De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge - DFEF

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge 

Nr. 10 • november 2009 • Årgang 105 

Herlig konferanse! 

Her ser vi fornøyde deltakere fra Betania Kopervik under 

årets DFEFs Barne- og ungdomsarbeiderkonferanse. 

Rune Edvardsen, 

leder for Troens Bevis 

Verdensevangelisering 

LES MER SIDE 8 - 11 

Evangeliserende skolearbeid 

LES MER SIDE 25- 26 

Finanskrise gir nedgang for Nytt 

Livs Lys i Japan 

SE MER SIDE 30 - 31 

“Og han sa til dem: ”Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt.” 

Markus 16,15

Den profilerte forkynneren 

Egil Svartdahl fra 

Pinsebevegelsen er en 

av to hovedtalere under 

neste års Forkynner- og 

lederkonferanse i Betania 

Kristiansand. 

KONTAKTPERSON: Morten Østevik, eldstebror fra 

Saron Åkrehamn, har et spesielt ansvar i forhold til 

årets konferanse. 

COMEBACK: Etter flere års pause er Dennis 

Greenidge tilbake som taler i FLK. 

Egil Svartdahl taler på 

Forkynner- og lederkonferansen 

DFEFs Forkynner- og lederkonferanse 

Betania Kristiansand 

11. – 13. februar 2010 

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen 

KRISTIANSAND: Programmet for 

neste års store høydepunkt for DFEFs 

forkynnere og ledere er klart. Og dette 

ser uten tvil spennende ut! De profilerte 

forkynnerne Egil Svartdahl og Dennis 

Greenidge er invitert som gjestetalere, 

men også flere av DFEFs egne 

forkynnere deltar. 

En egen gruppe, Forkynner- og 

ledergruppen, nedsatt av DFEFs 

Misjons- og hjemmeutvalg, har i 

lengre tid planlagt konferansen. Denne 

gruppen består av: Reidar Gamst (rektor 

Kraftskolen SBI), Morten Østevik 

(eldstebror DFEF Saron), Morten 

Helland (Pastor Sion Mosterhamn), 

Ole Kristian Iglebæk (evangelist 

fra Kristiansand) og Roy Wareberg 

(eldstebror og menighetsplanter 

Fløenkirken Bergen). Også Terje 

Govertsen og Olav Dahl fra Betania 

Kristiansand har deltatt i planleggingen. 

- Vi har hatt flere samlinger 

og telefonmøter det siste året. 

Målsettingen er å ha to halvårige 

bønnesamlinger, foruten selve den 

praktiske planleggingen. Vårt genuine 

ønske gjennom denne tjenesten er å 

være med å betjene fellesskapet, ikke 

HØYDEPUNKT: Forkynner og 

lederkonferansen i DFEF er et kraftsentrum 

i DFEF. Her ser vi et glimt fra fjorårets 

konferanse på Karmøy. 

egne agendaer, sier Morten Østevik til 

Det Gode Budskap. Han er gruppens 

kontaktperson i forhold til årets 

konferanse. Vi treffer han og Reidar 

Gamst på Karmøy. 

Årets tema: ”Nærhet til Gud og 

mennesker”, er ikke valgt uten grunn. 

- Vi har et todelt ønske, hvor vi ønsker 

at hver enkelt deltaker skal oppleve 

Guds nærvær. Denne erfaringen av 

Guds konkrete og sterke nærvær tror vi 

vil gjøre at vi vil stå sammen hjerte til 

hjerte. Og ikke minst: At vi vil nå ut til 

folk utenfor menighetens vegger, sier 

Østevik. 

Guds nærvær skaper enhet 

Reidar Gamst tar opp stafettpinnen og 

fortsetter. 

- Målet vårt, det som ligger i bunn av 

det vi gjør er selvsagt å gjøre Jesus 

kjent, men i forkant av dette mener vi 

at vi trenger å oppleve disse tingene. 

Som bevegelse, menigheter trenger vi å 

stå sammen, på tvers av generasjonene 

– hjerte til hjerte. Dette er ikke en 

enhet som er bygd på at vi skal være 

enige om saker, men Gudsnærværet og 

Den Hellige Ånd kan skape en gudgitt 

enhet. Har vi avstand til hverandre, 

er det lettere for at det kan skapes 

misforståelser og vi mister fokuset på 

Jesus. 

Østevik fortsetter. 

- Vi ber virkelig om at Gudsnærværet 

skal ”skrelle” av egne ambisjoner, 

tanker og drømmer – og at Herren kan 

komme med sine tanker, drømmer og 

ambisjoner. Det vil gjøre at vi kan stå 

på et tryggere fundament som ledere. 

Et bønnealter reises 

Konferansen har sin egen bønnedag, 

og denne er selve hjerteslaget i 

konferansen. 

- Gjennom denne bønnedagen skapes 

det et spesielt ”trøkk” og håpet er at 

det også kan skapes ”fødselskraft”. 

Tidligere snakket vi mye om ”å be 

igjennom ting”, og akkurat dette ønsker 

vi å være med på i år. Skal det skje et 

åndelig gjennombrudd må vi absolutt 

sette av tid til å søke Gud. Vi trenger 

igjen å reise bønnealtere i DFEF, sier 

Reidar Gamst. 

Sammen med lokalmenigheten vil han 

ha hovedansvaret for å legge opp denne 

dagen, og flere av bevegelsens egne 

forkynnere vil komme med inspirerende 

og spennende innspill denne dagen. 

- Vi vil selvfølgelig søke Gud for 

konferansen, for å oppleve Guds 

nærvær. Men det vil også bli plass til 

spesielle bønneemner som vi i fellesskap 

vil be over. I år vil det bli forskjellige 

bønnestasjoner med forskjellige 

bønneemner – og et eget rom hvor man 

kan søke Gud i stillhet, sier Gamst. 

Håkon Tolås leder lovsangen 

Som lovsanger har gruppen fått med 

seg Håkon Tolås fra Sion Mosterhamn, 

med team. Han tar seg av lovsangen på 

dagtid, mens lokale sangkrefter deltar i 

kveldsmøtene. 

- Håkon har gjennom mange år virket 

sammen med Dennis Greenidge og 

stått i en sentral lovsangstjeneste i 

forsamlingen i London. Han vet hva det 

vil si å føre mennesker inn i tilbedelse 

gjennom lovsang, sier Østevik. 

De er veldig glad over at Egil Svartdahl 

kommer som en av to gjestetalere. 

- Egil har en egen evne til å nå ut til 

mennesker, ikke minst ikke-kristne. Han 

er utfordret i forhold til konferansens 

hovedtema, og vi gleder oss over hva 

han vil dele med oss. Håpet er at han vil 

åpne øynene våre enda mer for de som 

er utenfor menighetens vegger. 

Dennis Greenidge har vært en 

gjenganger i mange konferanser flere år 

tilbake. 

- Vi ønsker å videreføre noe av det 

som skjedde blant ungdommene på 

sommerstevnet, hvor mange opplevde 

en helt spesiell berøring av Guds 

nærvær. Han har vært en del av 

konferansen i mange år og vi opplevde 

at det igjen er positivt å ha han med. 

Spesielt i forhold til dette med å komme 

inn i Guds nærvær er han en flott 

bidragsyter, sier Østevik. 

Foruten de nevnte gjestetalerne vil 

forkynnere som Kjell Ohldieck, Ole 

Kristian Iglebæk, Reidar Gamst med 

flere delta. 

I forhold til det praktiske, skulle 

konferansen være i gode hender hos 

Betania Kristiansand. Lokalitetene 

er optimale, og foruten privat 

innkvartering, vil det bli laget en 

hotellpakke for de som ønsker dette. 

Egil Svartdahl kommer... 

Egil Svartdahl er en av 

to hovedtalere under 

årets Forkynner- og 

lederkonferanse i 

Kristiansand. 

KRISTIANSAND: Egil Svardahl, uten tvil 

Norges mest profilerte og kjente forkynner 

deltar som en av to hovedtalere under årets 

Forkynner- og lederkonferanse. 

Svartdahl er kjent som hele Norges TV-pastor 

og TV-pastor og har ledet programmer som 

Søndagsåpent (1998 – 2004), TV-pastoren 

(2005-) og nå sist: Pastor på prøve (2008-). 

Foruten dette har han gjennom flere år virket 

som pastor innen Pinsebevegelsen, sist flere år 

ved Filadelfia Oslo. 

Mest fantastisk med Svartdahl er hans sterke 

fokus på Kristus og integriteten hans i forhold 

til dette. Han bringer alltid budskap som 

treffer tilhøreren. Det skjedde ikke minst 

i sommer, under stevnet til Troens Bevis 

Verdensevangelisering, hvor han hadde som 

tema: ”Hva ville Jesus sagt til Kjell Inge 

Røkke?” 

”Hva er ditt forhold til menigheten? Er 

du en kresen kunde eller konsument, eller 

en interessert investor, spør Svartdal. Han 

drar paralleller mellom forretningsliv og 

menighetsliv og sier at investorer følger med 

på aksjekursene, bruker det de har og invester 

slik at det blir avkastning. Kundene på sin 

side er bare selvopptatte og behovsstyrte. 

Og menigheten har blitt smittet av denne 

tidsåndens egosentriske og kresne konsummentalitet 

hvor man velger ut fra det som 

passer oss selv. 

”Vi har begynt å tenke som kresne kunder i 

menigheten, der vi forventer at våre behov 

blir møtt, eller flytter vi bare over til en ny 

forsamling. Våre hoder er fulle av tanker 

preget av denne verden. Vi trenger at våre sinn 

fornyes. Hensikten med våre liv er mye større 

enn våre egne behov. Vår tid roper på smarte 

investorer som bygger menighet for neste 

generasjon, sier Egil og understreker at det 

ikke bare gjelder penger, men summen av det 

livet Gud har gitt og som vi i dag forvalter.” 

Under konferansen vil Svartdahl tale over 

konferansens tema: ”Nærhet til Gud og 

mennesker”. 

2 3 nr. 10 • november 2009

DFEFs Forkynner- og lederkonferanse 

Betania Kristiansand 

11. – 13. februar 2010 

Tekst: Leif Frode Svendsen 

Her er en første 

utgave av 

programmet for 

DFEFs Forkynner- 

og lederkonferanse 

(FLK). Før deadline 

gikk ut, var det et par 

talere som enda ikke 

var klar. 

KRISTIANSAND: De siste 

detaljene i programmet, og de siste 

talerne som ikke var på plass idet 

Det Gode Budskap gikk i trykken, 

kommer i neste nummer. 

Tema: Nærhet til Gud og 

mennesker 

På kryss og tvers 

Torsdag 11. februar 

Kl. 12.00 

– 17.00 

ØSTFOLD: Radio Øst har kåret årets 

radiostemme – ”vår egen” Torbjørn Arnesen. De 

skriver i sin begrunnelse for kåringen: ” Det er 

tradisjon å utdele en pris som “Årets radiostemme” 

på Radio Øst. Sendingene til vedkommende er 

utført med gode forberedelser, noe som har gjort 

programmene innholdsrike og meningsfylte. I år 

går prisen til en som har vært med gjennom mange 

år. Noen ganger var det litt tvil om vedkommende 

i det hele tatt trengte mikrofon for å nå ut til 

publikum på grunn av sitt store engasjement for 

det vedkommende sto for. I år har vi gleden av å 

tildele prisen for årets radiostemme til: Thorbjørn 

Arnesen. 

Program for FLK 2010 

Bønn- og lovsangsdag - Brødsbrytelse; dagens innhold; mulighet for 

samtale, bønnestasjoner - Betania Kristiansand og Kraftskolen SBI har et 

spesielt ansvar denne dagen. - Håkon Tolås med team leder lovsangen - 

Enkel matservering; mulighet for å faste for de som ønsker dette. 

Kl. 18.00 Registrering 

Kl. 18.15 Kveldsmat 

Kl. 19.30 Velkomstmøte - Taler: Ole Kristian Iglebæk 

- Møteleder: Olav Dahl - lokale sangkrefter deltar. 

Fredag 12. februar - Nærhet til Gud; Matt. 22, 37 – 40 

Kl. 09.00 Frokost 

Kl. 09.30 Bønn og lovsang - Håkon med team deltar 

Kl. 10.00 Konstituering – forhandlinger - DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg har 

ansvaret 

Kl. 13.00 Middag 

Kl. 14.30 Undervisning: 

Kjell Ohldieck 

- Tema: Nærhet til Gud 

Kl. 15.30 Pause 

Kl. 15.45 Undervisning: 

Reidar Gamst 

Kl. 18.00 Kveldsmat 

Kl. 19.30 Kveldsmøte - Taler: Egil Svartdahl 

- Sang: Lokale krefter 

Lørdag 13. februar -Nærhet til mennesker; Fil. 4, 5 

Kl. 09.00 Frokost 

Kl. 09.30 Bønn og lovsang - Sang: Håkon Tolås med team 

Kl. 10.00 Undervisning - Egil Svartdal taler 

Kl. 11.15 Undervisning - Egil Svartdahl taler 

Kl. 13.00 Middag 

Kl. 15.30 Undervisning / 

inspirasjon 

- Lokale innslag til inspirasjon og oppmuntring. 

Kl. 19.00 Kveldsmøte Taler: Dennis Greenidge - Sang: Lokale krefter 

Under hele konferansen vil et bønneteam fra Kraftskolen SBI delta. 

SOLVOLL: Rektor Reidar 

Gamst brenner for å bygge 

opp ”bønnealtere” i DFEF. 

I den forbindelse blir det 

arrangert en bønnekonferanse 

på bibelskolen 14. – 17. januar 

2010. Her vil forkynnere som 

Dennis Greenidge, Joseph 

Akinyele, Knut Tømmerbakk 

og Reidar Gamst delta. Det 

vil selvsagt bli satt mye fokus 

på bønn, men også lagt vekt 

på undervisning. Mer info på 

www.sbinett.no. 

M40 OSLO: Mange er nok 

spente på hva som skjer med 

DFEF-menigheten Møllergaten 

40. I et menighetsmøte i midten 

av oktober fikk et forslag om å 

legge ned virksomheten ikke nok 

stemmer. En egen gruppe arbeider 

nå med muligheten for å fortsette 

menighetsarbeid i de tradisjonsrike 

lokalene. Et nytt menighetsmøte i 

begynnelsen av november blir nok 

avgjørende for hva som vil skje 

framover. Det Gode Budskap kommer 

med mer i neste nummer. 

Fokus på Det Gode Budskap 


Hele 200 abonnenter hadde 

ved utgangen av september 

ikke betalt kontingenten for 

2009. Det gjør sitt til at det 

mangler 100 000 kroner i 

inntekter på regnskapet for 

Det Gode Budskap. 


SKOPPUM: Den nye menigheten 

Oasen på Solvoll har satt i gang arbeid 

på Skoppum. Etter henvendelse fra 

Betel Horten takket menigheten ja 

til denne utfordringen. Foreløpig er 

det søndagsskole for hele familien en 

søndag i måneden, og husfellesskap 

hver uke. Heidi og Torkjell Halvorsen 

står i spissen for dette arbeidet. 


Nr. 9 • oktober 2009 • Årgang 105 

Med 21 elever har Kraftskolen SBI 

fått en skikkelig opptur og ser lyst 

på framtiden 

DFEF ønsker å satse på å bygge 

opp et stort menighetssenter i 

Swaziland. 


Menighet for alle generasjoner. 

Møt familien Gusdal i 

portrettet. 

Det Gode Budskap satser på 

løfte opp og sette fokus på Guds 

ord. 



“Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av, og ennå forteller jeg om dine under.” 

Salme 71,17 

Støtt Det Gode Budskap! 

INFO: Det Gode Budskap (DGB) har siden 

2004 og fram til 2008 gått med overskudd, 

etter en lengre periode med forholdsvis 

store underskudd. I fjor ble det et større 

underskudd, blant annet etter flere større 

investeringer og misjonsreiser. Håpet 

er at regnskapstallene for 2009 vil gå i 

balanse, men det kommer mye an på hvor 

mange av abonnentene som betaler for seg. 

Purringer er sendt ut til alle de som ikke 

har betalt enda. Til neste år vil bedre rutiner 

i forhold til utsendelse av regninger gjøre 

at vi unngår at for mange har bladet gratis i 

nesten ett år før de betaler for seg. 

Framover vil det også bli gjort et framstøt 

i forhold til menighetene, ikke minst i 

forhold til en støtteannonse i bladet. Nå 

er kanskje ikke reklameverdien for en slik 

annonse veldig stor, men støtten til bladet 

er viktig for DGBs videre eksistens. 

WEB TV: Ut fra SBI blir det nå sendt 

direktesendinger på web. Hver tirsdag er det 

Norgesbønn og hver onsdag kl. 20.00 er det 

ElevTV. Du kan se sendingene på www.sbinett.no 

KRISTIANSAND: Betania Kristiansand 

har ansatt Terje Govertsen som ny pastor. Han vil 

begynne i sin nye tjeneste etter nyttår. 

4 5 nr. 10 • november 2009 

Julegave 

For å skaffe flere abonnementer satses 

det også på en spesiell juleaksjon. Først 

og fremst er den rettet mot dagens lesere, 

som ønsker å gi bladet i gave til venner 

og familie. Det må vel være en perfekt 

julepresang? Som varer et helt år! For kun 

kr. 250,- får du abonnement for et helt år 

Send Det Gode Budskap til: 

Navn: ____________________ 

Adr: ____________________ 

____________________ 

(ordinært kr. 550). Også menigheter kan 

benytte seg av tilbudet i forhold til nye 

medlemmer. Hvorfor ikke ta en ”rassia” 

i menighetslistene – og spandere et 

gratisabonnement? 

Gave til bladet 

For å gi DGB et ekstra løft tar vi oss den 

frihet å be om en ekstra gave på tampen 

i 2009. Håpet er at dette kan sikre at 

regnskapet i år går i balanse og at det kan 

bygges opp en liten egenkapital. 

Satser som aldri før 

På samme tid som det har vært noen 

mørke skyer over bladet rent økonomisk, 

ønsker DGBs redaksjonsråd å satse på 

å stadig skape et bedre produkt. I løpet 

av tampen på året håper vi å ansette to 

nye medarbeidere, en med ansvar for 

ungdomsstoffet, en med ansvar for stoff fra 

Østlandet. 

Husk på redaktøren i dine bønner – og 

be om at Gud kan bruke DGB til frelse, 

fornyelse, vekkelse og misjonsglød i De 

Frie Evangeliske Forsamlinger. 

VEDAVÅGEN: Klippen har 

arrangert kurset ”Hånd i hanske” 

med Lotta og Aril Svartdahl. Det 

var over 50 deltakere hvor mange 

gav gode tilbakemeldinger på 

kurset som går inn på hvilken 

nådegaveutrustning du har. 

