HYPERTENSJON som risikofaktor - LHL
HYPERTENSJON som risikofaktor - LHL
HYPERTENSJON som risikofaktor - LHL
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>HYPERTENSJON</strong><br />
<strong>som</strong> <strong>risikofaktor</strong><br />
Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12<br />
Assistentlege Ellen Julsrud
Hva er blodtrykk?<br />
BT-måling<br />
Definisjon er av hypertensjon<br />
Behandlingsmål<br />
Årsaker til hypertensjon<br />
Hvorfor er hypertensjon farlig?<br />
Hvordan behandle<br />
hypertensjon<br />
Forsiktighetsregler knyttet til<br />
fysisk aktivitet<br />
Disposisjon
Hypertensjon<br />
Viktig og uavhengig <strong>risikofaktor</strong> for hjerte- og<br />
karsykdom<br />
Det antas at minst 25 % av befolkningen i Norden lider<br />
av hypertensjon eller tar BT-senkende medisin<br />
Økende forekomst på verdensbasis<br />
År 2025: 30 % av jordens befolkning<br />
Nedgang i Norge?
Trykket vi måler i<br />
systemkretsløpet<br />
Systolisk BT<br />
Diastolisk BT<br />
Måleenhet- mmHg<br />
BT = CO x PR<br />
Hva er blodtrykk?<br />
BT=<br />
120/80<br />
mmHg
BT-måling<br />
Standard- kvikksølvmanometeret, kalibrert utstyr<br />
Ro i 10 min før måling<br />
Unngå å snakke under måling<br />
Unngå stramme klær<br />
Arm i hjertehøyde, behagelig sittestilling<br />
Riktig mansjettstørrelse<br />
Måle x 3, bruke gj.snitt av 2 siste målinger<br />
Evt måle stående – ortostatisk hypotensjon
Kontortrykk<br />
Definisjoner av HT<br />
BT > 140/90 mmHg<br />
Ved gjentatte målinger under standardiserte forhold<br />
Diagnose basert på siste målinger fra 3 uavhengige<br />
måleseanser
Klassifisering av BT<br />
Optimalt blodtrykk: < 120/80<br />
Normalt blodtrykk: < 130/85 mmHg<br />
Høyt normalt blodtrykk: 130-139/85-89 mmHg<br />
Grad 1 HT (mild): 140-159/90-99 mmHg<br />
Grad 2 HT (moderat): 160-179/100-109 mmHg<br />
Grad 3 HT (alvorlig): > 180/110 mmHg<br />
Isolert systolisk hypertensjon: > 140 syst., < 90 diast.
Blodtrykk < 140/90<br />
Ved diabetes < 130/80<br />
Behandlingsmål
24 t BT-registrering<br />
Uvanlig variabilitet av kontorblodtrykk<br />
”white-coat” blodtrykk<br />
Behandlingsresistent HT<br />
Mistanke om medikamentelt utløst hypotensjon<br />
Grenser for hypertensjon:<br />
Totalt gj.snitt: > 125-130/80 mmHg<br />
Gj.snitt dagtid: > 135/85 mmHg<br />
Gj.snitt natt: > 120/75 mmHg
Patogenese - HT<br />
Misforhold mellom CO og TPR<br />
CO økt (CO = HF x SV )<br />
Ofte også økt hjertefrekvens<br />
Økt sympatikusaktivitet<br />
Senere økt perifer motstand i blodårene
Primær hypertensjon<br />
Årsaker til HT<br />
= Essensiell hypertensjon<br />
Utgjør ca 95 % av alle med hypertensjon<br />
Ingen påvisbar underliggende årsak<br />
Ca 40-60 % skyldes genetiske faktorer<br />
Miljøfaktorer: saltinntak, høyt alkoholforbruk, overvekt, lite<br />
fysisk aktivitet, stress?
