Skattebetaleren 1 2012 - Skattebetalerforeningen

More documents

Recommendations

Info

24 Skattebetaleren nr 1 / 2012 men denne ukulturen må fotballen og idre en selv ta et oppgjør med nå. Det er uheldig at mange unge mennesker gjennom fotballen og idre en møter en triksekultur med unndragelse av ska og bruk av falske dokumenter. Jeg trodde idre en skulle fremme helt andre verdier. Det gir en svært dårlig signale ekt overfor de unge også med tanke på overgangen til arbeidslivet. – Det er jo o e menn som er med i breddefotballen, hvor det altså trikses med utgi er, og det er menn som er under lupen hos dere i toppfotballsaken. Er menn verre enn kvinner når det gjelder ska ejuks generelt se også? - Ja, det er det ingen tvil om. Det ser vi også på stra esaker generelt. Samtidig er likestillingen på vei inn også på de e feltet. Ser vi for eksempel på sakene hvor det tas ut penger fra banken før årsski et for å «gjemme bort formuen» og spare formuesska , er 40 prosent av disse tilfellene kvinner. Det samme er tilfellet når vi ser på hvem som skjuler formuer i utlandet og har bedt om såkalt ska eamnesti. Også her er det 40 prosent kvinner. «Verstingbransjer» En bransje som tidligere var «verstingbransje» er taxinæringen. Her har det da også bli jukset veldig mye, både med ska og trygd. Men selv er Kristiansen vel så fornøyd med jobben som ble gjort med tannlegene. – I taxinæringen er det nå ryddet kra ig opp. Det er den desidert største saken vår – vi brukte over 100 årsverk på å rulle opp alle disse sakene som gjaldt ca. 2000 drosjeeiere og sjåfører i Oslo. Men en annen bransje jeg er veldig fornøyd med er tannlegene. På begynnelsen av 2000-tallet hadde vi en kontrollsatsing mot tannlegene, hvor vi kontrollerte 6 prosent av tannlegene i Oslo. Som et resultat så vi at inntektene til tannlegene økte med over 50 prosent fra 2000 til 2004 – noe jeg ikke tror skjedde fordi folk est kk ere hull i tennene, sier Kristiansen. Ifølge Ska ekrim-sjefen er det mange ska esnyltere som slipper unna – re og sle fordi man ikke har kapasitet nok. Derfor er Kristiansen frisk når det gjelder lø er om hvor mye ekstra ska ekroner det er mulig å få inn dersom man investerer mer i avdelingen hans. – Her kan det være mye å hente. Det kommer inn ere saker enn vi har kapasitet til å ta, og vi må stadig prioritere bort saker. Jeg vil derfor si at jeg ikke har noen problemer med å garantere minst ti kroner tilbake for hver ekstra krone investert i ska ekrim. Hadde jeg lovet en tilsvarende avkastning på pengene som privatperson, hadde jeg sikkert få Økokrim på nakken. Vil ha mer kontroll – Ska eetaten har satset mye penger på veiledning og informasjon. Er det noen motsetning mellom denne satsingen og satsingen på kontroll? – Vi snakker om to forskjellige målgrupper. Den ene gruppen vil gjøre det riktig, men klarer det ikke. De trenger informasjon. Den andre gruppen kan, men vil ikke. Da må vi ha en ska eetat som kan kontrollere de som ikke vil inre e seg e er reglene. Det kan være en motsetning og et prioriteringsspørsmål om hva vi skal bruke ressursene på – veiledning eller kontroll. Prioritere må vi uanse gjøre, helt klart. Her mener jeg nok - sikkert ikke helt overraskende – at ska eetaten bør prioritere kontrollen, for den kan vi ikke overlate til andre. Samtidig mener jeg at vi kan bli bedre på hurtigere regelavklaring og kommunisere ut hva vi mener om tvilsomme ska espørsmål, men at selve spredningen av informasjonen og veiledningen i stor grad kan være en oppgave som mange andre kan ivareta på en god måte, f.eks av Ska ebetalerforeningen, regnskapsførerne og revisorene. – Dere har ta til orde for å innskrenke bruken av kontanter – hvorfor det? – Kontantøkonomien gjør det mulig å jukse. Der hvor kontanter brukes sliter vi med å spore pengene. Bevisst juks nner vi derfor o e i kontantbransjene hvor det er mulighet til å jukse , og hvor risikoen for å bli ta blir liten. – Betaler du med kontanter selv? – Det hender nok det. Jeg har fortsa li problemer med å dra kortet for å kjøpe en avis til 20 kroner. Men det er jo bra å betale med kort. Det er sporbart og motviker den svarte økonomien. Tror mye skjules i renholdsbransjen En av næringene som kommer til å få større oppmerksomhet er renholdsbransjen. Spesielt den delen som henvender seg til privatmarkedet. – Det er nok en stor andel av renholdstjenester overfor private husholdninger som ikke oppgis, mener Kristiansen. For li over e år siden kom det en ny regel som gjorde deg og meg som private kjøpere ansvarlig for ska egjelden til håndverkeren – dersom