Gitt av: 

Navn: ____________________ 

Adr: ____________________ 

____________________ 

Giveren må være abonnent av bladet og betaler kr. 250,- for bladet for hele 2010.


Nr. 9 • oktober 2009 • Årgang 105 

Med 21 elever har Kraftskolen SBI 

fått en skikkelig opptur og ser lyst 

på framtiden 

Leder ved redaktør 

Leif Frode Svendsen 

Men så skjedde 

det som vi i dag 

kaller pinse. Den 

Hellige Ånd kom 

over alle som var 

samlet som tunger 

av ild. 

Denne dagen ble 

3000 mennesker 

frelst og vekkelsen 

var i gang. 

DFEF ønsker å satse på å bygge 

opp et stort menighetssenter i 

Swaziland. 


Menighet for alle generasjoner. 

Møt familien Gusdal i 

portrettet. 

Det Gode Budskap satser på 

løfte opp og sette fokus på Guds 

ord. 



“Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av, og ennå forteller jeg om dine under.” 

Salme 71,17 

Hva er hemmeligheten 

til vekkelsen? 

Det hadde vært så enkelt å få oppskriften 

til fornyelse og vekkelse i blant oss. Hva 

må til? Hva er hemmeligheten? Jeg kan 

ikke la være å tenke på de første disiplene 

etter Jesu død og oppstandelse. De fikk 

en enkel beskjed: Samle dere og vent på 

Åndens utgytelse. Du kan si at de ble 

invitert med på et bønnemøte – og i denne 

samlingen lå hemmeligheten til en mektig 

vekkelse som etter hvert spredte seg til 

hele verden. 

Hva var det som skjedde på denne øvre 

salen? Under dette bønnemøtet? Du kan 

regne med at disiplene samtalte sammen. 

De hadde kanskje mange ideer om hva 

de skulle gjøre for å gjøre Jesus mer 

kjent? Kanskje de la opp noen spesielle 

strategier? De tenkte kanskje på hva de 

skulle si? Hvordan skulle forkynnelsen 

være? Og kanskje de tenkte på hvem de 

skulle nå? Mye tyder på at de ikke tenkte 

så mye på å forvandle hele verden, de 

hadde et snevert syn kun på Jerusalem? 

I våre dager ser vi også menigheter 

stå fram med forskjellige ideer og 

satsingsområder. Noe som ikke er negativt. 

Det forteller om en nød etter å komme 

videre og lengsel etter igjen å oppleve 

vekkelse. Men kanskje prøver de i mange 

tilfeller å hjelpe Gud... 

Gud har en spesiell plan og tanke for 

enhver menighet – og den handler i bunn 

og grunn om en ting – misjon, menneskers 

frelse. På forskjellige måter er det 

meningen at vi skal vinne mennesker for 

himmelen. 

Kanskje hadde disiplene, de 120 som var 

samlet til bønnemøte – strategien klar? 

De var klar til å forvandle verden – på sin 

måte. Med sine planer og tanker. Men så 

skjedde det som vi i dag kaller pinse. Den 

Hellige Ånd kom over alle som var samlet 

som tunger av ild. Den dagen ble 3000 

mennesker frelst og vekkelsen var i gang. 

I en tid hvor vi setter fokus på hva vi skal 

gjøre for å oppnå vekkelse, bør vi kanskje 

få et større fokus på hva Gud vil gjøre. Det 

igjen handler om å vente på Gud – noe vi 

ikke har tid til lenger? 

Ser vi på vekkelseshistorien langt 

tilbake, i Norge og utlandet kan vi ofte 

se at vekkelsen begynte med en utgytelse 

av Den Hellige Ånd. Det fortelles om 

vekkelsen med Frank Mangs i Oslo 

at Den Hellige Ånd først falt over en 

juniorgruppe. Siden regner en med at 

100 000 mennesker ble frelst under Mangs 

sin talerstol. 

I en tid hvor Norge stadig blir avkristnet 

og vi opplever stagnasjon i de fleste 

menigheter er det kanskje på tide å 

avskrive alle våre egne planer og tanker 

om vekkelse. Og rett og slett gjøre det som 

de 120 første etterfølgerne til Jesus gjorde 

– samlet seg i bønn til Gud – ventende på 

hva Han ville gjøre – og Hans løfte om 

dåpen i Den Hellige Ånd. 

Abonnere på Det Gode Budskap? 

11 nr. pr år. kr. 550,- for 2010, studenter 1/2 pris 

Nygifte som tilhører en av DFEFs menigheter får bladet gratis i ett år. 

Kjenner du noen nygifte, tips oss! 

Henvendels til ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Bildet 

Fra Børselv 

Det er flere bilder fra 

Finnmark i arkivet. 

Her ser vi en staut 

gjeng, og vi ser blant 

annet predikantene 

Jan Erik Pettersen og 

Olav Dahl. Kjenner 

du historien bak 

bildet? 

(red) 

Historiske 

glimt 

104 år siden, 

15. nov 1905 

Brevkassse 

I det jeg sender kontingenten 

for «Det Gode Budskap», 

er det godt å kunne fortelle, 

at alt står vel til; siden jeg 

får lov at skue inn bunnløst 

hav av edel kjærlighet. O 

så skjønt, at få hvile ved 

Jesu hjerte, at få se seg evig 

gjemt, være trygg og aldri 

frykte for noe. Du og alle 

vennene hilses så varmt fra 

en i Jesu hvilende løfter. 

Fra leser 

50 år siden, 1. nov 1959 

Vi mediterer 

Spørsmål: Hvordan skal den troende stille seg til stemning ved politiske valg? 

Jeg ser for meg med en gang at en hel del som spent venter på hva jeg her vil svare. Politikk er 

nemlig vanskelige saker og de forskjellige partiers meninger mangeartet. Stort sett må en vel 

allikevel si at noe godt er det hos dem alle... La verden stelle med sitt sier mange, og det er en 

sterk innvending. Vi bør ikke innlate oss i noe som vi som kristne ikke kan forsvare. Skal du 

derfor stemme bør du i hvert fall vite hva det politiske partiet du stemmer for går god for... 

Den kristne har vel mest ansvar for at det religiøse grunnsynet bevares. Vi skal jo som første 

post søke Guds rike og politikk fritar ikke... det å dra politikk inn i våre møter, det tror jeg er 

en feilplassering... Er det vanskelig med politikk så må det jo være vanskelig å være politiker. 

Bibelen oppfordrer oss derfor til å be for dem... ikke lukke øynene for det som skjer, men ta 

det med i våre bønner. Med beste hilsen A. R. 

Rik tid over Lyngdal 

Evangelieteltet med sangevangelistene Arne 

Gundersen og Egil Solheim startet opp fredag 

19. august. Møteserien var beregnet til tre uker, 

men vi fikk se Herrens arm utrakt både til frelse 

og fornyelse så teltserien ble forlenget fra uke 

26 år siden,15. nov 1983 til uke. Helt fra de første møtene var det et godt 

drag i møtene, søkningen var stor så etter den 

første uken måtte teltet utvides med plass til 700. 

Spesielt i helgene viste det seg at hver plass trengtes.... 

6 7 nr. 10 • november 2009

PORTRETTET: 

Industriarbeideren som ble 

verdensevangelist 

Rune Edvardsen har overtatt ledelsen av Troens 

Bevis Verdensevangelisering. En salvet 

og gudgitt leder som helt klart 

har mulighetene til å løfte 

misjonsarbeidet i Sarons 

Dal til nye høyder. 

Portrettet /Rune Edvardsen 


Foto: Troens Bevis Verdensevangelisering 

Sjette september 2008 døde Arild 

Edvardsen under reise til Mombasa i 

Kenya, forøvrig etter en møtekampanje i 

Zanzibar, Tanzania. I etterkant har sønnen 

Rune Edvardsen på en flott måte stått fram 

som den nye lederen av det omfattende 

misjonsarbeidet ut fra Sarons Dal. 

– I 1989, etter ti år som industriarbeider, 

gikk jeg inn i Troens Bevis som tekniker 

og medhjelper. Aldri hadde jeg tanker om 

at jeg skulle overta lederrollen i dalen, 

men så på meg selv som en praktisk 

tilrettelegger og ønsket å gjøre andre god, 

sier Edvardsen til Det Gode Budskap. 

Vi treffer han på Klippen Vedavågen, 

hvor han har en møteserie sammen med 

evangelist Ole Kristian Iglebæk. 

Det er en jordnær kvindøl vi treffer, som 

bare har gode ord å si om sin oppvekst og 

sine foreldre. 

– På samme tid som jeg var sønn av en 

verdensevangelist og hadde besøkt 40 

forskjellige land før jeg fylte 18 år, vokste 

jeg opp sammen med de andre guttene i 

gata. Mine foreldre var veldig opptatt av 

at jeg måtte finne min egen vei og støttet 

meg 100 prosent. Pappa ble frelst i 1956 

og reiste for fullt da jeg ble født i 1962. I 

en Renault 8 ble jeg med rundt i Norges 

land, det var flere vekkelser og jeg ble 

vitne til mange menighetsplantninger. 

Som tilskuer til under og mirakler hadde 

han en klippefast tro på Jesus. 

– Mange barn av pastorer, prester og 

misjonærer har hatt sine opprør. Men mine 

foreldre lot oss selv velge, i kjærlighet 

og det eksempelet har jeg fulgt med egne 

barn. I en kort periode fra jeg var 15 år 

forsøkte jeg forskjellige ting, men rett før 

jeg fylte 18 år tok jeg et personlig, 100 

prosent standpunkt for Jesus. 

Rabalder på bedehuset 

Som nyfrelst engasjerte han seg i 

ungdomsarbeid – og skapte rabalder på 

flere bedehus. 

– Vi startet et kristent rockeband, 

Apostolus og reiste rundt til menigheter på 

Sørlandet. Folk ble frelst, noe likte stilen 

vår, mens andre igjen syntes det ble for 

mye rabalder. 

Det ble naturlig for Rune å velge yrke 

og karriere – ble utdannet sveiser, giftet 

seg med Sølvi og etter hvert kom barna 

Mariell (23 år), Natahlie (20 år) og Dan 

Aleksander (13 år). 

– Selvsagt hadde jeg drømmer i livet mitt 

i forhold til tjeneste i Guds rike, jeg var 

jo del av en aktiv familie. Men jeg så 

ikke på det som noe arverett å overta etter 

pappa, for meg var det veldig viktig at jeg 

opplevde og fikk bekreftet mitt eget kall. 

I 1989 begynte han å arbeide under sin 

far. Etter mange år som tilrettelegger og 

praktisk medarbeider ble han løftet opp i 

systemet og ble en del av lederskapet. 

– Allerede som gutt var jeg vitne til 

hundrevis millioner av mennesker som 

ikke kjente Jesus. Bare i India er det 600 

millioner ungdommer som trenger Jesus. 

Som vitne til alle disse folkemassene uten 

Gud og håp, så jeg det som viktig at jeg 

oppmuntret og støttet mennesker som ville 

vinne disse. 

Oppmuntrende tilrettelegger 

Rune så fortsatt ikke på seg som den 

som stod i spissen, men heller som en 

oppmuntrende tilrettelegger. Men det 

var ikke så mange å oppmuntre. Det var 

mangel på arbeidere som var villige til å 

gå. Under en kjøretur i bønn ble det staket 

ut en ny etappe. 

– Jeg kranglet vel litt med Gud: Hvorfor 

sender du ikke noen til alle disse 

millionene. Irritert over at enkelte ikke 

ville gå, talte Gud konkret til meg: «Gjør 

det du!» I bønn bestemte jeg meg: «OK, 

jeg vil prøve!» Og bestemte meg for å 

svare ja til den første invitasjonen som 

kom. 

Vel hjemme fra den kjøreturen, i 1998, 

ventet en skriftlig, seriøs henvendelse 

utenfra. Helt uventet fikk han en invitasjon 

til Pakistan med utfordringen til å tale i en 

ungdomskampanje. 

– Dette var ikke akkurat det enkleste 

stedet å begynne som predikant! 98 

prosent av befolkningen er muslimer. Men 

jeg var godt forberedt, hadde talene klare 

til fem møter. Men etter fem minutter i det 

første møtet hadde jeg brukt opp alt. «For 

en tragedie! Hva har du gjort? Dette kan 

du ikke?» Tankene raste inni meg, men så 

fortalte jeg enkelt om hva Jesus betydde 

for meg. I et nu snudde hele situasjonen 

seg. Du kan gjerne si at etter den kvelden 

ble jeg aldri den samme igjen. 2000 

ungdommer tok imot Jesus og gjennom 

de fem møtene var det 20 000 som ble 

innlemmet i brevskolearbeidet vårt. 

Denne kampanjen ble starten på Runes 

utadrettede tjeneste, på samme tid som 

han fortsatt la til rette for andre kampanjer. 

– Både pappa og jeg trodde nok lenge 

at jeg ikke skulle inn i en slik utadrettet 

tjeneste, men jeg fikk oppleve å vokse 

inn i det på en naturlig måte. De siste 

årene ble nok pappa mer og mer klar over 

hva framtiden ville bringe, og de 3-4 

siste årene var det i praksis jeg som ledet 

arbeidet ut fra dalen. 

Ny salvelse og autoritet 

Under årets stevne fikk mange øynene opp 

for Rune Edvardsen. Etter mange år som 

en trofast tjener i skyggen av sin far, stod 

han fram som en naturlig og salvet leder 

av det videre misjonsarbeidet i dalen. 

Noen mente at det var kommet en ny 

salvelse over deg? 

– Jeg tror helt klart at det har kommet et 

annet alvor, en åndelig tyngde og autoritet 

over meg etter pappas død. De siste årene 

har mitt fokus vært å gjøre pappa god, 

støtte opp om hans tjeneste, mens jeg nå 

selv har vært nødt til å tre fram i lyset. 

Du kan tro jeg har vært redd for denne 

overgangen, men jeg har virkelig opplevd 

at Gud har tatt bort frykten. I tøffe stunder 

har jeg kjent en konkret Guds ledelse, så 

du kan gjerne si at det har kommet en ny, 

frisk salvelse over tjenesten min, svarer 

Rune ærlig. 

Han er takknemlig for den overveldende 

støtten han har fått. 

– Mange har betydd utrolig mye for meg! 

Ikke minst har mamma betydd utfattelig 

mye. Foruten min nærmeste familie er 

det ikke tvil om at predikanter som Åge 

Åleskjær og Kai Johansen har betydd 

mye. Og en herlig bekreftelse er det for 

meg at arbeidet har utviklet seg på en 

positiv måte. I dag har vi 11 000 partnere, 

hvor 8 000 er trofast med i forbønn og 

med pengegaver. 

Mandat til enhet og misjon 

Med Rune ved roret vil det bli en del 

forandringer i dalen. Hvilke forskjeller er 

det mellom deg og din far? 

– Jeg og pappa er like på noen områder, 

8 9 nr. 10 • november 2009

ikke minst i forhold til det å være målbevisst. 

Det er viktig å holde det vi lover, prat er en 

ting, handling noe helt annet. Pappa hadde en 

enorm studietrang og innsikt, mens jeg nok har 

min styrke i forhold til det sosiale, personlige 

møtet med mennesker. Pappa kunne nok også 

være litt spiss i formuleringene, mens det 

for meg er viktig å skape enhet. For meg er 

Johannes 17, 21 et nøkkelvers, hvor vi leser 

at når verden ser at de kristne er ett, vil de tro 

at Gud har sendt Jesus. Jeg føler nesten jeg har 

fått et mandat til å være med å samle kristen 

Norge, og skape en ny dugnad for menneskers 

frelse. 

Det virker som du er trygg på din egen 

lederstil og væremåte? 

– Personlig har jeg aldri vært noen rebell 

og har hatt en enkel stil. Jeg har vært med 

på kampanjer hvor det kommer predikanter 

med dress og slips som ikke har klart å 

kommunisere med slumbarna nedenfor scenen. 

For min del er det viktig å være vanlig, et 

medmenneske som du kan forholde deg til på 

en naturlig måte. I utgangspunktet hater jeg 

å gå med dress, men gjør selvsagt unntak når 

situasjonen krever det. Men jeg føler meg vel 

med en dongeribukse og skjorte. 

Hvilke utfordringer ser du for din tjeneste og 

Troens Bevis fremover? 

– Først og fremst ønsker jeg å tenne mennesker 

for misjon i Norge. Landet med de største 

mulighetene i verden, ikke minst i forhold til 

ideelle og gode hjerter, viljen til å hjelpe andre 

og mulighetene vi er gitt økonomisk. Det er 

utrolig mye godt i den norske folkesjelen, 

en «trø-til-vilje» som vi må kanalisere inn i 

misjonens store sak. Er det noen innbyggere i 

denne verden som virkelig har fått lagt tingene 

i hendene og verktøy – så er det oss nordmenn. 

I forhold til Troens Bevis håper jeg at vi kan 

involvere oss i verdensmisjonen som aldri før. 

Arild Edvardsen opplevde at Gud talte 

konkret til han i Hauge i Dalane i 1960: «Din 

livsgjerning skal være verdensevangelisering 

gjennom nasjonale evangelister.» Denne 

livsgjerning har nå blitt overtatt av ny 

«kvindøl», som ved Guds hjelp kan være 

med å løfte arbeidet opp til nye høyder og 

være med å vinne millioner av mennesker for 

himmelriket. 

Et herlig misjonsvirus 

Ut fra Sarons Dal går 

et misjonsarbeid som 

berører flere hundre 

millioner mennesker 

– hver dag. Og 800 

nasjonale evangelister 

og misjonærer mottar 

månedlig støtte. 

Troens Bevis Verdensevangelisering 

(TBVE) driver et omfattende 

misjonsarbeid over hele verden. Mange 

innen DFEF har trofast støttet arbeidet i 

mange år og enda flere har vært innom 

det tradisjonelle stevnet. 

På samme tid har Aril Edvardsen i 

perioder provosert og skapt litt avstand 

med kontroversielle uttalelser og 

handlinger. 

Med Rune Edvardsen ved roret vil det 

bli et sterkere fokus på at Sarons Dal 

må utvikle seg til å bli et forsoningens 

og enhetens sted for alt Guds folk. Noe 

stevnet i sommer var et godt bevis på, 

hvor flere tusen deltakere fra de fleste 

kirkesamfunn var til stede, ikke bare 

som tilhørere, men også som talere og 

praktiske medhjelpere. 

Misjonsarbeidet som drives ut fra dalen 

er imponerende og gjennom forskjellige 

virkegrener regner en med at TBVE 

daglig når unådde folkeslag i 200 

nasjoner. Satellittkanalen «Miracle» 

når potensielt flere hundre millioner 

seere hvor tradisjonell misjon ikke 

når inn. Sendingene dekker området 

fra Grønland i vest til Kina og Indias 

grenser i øst. 

