 1 00 01 post@nasjonal<strong>for</strong>eningen.no www.nasjonal<strong>for</strong>eningen.no www.helsenytt.no Redaksjonskomité Ingebjørg Widding og Eva Rustad Ansvarlig redaktør: In<strong>for</strong>masjonssjef Randi Kiil Redaksjon: Jannicke Bardo Stavseng og Kari Randen Grafisk: Huset kommunikasjon & design Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri AS Forsidefoto: Kristine Skaar Aune Aktuelt utkommer fire ganger i året. Frist <strong>for</strong> innsendelse av materiell til Aktuelt nr. - 008 er 1. august og bladet utkommer 9. august. Copyright© <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong> <strong>for</strong> <strong>folkehelsen</strong> Ettertrykk er tillatt mot henvisning til kilde. Hjarteleg gjensyn Barnehageborna på Kvamsøy kjenner godt til damene i helselaget . – Vi får frukt med dei, seier Emil Eid Bugge (4) . TeksT og foTo: Marie flaTin/ sunnMørsposTen Dei to siste åra har Kvamsøy helselag sponsa øyas barnehage med frukt. Denne gongen har dei med t-skjorter og ballongar. Til gjengjeld får dei bli med på lunsj. – Vi har baka brød i dag, <strong>for</strong>tel ungane. Tett program Det er eit stort år <strong>for</strong> Kvamsøy helselag. Nyleg feira dei 95-års dag, og denne veka er dei eit av fem helselag i landet som er valt ut til å delta i pilotprosjektet «Hjarteveka 008». – Eg synest dette er eit strålande tiltak som samlar store og små. Alle engasjerer seg, og det er stas, seier helselags medlem Hanna-Lise Kvamme. Tysdag var det altså dei yngste som fekk merksemd. Måndag var det <strong>for</strong>middagstreff <strong>for</strong> dei eldre på øya. Så var det duka <strong>for</strong> den årlege «Karifesten», som deltakarane kallar det. Då dei funksjonshemma i kommunen ikkje fekk reise på skiveke på Bjorli <strong>for</strong> nokre år sidan, viste Kari at det er ein grunn til at ho har vore leiar i Kvamsøy helselag i over to tiår. – Eg ringde rundt og saman fekk vi stelt i stand til fest <strong>for</strong> dei funksjonshemma. Det har vorte ein tradisjon, takka vere lokale sponsorar. Slik som no, ringjer folk og spør om vi har alt vi treng, seier Kari, oppglødd over dugnadsanda på øya. Hjartemarsj Ein morgon i hjarteveka kjem alle skuleelevane til <strong>for</strong>samlingshuset der damene står klare med sunn lunsj. Tidlegare helsesøster, Anne-Marit Kvamme, skal snakke med dei unge om bruken av tobakk og snus. – Det skal ikkje vere ein peike- finger mot dei som røykjer, men meir in<strong>for</strong>masjon om at nikotin ikkje er bra <strong>for</strong> kroppane våre, <strong>for</strong>tel ho. Laurdagen avsluttast hjarteveka med ein hjartemarsj på kring seks kilometer. Langs ruta vil det vere postar med spørsmål. Damene oppmodar alle om å ta del i laurdagens hjartemarsj. – Ein må ikkje nødvendigvis gjennomføre heile marsjen, påpeiker dei. Stolte medlemmar Damene er stolte av å vere medlemmar i <strong>Nasjonal<strong>for</strong>eningen</strong>, og meiner Hjarteveka Hjarteveka er eit pilotprosjekt, der fem lokallag er plukka ut. I tillegg til Kvamsøy, har helselaga i Hurdal, Førde, Borge og Bugøynes arrangert hjarteveke. Hjarteveka har fokus på hjartesaka, med aktivitetar og in<strong>for</strong>masjon om korleis ein kan førebygge hjarte- og karsjukdomar. Årets hjartedag avsluttar hjarteveka med markering fleire stader i landet. Tema i år er atrieflimmer, som er ei rytme<strong>for</strong>styrring i hjartet. Hjarteveka skal evaluerast. Dei utvalde helselaga og sekretariatet skal vurdere korleis ei eventuell hjarteveka kan gjennomførast i framtida. <strong>aktuelt</strong> nr. – 008 HjERTEVEKA Kvamsøy helselag er med på pilotprosjektet «Hjarteveka» . Leiar Kari Ristesund hadde med tskjorter og ballongar til søskenparet Marita og Christina Skarmyr Beitveit og dei andre i barnehagen . dei får mykje att <strong>for</strong> engasjementet dei legg ned. – Vi jobbar <strong>for</strong> at folk skal vere friskare lengre. Og ikkje minst er det veldig sosialt og kjekt å kunne dele av tida vår og oss sjølve, avsluttar Anne-Marit.