vi betaler kontant. Men det har ta tid før den første saken om de e har kommet. – Vi sliter med opplysningsplikten for privatpersoner, f.eks kan vi ikke pålegge privatpersoner å gi opplysninger om kjøp av renholdstjenester i hjemmet. Her venter vi på en lovhjemmel. Skal vi avdekke svart vask i hjemmet må vi nesten være til stede og se at det skjer. Ellers er vi avhengig av gode tips, eller at vi kan nne spor ved kontroll hos renholderen. Jeg er ganske så sikker på at det snart vil komme saker på de e. – Er det viktig å nne en sak som kan statuere et eksempel? – Når vi først får nye regler, er det viktig at de e erleves. Her har vi mye å gå på i Norge. Vi har mange gode regler, men de håndheves ikke godt nok. Særlig må oppdagelsesrisikoen økes i privatmarkedet. Tjenester i privatmarkedet er et vanskelig felt, kanskje det
Skattebetaleren nr 1 / 2012 25 vanskeligste vi har. Det er det bare å være ærlig på. – Fortjener ubetinget fengsel – Er det problematisk at det er tilfeldig hvem som blir tatt i slike saker? Man kan få inntrykk av at det er små overtredelser som blir straffet. – Vi må selvsagt se an hvilke saker vi bør fremme først. Det er forskjell på en sak hvor 10.000 kroner blir unndratt og en sak hvor 100.000 kroner blir unndratt. Når vi finner riktig sak, kommer vi til å statuere et eksempel slik at vi får gitt et viktig signal om at kjøpere av svart arbeid kan risikere å bli økonomisk ansvarlig dersom de betaler beløp for over 10.000 kontant. Heleren er like god som stjeleren, heter det. – Grunnen til at jeg spør er at da man skulle finne en sak på svart arbeid, ble det valgt en sak hvor det var en god del personlige omstendigheter i saken som gjorde at det kom opp en del kritikk mot at nettopp den saken ble kjørt hardt. – Jeg er ikke enig i det. Jeg synes dette var en stor og alvorlig sak. Det var snakk om unndragelse av nesten 100 000 i skatt, hvor det var betalt ca 300 000 kroner svart for oppføring av en hytte. Hadde dette vært et tyveri eller bedrageri for et tilsvarende beløp, ville det blitt fengsel og ingen hadde reagert på det. Jeg skjønner ikke den kritikken som rettes mot den avgjørelsen. Det ble ubetinget fengsel i tre uker, og jeg kan ikke helt se hva som var så formildende i denne saken i forhold til andre straffesaker. Saken gjaldt en sivilingeniør med høy inntekt. Han hadde en kone som var syk og han hadde barn som han forsørget, men dette er ikke noe uvanlig i straffesaker. Høyesterett vurderer spesielt dette med samfunnsstraff fordi hans kone er syk, og foretar en grundig og god vurdering av dette også. Jeg stusser over at det reises så mye kritikk mot denne saken. Kanskje skyldes det at kritikken kommer fra et skatterettsmiljø som til daglig jobber med helt andre ting, eller at man mener at skatteunndragelser ikke er så alvorlig. I så fall synes jeg det er trist. At det blir ubetinget fengsel i en sak av denne størrelse for medvirkning til skatteunndragelser, mener jeg er helt riktig. At skatteunndragelser og hvitsnippforbrytere blir behandlet likt med andre er et godt tegn i mine øyne. Ryddet opp: I taxinæringen er det nå ryddet kraftig opp. Det er den desidert største saken vår, sier Kristiansen.
Page 1 and 2: SKATTE BETALEREN Nr 1 2012 www.skat
Page 3 and 4: Skattebetaleren nr 1 / 2012 3 Innho
Page 5 and 6: Invitasjon Skattebetalerforeningen
Page 7 and 8: Skattebetaleren nr 1 / 2012 7 Subsi
Page 9 and 10: Skattebetaleren nr 1 / 2012 9 Samle
Page 11 and 12: Skattebetaleren nr 1 / 2012 11 60
Page 13 and 14: Skattebetaleren nr 1 / 2012 13 Det
Page 15 and 16: Skattebetaleren nr 1 / 2012 15 ■
Page 17 and 18: Skattebetaleren nr 1 / 2012 17 gen
Page 19 and 20: Skattebetaleren nr 1 / 2012 19 Beta
Page 21 and 22: Skattebetaleren nr 1 / 2012 21 til
Page 23: Skattebetaleren nr 1 / 2012 23 Skat
Page 27 and 28: Skattebetaleren nr 1 / 2012 27 sakv
Page 29 and 30: Skattebetaleren nr 1 / 2012 29 Over
Page 31 and 32: Skattebetaleren nr 1 / 2012 31 Hør
Page 33 and 34: Skattebetaleren nr 1 / 2012 33 utl
Page 35 and 36: Skattebetaleren nr 1 / 2012 35 som
Page 37 and 38: Skattebetaleren nr 1 / 2012 37 kall
Page 39 and 40: Skattebetaleren nr 1 / 2012 39 fylt
Page 41 and 42: Skattebetaleren nr 1 / 2012 41 - De
Page 43 and 44: Skattebetaleren nr 1 / 2012 43 friv
Page 45 and 46: Skattebetaleren nr 1 / 2012 45 TORB
Page 47 and 48: Skattebetaleren nr 1 / 2012 47 Drop
Page 49 and 50: Skattebetaleren nr 1 / 2012 49 Konk
Page 51 and 52: Verv en venn Som medlem i Skattebet

Skattebetaleren 1 2012 - Skattebetalerforeningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?