Nå er det ofte Rune Edvardsens 

kampanjene som får størst 

oppmerksomhet, og hvert år blir flere 

tusener av mennesker frelst. Men like 

effektivt: Støtten til for øyeblikket 800 

nasjonale evangelister. Gjennom over 

40 år er det 14 000 evangelister som har 

fått hjelp, blitt selvstendige og plantet 

menigheter. Mange av disse evangelistene 

har igjen bygget opp nettverk under seg 

og plantet flere tusen menigheter. Kall 

det gjerne et virus som starter og går – et 

veldig fint misjonsvirus! 

– Våre evangelister mottar full støtte fra 

oss i tre år, før de det fjerde året mottar 

støtte ni av 12 måneder og det femte året 

mottar støtte i seks måneder. Noen unntak 

til dette har vi, ikke minst i Iran hvor det 

er tøft å drive med evangelisering, sier 

Rune Edvardsen. 

Den driftige kvindølen har planer om å 

bygge ut arbeidet i de områdene hvor det 

koster mest å følge Jesus. 

– I november satser vi for første gang på 

en kampanje i Indonesia. Her har vi satt 

opp en fem års plan hvor vi vil plante nye 

menigheter og vinne mennesker for Jesus. 

I det veldig fundamentalistiske, islamske 

området er det ingen andre kristne som tør 

å gå inn, men vi ønsker å gå inn og bygge 

Guds rike. Nå er det slik at jeg går inn 

som en fredsforkjempende musiker, men 

vil selvsagt forkynne evangeliet så klart 

som mulig. 

I det aktuelle området er det også 80 000 

familier som har mistet sine hjem, og 

det gjør det naturlig også å støtte sosialt 

arbeid i regionen. 

– I satsingen på området, tar vi kontakt 

med de lokale, muslimske lederne med 

tilbud om hjelp. Her ønsker vi å støtte 

byggingen av en klinikk for barn. Per dags 

dato har vi 70 innfødte misjonærer som 

arbeider her, men håper at vi om fem år 

har 250 evangelister som kan motta støtte 

fra oss. 

Ved hovedsenteret i Kvinesdal er det 

ansatt i underkant av 30 medarbeidere 

som organiserer hele arbeidet. 

– Jeg er omgitt av fantastiske mennesker 

som er velvillige og ikke redd for 

utfordringer. Uten disse menneskene som 

er med ikke minst på stevnene hadde ikke 

arbeidet vårt vært mulig. 

Grunnpilaren i arbeidet er 11 000 

støttepartnere, hvor 8000 gir sin støtte 

månedelig. Økonomisk har året etter at 

Aril Edvardsen bortgang hatt en positiv 

utvikling. 

– Du kan si at sympatiåret nå er over, 

og det har vært kjempeflott! Nå er jeg 

ikke så naiv at jeg tror det skal bli enkelt 

fremover – du blir aldri rik når du arbeider 

med sjelers frelse. Det er verdens største 

paradoks at vi kunne gjort utrolig mye 

mer og vunnet utrolig mange flere, hvis 

vi hadde hatt mer midler. Så vi vil stå på 

videre for å utvikle arbeidet. 

Gjennom mange år har TBVE bygd opp 

et flott nettverk av nasjonale menigheter 

og bevegelser over hele verden. Og de har 

stor tro på nasjonale arbeidere. 

– Det som det koster å holde en norsk 

misjonær i Afrika, kan holde i gang 

40 nasjonale evangelister, sier Rune 

ettertenksomt. 

10 11 nr. 10 • november 2009

FRA ÅRSMØTET: Disse personene var sentrale 

under BURs årsmøte: Fra venstre ser vi: Arild Dahl 

(ordstyrer), Sølvi Tømmerbakk (referent), May 

Synnøve Rygh (leder for valgkomiteen), Inger 

Mæland (styreleder BUR) og Patrick Klöeppel 

(referent). 

DFEFs Barne- og ungdomsråds årsmøte 

Tekst og foto:Leif Frode Svendsen 

DFEFs Barne- og 

ungdomsråd har de siste 

årene slitt med dårlig 

fremmøte på sine årsmøter. 

Det forandret seg drastisk i 

2009. 

SOLSTRAND: DFEFs Barne- og 

ungdomsråd (BUR) har flyttet sitt 

årsmøte fra selve landsmøtet til sin egen 

Barne- og ungdomskonferanse. Under 

landsmøtet i 2008 deltok i overkant 

av 24 arbeidere på årsmøtet, i år var 

antallet nærmere 80! En vellykket 

flytting med andre ord. 

Arild Dahl fra Klippen Vedavågen var 

ordstyrer, mens Sølvi Tømmerbakk 

(Oasen Solvoll) og Patrick Klöeppel ble 

valgt som referenter. 

Inger Mæland (Oasen Solvoll), 

BURs styreleder, leste i begynnelsen 

årsberetningen, som igjen viser at 

BUR driver et omfattende arbeid i 

bevegelsen. 

I etterkant tok 

administrasjonssekretæren Vidar 

Tjomsland ordet og kunne fortelle 

gledelige nyheter i forhold til 

støtteordningen fra departementet. 

Frelsesarmeen Ungdom som i første 

omgang ble fratatt sin støtte fordi de 

ikke ønsket å ha homofile som ledere 

i sine grupper, fikk siden støtten 

tilbake. Tjomsland kunne fortelle at 

departementet arbeider med nye regler 

Fornøyde deltakere på BUAK 

DFEF Knoffsgate Drammen stilte med et helt 

”fotballlag” på årets konferanse! 

«Merkevaren» BUR må bli 

mer kjent i DFEFs menigheter 

som bør gjøre det enklere for kristne 

organisasjoner å motta støtte. 

Årsberetningen ble deretter enstemmig 

godkjent. 

Solid økonomi 

Presentasjon av regnskapet tok 

Tjomsland seg av; og gjorde det 

enkelt og lett å forstå for årsmøtet. I 

2008 hadde BUR 1 641 000 kroner i 

inntekter, mens utgiftene lå på 1 248 

298 kroner. Det har vært stor nedgang 

i både inntekter og utgifter, men dette 

skyldes i hovedsak et EU-prosjekt som 

Klippen Vedavågen gjennomførte i 

2007. Driftsresultatet for BUR ble på 

hele 439 530 kroner, noe som styrker 

egenkapitalen. 

Positivt er det at BUR hvert år 

tilbakefører flere hundre tusen kroner til 

gruppene, spesielt gjennom midler fra 

Frifond. 

Tjomsland presiserte at støtten fra 

departementet avgjøres ut fra hvor 

mange grupper som sender inn 

årsrapporter, og kunne dessverre vise 

til en betydelig nedgang i antall barn 

Klippen Vedavågen har alltid hatt mange deltakere på 

BUAK, her ser vi 22 deltakere. 

og ungdom som BUR mottar støtte for de 

siste årene. Regnskapet ble enstemmig 

godkjent. 

Mæland fikk så igjen ordet og kunne 

presentere arbeidsprogrammet for 2010. 

Hun ønsker veldig gjerne innspill fra salen 

i forhold til hva menighetene ønsker BUR 

skal arbeide med. 

Større profilering av BUR 

Her kom Christian Reme med et nyttig 

innspill. Han ønsket en større profilering 

av «merkevaren» BUR, og mente det over 

tid måtte satses på menighetsbesøk med 

informasjon om organisasjonens arbeid. 

Det trengs en større bevissthet om BUR i 

våre menigheter. 

Arbeidsprogrammet ble deretter godkjent. 

I forhold til valget hadde valgkomiteen 

hatt en utfordrende oppgave hvor de 

opplevde at mange var negative til å stille 

opp. Men de hadde fått tak i dyktige 

kandidater, som alle på en eller annen 

måte ville bli valgt inn. Inger Mæland 

og Benedikte Ekeberg (Betel Svennevik) 

tok gjenvalg, og begge kom inn i styret. 

Mæland som fast styremedlem, Ekeberg 

som vara. 

Sølvi Tømmerbakk og Stian Lauvås 

(Betania Kristiansand) ble valgt inn som 

faste medlemmer, mens Snefrid Vikanes 

fra Ebeneser Stord ble valgt inn som vara. 

Unge ledere sammen med erfarne 

arbeidere fra Sion Mosterhamn. 

Fra før sitter Bjørn Rino Jacobsen 

(Sion Mosterhamn), May Synnøve 

Rygh (Klippen Vedavågen), Svein Kåre 

Dahl (Klippen Vedavågen) og Åge 

Dahl (Klippen Vedavågen) som MHUs 

representant i BURstyret. 

Åse Marit Hegland (tidligere Salem 

Mandal) og Elin Myra (Betel Svennevik) 

gikk ut av styret etter å ha gjort en veldig 

god innsats. 

Leila Rikstad (Betania Kopervik) og 

Kjell Rune Ødegaard (Betania Vigeland) 

ble valgt inn i valgkomiteen. 

Spennende lederkurs 

Under selve valgopptellingen var det flere 

saker oppe til orientering. 

Mæland reklamerte varmt for et 

barnelederkurs som blir arrangert på 

Kraftskolen SBI 2.–6. november. Dette 

kurset er et «tre-trinns-kurs» med tre 

forskjellige tema og fordragsholdere. 

Føbe Edvardsen fra Pinsebevegelsen 

vil gi grunnleggende undervisning i åtte 

timer om det å være leder og gjøre barn 

til disipler. Heidi og Torkjell Halvorsen 

vil ha en praktisk gjennomføring i 

forhold til hvordan du legger opp et 

barnemøte, familiemøte eller annen type 

barnesamling. James Godly vil ha den 

siste bolken som går på den åndelige siden 

av tjenesten. Godly har en unik gave å 

føre mennesker inn i åndelig forløsning og 

hjelpe fram til åndelig utrustning. 

Dette kurset sponses av BUR og vil derfor 

være gratis for alle som melder seg på. 

Men du må betale for kost- og losji på 

bibelskolen de fem dagene kurset varer; 

750 kroner. 

Tjomsland orienterte deretter kort om 

et fornyelsesarbeid som pågår i BUR. 

En egen gruppe med folk fra BUR og 

utenfra har i flere måneder arbeidet med 

en ny strategiplan for 2011–2015. Her blir 

stikkordet TRIM sentralt, og det går på: 

Trening: Går på ledertrening, forskjellige 

kurs i forhold til unge medarbeidere. 

Ressurser: Handler om stille til rådighet 

menneskelige ressurser og materiell til 

barne- og ungdomsgruppene. Vil også 

være med å fostre fram nye ledere og 

barne- og ungdomsevangelister. 

Inspirasjon handler om å fortsette arbeidet 

med BUAK og sommerstevnene. 

Misjon: Ønsket er å satse mer på 

indremisjon i forhold til å inspirere til 

oppstart av nye barne- og ungdomsgrupper 

og styrke leirarbeidet. 

Neste års BUAK blir arrangert på 

Solstrand 24.–26. september 2010. 

I Åseral har ungdomsarbeidet fått et skikkelig oppsving, og her ser vi 

deltakerne fra Betania. 

12 13 nr. 10 • november 2009

DFEFs Barne- og ungdomsarbeiderkonferanse 


Abraham hadde en drøm 

om å bli et stort folk. Men 

han fokuserte på alle 

umulighetene, til Gud fikk 

han til å løfte blikket mot 

stjernehimmelen. 

Over elven er det ikke langt til Svennevik og Spangereid, hvor 

disse deltakerne kommer fra. 

Frisk opp drømmen 

Gud har gitt deg 

SOLSTRAND: Øystein Gjerme 

(bildet), pastor for Bergenskirken, var 

en av tre hovedtalere under BUAK, 

og talte under åpningsmøtet. Arvid 

Pettersen, anerkjent lovsangsleder, som 

hadde seminarer på lørdagen, ledet i 

lovsang i alle møtene. 

I sin tale gikk Gjerme inn på hvor viktig 

det var å ha drømmer i forhold til det vi 

driver på med – spesielt i menigheten. 

«Drømmer er noe som gir oss energi 

og gjør oss begeistret. Bibelen sier at 

tankene i menneskenes hjerte er som 

dypt vann, men de vise henter dem 

opp. Det virker som Gud har lagt noe 

ned i alle mennesker, en lidenskap, 

noe de brenner for. Gud er utenfor 

tiden, ser mitt og ditt liv i en stripe – i 

annet perspektiv enn oss. Og han ser 

avslutningen av din tjeneste – han ser at 

det vi holder på med vil gå bra til slutt.» 

Tenk på Martin Luther King som hadde 

en drøm: «En dag vil hvite og svarte 

barn leke sammen, sitte på samme 

buss...». 45 år etter har USA fått sin 

første svarte president. 

Venter på storgevinsten? 

Det er viktig at vi som kristne ikke 

blir lykkeønskende kristne, som venter 

på den store gevinsten. Du gir Gud 

ansvaret for alt? Han har en menighet 

i denne verden, han møter barn og 

ungdom gjennom ditt og mitt ansikt. 

Når du hilser på folk, er ikke Jesus der 

i egen person, men du er hans kropp. 

Som barnearbeider må du ikke delegere 

åndeligheten bort fra deg selv. 

Abraham levde i et land hvor ingen 

kjente Gud. Så talte Gud til han og gav 

han en åpenbaring, en drøm. Han skulle 

flytte ut av landet, til et nytt land – og 

bli et nytt folk (1. Mosebok 12, 1-3). 

På veien møtte han flere utfordringer, 

og fikk stadige oppmuntringer til å gå 

videre. 

Jeg treffer mange pastorer, 

forretningsmenn, lærere – folk som har 

giftet seg, som har møtt overganger i 

livet. Og det er ikke alltid det har blitt 

bedre. Abraham skulle bli et stort folk, 

men hadde ingen sønn. Han skulle løfte 

blikket for å se på stjernene. 

Du må «deale» med fortiden 

din 

Mange nekter å ta et oppgjør med 

fortiden, relasjoner som kanskje har 

«krøllet» seg. Kanskje uoppgjort synd 

som du ikke orker å «deale» med. Alt 

dette i fortiden kan dermed holde oss 

igjen i nå- og framtiden. Andre igjen 

kan bli altfor opptatt av framtiden, 

de tror alt vil endre seg når de får en 

kjempegod jobb. Andre bryr seg bare 

om i dag. Min påstand er: «Vi må 

«deale» med fortiden vår, rydde opp i 

nåtiden og drømme om framtiden vår». 

Deltakere fra Stord, som satser på å bygge opp et 

bra ungdomsarbeid. De har også et oppegående 

juniorarbeid. 

Pastor Yonggi Cho fra Sør Korea, som 

leder verdens største menighet sier: 

«Har du en klar visjon, får du klare 

resultater. Har du uklar visjon, får du 

uklare resultater». «Løft blikket», sa 

Gud til Abraham. Situasjonen i seg 

selv var håpløs – men Abraham valgte 

å tro Gud. Innen kognitiv psykologi 

er det viktigste du gjør, å putte inn de 

rette tankene opp foran følelsene, for 

da endrer følelsene seg. Hva er det 

som får deg til å føle slik du føler? 

Gud svikter oss ikke underveis, 

men mange senker blikket og ser på 

det som ikke fungerer. Det fører til 

frustrasjon, irritasjon og den drømmen 

Gud la ned i ditt hjerte blir uklar og 

umulig. 

I dag ønsker Gud igjen å oppmuntre 

deg til å løfte blikket. Oppfrisk igjen 

den drømmen Gud har gitt deg, det 

som satte deg i brann og bevegelse 

når du begynte i tjenesten. Gud vil 

hjelpe deg til å løfte blikket slik at du 

kan se en stjernehimmel. 

Mange ble tydelig oppmuntret i møtet, 

det var en flott atmosfære og mange 

opplevde fornyelse i den drømmen 

Gud en dag gav dem i forhold til 

barne- og ungdomsarbeidet. 

Evangeliehuset i Stavanger hadde disse tre 

kjekke jentene med på BUAK, og alle er de med i 

barnearbeidet. 

Den Frie Evangeliske Forsamling Klippen Vedavågen har vel 400 

menighetstilhørige og ledes av et eldsteråd på 6 personer. Det drives et 

aktivt barne‐ og ungdomsarbeid i menigheten; barnekor, ungdomskor, 

bibelgrupper, Royal Rangers, søndagsskole og ungdomsmøter/‐samlinger. 

Earne‐ og/eller Fngdomsarbeider 

i inntil 50 % stilling 

Vi søker med dette etter en eller to personer som kan gå inn i menighetens barne‐ og 

ungdomsarbeid. 

Av arbeidsoppgaver nevnes: Forkynnelse, oppfølging og organisering av frivillige medarbeidere, leder 

i ungdomsarbeidet /søndagsskolen, samt være til stede på ungdoms‐ / søndagsskolesamlinger. 

Vi søker deg som har erfaring, enten som frivillig eller lønnet medarbeider, i barne‐ eller 

ungdomsarbeid tidligere. 

Lønn etter avtale. Søknadsfrist: O. des. P00Q 

Flere opplysninger angående stillingen(e) fås ved henvendelse til: 

Tan Unge Vilsen Wlf: 5P XP 4X Q5 / Yob: Q5O Q0 Z46 

Søknad med attester og referanser sendes til: Klippen, [ostboks OO0, 4PQ5 Vedavågen 

Misjonshuset Moss hadde sendt disse kule jentene – som 

koste seg på Solstrand og var veldig fornøyd med opplegget. 

14 15 nr. 10 • november 2009

Fokus på BUAK 


Arvid Pettersen ønsker 

at livet hans skal være 

en lovsang, like mye som 

tonene og sangen skal være 

det. 

Lovsangen må harmonere 

med livene vi lever 

SOLSTRAND: Arvid Pettersen er 

en av kristen Norges mest anerkjente 

sangere. Han har mange cd-utgivelser 

bak seg og har ledet lovsangen ved 

utallige møter og arrangementer. 

Under BUAK underviste han cirka 

50-60 av deltakerne om lovsang. 

Her er et kortfattet referat fra de tre 

undervisningsbolkene han hadde. 

Den himmelske Far søker hele tiden 

etter tilbedre. Hele skaperverket 

formet han for at det skulle tilbe han 

(Salme 98,4). Ut fra Efeserne 1, 4 

– 6 ser vi at vi er skapt til ”pris for 

sin nådes herlighet”. Vi er skapt til å 

være en tilbeder. Du kan gjerne kalle 

skaperverket et symfoniorkester, hvor 

vi alle har vårt instrument. Guds ord er 

notene, dirigenten er Den Hellige Ånd. 

Skal vårt liv bli en lovsang, er vi nødt til 

å følge Ordet og Ånden. 

Ny start hver morgen 

For min egen del, snart 40 år gammel, 

har det ikke alltid vært slik at livet mitt 

har vært en lovsang. Det har ikke alltid 

vært like ”rent”, en streng har røket, 

men kjære deg: Vi har godt av å vite, vi 

kan begynne på nytt hver eneste dag. 