Sekundær hypertensjon<br />
Årsaker til HT<br />
Nyresykdom (nyrearteriestenose, GN, polycystisk nyresykdom)<br />
Endokrine sykdommer<br />
Cushings syndrom<br />
Feokromocytom<br />
Primær hyperaldosteronisme<br />
Hyperparathyroidisme m.fl.<br />
Koarktasjon av aorta<br />
Medikamenter (østrogenholdige p-piller, anabole steroider,<br />
kortikosteroider, NSAIDs, sympatomimetika)<br />
Alkoholmisbruk
Blodårer (arterier)<br />
Konsekvenser av HT<br />
Fortykkelse av elastiske<br />
fibre, hypertrofi av glatt<br />
muskulatur, avleiring av<br />
bindevev<br />
Aterosklerose, stenoser<br />
dilatasjon av årene,<br />
buklete årer, nedsatt elastisitet<br />
koronar-/cerebrovaskulær<br />
sykdom<br />
økt perifer motstand<br />
Hjertet<br />
Venstre ventrikkel hypertrofi<br />
Koronarsykdom<br />
Hjertesvikt
Nyrer<br />
Konsekvenser av HT<br />
Proteinlekkasje, skade i<br />
glomeruli<br />
Nyresvikt<br />
Retina<br />
Ischemi, infarkt<br />
Sentral venetrombose<br />
Sentralnervesystemet<br />
Hjerneslag<br />
Hjerneinfarkt (85-90 %)<br />
Hjerneblødning (10-15 %)<br />
Subarachnoidalblødning
Behandling/intervensjon<br />
Medikamentell behandling<br />
Livsstilsintervensjon<br />
Kutte røyk<br />
Kostholdsendring<br />
Fysisk aktivitet<br />
Vektnedgang<br />
Red. alkoholforbruk
Medikamentell behandling<br />
Alle med systolisk BT > 160 mmHg<br />
Foretrukne legemidler<br />
ACE-hemmere (evt ARB)<br />
Kalsiumantagonister<br />
Betablokkere<br />
Diuretika<br />
(alfablokkere)
Kosthold og hypertensjon<br />
Begrense saltinntak til ca 6 g per dag<br />
Reduksjon av saltinntak med 3 g daglig kan gi 10 %<br />
risikoreduksjon av hjerte-/karsykdom<br />
Saltsmak- en vane<br />
Natriumredusert kost<br />
Unngå å salte mat ved bordet<br />
Begrense salt i matlaging<br />
Unngå særlig salt mat (spekemat, røkt kjøtt og fisk, hel- el<br />
halvfabrikata inkl hermetikk, sylteagurk, pickles, potetgull etc)<br />
Alternativer til salt- sitron, pepper, eddik, urter, urtekrydder, løk,<br />
hvitløk, gr.saker med sterk egensmak
Fysisk aktivitet<br />
Akutt effekt: post-exercise hypotensjon<br />
Systolisk BT stiger under trening, diastolisk trykk mer el<br />
mindre uforandret<br />
Langtidseffekter:<br />
Red. 7/5 mmHg<br />
Red. BT-reaksjonene under fys. arbeid<br />
Motvirker utviklingen av HT og red. Forventet<br />
trykkøkning hos predisponerte personer.
Anbefalinger<br />
Fysisk aktivitet<br />
Dynamisk utholdenhetstrening<br />
40-70 % av VO2 max<br />
50-85 % av max puls<br />
11-13 på Borg skala<br />
5-7 dager i uka, minst 30 min hver gang<br />
Styrketrening<br />
Mange repetisjoner og lav motstand
Restriksjoner ved trening<br />
Kontraindikasjon for trening<br />
BT > 200/115 mmHg<br />
Relativ kontraindikasjon<br />
BT > 180/105 mmHg<br />
Tung styrketrening- trykkøkning i ve. hjertekammer<br />
Hypertrofi av ve. ventrikkel- mer forsiktig trening<br />
Forsiktighet med mye intensiv dynamisk trening ved<br />
hypertensjon (90-100 % av Vo 2 max)
Takk for oppmerk<strong>som</strong>heten!
Referanser<br />
1. Kardiologi. Klinisk veileder. Kolbjørn Forfang. Helge Istad (red.)<br />
2012<br />
2. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling.<br />
Helsedirektoratet 2009.<br />
3. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging<br />
av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet 2009.<br />
4. Davidson´s Principles and Practice of Medicine. 19th Ed.<br />
2002.<br />
5. Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og<br />
omsorgstjenesten. Helsedirektoratet 2012.
Change language