Jesus så etter villighet hos sine disipler 

– ikke utdannelse og ferdigheter. Vi kan 

se at Peter forlater sitt levebrød, ja alt, 

for å følge Jesus. Om du synger som en 

kråke, men tilber Gud fra hjertet, så er 

det en velsignelse fra Gud. 

I Romerne 15, 6 kan vi lese om å 

tilbe Gud i en akkord. En akkord er tre 

toner satt sammen. Nå må alle tonene 

være rene for at det skal være fint, men 

stemmene trenger ikke å være like. Vi 

skal alle ha vår unike tone, men Gud 

stemmer oss slik at vi passer sammen 

med de andre. Du skal ikke prøve å 

ligne noen annen, men får lov til å være 

deg selv. 

Motstand mot lovsang 

Hvis vi ser gjennom historien har det 

alltid vært en åndskamp for å stoppe 

lovsangen. Men heldigvis seirer Guds 

ord. Vi kan lese at vi skal spille høyt 

på klingende cymbaler, vi skal rope av 

fryd – alt som i oss er, skal love og prise 

hans herlige navn. 

Hva med dette uttrykket lovsang. Det 

handler om pris og ære, en sang hvor du 

gir ære til noen. En sang hvor du gir ære 

til Gud. På engelsk heter det worship, 

som handler om en sang som peker på 

hvem Han er – en hel forsamling som 

tilber Jesus. Egentlig er det kun teksten 

som definerer om det er en lovsang, 

ikke selve melodien. 

Flere av sangene i våre sangbøker er 

ikke direkte lovsanger, men sangen 

kan gjerne være et vitnesbyrd. Det 

er viktig at vi er bevisst på at veldig 

mye sanginnhold ikke er lovsang, men 

allikevel viktig at vi har i menighetene. 

Derfor er det litt dumt å kalle en 

person lovsangsleder, for Gud ønsker 

et mangfold i sangen i menigheten. 

Ut fra Salmene kan vi se at det var 

masse lovsang, men også: Vitnesbyrd, 

klagesanger, profetisk sang, bønnesang 

og nødbønnesang. For meg er det 

uansett helt sentralt at inspirasjonen til 

sangen er fra Den Hellige Ånd og i takt 

med Guds ord. 

Fokuserer du på smak – eller 

Jesus? 

I det nye testamentet er det slutt på 

ofringer av dyr – kun lovprisningsofferet 

er tilbake. Om jeg ikke alltid 

liker stilen til de som synger, elsker jeg 

han de synger til. Det kan være enkelt 

å fokusere på oss selv og vår smak, i 

stedet for å fokusere på Jesus. Det må 

ikke bli slik at vi blander våre sterke 

følelser i forhold til smak og stil med 

åndelighet. Det er motsatt av åndens 

frukt! 

Lovsang handler om at vi priser Jesus 

for at Han er konge. En konge skal 

prises – Jesus er den store helten, han 

skal vi fokusere på. Vi synger til Han, 

ikke først og fremst for å bli velsignet 

selv, men for å velsigne ham. 

Bibel og 

fornyelse 

Troen kommer av 

forkynnelsen – og 

forkynnelsen kommer fra 

Guds ord. Ekte fornyelse 

og vekkelse vil alltid være 

grunnlagt på Guds ord. Det 

Gode Budskap skal være et 

tidsskrift som viser hva som 

skjer i De Frie Evangeliske 

Forsamlinger – og være 

”limet” i bevegelsen. På 

samme tid er ønsket at Det 

Gode Budskap kan være 

med å skape fornyelse og 

åndelig vekst hos leseren. 

Derfor satses det på en del 

bibelstoff, som vi håper kan 

være til velsignelse – og 

skape grobunn for at troen 

kan vokse hos den enkelte. 

Redaktør 


Fra innholdet: 

- Lederskole 

ved Reidar Gamst 

- Lyder Engh: 

Den skjulte Kristus 

- Preken ved 

C. H. Spurgeon: 

”Kongens landsvei 

åpnet og ryddet.” 

Visdomsord 

av Bjarne Staalstrøm 

MED GUD I HVERDAGEN: Det 

problematiske med Bibelen er at 

den ikke er som en vanlig bok. Ved 

overfladisk lesing gir den ikke noe 

entydig bilde av Gud, eller noen 

moralsk – etisk fasit. Det Gamle 

Testamentet er jødenes historie 

– krigshistorie. Som en venn sa 

til meg etter gjennomlesning av 

GT: ”En skal ha gode nerver for å 

lese Det Gamle Testamente!” Jeg 

minnet om at GT også er poesi 

(Davids salmer, Salomos høysang) 

eller profethistorie? Men da må 

fortolkningen inne i bildet se den 

dypere mening bak ordene. Slik er 

det også med Det Nye Testamentet. 

For eksempel er Jesu lignelser enkle 

historier – fra det praktiske liv. Men 

når prestene taler over lignelsene, kan 

budskapet få mange betydninger. 

Johannes Åpenbaring er Bibelens 

siste bok, og den er for det meste 

bilder – som tydes mangfoldig. 

Apostelen Paulus og hans brever 

er hovedsakelig dogmatikk, læren 

om kristendommen, eller moralsk 

veiledning – som også kan fortolkes. 

Derfor er det mange kirkesamfunn, 

bevegelser og sekter. 

Bibelfortolkningen er preget av 

subjektiv forståelse, tidsepoker og 

fordommer, og det måtte skape stadig 

splittelse i kirken. 

VISDOMSORD: 

Bibelen 

”Det er helt forståelig at Bibelen har fått den enorme 

betydningen for den europeiske kultur som den har. I den 

finnes uttryk for alle menneskesjelens følelser, dens ønsker 

og drifter, dens svakhet, dens ideelle streben, dens trang 

og evne til å heve seg opp over den hverdagslige verden 

og ane det ellers ufattelige.” (Svend Erik Stybe) 

Så må man spørre hvorfor allikevel 

millioner av mennesker har elsket og 

elsker Bibelen? Den er til alle tider 

bestselger. 

Svaret må være en hemmelighet! 

For det første må det være noe 

alle kristne har felles. En slags 

rød tråd som går gjennom hele 

boken og imøtekommer et felles 

menneskelig behov. Dette er Bibelens 

fundamentalisme; Jesus Kristus! Et 

eneste frelsesnavn (i følge Bibelen). 

Historiene om Ham, ikke bare 

som menneske, men som den 

uransakelige, Guds sønn, er Bibelens 

hovedsak. For kristendommen var 

en bibel uten Jesus Kristus verdiløs. 

Uten Jesus ville også gudsbildet være 

kaos. Hvorledes kunne vi vite noe 

sikkert om Gud – uten Ham? Det 

handler om kunnskap, bevissthet. 

Så kommer anelsen, det irrasjonelle. 

Det gjenkjennelige bilde, speilet. 

Mennesker møter seg selv i Bibelen, 

og møter Gud i Kristus. Bibelen 

er ”Guds favntak”. Derfor er alle 

kristne i verden en familie, Jesus 

Kristi kirke. Jesus Kristus alene er 

grunnlaget for alle tiders økumeniske 

tradisjon. 

Les Joh. 1, 1–14; 2. Tim. 3, 14 og 

Rom. 10, 6–10 

16 17 nr. 10 • november 2009

Lederens hjerte 

Lederskolen - del 2 

v/ rektor Reidar Gamst 

LEDERSKOLEN: Denne lederskolen 

er en smakebit av lederkurset equip 

på SBI. Denne gangen tar vi for 

oss lederens hjerte; hva det betyr, 

utviklingen og virkningen av det. En 

leder er avhengig av hvilket hjerte 

han har, for det gir også utslag i andre 

menneskers liv. Er ikke lederens hjerte 

på plass, vil dette få store konsekvenser 

også i andre menneskers liv. Lederens 

hjerte er derfor avhengig av størst 

mulig innflytelse av han som har kalt 

deg, Jesus Kristus. 

Den lederen Gud bruker 

har lært hvordan å 

vinne seier gjennom 

bønn. 

1. Den lederen Gud bruker har en 

viktig hensikt med livet 

Les: Fil. 3,7-10 

I del 1 ble det stilt en del spørsmål du ble 

utfordret til å svare på. Dette har med hensikten 

med livet ditt å gjøre, om du kjenner til din 

gudgitte hensikt med det. Meningen er at dette 

skal hjelpe deg til å få avklart og bekreftet 

hvilken funksjon du egentlig hører hjemme 

i. Da blir du også mer bevisst i tjenesten, og 

hjertet blir også ført inn i det. 

2. Den lederen Gud bruker har ved 

Guds nåde fjernet enhver hindring 

fra sitt liv. 

Les: Hebr. 12,1-2 

Karakter og integritet er uunnværlig. Ja, det 

kan defineres som ledelse av seg selv. Mangel 

på karakter, viser mangel på ledelse av ditt 

eget liv. Hva da med de som følger deg? 

Karakter er grunnlaget som lederens liv er 

bygd på. Lederskapet opererer på grunnlag av 

tillit. Kommer karaktermangel frem, vil dette 

medføre at de normalt sett ikke vil følge deg. 

Dette kan karakteren gjøre for en leder: 

a. Karakteren forteller om 

TROVERDIGHET 

b. Karakteren medfører RESPEKT 

c. Karakteren skaper FASTHET 

d. Karakteren fortjener TILLIT 

3. For å bygge en sterk karakter, 

må lederen velge å: 

a. 

b. 

c. 

Utvikle personlig DISIPLIN 

Utvikle en personlig 

TRYGGHET og IDENTITET 

Utvikle personlige 

OVERBEVISNINGER, 

VERDIER og ETIKK 

Dette skjer ikke ved å bli påtvunget 

prosesser, men ved at du ut fra hjertet lever 

et liv med Jesus Kristus. Ingen karakter 

bygges tilfeldig, men ut fra din innstilling 

og fellesskap til Jesus Kristus. 

4. Den lederen Gud bruker har stilt 

seg fullstendig til Guds disposisjon 

Les: Rom. 12,1-2 

For å lede andre, må du utvikle holdninger ut 

fra total overgivelse og hengivelse til Gud: 

a. 

b. 

c. 

Vi må ikke ha noe å bevise, for vi skal ikke 

fremheve vår egenverdi. Om Gud har satt deg 

i funksjonen du står i, er det han som skal 

komme frem. 

Vi må ikke ha noe å miste, for vi søker ikke 

egen image og popularitet. Om Gud har satt 

deg i funksjonen du er i, er det han som skal ha 

rosen. 

Vi må ikke ha noe å skjule, for vi skal ikke 

være skuespillere. Om Gud skal kunne bruke 

deg til sin ære, trenger du å være åpen, ærlig og 

oppriktig. 

5. Den lederen Gud bruker har lært hvordan å 

vinne seier gjennom bønn. 

Les: Jak. 5,13-16 

Ut fra Matteus 7,7 ser vi tre sider av bønn: 

a. BE – Dette er troens bønn. Gjennom den kobler 

vi oss til Guds løfter ved tro 

b. LET – Dette er engasjementets bønn. Gjennom 

den søker vi Guds vilje. 

c. BANK PÅ – Dette er mellommannens bønn. 

Gjennom den ber vi for noen som ikke kan 

eller vil be for seg selv. 

6. Den lederen Gud bruker studerer Guds ord 

Les: 2 Tim. 3, 16-17 ; 2,15 

En leder studerer Guds ord og gransker Skriften for å forstå 

dens mening, gjennom den åpenbaring som Gud gir. Dette ut 

fra forskjellige vinklinger i studiet. 

a. En gang i tiden: Hva betydde dette for de som 

opplevde det direkte i sin tid? 

b. 

c. 

Til alle tider: Ta lærdom av historien, og ta det 

til seg som like viktig til alle tider. Ikke minst 

med tanke på lære. 

I nåtid: Hvordan bør vi sanksjonere Guds ord, 

og formidle og bruke det i vår tid? 

7. Den lederen Gud bruker har et livsviktig 

budskap som forandrer mennesker liv i en 

fortapt verden 

Les: Fil. 2,16 

I Romerbrevet 1,14-16 uttrykker Paulus tre holdninger når 

det gjelder evangeliet: 

a. Jeg står i gjeld – å dele budskapet er en plikt 

jeg har overfor verden 

b. Jeg er villig – Jeg brenner for å dele dette 

budskapet med verden 

c. Jeg skammer meg ikke – jeg deler det frimodig 

fordi det alene kan frelse oss. 

Neste artikkel vil også gi videre punkter om lederens hjerte. 

Solskinnsord: 

Salme 23 

Herren er min hyrde jeg mangler ingen ting, 

Dette får jeg visshet om, når jeg rusler rundt 

omkring. 

Han lar meg ligge i grønne enger, 

I min ånd hører jeg jubelen fra himmelens engler. 

Han leder meg til hvilens vann, 

Dette stemmer hjertet til jubel og sang. 

Han styrker min sjel, 

Det fører til at jeg kan synge med sangeren, det er 

vel med min sjel. 

Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navn 

skyld, 

Hvordan kan jeg da gå kuet under synd og skyld? 

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, 

Så fører han meg til himmelens sal. 

Jeg slipper å frykte for ondt, 

Herren er med meg når jeg fortviler rundt. 

Hans kjepp og hans stav de trøster meg, 

Og Bibelens ord viser meg veg. 

Du dekker bord for meg like for mine fienders 

øyne, 

Herre hjelp meg å se dem med dine øyne! 

Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter 

over, 

Jeg skulle ønske min lovsang i hjertet kunne vekke 

de som sover. 

Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg 

alle mitt livs dager, 

Det er en ufattelig visshet jeg har på lager. 

Og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider, 

Det gir håp når Den Hellige Ånd leder oss på livets 

stier. 

Gunn Synnøve Hammersland 

18 19 nr. 10 • november 2009

Den skjulte Kristus 

Lyder Engh er 

kanskje den 

forkynneren i De 

Frie Evangeliske 

Forsamlinger som 

har satt dypest spor 

etter seg. Han utgav 

flere bøker og var 

kjent for en veldig 

åpenbaring over 

Kristus i Guds ord. 

Del 6b: Følg meg 

Da Hans mor og brødre søkte å få Han i 

tale, svarte Han: ”Hvem er min mor, og 

hvem er mine brødre... den som gjør Min 

himmelske Fars vilje, han er min bror og 

søster” (Matt 12, 48-50). Da vi ble opptatt i 

den himmelske familie, mistet vi retten til å 

nyte den naturlige families yndest. 

Vil vi derfor forsømme familien eller svikte 

våre plikter? Nei! Om familien tillater oss 

å gjøre det, vil vi gå meget lengre enn til 

oppfyllelsen av naturlig, betinget plikt. 

Kristi kjærlighet kjenner ingen grense for 

vårt offer. 

”Den som følger Jesus blir alltid 

fattig på jordiske skatter, Han 

blir også fattig på lysten til 

disse.” 

Saken har også en annen side. Det kan 

tenkes at hjemmets fred ikke forstyrres 

ved Jesu komme, i det tilfelle Han får 

forvandle hele hjemmet. Er korset derfor 

blitt overflødig? Nei. Også da må den 

naturlige kjærlighet renne ut for å gi plass 

for den åndelige. For det er ikke bare de 

naturlige medlemmer i familien som vil 

verne hjemmets naturlige goder, men også 

det naturlige hos dem som er blitt åndelige 

søker av tilbøyelighet, oppmuntring og trøst 

i familielivets naturlige goder. 

Familielivet betyr ikke like mye for alle 

mennesker. Det finnes mange som søker en 

forankring i sin sjel i den jordiske rikdom. 

Og rikdommen byr på mange muligheter 

for sin eiermann. Den som følger Jesus blir 

alltid fattig på jordiske skatter, Han blir 

også fattig på lysten til disse. Du kan ikke 

samtidig søke ”søke det som er der oppe” 

og ”det som er på jorden” (Kol 3, 1-2). Det 

er ikke bare besittelsen av rikdommen som 

er roten til alt ondt, men lysten dertil (1. Tim 

6, 9-10). 

I Lukas 14, 26-33 forteller Jesus hva det 

koster å følge Han. En mann som vil bygge 

et tårn setter seg først ned og regner etter om 

han kan fullføre det. Hvis han ikke kan, lar 

han være å begynne. ”Således kan ingen av 

dere være min disippel uten at Han oppgir 

alt han eier”. 

Når den ”allmektige ble vårt gull” mistet vi 

ikke bare retten til å besitte jordisk gull, eller 

vårt eget gull, men også evnen til å besitte 

det. Jeg mener at oppstandelseslivet ikke 

tåler besittelse av jordiske skatter. Vi kan 

godt motta dette gull, men bare for å dele det 

ut. Kjærligheten kan aldri gjemme på sine 

goder. ”Men den som har verdens gods og 

ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for 

Han, hvordan kan kjærligheten til Gud bli i 

Han?” (1. Joh 3, 17) 

De jordiske skatter har en magisk kraft. 

Gullets grønnlige glans virker alltid 

forførende. Det trekker oppmerksomheten 

bort fra Mesteren og hindrer troslivets 

utfoldelse. Rikdommens besittelse gjør på 

et visst område tilliten til Herren overflødig. 

Og tilliten til Han er av de største lekser en 

disippel har å lære. Derfor sier Han: ”Når 

du vil følge meg, må du intet eie. Det er mye 

enklere for Herren å gjøre de fattige rike 

enn å gjøre de rike fattige. Disippelskap 

innebærer at Herren overtar en ubetinget 

disposisjonsrett. 

Noen bruker å si at Jesus ikke mener at vi 

bokstavelig skal ”selge alt vi eier”, men bare 

være løst fra det i vårt hjerte. Jeg er enig i 

det, men jeg vet samtidig at det jeg er løst 

fra i mitt hjerte, det beholder jeg heller ikke 

lenge i min hånd. Dette sier jeg stillferdig, 

for jeg vet jeg vil såre mange som leser 

dette. Ikke bare de som er rike, men også de 

fattige som gjerne vil bli det. Og denne lyst 

har vi alle mer eller mindre av. Jeg vet ut fra 

meg selv at tilliten til den ”uvisse rikdom”, 

1. Tim 6, 17, bare kan fjernes ved et dypt 

arbeide av Kristi kors. 

Rikdommen har ikke bare forført den troende 

allmenhet, men også hentet sine offer 

blant det nytestamentlige presteskap, som 

for vinnings skyld nekter å følge Kristus. 

Mesteren døde fattig, de delte enda til Hans 

klær, men ikke alle Hans etterfølgere har 

lignet Han i dette. De gjorde seg rike på 

jordiske skatter på Hans vunder og sår”. 

Jeg kan aldri glemme hva jeg leste om en 

kinesisk pastor, som het Shi. Herren hadde 

løst Han fra mange og store synder, også 

fra å være pasjonsfull opiumsrøyker. Siden 

brukte Herren Han til å løse mange av Hans 

folk fra denne last. Mange besatte ble også 

helbredet. 

”Besittelsen av hele verden 

kan ikke erstatte tapet av 

personligheten.” 

Ved en stor sammenkomst av misjonærer 

var det en av de nyankomne europeiske 

misjonærer som var i besittelse av en 

sum penger. Da Han hørte om pastor 

Shis velsignelsesrike virksomhet, gav 

han disse penger til Shi. Under samme 

konferanse var det en besatt kvinne. De 

sendte bud på Shi for at Han skulle be 

for henne og drive de ut de onde ånder. 

Da Shi kommer inn i rommet, roper de 

urene ånder: Du må gjerne komme, du 

har ingen makt over oss. Og Shi selv 

kjente at de hadde rett. Han gikk til 

et ensomt sted, kjempet med Gud, og 

ble løst fra den innflytelse den nevnte 

Høysangen 

Torbjørn Arnesen 

Av honning 

drypper dine 

leber, min brud! 

Honning og 

melk er under 

din tunge, 

og duften av 

dine klær er 

som duften av 

Libanon. 

(Høysangen 4,11). 

pengegave hadde fått over han – og 

mottok renselse. Deretter gikk han til 

misjonæren og leverte pengene tilbake. 

Så gikk han tilbake til den besatte og 

drev åndene ut. 

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd i 

hans hjerte da han stod med pengene i 

sine hender. De hadde vel fortryllet han, 

djevelen fikk i hvert fall makt over han 

gjennom dem. Han var beseiret. 

”Hva gagner det et menneske om han 

vinner hele verden, men mister Seg selv 

eller tar skade på seg selv?” (Luk 9, 25) 

”Hva gagner det et menneske om han 

vinner hele verden, men tar skade på 

sin sjel, eller hva vil et menneske gi som 

vederlag for sin sjel?” (Matt 16,26) 

Seg selv og sin sjel uttrykker her det 

samme, nemlig menneskets personlighet. 

Sjelen er setet for menneskets 

selvbevissthet. Dersom denne 

personlighet ikke kaster de jordiske ting 

fra seg, vil den ta skade av dem. Alt det 

jordiske vi elsker vil tilføye vår sjel et 

sår. Besittelsen av hele verden kan ikke 

erstatte tapet av personligheten. Her 

har vi et bevis for at sjelen står over 

det skapte, den er beåndet med noe av 

Guds eget liv som ikke finnes hos den 

øvrige skapning på jorden. Sjelen er ikke 

”skapt til å ete støv”. 

Menneskets personlighet er blitt 

forkrøplet ved å næres av jordiske ting. 

Den kan reddes bare ved Gudslivet 

ovenfra. 

Fortsettelse neste nummer 

Dryppende honning 

og duftende klær 

En av disse mine medvandrende nådesøsken som 

gjorde et sterkt inntrykk på meg som nyfrelst, var 

en eldre kar ved navn Frydenlund. Navnet hans var 

veldig betegnende for den himmelske fryd og glede 

han til stadighet ga utrykk for. Så han bar det med 

rette både i møtesammenheng og ellers. 

En episode jeg husker spesielt var et friluftsmøte 

i en liten bygd i Gudbrandsdalen hvor det nesten 

var flere av oss som sang og vitnet enn de som 

hørte på. Men blant tilhørerne sto en dame godt 

kamuflert bak blomster og blomsterpotter, på ekte 

«Sakkeus-vis» oppe i et vindu like ved. Frydenlund 

fikk øye på denne dama, løftet armen mot henne og 

forkynte evangeliet om Jesus med stor begeistring. 

Det spesielle med vår bror var at han ofte under 

Åndens salvelse hadde frekvenser hvor han «smattet 

i Ånden» og nærmest smakte på og nøt det han 

under Åndens inspirasjon fikk nåde til å frembringe. 

Slik ble det også denne gang. Og i all lifligheten 

fikk en profetisk hilsen fra Herren nå denne damens 

lengtende hjerte. 

«Smak og se at Herren er god» tenkte jeg ofte når 

denne vår bror var i aksjon og i ettertid har jeg fått 

se hvor bibelsk disse utslagene var. For i høysangen 

sies det om bruden: «Av honning drypper dine leber 

min brud. Honning og melk er under din tunge.» 

Frydenlund eide et slik rikt og smakfullt forråd i sitt 

indre. Noe som ikke bygges opp over natten, men 

gjennom livsvandringen med Herren. Her var den 

oppkvikkende honning til den trette – klarsynet i 

Ånden – og den uforfalskede melk til de nyfrelste, 

alt ettersom behovene var til stede. Dette er fullt 

tilgjengelig for oss alle som troens barn. 

Vi kan etter Herrens vilje få bygge opp et forråd 

som blir rikere jo mer vi smaker, uten at vi dermed 

øser ut alt ved enhver anledning. Det er ikke 

hensikten med vårt åndelige forråd. Ikke alt under 

tungen skal flyte over leppene til enhver tid. Det 

bør være oss til ettertanke at ingenting drypper så 

langsomt som honning. 

Verset avsluttes med: «Duften av dine klær er 

som duften av Libanon.» Vår himmelske stilling i 

Kristus innebærer at hele vår garderobe er gitt oss 

ovenfra. Vi kan være «kledd» for enhver situasjon 

og anledning og under alle forhold medbringe en 

himmelsk duft i denne verden. Når Herren får virke 

i deg ønsker han ikke alene at du skal ha et budskap, 

men også være et budskap. Dette berører i sterk 

grad din personlighet og originalitet, som vår bror, 

Frydenlund var et så lysende eksempel på. Guds 

rike og mangfoldige nåde kan få komme til uttrykk 

nettopp ved at du er «deg selv» i Kristus og kan 

vandre «skreddersydd» den vei vår store Mester 

har staket ut for deg og den enkelte. Ved Lammets 

bryllup hjemme i himmelen, står det i Åp.19 at hans 

brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle 

seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de 

helliges rettferdige gjerninger. Hvilket perspektiv, 

hvilken inspirasjon, til å leve det duftende 

Kristuslivet. 

20 21 nr. 10 • november 2009

Kongens landsvei 

åpnet og ryddet 

Prekenen 

C. H. Spurgeon 

En tale hentet fra det lille heftet: På 

kongeveien. Oversatt av O. Hushovd 

og trykket og utgitt av Nytt Livs Lys, 

Japan. Talen er noe forkortet. 

Og de sa: «Tro på den 

Herre Jesus Kristus og 

du skal bli frelst, du og 

ditt hus.» 

Apostlenes gjerninger 16, 31. 

PREKENEN: Da Israels folk var bosatt i 

Kanaan, forordnet Gud det så at de skulle 

avsette bestemte byer som ble kalt fristeder 

eller tilfluktssteder, for at en manndreper 

måtte fly dit for å komme i sikkerhet. Hvis 

han hadde drept noen av vanvare og ikke 

av ondskap eller overlegg, måtte han fly 

med en gang til tilfluktstaden. Og hvis han 

bare kunne komme inn i gatene der før 

blodhevneren fikk tak i ham, da var han i 

sikkerhet. 

Rabbinerne forteller oss at distriktets 

øvrighetspersoner pleide å inspisere 

disse landeveiene som førte til disse 

tilfluktssteder en gang hvert år eller mer. 

De ordnet omsorgsfullt alle steiner og 

andre ting for at det ikke skulle være noe i 

veien som kunne være årsak til de fattige 

flyktningers fall, eller hindre ham i hans 

hastige løp. Langs med veien var det 

veivisere med tydelig skrift, så at når en 

flyktning kom til en kryssvei, behøvde han 

ikke å stanse et øyeblikk for å spørre om 

veien. 

For menneskenes barn har Gud beredt et 

tilfluktssted, og veien til det er: «Troen 

på Jesus Kristus». Min hensikt og min 

beslutning er å gå langsmed veien, og ved 

Guds nåde få fjernet hver hindring som 

satan kan ha lagt der. Jeg har således gitt 

årsakene til hvorfor jeg tvinger meg i ånden 

til å gjøre disse inspeksjoner og overblikk. 

Veien til himmelen, mine brødre, 

er: Troen på Jesus Kristus 

Det er ikke ved de gode gjerningene du 

kan bli frelst. Intet av det du kan gjøre 

kan frelse deg. Alle dine forsøk på å 

holde Guds bud vil ikke medvirke til din 

frelse, men etter at du er blitt frelst, vil du 

kunne vandre på hans veier og holde hans 

befalinger. Den eneste veien til Himmelen 

er troen på Jesus Kristus, eller som bonden 

sa: «De er bare to skritt til Himmelen, – 

ut av deg selv og inn i Kristus, også ut av 

Kristus og inn i Himmelen. Å overgi sin 

sjel i Jesu hender er troens virkelige vesen 

eller kjerne. Tro er å motta Kristus med sin 

forstand og vilje, overgi alle ting til ham, 

innvilge at han skal være mitt alt, og regne 

seg selv for ingenting i det hele. Når jeg 

nå har beskrevet veien, kommer jeg til min 

virkelige oppgave – nemlig å fjerne disse 

steiner. 

Erindringen om det gamle livet 

«Å», sier synderen, jeg våger ikke å tro 

på Kristus fordi mine synder har vært av 

en ualminnelig sort farge. Jeg har tatt den 

høyeste grad i djevelens høyskole og er 

blitt Belials mester. Du tenker tilbake og 

sier: «Kan jeg våge å fortrøste meg på ham 

som jeg har forbannet?» Og alle dine andre 

synder som synes å reise seg opp og rope: 

«Gå bort du forbannede, det er intet håp, 

ingen nåde for deg». 

Tillat meg nå, i Guds kraft og i Guds navn 

å fjerne denne anstøtssteinen fra din vei. 

Synder, jeg kan fortelle deg at alle dine 

synder, om de var aldri så mange, ikke kan 

ødelegge deg hvis du tror på den Herre 

Jesus Kristus og hans fullbrakte verk for 

deg. Om så dine synder var røde som 

skarlagen, så skal de bli som den hvite ull 

(Esaias 1;18). Våg å tro at Jesus er mektig 

til å frelse til det ytterste alle som kommer 

til Gud ved ham (Hebreerne 7;25). Ta 

ham på hans ord og stol på ham, og du har 

garanti for å gjøre det. Om så dine synder 

var ti tusen ganger så mange som de er, 

enda er Kristi blod mektig til å sone dem 

alle, for det er skrevet at det renser fra all 

synd. Du skal en dag stå sammen med 

Saulus fra Tarsus og med henne som var 

blitt befridd fra syv onde ånder, sammen 

med røveren og Manasse og glede deg i 

ham som kan frelse og rense den største 

synder. Mitt ønske er at det måtte være 

noen i denne store flokk her i dag som 

kunne si i sitt hjerte: «Herre, jeg er den 

sorteste synder som kan finnes, men jeg 

vil våge det, jeg vil sette min lit til Kristus 

Jesus alene». Hvis du kan gjøre dette, vil 

jeg være Guds pant og garanti for at han 

vil være trofast mot deg og trofast mot 

sin sønn, for aldri har noen synder gått 

fortapt som vågde å fortrøste seg på Kristi 

dyrebare blod. 

Jeg har så veldig liten tro 

– at jeg kan ikke tenke at Jesus kan frelse 

meg. Å, der er du igjen, du føler og ser 

bare på deg selv, dette har ført mange til 

feiltrinn og fall. Må Gud hjelpe meg til å få 

dette ut av din vei. Husk at det er ikke din 

sterke tro som frelser deg, men viktigheten 

av din tro, ja, hva mer er, det er din tros 

gjenstand. Hvis bare din tro er festet 

på Kristus, selv om den da ikke synes 

å være noe tykkere enn en edderkopps 

spindelvev, så vil den holde din sjel 

gjennom tiden og evigheten, for husk at 

det er ikke tykkelsen av din tros-kabel det 

beror på. Det er ankrets styrke som gir 

kraft til kabelen, og så skal ditt skip bli 

holdt midt i den frykteligste storm. Troen 

som frelser et menneske er somme tider 

så liten at han selv ikke kan se den, som et 

sennepskorn, men hvis du bare har troens 

kvalitet, da er du et frelst menneske. Husk 

hva den fattige kvinnen gjorde. Hun kom 

ikke og grep om Kristi person med sine 

hender, hun slynget ikke sin arm om hans 

knær, men hun rakte ut sin finger og bare 

berørte det ytterste av hans klær, og hun 

ble helbredet. Om din tro ikke er større 

enn så, søk da få mer av den, men husk 

at den lille tro du har vil frelse deg. Det 

er ikke styrken av din tro, men din troes 

gjenstand som er det avgjørende. 

Jeg har så mye tvil og frykt 

Jeg blir fristet hver dag til å tro at min tro 

ikke er ekte, eller at jeg aldri har erfart 

gjenfødelsen. Kan jeg da være en virkelig 

kristen? Mitt svar er dette: «Det er intet 

skriftsted som sier at den som tror skal bli 

fordømt, om så denne tro er blandet med 

tvil». 

Du husker vel den minneverdige historie 

om vår Frelser da han var ombord i en båt 

med sine disipler: Vinden brølte, båten 

vugget alle veier, masten stod bøyd, seilet 

revnet, og de fattige disiplene ropte av 

frykt: «Herre, frels oss, vi går under»! Her 

var det tvil, men hva var det Jesus sa til 

dem? «Hvorfor er dere redde? Dere har 

ingen tro? Nei, dere lite troende!» Så der 

kan være noe tro, selv hvor det er stor tvil. 

Den første tiden jeg kjente min Frelser, 

prøvde jeg meg selv på en viss måte, og 

derfor kan jeg forstå den som gjør det 

samme. Jeg gikk opp å mitt kammer og sa 

til meg selv: «Hvis jeg skulle falle ned død 

i mitt kammer, kan jeg da si at jeg kunne 

lukke mine øyne med glede»? Det hendte 

ofte at jeg med ærlighet ikke kunne si så. 

«Akk», sa jeg da. «Jeg har aldri trodd på 

Jesus, for hvis jeg hadde det, da skulle jeg 

ikke ha vært redd for døden.» Si ikke at 

du ikke kan følge Kristus fordi synet av 

døden gjør deg redd. Jeg husker at min 

gamle bestefar en gang holdt en preken 

som jeg ikke har glemt. Han talte ut fra 

teksten: «All nådes Gud» (1. Peter 5;10) 

og da han beskrev den forskjellige slags 

nåde som Gud gav, interesserte han oss 

ved slutten av hver periode ved å si: «Men 

det er en slags nåde du ikke ønsker», og 

siden avviklet han ved å si: «Du ønsker 

ikke «dødsnåde» i levende øyeblikk, men 

du skal få nåde til å dø når du trenger det». 

Vent ikke å få nåde til å dø før du trenger 

det. Kast da ut denne anstøtssteinen. Hvil 

deg selv på Kristus og stol på at han vil 

hjelpe deg i din dødstime. 

Jeg føler ingen glede 

Jeg hører Guds barn synger og sier at 

de har har sett inn i løftets land og den 

kommende verden, men akk, min tro gir 

meg ingen glede. La meg få kaste den 

steinen ut av din vei. Husk, det er ikke 

skrevet at hver den som er full av glede 

skal bli frelst, men den som tror skal bli 

frelst. Din tro vil gjøre deg glad nå og da, 

men troen til frelse er like effektiv også 

når du ikke er glad. Til tross for alle de 

helliges sorg har troen likevel holdt dem 

i live. Det er ikke følelsen som er det 

avgjørende, men det er troen. 

Bespottelige tanker 

Også her kan jeg ha sympati med mange. 

I den tid jeg var søkende, stormet det noen 

ganger gjennom meg de mest fryktelige 

banneord, forbannelser og bespottelse, 

enda jeg aldri hadde vært bespottelig. «Alt 

dette har mange Guds barn prøvd før», 

sa en broder til meg, «men hvis du hater 

disse tanker, da er de ikke dine», sa han. 

«Behandle dem som de gamle kommuner 

pleide å gjøre med omstreifere – pisk dem 

og sendt dem over til sitt eget hjemsted, 

send dem over til djevelen, deres far – de 

er ikke dine. Kom og stol på Jesus, kast 

deg selv på ham, du kan stole på det han 

har sagt: «All synd og bespottelse skal bli 

deg forlatt». 

Min tro er ikke fruktbærende 

Unnskyld meg at jeg bruker illustrasjoner 

fra mine egne følelser, men jeg vet at 

vitnesbyrdet fra ens egen erfaring er de 

kraftigste, og jeg ønsker bare å finne 

inngang hos deg ved å framstille hva jeg 

selv har følt. 

Den første søndag etter at jeg kom til 

Kristus og satt i bedehuset, da kjente 

jeg at min tro var festet på min Frelsers 

forsoning alene, men jeg hadde en byrde 

på mitt sinn fordi jeg ikke kunne bli så 

hellig som jeg ønsket å være, jeg var ikke 

fullkommen. Hver morgen bestemte jeg 

meg for å avholde meg fra alle harde 

ord, fra hver ond tanke og synd, men jeg 

måtte sukke fordi det onde lå meg for 

hånden. «Hva, vil du ikke tro på Kristus 

før du ingen synder har?» Da vil du aldri 

komme til å stole på ham i det hele tatt. 

Fullkommenhet vil nok ikke bli funnet 

på denne side av graven, og den som 

roser seg av å være fullkommen, den er 

fullkommen i idiotiskap. Din gjerning er å 

tro på Jesus Kristus. Du er ikke avhengig 

av noe uten Jesu blod. Forlat deg på 

Kristus, og du er trygg og sikker. Den som 

tror har evig liv (Joh. 3;36). Jeg vil ønske 

jeg kunne få lagt denne vei så strak og 

klar som noensinne og fjerne hver veibom 

som kunne hindre og stenge veien til 

fristaden. Synder, du er invitert og har rett 

til å komme til bryllupsfesten. Jeg vil nå 

be deg i Kristi sted: «La deg forlike med 

Gud»! (2. Kor. 5;20) 

22 23 nr. 10 • november 2009

Gud har skapt oss med følelser! 

BIBELUNDERVISNING 

Misjonær Tore Johannessen 

Dette er en serie i 11 deler med 

undervisning om hva Guds ord 

sier om følelser. Du kan lytte til 

denne undervisningen i sin helhet 

på nettet. Johannessen har en egen 

hjemmeside på nettet: 

www.bibelundervisning.com. 

Han er vokst opp i Møllergaten 40 

i Oslo, og virker som misjonær i 

Nord-Thailand blant Shan-folket, 

flyktninger fra Burma. 

Det er Gud som har gitt deg 

følelser – del 2 

Du er skapt med 

følelser fordi Gud har 

følelser! 

BIBELUNDERVISNING: Vi er skapt av 

Gud til å mestere livet, ikke at livet skulle 

kontrollere oss. 

Du kan lese i Første Mosebok at Gud gav 

Adam og Eva rett til å råde over jorden og 

deres egne liv. Vi er skapt i Guds bilde. Det 

vil si at vi var ment til å være et speilbilde 

av ham. Et speilbilde av hans kraft, av hans 

kjærlighet, hans autoritet. Det var derfor Gud 

skapte oss. 

Du kan ikke fungere i dette hvis dine følelser 

er herre i livet ditt. 

Det er en grunn til at Gud har gitt oss 

følelser, men de var ikke ment som noe 

som skulle ha makt over oss, men vi skulle 

kontrollere dem. 

Gud har skapt oss til å vise medlidenhet og 

kjærlighet, men synd, djevelen og Adams 

forbannelse har på mange måter ødelagt for 

disse følelsene, så negative følelser vil skade 

oss og andre rundt oss. 

Gud gav Adam og Eva følelser så de kunne 

vise dem til hverandre og til Gud, men når 

synd kom skjedde det noe. De var ulydige 

mot Gud på grunn av en følelsesmessig 

reaksjon av noe som appellerte til dem. 

Det var attraktivt, det så godt ut og 

følelsesmessig førte det dem til ikke å adlyde 

Gud. Disse følelsene bevegde dem bort fra 

Guds vilje, og til å gjøre en synd. 

De ble forført gjennom sine følelser, forført 

bort i fra Guds hensikter med dem. 

Hvis ikke følelsene beveger seg mot det som 

er Guds vilje, vil de bevege deg vekk fra 

dem. 

Husk at Guds vilje for deg er god! 

3. Joh. 2: «Du kjære! Jeg ønsker at du i alle 

ting må ha det godt og være ved god helse, 

likesom din sjel har det godt.» 

Hvor din sjel går, der går også ditt liv. Dine 

følelser sitter i din sjel. Så hvis din sjel ikke 

har det godt, vil heller ikke ditt liv være bra. 

Så det er viktig at du vet hva som skjer i din 

sjel. 

Det er også viktig at du vet sannhetene om 

at Gud vil at din sjel skal ha det godt, og det 

er derfor viktig å finne ut: Hva er Guds måte 

for at min sjel skal ha det godt. Det er godt 

mulig du vil få et svar på dette i løpet av 

denne undervisningsserien. 

Gud har gitt deg kraft, kjærlighet 

og selvkontroll 

For mange kan det å kontrollere sine følelser 

være en stor utfordring, men husk at Gud 

har gitt oss autoritet til å råde og kontrollere 

dem. Guds kraft bor på innsiden av deg, og 

det står i 

2. Tim. 1,7 at han har gitt oss sindighets ånd, 

det kan også oversettes med selvkontroll. 

Du kan ha selvkontroll over dine følelser! 

2. Tim. 1,7: «For Gud har ikke gitt oss 

motløshetens ånd (fryktens ånd), men 

kraftens og kjærlighetens og sindighetens 

(selvkontrolls) Ånd.» (Parentesen er min 

anmerkning.) 

Ikke tro på djevelens løgner som sier: Du vil 

aldri overvinne dette, du vil for alltid ligge 

under for disse følelsene, det er bare slik 

du er. Gud har gitt deg en kraft på innsiden, 

som kan overvinne alle negative følelser som 

kommer din vei. 

Å ha kontroll over følelser vil ikke si det 

samme at du ikke kan ha følelser. For du har 

det! Men jeg snakker om å kunne håndtere 

følelsene på en rett måte, slik at du er i 

kontroll over dine følelser, ikke at følelsene 

kontrollerer deg. 

Menn og kvinner og følelser 

Både menn og kvinner har følelser. Kvinner 

er mer klar over sine følelser og snakker 

kanskje ofte mye om dem, men menn har 

like mange følelser som en kvinne. 

En mann vil si jeg er såret når han egentlig 

bare er sint, mens en kvinne vil si at hun er 

såret når hun er det. Kvinner har ofte lett for 

å gi uttrykk for sine følelser, menn har mer 

lett for å skjule følelser og bære dem. 

Selv om kvinner har lettere for å vise sine 

følelser, så har menn de samme følelsene 

men de kan lett skjule dem og bære på dem. 

Når en kvinne har mange følelser vil de 

snakke om dem, mens menn vil holde dem 

inni seg. Dette er kanskje en av grunnene til 

at kvinner lever lenger enn menn? 

Menn og kvinner uttrykker følelser 

forskjellig, men begge har følelser! 

Dette er kun utdrag av en serie som heter: 

Det er Gud som har gitt deg følelser. 

Du kan lese eller lytte til denne 

undervisningen i sin helhet på: 

www.bibelundervisning.com 

BRENNER FOR SKOLENE: 

Espen Gilsvik, leder for Ny Generasjon, 

brenner for å nå enda flere skoler 

i Norge for Jesus. 

Skolene må satses på! 

Ungdom/Fokus på Ny Generasjon 

Tekst og foto: Tor Andre Bergmann 

De fleste ungdomsarbeid 

rundt om i 

landet ønsker vekst, 

og å se ungdommer 

bli frelst. Samtidig er 

det et mindretall av 

ungdomsarbeid som 

satser på skolene i 

nærmiljøet. Sannheten 

er at større misjonsmark 

finnes ikke. 

UNGDOM: I den postmoderne tiden 

som vi nå lever i er det en inflasjon av 

informasjon som omgir oss. Kampen 

om oppmerksomhet er større enn noen 

sinne. Midt i denne tiden må man som 

ungdomsarbeider klare å konkurrere mot 

all annen informasjon som omgir ungdom 

over alt. På tv, på nettet, ungdom blir 

fortalt så mye, at man til slutt nærmest blir 

immun mot reklamen som man ser overalt. 

Og dette ekstra immunforsvaret som 

ungdommer har opparbeidet seg må brytes 

ned om man har et ønske at nye mennesker 

skal bli frelst. 

I reklamebransjen handler alt om budskap, 

målgruppe og virkemidler. I menighetene 

har vi ikke vært flinke nok til å følge 

etter reklamebransjen i vårt ”salg” av 

evangeliet. For vi har jo et budskap, 

det gode budskap, som vi må klare å 

få ”solgt” til så mange som mulig. Det 

er jo dette misjonsbefalingen handler 

om. I reklamebransjen prøver man å nå 

målgruppa så godt som mulig. Det gjør 

man ved å bruke virkemidler som tenner 

den gruppa man ønsker å nå. 

På ungdomsmøter er det som regel mer 

lyd under lovsangen enn på de andre 

møtene. Dette er sannsynligvis noe 

som faller naturlig for de fleste, men 

sannheten er at dette er et virkemiddel 

som når ungdommer. Men å nå sine egne 

ungdommer, gir ikke nødvendigvis vekst. 

Da er det viktig å klare å ta med budskapet 

og virkemidlene sine ut til de unge. 

Allikevel er det så mange menigheter og 

ungdomsarbeid som ikke satser på skolene, 

når de prøver å vinne dagens ungdom. 

Organisasjoner klare til å hjelpe 

til 

Hvordan skal så menighetene satse 

på skolene? Heldigvis finnes det 

organisasjoner som Ny Generasjon 

eller Laget som allerede driver arbeid 

retta mot flere hundre skoler rundt om i 

landet. Det som er en utrolig fordel med 

disse organisasjonene er at de utfordrer 

ungdommene selv til å ta tak i sine skoler. 

Og ”let’s face it”, det er ungdommene 

som vet best hva som passer på sin skole. 

Dette fører til utvikling hos ungdommene 

som man allerede har i menigheten og 

forhåpentligvis også til at flere blir frelst. 

Lederen i Ny Generasjon, Espen Gilsvik, 

mener at det ikke er noe mer strategisk 

en menighet kan gjøre enn å satse på 

skolene i nærmiljøet sitt. – Vi ser at 90 % 

av alle som blir frelst er under 20 år, mens 

24 25 nr. 10 • november 2009

KJEKKE UNGDOMMER: Her ser vi tre 

deltakere fra Karmøy under årets Ny 

Generasjon konferanse i Oslo. Fra venstre: 

Jakob Dahl, Kristian Dahl og Benjamin Nes. 

Sammen med Espen Gilsvik. 

mange menigheter kun bruker 10 % 

av ressursene sine på den gruppen 

mennesker. Da er det klart at det er 

noe som er feil. Ungdomsarbeid er, og 

bør være det viktigste i en menighet. 

Ikke bare fordi de er menighetens 

framtid, sannheten er at de er 

menighetens nåtid. Det er jo nå, som 

de er unge, at vi har størst mulighet til 

å påvirke dem i riktig retning. 

Espen forteller også at der 

ungdommene ønsker å starte egne 

avdelinger, vil de støtte opp og hjelpe 

til med å lage arrangementer og 

møter. 

- Alle ungdommer går på skole frem 

til de er 17 eller lengre. Da er det 

for galt å ikke utnytte skolene som 

misjonsmark, for man får ikke bedre 

mulighet til å treffe ungdommer 

enn på skolene. Når vi kommer til 

rektorer på de forskjellige skolene så er det 

nok lettere for dem å si ja til oss som er en 

uavhengig organisasjon som kun vil skape 

godt miljø på skolen, for det er jo det vi 

gjør, enn en menighet. Da blir det politisk 

igjen. 

Relasjoner er viktigst 

Da mine besteforeldre var på min alder 

kunne man ved diskusjon overbevise 

mennesker til frelse. Da var det slik at den 

som hadde argumentene som var best, 

overbeviste de som hørte på. I dag er alt 

relativt. Ingenting er absolutt. Dette er i 

hvert fall ”realiteten” som de unge blir lært 

opp til i dag. I dag kan ikke diskusjoner 

overbevise mennesker til frelse, det må 

Den Hellige Ånd gjøre for oss. I dag er det 

derimot slik at relasjoner er det viktigste 

i unge menneskers frelse. De aller fleste 

som blir frelst i dag blir evangelisert for, 

eller dratt med på møter av folk de kjenner. 

Da er det altså ikke menigheten som i 

LOVSANGSLEDER: 

Foruten 

engasjementet i 

Ny Generasjon, er 

Espen Gilsvik en dyktig 

lovsangsleder – her 

i aksjon under Ny 

Generasjon 

konferansen 

i Oslo, 

tidligere i 

høst. 

organisasjonen som er viktigst for 

folks frelse. Derimot er det menigheten, og 

ungdomsarbeidet som i menneskene i dem 

som er viktigst for folks frelse. 

Vi ser ut fra dette at man derfor som 

ungdomsarbeid bør fokusere stort på 

å disippelgjøre og trene ungdommene 

sine til å satse på skolene i nærmiljøet. 

Når man da i tillegg til å gjøre dette kan 

hjelpe til å koble på ungdommene sine på 

organisasjoner som Ny Generasjon sier 

det seg selv at utadrettet arbeid mot skolen 

bør være tilstede. Ny Generasjon er med å 

utvikler ungdommene som allerede brenner 

for Gud, samtidig som at den driver med 

den mest effektive måten å evangelisere på 

skolene på. Nemlig å la ungdommer med 

relasjoner, få utnytte sine kontaktnettverk. 

Slik når man målgruppa! 

Hva har skjedd? 

Jonas og Torbjørn har 

kommet over noen gamle 

bøker som forteller dem 

om en stor skatt under 

Avaldsneskirken. Gjennom 

flere nummer av Det Gode 

Budskap har vi kunne 

følge denne skattejakten. 

Og snart nærmer vi oss 

slutten på jakten 

”For Guds ord er levende 

og kraftig og skarpere 

enn noe tveegget sverd 

og trenger igjennom, 

inntil det kløver sjel og 

ånd, ledemot og marg, 

og dømmer hjertets 

tanker og råd.” 

Jakten på gullpengene 

Den mest verdifulle bok 

”Hører du noe?” Torbjørn hvisket stille 

og livredd til Jonas. ”Nei, egentlig ikke, 

men det er akkurat som noen gråter.” 

Med ett stivnet Torbjørn til av skrekk. 

Det var noe som klatret oppover leggen 

hans. Han reiv desperat i armen til 

kameraten sin og hvisket: ”Noe kryper 

på beinet mitt!” Han prøvde å riste det 

av, men klarte det ikke. ”Tenn lykten! 

Se hva det er for noe!” Jonas tente 

forsiktig lykten sin og lyste ned på 

beinet til Torbjørn. Der så de en stor, 

ekkel rotte klatre oppover. ”Hjelp!” 

Torbjørn hoppet til og sparket beinet 

bakover, bort fra døren. Rotta klarte 

ikke å holde seg fast og ramlet av, og 

pilte nedover en tunnel. 

”Hva gjør dere her!” En gammel 

mann, med en munkekappe reiv opp 

døren og lyste på guttene med en stor 

lommelykt. ”Hvordan fant dere veien 

hit?” Nå klarte ikke Torbjørn mer, 

og han besvimte av skrekk og sank 

sammen ved siden av Jonas. ”Vi-vi, vi 

fant skatten...”, svarte Jonas livredd. 

Han ventet bare på at munken skulle slå 

han i hodet med den store lommelykten. 

I stedet for det, bøyde han seg ned til 

Torbjørn og la han i stabilt sideleie. 

”Vent her, sa han bestemt til Jonas og 

løp nedover tunnelen. Like etter kom 

han tilbake med en liten krukke med 

vann, og tok av seg munkekappen. 

”Oberst Kløft”, nærmest gispet Jonas ut. 

”Er du skattevokteren?” Obersten svarte 

ikke, men tok vann på kappen sin og la 

den over pannen til Torbjørn. ”Nå må vi 

få liv i kameraten din”. 

Torbjørn våknet til etter hvert, men var 

likblek i ansiktet. ”Vil du ta livet av 

oss”, spurte han obersten med livredd 

stemme. ”Jeg kan ikke drepe noen, og 

jeg skal ikke drepe dere”. Obersten 

smilte for første gang til guttene og fikk 

dem med seg inn i skattekammeret. 

Guttene satte seg ned i det nederste 

trappetrinnet, mens obersten stod foran 

dem. ”Dere er de første som oppdager 

skatten på 300 år”. Siden Tormod 

Torfæus ble den første vokteren over 

skatten, har ingen andre enn vokterne 

vært her inne. 

”Hva mener du?” Jonas så spørrende 

på den gamle mannen. ”Vokteren?” 

”Tormod Torfæus?” 

”I 1712 kom Torfæus ved en tilfeldighet 

over skattekammeret til kirken. Han 

fant alle skattene og brukte en del 

av gullet han fant til å finansiere 

utsmykking av kirken. Men han forstod 

at det griske presteskapet ville utnytte 

skatten til egen vinning, og bestemte 

seg for å skjule skatten med sitt liv. 

Han ble imidlertid syk, og hans sønn 

fikk i oppdrag å passe skatten med 

sitt liv. Siden har etterkommer etter 

etterkommer tatt ansvaret for å vokte 

dette skattekammeret.” 

”Men hva er verdifullt her da?” 

”Den største skatten her inne er den 

store Bibelen i skapet. Den er den første 

Bibelen Johann Gutenberg trykket i 

1455 og ble siden innsatt med gull og 

rubiner. Sverdet til beinrangelet over 

der er et sverd fra Olav den Helliges tid. 

Og skjoldet vet vi har tilhørt Håkon 5. 

Magnusson. Og i bokhyllen over der 

finner du alle Biblene som er brukt i 

kirken her siden 1455. Guds ord er verdt 

mer enn all verdens gull”. 

”Er dette alt?” De to guttene så 

forundret på den gamle mannen. ”Nei, 

nedover den hemmelige tunnelen er det 

flere rom med gjenstander og skatter 

helt fra vikingenes tid.” 

”Men oberst Kløft, dette må jo ikke 

gjemmes bort. Det er jo fantastiske 

skatter som alle må få se. Hvis du gir alt 

dette til Nordvegen Historiesenter, vil 

ingen stjele noe, men ta vare på det for 

alltid. Tenk, da kan mange flere få glede 

av det.” 

”Dette må jeg be over”, svarte oberst 

Kløft kort. ”Nå må vi gå! Kom!” Men 

Jonas gav seg ikke: ”Vil du ikke vise 

oss de andre rommene?” 

”Bare en kort titt, det skal være en 

konsert i kirken i kveld, og vi må forlate 

stedet før det.” 

I rom etter rom fikk guttene høre 

spennende historier fra den gamle 

vokteren. Aldri før hadde de sett 

så mange spennende ting fra 

middelalderen. Tiden gikk veldig raskt, 

og obersten tok guttene med seg opp 

trappen og ut fra kirken. 

”Dere må love ikke å røpe noe av det 

dere har sett. Men kom hit...” Guttene 

så usikre på hverandre, men gikk bort 

til den gamle mannen, som ikke var 

skummel lenger, men koselig og snill. 

”Her har dere et minne fra besøket 

deres, hver deres skatt som dere må 

holde hemmelig resten av deres liv.” 

Forsiktig la han en gullmynt i hånden 

til hver av guttene og smilte. ”Hvem 

vet, kanskje dette var noe av skatten til 

Erling Skjalgsson?” 

Hva skjedde så videre med skatten? 

Jo, oberst Kløft åpnet skattekammeret 

for museet og mesteparten av skattene, 

ja – de kan du se på Nordvegen 

Historiesenter på Avaldsnes, Karmøy. 

26 27 nr. 10 • november 2009

Misjon: 

side 28: 

• Misjonskalender 

• Nytt fra MHU 

side 29: 

• Fokus på Grønland 

side 30: 

• Fokus på Japan 

side 31: 

• Fokus på Sri Lanka 

side 32: 

• Fokus på Swaziland 

side 34: 

• Fokus på Thailand 

Julehilsen til våre 

misjonærer 

Julen nærmer seg med stormskritt. I den 

forbindelse vil vi oppfordre DGB sine 

lesere å huske på våre misjonærer med 

en julehilsen. En rask og effektiv måte 

å sende julehilsen på i våre dager er via 

e-post, men en enda mer norsk tradisjon 

er å sende gode gammeldags julekort. 

Husk at de fleste av våre misjonærer 

bor slik tilgjengelig at posten bruker 

lenger tid for å nå deres postkasse. Det 

er derfor viktig å sjekke tidsfristen for 

å sende postkort til utlandet. Adressen 

til alle våre misjonærer finnes på våre 

nettsider www.dfef.no. 

En tradisjon vi har er å gi julegaver til 

hverandre. Kanskje skulle vi i år gi litt 

billigere gaver til de i vår nære familie 

og bekjentskapskrets, og bruke de 

innsparte midler til en privat pengegave 

til misjonærene? Disse lever gjerne på 

en lav månedlig støtte fra Norge, og vil 

nok sette stor pris på litt ekstra å rutte 

med rundt juletider. Gaven kan gis til 

Misjonskalenderen september 2009 500.000 

I den sportslige verden 

snakker man om forskjellige 

perioder i et løp. Man deler 

løpet opp i startfasen, 

rundetider og innspurten. 

Alle faser er like viktige, men 

innspurten er der man tar ut 

de resterende krefter for å 

føle at man har ytt maksimalt 

når man når mållinja. Det 

man ikke har ytt underveis i 

løpet kan man ta igjen på de 

siste meterne før målet. 

Slik kan vi også se på den årlige 

statistikken i forhold til innsamlede 

midler gjennom misjonskalenderen. 

Vi har forlatt startgropa, har løpt de 

fleste runder av 2009, og er i ferd med å 

nærme oss innspurten. I det vi nærmer 

oss denne er det interessant å se at vi 

er i ferd med å ta igjen det vi har ligget 

Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget 

den enkelte misjonærs misjonskasse, og 

merkes personlig julegave. 

Retningslinjer vedrørende 

seksuelle krenkelser og 

overgrep 

Det er dessverre slik at det også innen 

kristne menigheter og organisasjoner 

finnes personer som krysser etiske 

og moralske grenser og forgriper seg 

på andre mennesker. Dette er noe 

kristenheten nok har levd med i mange 

år, men som det først de senere år har 

blitt satt fokus på. Som bevegelse har 

også vi opplevd situasjoner av slik 

karakter. Utfordringen når vi har stått 

overfor disse situasjonene er at vi 

ikke har hatt noen retningslinjer for 

hvorledes vi skulle reagere og forholde 

oss. Dette ønsker vi å gjøre noe med. 

På bakgrunn av dette har MHU satt ned 

en arbeidsgruppe bestående av Anne 

Wareberg, Per Arild Weiby og Helge 

Nupen som skal utarbeide retningslinjer 

bak tidligere i løpet. I september økte vi 

inntektene via misjonskalenderen med 

godt og vel 6.000,- i forhold til samme 

måned i fjor. Innsamlet i september kom 

det inn 32.750,-. Det betyr at vi hittil i 

har samlet inn 240.450,- mot 249.090,- i 

samme periode i fjor. Altså ligger vi kun 

9.000,- bak fjoråret. Dersom innspurten 

på dette året fortsetter på samme måte 

som i september kan det se ut til at vi 

ender på et bedre resultat enn i fjor, noe 

som ville være veldig gledelig. 

Vi vil oppfordre alle som leser dette til 

å være med på å støtte denne viktige 

innsamlingsaksjonen som går til 

fellesarbeidet for DFEF, både hjemme og 

ute. Vi ønsker å velsigne både gamle og 

nye givere, og vil takke for at dere står 

med i arbeidet for Guds rike fremme. 

Bildet på misjonskalenderen for 

inneværende måned illustrerer 

deler av det store arbeidet som våre 

misjonærer Familien Sørli står i gjennom 

organisasjonen Operasjon Mobilisering 

for vår håndtering av slike saker i 

fremtiden. De tar utgangspunktet 

i Normisjon sine retningslinjer og 

tilpasser disse til vår struktur. Dersom 

noen har innspill å komme med i sakens 

anledning er man velkommen til å 

kontakte Helge Nupen som er leder for 

gruppa. 

DFEF studieråd 

Studierådet har nå flyttet til 

hovedkontoret. Den nye adressen er 

DFEF studieråd. Skinneneveien 236, 

3178 Våle. Bjørn S. Olsen står registrert 

som studieinspektør. Alle fremtidige 

søknader om støtte til studiearbeid 

sendes til nevnte adresse. For mer 

informasjon om hvordan man kan oppnå 

støtte til menighetens kor, studiegrupper 

etc. finnes på www.frikirkelig.no 

400.000 

300.000 

240.450 

200.000 

100.000 

0 

ENDELIG: Her ser vi lykkelige sjeler samlet 

til søndagsmøte i Qaqortoq. 

Fokus på Grønland 


Foto: Cily Jeremiassen 

Evangeliet går fram 

på Grønland. Cily 

Jeremiassen, hennes 

mann Bent og og to 

barn har flyttet til 

Qaqortoq. Her var det 

ingen virksomhet, men 

nå samles cirka 20 

personer til møtene. 

Ny virksomhet i Qaqortoq 

GRØNLAND: Cily og Bent Jeremiassen 

valgte før sommeren å flytte fra 

Sukkertoppen og Misjonshuset i Maniitsoq. 

De opplevde at venneflokken fint stod 

på egne bein og kjente ledelse mot å 

flytte til Qaqortog. Her var det ingen fast 

virksomhet tidligere, men en kjente til at 

det bodde noen få kristne på stedet. 

Det har vært problemer med å skaffe 

møtelokaler til den nye virksomheten, men 

for øyeblikket samles en i familiecenteret 

om søndagen. Midt i september var det 

cirka 20 personer til stede og rommet var 

stappfullt. 

Dessverre har det vist seg vanskelig å 

leie lokale fra kommunen eller det lokale 

boselskapet. De motarbeider oss rett og 

slett ved å tilby oss urimelig høy leie. 

Det er flott hvis dere kan være med å be 

om at Herren vil åpne dører for oss for 

virksomheten i Qaqortoq. 

28 29 nr. 10 • november 2009

Fokus på Nytt Livs Lys, Japan 

Tekst og foto: Roald Lidal 

Det tok ganske 

lang tid før vi ved 

bibeltrykkeriet i 

Japan merket noe til 

finanskrisen som har 

rammet så mange. 

Når virkningene av 

den nådde oss, traff 

de imidlertid hardt. 

Fra mai av ble det 

tydelig at flere av våre 

samarbeidspartnere 

opplevde 

gavenedgang. Våre 

direkte gaveinntekter 

stagnerte også. Det 

var kort og godt 

betydelig mindre 

midler tilgjengelig for 

bibeltrykking. Samtidig 

opplevde vi en kraftig 

stigende yen-kurs, og 

vi befant oss dermed 

i en veldig vanskelig 

situasjon. 

Store utfordringer ved 

bibeltrykkeriet i Japan 

JAPAN: Vi prøver etter beste evne å ikke 

åndeliggjøre praktiske problem, samtidig 

som vi for all del må regne med den 

åndelige dimensjonen. Det står naturligvis 

alltid fast at Gud er trofast, allmektig, 

kjærlig og god. Han svikter aldri, og våre 

øyne er vendt til ham. Samtidig er arbeidet 

hans, uansett hva som hender. 

Vi er på ingen måte over vanskelighetene 

ennå, men vi ser både lysning og løsninger. 

Be med oss om at det hele må lykkes til 

Herrens ære. 

Utfordringene på andre områder er også 

store. Først og fremst vet vi at millioner på 

millioner av våre brødre og søstre venter på 

sin egen bibel. Det er egentlig helt utrolig 

at dette skulle være nødvendig i en verden 

der så mange lever i overflod. Ja, for det er 

faktisk først og fremst midler det står på. 

Mulighetene er uante. Bare i Kina er behova 

så store at vi kan knapt fatte det. Så sent 

som i dag tidlig måtte vi bare si nei til en 

forespørsel om å levere 3000 til en by i Vest- 

Kina. Vi har ingen mulighet til å få gjort 

alt vi ønsker med de ressursene vi har til 

rådighet. 

Ropet når oss også fra Myanmar, 

Kambodsja, fra flere østeuropeiske land og 

fra Afrika. Felles for dem alle er vekst for 

evangeliet, men mangel på bibler. Ikke alle 

er like heldige som Saw Heh Kham. Vi lar 

ham selv fortelle: 

”Jeg er 28 år og ble en kristen for 15 år 

siden. Jeg har opplevd mange farer. Folket 

mitt har i årtier vært på flukt for den 

burmesiske hæren. En dag hæren kom, måtte 

jeg flykte, og jeg trådde på en landmine 

og mistet min høyre fot. Jeg mistet også 

Bibelen min, og har nå vært uten i flere år. 

I juni i år kom den burmesiske hæren igjen 

til landsbyen min og begynte å skyte. Jeg 

så mange som ble drept og andre som ble 

såret. Selv om jeg bare har en fot, klarte jeg 

å flykte til Thailand. Jeg er svært takknemlig 

for i dag å ha fått en bibel igjen. Det betyr 

så uendelig mye for meg. Jeg vet at Gud 

elsker meg og bevarer meg, og jeg får ny 

styrke ved å lese i Bibelen.” 

Mange titalls millioner venter 

fremdeles, og utfordringen med å skaffe 

dem bibler er overveldende. Samtidig 

takker vi Gud for privilegiet å få være 

med i en så stor oppgave. Fire-fem 

millioner bibler og nytestamenter årlig 

betyr tross alt at vi får hjelpe ganske 

mange, selv om vi nok må innrømme 

at vi dessverre neppe kommer opp i et 

slikt antall i år. 

Den siste utfordringen jeg vil nevne, 

er utbredelsen av mangabøkene våre. 

Disse 288 siders bøkene i japansk 

tegneserieformat, manga, er direkte 

basert på Bibelens budskap. Vi er nå 

kommet opp i 2 millioner eksemplar 

på 17 språk. Det er noe, men bare en 

begynnelse. Kina venter og India likeså. 

Disse to landa alene representerer jo 

ca. en tredjedel av verdens befolkning. 

Men vi kan heller ikke glemme 

Vietnam og andre land i Sørøst-Asia. 

Så langt har vi sendt 800.000 MANGA 

MESSIAS til Uganda, men å hvor vi 

trenger mange flere! I Sudan er behova 

om mulig enda større, og slik kunne vi 

fortsette. Mulighetene er uante, og vi 

trenger å kjenne vår besøkelsestid og 

handle mens det er dag. 

Om virksomheten skal lykkes, trenger 

vi først og fremst trofaste forbedere. 

Kan vi regne med deg? 

Trykker 500 000 

Markusevangelier 

New Life Trykkeriet på Sri Lanka, hvor misjonær 

Svend Svendsen virker, trykker for øyeblikket 500 000 

eksemplarer av Markusevangeliet. 

Misjonær Svend Svendsen på Sri Lanka 

Tekst og foto: Svend Svendsen 

SRI LANKA: Har du tenkt over din 

stilling i Kristus? Tenk at vi er satt fri av 

Kristus fra synden og satans bånd. «Vi har 

det beste igjen», forteller min bestemor på 

94 år meg om og om igjen over telefon. 

Å ha denne frelsesvissheten er en stor 

trygghet og glede for oss. Men for andre 

i denne verden eksisterer ikke denne 

friheten, de er fortsatt under djevelens 

bånd. Ved New Life trykkeriet i Sri Lanka 

har vi nå i samarbeid med forskjellige 

organisasjoner planer om å trykke 

over 500 000 eksemplarer av Markusevangeliet 

på 10-11 forskjellige indiske 

språk. For 10 cent (60 norske øre) kan 

en få gitt ut et evangelium til en inder, 

nepaleser, pakistaner eller bangladesher. 

Dette er et oppdrag vi gleder oss mye over 

ved trykkeriet. Statistikk viser at hvert 

evangelium som blir delt ut i India leses 

av alt fra 3 til 5 personer. Trykker vi 

500 000 eksemplarer vil dette bli lest av 

2,5 millioner mennesker. Per dags dato 

har India over en milliard mennesker og 

er ikke langt unna Kina som verdens mest 

folkerike land. I løpet av 2020 og 2025 

regner en med at India går forbi Kina i 

forhold til folketallet, dette takket være ett 

barns politikken i Kina. 

Her er en oversikt over hvordan de 

500 000 evangeliene skal utleveres: 

- Bengali, India; 50 000 

- Engelsk, India; 50 000 

- Gujarathi, Gujarat, India; 30 000 

- Kannada, Karnataka, India; 50 000 

- Marathi, Maharastra, India; 40 000 

- Nepali, India og Nepal; 50 000 

- Oriya, Orissa India; 40 000 

- Punjabi, Punjab India; 40 000 

- Telugu, Andhra Pradesh India; 50 000 

- Urdu, Pakistan og Kashmir/India, 50 000 

I Orissa, som det skal sendes 

40 000 bibeldeler til, har det vært 

store forfølgelser av kristne. Be om at 

evangeliene kan berøre mennesker og 

det kan skje et åndelig gjennombrudd for 

Jesus. 

For kun 60 øre kan du gi et Markus 

evangeliet til en person, med seks 

kroner kan du nå 10, med 50 kroner 

hele 83 personer. Bli med og støtte 

misjonsarbeidet! 

Litteraturmisjonens bankkonto: 

3991.04.29047. Merk giroen: Til Markus 

prosjektet. 

30 31 nr. 10 • november 2009

FOR TRANGT: Pastoren for menigheten 

i Nhlangano, Ningi, ser at et nytt, større 

lokale er nødvendig for videre vekst. 

Fokus på nytt byggeprosjekt i 

Swaziland 

Tekst Leif Frode Svendsen 

Foto: Per Arild Weiby 

Det planlagte 

menighetsbygget i 

Nhlangano, Swaziland 

blir høyst sannsynlig 

påbegynt i denne 

måneden. 

- Byggestart i november 

SWAZILAND: DFEFs Misjons- og 

hjemmeutvalg har valgt å støtte byggingen 

av nytt menighetssenter i Nhlangano. 

Bygget er kostnadsberegnet til tre millioner 

kroner, en million er allerede på konto etter 

et arveoppgjør, mens det må samles inn to 

millioner kroner i Norge fram til sommeren 

2010. 

- Vi håper selvsagt at menigheter og 

enkeltpersoner vil gi gaver til dette 

kjempeflotte prosjektet, og vil utfordre 

flere selvstendig næringsdrivende til å være 

med, sier Per Arild Weiby. Han er ansatt i 

en prosjektstilling i forhold til misjons- og 

bistandsarbeid. 

Foruten pengegaver, hadde Weiby håpet 

at noen snekkere fra Norge, gjerne ”friske 

pensjonister” kan gjøre en dugnadsinnsats 

over en periode. De vil få dekket reise og 

opphold, men må jobbe gratis. 

- Byggetiden er satt til seks måneder, og 

med hjelp fra fagfolk fra Norge vil vi helt 

klart få redusert sluttprisen, sier Weiby. 

Selv om ikke hele byggebeløpet på tre 

millioner kroner er kommet inn, satser en på 

å gjøre ferdig bygget. 

- Byggefirmaet har foreslått en avtale hvor 

vi ikke betaler før prosjektet er sluttført – og 

det gir oss noen ekstra måneder til å skaffe 

de pengene som mangler. 

Foruten gaver fra menigheter og 

privatpersoner, satser en på at større 

gaver fra flere forretningsfolk vil sikre 

finansieringen. 

Bygger på seks måneder, betaler når vi får 

inn penger. Bør ha inn pengene innen et 

halvt år. 

- Målet er å arrangere en tur for alle giverne til 

Swaziland på forsommeren neste år, slik at de får være 

med på innvielsen av bygget. 

Menigheten i Nhlangano teller i dag over 200 

medlemmer, og det gamle lokalet er ofte sprengfullt. 

Helt klart setter det lille bygget begrensninger til videre 

vekst i byen som har cirka 10 000 innbyggere. Det nye 

bygget vil ha 400 sitteplasser, pluss en spisesal med 

plass til 150 personer. Foruten dette vil bygget huse en 

liten kafé, kontorfløy og toalettanlegg. 

Pastor Ningi har i flere år stått i arbeidet i byen – og vil 

helt klart oppleve et oppsving i tjenesten og menigheten 

med det nye menighetssenteret. 

Kunne du tenke deg å gjøre en dugnadsinnsats i Afrika? 

Ta kontakt med Per Arild Weiby på telefon: 48 99 79 

70. 

Du kan gi din pengegave til følgende kontonummer: 

8220.02.84042. Merk gaven: Swaziland. 

Håp og framtid 

for Naticc 

Prosjektet Naticc, med støtte fra Norad og 

Kirkens Nødhjelp, har vært et lite eventyr 

i Swaziland. Mange har fått hjelp og 

lovordene over arbeidet har vært mange. 

SWAZILAND: Naticc har sitt 

hovedkvarter i Nhlangano, hvor 

DFEF planlegger byggingen av et 

større menighetssenter. Benedict 

Xaba, som har ledet arbeidet i 

mange år, er i dag helseminister 

i landet. En annen dyktig 

medarbeider, Tabani – fra Zimbawe 

leder i dag hiv- og aidsarbeidet. 

Han er utdannet sykepleier og har 

vært tilknyttet senteret i mange år. 

Utfordringen framover blir 


videreføringen av Naticc. I 2011 er 

det slutt på støtten fra Norad, men 

framtiden ser allikevel lys ut. 

- Vi samarbeider allerede med firefem 

organisasjoner, deriblant US 

AID og en FN-organisasjon, og 

disse har gitt signaler på at de vil 

gi så mye støtte at prosjektet kan 

videreføres. Mye tyder også på 

at staten vil komme sterkere inn 

i driften, sier prosjektansvarlig i 

Norge, Per Arild Weiby. 

SWAZILAND: Benedict Xaba, mangeårig leder for det Noradstøttede 

prosjektet Naticc, har blitt helseminister i det lille kongedømmet 

i Afrika. Han er 

oppvokst i DFEF i 

landet og er utdannet 

sykepleier. Per 

Arild Weiby, DFEFs 

misjonsarbeider i 

landet, tror absolutt at 

hans medarbeider og 

venn vil gjøre en god 

jobb i regjeringen. 

Hans utnevnelse er 

også en anerkjennelse 

til Naticc og 

arbeidet de driver 

mot hiv- og aids. Og 

faktisk: Når støtten 

fra Norad frafaller i 

2011, tyder mye på 

at myndighetene vil 

videreføre arbeidet. 

Dette takket være 

Benedicts nye rolle 

som helseminister. 

32 33 nr. 10 • november 2009

Fokus på Shanfolket 

Tore Johannesssen misjonstjeneste 

i Nord-Thailand 

Tekst og foto: Oddvar Johansen 

Jesusforkynnelse, 

humanitær hjelp og 

undervisning om det 

nye landet går hånd 

i hånd på skolen for 

shanfolket i Nord- 

Thailand. 

Kjærlighet er 

det viktigste skolefaget 

til skolebygningene misjonen har leid. 

THAILAND: Da de norske misjonærene 

startet arbeid blant shanfolket i Nord- 

Thailand, var det klart at det måtte være 

en utstrakt hånd til hele mennesket. 

Forkynnelsen av budskapet om Jesu 

kjærlighet måtte gå hånd i hånd med 

humanitær hjelp, så vel som elementære 

kunnskaper om det nye landet de har 

kommet til. Som et resultat av dette, ble en 

skole startet. 

– Vi hadde 90 elever for en kort stund 

siden, men miljøet rundt shanfolket er 

veldig labilt. Noen har flyttet på seg, 

ettersom noen får tak i arbeid et annet 

sted, eller forsøker å skjule seg for 

myndighetene. Mange av dem har jo ikke 

oppholdstillatelse og er mer eller mindre 

illegalt i Thailand. Noen bestemmer seg 

faktisk for å dra tilbake til sitt opprinnelige 

hjemland, tross forfølgelser og 

vanskeligheter. Akkurat nå er det kanskje 

70 barn på skolen, sier Målfrid Svalastog, 

idet hun manøvrerer den firehjulsdrevne 

bilen på de svingete og humpete veiene inn 

Barna kommer løpende mot oss. De er alle 

barn fra shanfamilier, og fulle av lengsel 

etter kjærlighet. De klynger seg fast til 

misjonærene, som kjærlighetsfullt stryker 

dem på kinnet, og er deres lys i en mørk 

hverdag. 

Skole til velsignelse 

Det er for å hjelpe barna at misjonens skole 

har kommet i gang. Uten denne skolen, 

ville shanbarna forblitt analfabeter. Nå 

lærer de seg å skrive, lese og snakke thai, 

og får undervisning som i andre skoler. De 

lærer seg også om kulturen i Shanstaten 

på den andre siden av grensen. Men det 

viktigste av alt er at de lærer om Jesus. 

Å være til stede når de mange shanbarna 

setter hendene sammen opp mot ansiktet og 

ber, er en opplevelse! 

På den åpne plassen mellom bambustakene 

møtte jeg Ting. Bak de sprudlende øynene 

og de mange uttrykkene i ansiktet 

hennes, skjuler det seg mye nød. Men 

det hadde vært verre uten skolen som 

norsk misjon driver. 

Der møtte vi den ene etter den andre 

av barna som hadde hver sin gripende 

historie å fortelle. Noen av barna har 

til og med kommet alene over grensen, 

men er blitt tatt hånd om av vennlige 

mennesker. 

I all enkelthet. De mellom 70 og 90 

barna går på den enkleste skolen vi har 

opplevd. Noen bambushus omkranser 

en åpen skolegård. Klasserommene er 

så enkle at det vanskelig kan beskrives. 

Heldigvis er det så varmt at det ikke 

er nødvendig med glass i vinduene. 

Veggene er i beste fall hvitkalkede, 

men det er lenge siden kalken kom på 

plass. Det henger ei enslig lampe fra 

taket. Språket veksler mellom thai og 

shanspråket. Barn lærer fort og kan 

raskt kommunisere på språket i det land 

de er blitt en del av. 

Noen har vært så heldige å få en 

hjemmesnekret pult, som egentlig bare 

består av noen plankebiter. Andre sitter 

på gulvet, eller for å si det konkret, rett 

på bakken. Tavla på veggen er velbrukt. 

Men ingen klager. Gleden over å få 

gå på skolen vises med all tydelighet i 

ansiktene deres. 

De fleste barna kommer fra ikke-kristne 

hjem, ettersom shanfolkene er strenge 

buddhister. Men hver dag kommer 

6- til 14-åringer hjem og forteller om 

Jesus som gikk på vannet, om Daniel 

i løvhulen og om Sakkeus som fikk et 

helt nytt liv da han møtte Jesus. Hva 

dette betyr, kan vi bare ane. 

Klokken to om ettermiddagen kjøres 

barna hjem. Mange bor langt avgårde, 

men Målfrid Svalastog og Tore 

Johannessens biler går i skytteltrafikk 

med overfylt lasteplan fulle av 

skolebarn mellom enkle hytter rundt i 

distriktet og skolen i Fang. 

Vi har ikke før kommet inn i bilen før 

barna ber Målfrid om å sette på en av 

kassettene sine. Så synger de på sanger 

som de har hørt på kassetter i bilen til 

Tore og Målfrid, noe de sikkert også 

fortsetter med etter at de har kommet 

hjem. 

Utgiftene en utfordring 

Det er litt som å gå på vannet å drive 

skole for shanbarna i Fang. Tore 

Johannessen står under et tre og ser på 

at barna løper tilsynelatende sorgfrie 

rundt omkring på skoleområdet. De 

tenker nok lite på den utfordringen det 

er å skaffe nok midler til å drive skolen. 

– Vi trenger minst 20.000 kroner hver 

måned for å holde skolen i gang, sier 

han, og håper at mange vil bli minnet 

om å holde dette Guds verk gående 

i lange tider framover. Her kan man 

virkelig snakke om en investering for 

framtiden. I tillegg trenger man hjelp til 

de øvrige utgifter man har for å drive en 

fullverdig misjon blant shanfolket. Både 

i Fang og i Chiang Mai trenger man en 

økonomisk innsats for å drive arbeidet 

videre. 

De enkle bygningene viser med all 

tydelighet behovet av å bygge nytt. 

– Dersom det kommer inn nok penger 

i innsamlingen vi har gående i Norge 

for øyeblikket, kunne vi tenkt oss å 

oppføre nye bygninger også, men 

først og fremst er det viktig å kunne 

fortsette undervisningen av de barna 

som Gud har gitt oss ansvaret for, sier 

Johannessen. 

FAKTA: 

Lyver nyhetene om 

shanfolket? 

Er shanfolket som kommer over grensen til 

Thailand bare økonomiske flyktninger eller er 

de så forfulgte som nyhetene ofte vil ha det til? 

Vi stilte spørsmålet til en mann fra shanfolket, 

som kom til Thailand for mange år siden, og 

som har slått seg fram relativt stort. 

– De er riktig at det finnes mennesker som 

kommer til Thailand av økonomiske grunner. 

Dette er ikke så rart ettersom hvilket som 

helst liv i Thailand er langt bedre enn deres 

situasjon i Myanmar, der de burmesiske 

myndighetene forfølger, voldtar, brenner og 

dreper, sa han. 

Han kunne derimot slå fast at den langt største 

gruppen fra shanfolket kommer til Thailand 

fordi de er blitt gjort til jaget vilt av militæret 

i Myanmar. Det verserer de utroligste 

historier om hvordan det burmesiske militæret 

behandler shanfolket, så vel som andre 

minoriteter i landet. 

Blant de som kommer til Thailand er det flere 

enslige barn og søskenpar. Ofte er foreldrene 

drept eller kommet bort, og de har slått lag 

med andre familier som kommer over grensen. 

Grensen mellom Thailand og Shanstaten 

er lang og relativt folketom, i alle fall på 

Myanmar-siden. Bortsett fra grensebyene 

Tachilek i Myanmar og Mae Saai i Thailand, 

der det er en livlig trafikk av turister og 

fastboende, er det tykk jungel. Mange steder 

skilles landene fra hverandre med en elv. 

Korrupsjon 

Ettersom de som kommer ikke har visum, 

pass eller tillatelse til å komme til Thailand 

legalt, forsøker de seg på flukten i de mørke 

nattetimene. Langs fluktrutene finnes shan 

med spesielle kontakter blant militære og 

politiet i Thailand, og siden korrupsjonen lever 

i beste velgående i Thailand, kommer man 

langt med penger. 

Etter at shanfolket har bodd lenge nok i 

Thailand kan de søke om oppholdstillatelse, 

mens mange fortsetter sitt illegale opphold. 

Det fører til at de faller utenfor alle ordninger, 

og regnes som ikke-eksisterende. 

Dette er en av årsakene til at det er viktig for 

norsk misjon å drive skole for shanbarna. 

34 35 nr. 10 • november 2009

Siste fra Kirkenes... 

KIRKENES: Ungdomspastor Hans Martin 

Skagestad (bildet) med team fra Betania 

Kristiansand har hatt en rik tid i Kirkenes, 

hvor mange ungdommer har blitt frelst. 

Framover vil Skagestad, som har stort 

hjerte for stedet, følge opp arbeidet videre. 

Pinsemenigheten Filadelfia i Oslo har også 

lovet å følge opp det positive som har skjedd 

blant ungdommene i byen. 

Vi gleder oss over at Gud kan berøre det som 

mange ser på som et “håpløst og umulig” 

sted, Kirkenes i Finnmark, så mektig 

for Jesus gjennom noen få, tente Jesusungdommer. 

Uansett om situasjonen ser 

håpløs ut på ditt hjemsted, er alt mulig for 

Gud. Bli oppmuntret og be også om at det 

kan bli ungdomsvekkelser i flere byer og 

bygder i Norge! DGB beklager også en feil 


DFEF i Norge 

VIGELAND: Søndag 18. oktober ble fire 

ungdommer døpt til Kristus i Faderens, Sønnens og Den 

Hellige Ånds navn. Geir Myra, som er fast forkynner i 

menigheten i halv stilling, foretok dåpshandlingene. 

Be for Øystein: Øystein Østerhus, en av DFEF 

mest anerkjente og kjære forkynnere, har fått påvist 

ondartet kreft på hjernen. Vi vil med dette oppfordre 

vennene om forbønn om helbredelse for Øystein og Guds 

nåde, trøst og trofasthet for kona og barna. Det som ikke 

leger kan gjøre, kan Herren gjøre med sin herlige hånd 

og inngripen. (red) 

Redaktør: 


Kvartnesveien 20 

4276 Vedavågen 

Mobil: 480 03 520 

E-post: dgb@dfef.no 

leif.f@dfef.no 

DGB på nett: 

www.detgodebudskap.no 

Misjons- og Hjemmeutvalget 


3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

Misjonskalenderen: 

Konto: 8220.02.84123 

fra forrige nummer. Grunnet en misforståelse 

stod det at vekkelsesmøtene ble flyttet til 

kulturhuset i byen, men dette var feil. Men 

drømmen er at det engang i framtiden skal 

bli så mange folk på møtene, at møtene må 

flyttes til dette stedet. 

Ekspedisjon: 

Det Gode Budskap 


3178 Våle 

Kontakt: Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: tina.celand@dfef.no 

Konstituert Misjons- og 

Hjemmesekretær: 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: 

olsen@dfef.no 

SPANGEREID: 

Fjerde oktober 

ble Ingleif 

Tobiassen innsatt 

som nytt medlem 

av lederskapet i 

Betania. 

Kontonr: 3000 15 47522 

Trykk: Hegland Trykk 

Layoutmedarbeider: 

Johannes Ådnanes 

Det gode budskap kommer ut 

11 ganger i året. Abonnementsprisen 

er kr. 550,- pr. år. 

Kontorsekretær: 

Tina Celand 

Gjelstadveien 16, 

3178 Våle 

Mobil: 938 22 579 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

Tirsdag kl. 18.30: Bønn 

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte 

Søndag kl. 11.00: Møte 

kl. 19.00: Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag 

kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 

Torsdag kl. 19.30 

Søndag kl. 11.00 og 19.00 

Velkommen til 

Evangeliehuset i Stavanger 

Portotillegg kr. 50,- til utland. 

Alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og 

adresseforandring skal rettes til 

ekspedisjonen. 

Innsendt stoff til bladet må 

innkomme den 20. i måneden 

før utgivelse (ca. den 15. i hver 

måned) 

Misjons- og Hjemmeutvalgets 

leder: 

Werner Lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 404 03 562 

E-post: 

werner@aasenchar.com 

Hobby 

Mange kjenner oss som banken for kristne 

organisasjoner i Norge. Det du kanskje 

ikke vet, er at vi også kan være din bank. 

Vi har lang erfaring med oppfølging av 

personkunder over hele landet. 

Vil du ha 

en bank som 

kjenner deg? 

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 

eller www.sparebankenpluss.no for 

mer informasjon. Det er alltid hyggelig 

å prate med kjentfolk. 

Hva er din lånerente? 

De fleste av oss har hørt om den globale kredittkrisen, men ikke alle 

er klar over hvordan dette påvirker hverdagen. Kort sagt berører 

dette alle som har lån, gjennom at lånene har blitt dyrere. 

Har du de beste rentebetingelsene? 

Aldri har forskjellen mellom den laveste og den høyeste renten i 

markedet vært større. De fleste godtar ofte vilkårene som banken 

deres tilbyr uten å benytte seg av de store mulighetene som 

befinner seg i markedet. 

Hva kan vi gjøre? 

Gjennom stordriftsfordeler refinansier vi boliglånet ditt til den beste 

renten iht. rentebarometeret. 

DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid 

gjennom hele sommeren. 

Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, 

selskaper og konferanser/seminarer. 

Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det 

ventelister. 

Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping. 

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK 

Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES 

Manager/operator for Carten Shipping as 

leirsted - camping - leiligheter - hytter - rom kurs/konferanse selskap - kiosk 

www.solstrand-camping.no 

Dette gjør vi enkelt, raskt og gratis for deg. Vi gjør jobben som både 

du og banken ellers ville gjort, men banken betaler oss for deres 

tidsbesparelser. 

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. 

Med vennlig hilsen 

Askeladden Finans AS 

Mangor Aanensen 

Tlf: 52 85 85 30 

 

 

Besøksadresse: 

Hovedgaten 39 , 

4250 Kopervik 

Tilknyttet agent av Vaagen Asset Management ASA 

Adresse til Solstrand: 

Solstrand Camping 

Postboks 102 

4523 Sør-Audnedal 

Telefon: 38 25 64 37 

Mobil: 916 18 148 

Faks: 38 25 92 21 

E-post: solstrand@dfef.no 

36 37 nr. 10 • november 2009 

Janne Larsen 

kunderådgiver 

Tlf. 38 17 35 96

Lederskapet i 1960: Fra venstre: Harry Nordhavn, Karl Arnesen, Lars Solie, Rolf Nordhavn, Gustav Iversen, Aksel Arnesen og Samuel Nilsen. (Alf 

Skulstad var forhindret fra å delta). 

Jubileum i Sarpsborg 

Mennesker frelst og døpt 

Klassikeren / Misjonshuset Sarpsborg 

100 år – del 2. 

Kilde: Jubileumsskrift: 

Misjonshuset 50 år, 1910-1960 

Forfatter: G. Iversen (redigert av 

redaktør Leif Frode Svendsen) 

Misjonshuset opplevde jevnlig i 

sine første år at mennesker ble frelst 

og lot seg døpe til Kristus. Og ilden 

spredde seg fra menigheten og 

utover hele Østfold. 

KLASSIKEREN: Søndag 6. mars 

1910 hadde de innvielsesmøter med 

stor tilslutning. Det var en lykkelig og 

virksom forsamling som tok sitt nye 

lokale i bruk. Søkningen til møtene 

var meget god og forsamlingen 

vokste. Mange ble frelst og døpt i 

vann og åndsdøpt i tiden som fulgte. 

Foruten de predikanter som er nevnt i 

forbindelse med Bethel, kan nevnes: 

M. K. Kleppe, Oluf Andersen (den 

glade murer) og Johs. Hedin. De 

hadde også besøk av flere predikanter, 

men det vil ta for stor plass å nevne 

alle. En frelsesoffiserer, Alfred 

Thoresen, som ble døpt og sluttet seg 

til vennene i den tiden de var i Bethel, 

og siden reiste som fri predikant, 

virket i Misjonshuset i lengre tid 

sammen med I. M. Larsen fra Oslo. 

Mange ble frelst og døpt i den tiden 

de virket her. I årene som fulgte 

vekslet det med stille perioder og 

vekkelsesperioder, som det vanligvis 

gjør i en forsamlings virksomhet. 

1914 virket Oscar Karlsen i lengre tid. 

Mange kom med og ble døpt. I 1915 – 

1916 virket Joh. Hartford Henriksen, 

som senere tok navnet Hartford til 

etternavn, til stor velsignelse. Det 

hører til historien at han da traff sin 

hustru som var på besøk hos noen 

av slektninger i Misjonshuset. Han 

hadde også ledelsen av møtene og 

fungerte som menighetens leder en 

tid. Både i O. Karlsens og i Hartfords 

tid ble mange døpt og forsamlingen 

vokste. Mange av de som kom med 

og ble døpt var utenbys folk og ble 

ikke aktivt med i forsamlingen, men 

de bar vekkelsens ånd og forkynnelsen 

om troende dåp med seg til sine 

hjemsteder. Fra Indre Østfold og 

enda lengre fra kom det tilreisende 

og ble døpt. Det er ikke ført noen 

fortegnelse om de som ble døpt, men 

det er mange i årenes løp. Det var bare 

den forsamlingen i Sarpsborg som 

praktiserte troendes dåp helt til 1919, 

da en flokk gikk ut og etter en tid med 

husmøter opptok fast møtevirksomhet 

i lokalet ”Eben-ezer” (nå Tabernaklet). 

Virksomheten opphørte etter noen 

tid. De som tilhørte Baptistsamfunnet 

hadde ikke noen egen virksomhet 

i de årene, men samvirket med 

forsamlingen i Misjonshuset og var til 

stor hjelp både åndelig og timelig. I 

1922 kjøpte Baptistsamfunnet lokalet 

”Eben-ezer” og det var med vemod de 

skiltes fra hverandre. Hele tiden har 

forholdet mellom de to forsamlingene 

vært meget godt. 

I 1924 ble Filadelfiamenigheten 

startet. En del av dem som gikk 

der, hadde sitt åndelige hjem i 

Misjonshuset. 1928 – 1929 virket 

kinamisjonærene Kari og Jens 

Fjeld i flere måneder og flere ble 

frelst i den tiden. 1930 – 1931 var 

også en interessant tid. Det var en 

norskamerikaner, Otto Olsen, som 

da virket i lengre tid. En stor skare 

mennesker søkte møtene og flere ble 

frelst. Det var god søkning en lang 

tid til møtene av ufrelste og mange 

predikanter deltok, blant dem som 

virket i lengre perioder var Erik 

Skoye. Det er ikke mulig å nevne alle. 

Plassen tillater det ikke. 

Årene like før og under krigen var det 

mange, særlig unge som kom over på 

Guds side, og det store er at mange 

av dem er forsamlingens virksomste 

krefter i jubileumsåret. 

Av predikanter som virket i 

Misjonshuset like før og i krigsårene 

kan nevnes: Alf Thorstensen, Ernst 

Falck, Bjarne Staalstrøm og Gustav 

Iversen. I de senere årene har flere 

av de frie predikantene besøkt 

forsamlingen. Av dem har Hans 

Wennesland, Ernst Falck, Reidar 

Veiby, Bjarne Staalstrøm, Frank 

Hansen og Per Andresen virket i 

lengre perioder. 

Opp igjennom årene har forsamlingen 

støttet flere misjonærer. Blant annet 

kan nevnes: Afrika ved M. Støve, Kina 

ved Agnes og Torkel Rasmussen og 

Kari og Jens Fjeld. India ved Amanda 

Desmond, Samemisjonærene Forsgren 

og mange flere som har hatt mer eller 

mindre støtte fra forsamlingen. 

For tiden er det Ruth Kaupang 

som arbeider i Swaziland som det 

regelmessig samles inn til. Uten 

om de som er nevnt har jo de fleste 

misjonsarbeidere på misjonsfeltene 

som De Frie Evangeliske 

Forsamlinger har ansvaret for, blitt 

hjulpet økonomisk mer eller mindre. 

Forsettes i neste nummer! 

38 39 nr. 10 • november 2009

B-BLAD 

Returadresse: 

DET GODE BUDSKAP 

Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge - DFEF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?