Hele nummeret - skrift.no.
Hele nummeret - skrift.no.
Hele nummeret - skrift.no.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
verk det eneste av betydelighet – det var Keiser og galileer.<br />
Og så skrev han:<br />
Men det vil bli utgitt mye til denne jul, en hel syndflod.<br />
Her trykkes alt for mye middelmådig, alt for mange<br />
spekulasjonsarbeider, slik at markedet blir aldeles overfylt.<br />
Det var altså 1873, og det er lenge siden.<br />
Justistingest og blodsuger<br />
Hegel & Kielland<br />
Hegel ordnet opp. Det gjorde han også for Kielland. Det<br />
var mange slags problemer. Ett var at Kielland var blitt en<br />
salgbar figur, – det vil si: Noen andre enn Kielland kunne<br />
selge ham – i et voksmuseum, for<br />
eksempel. Det var i 1884, og<br />
Tivolis direktør Hr. Olsen hadde<br />
spurt om tillatelse til å kjøpe<br />
Søren Krøyers byste av Kielland<br />
for å stille den ut i sitt pa<strong>no</strong>ptikon.<br />
Kielland svarte høflig nei,<br />
han vil ikke sitte i Pa<strong>no</strong>ptikon,<br />
han ville ikke stilles ut i Tivoli.<br />
Hegel måtte ta affære.<br />
Hegel gjorde et forsøk, men<br />
måtte meddele den arge Kielland<br />
at sakføreren anså det som tvilsomt<br />
om Kielland kunne forhindre<br />
Olsen i «at fremtille Deres<br />
Person i sit Pa<strong>no</strong>ptikon, naar han<br />
modellerer Dem efter det photografiske<br />
Billede, som jo foreligger<br />
til Salg i Handelen.»<br />
Alexander L. Kielland hadde,<br />
som Obstfelder, lett etter den<br />
rette inngangen til Gyldendal.<br />
Han hadde Bjørnson til å rydde<br />
vei for seg, og så brukte han<br />
Edvard Brandes som konsulent og postbud.<br />
Og Kielland lurte på hva det var med denne Hegel,<br />
han måtte spørre Brandes, helt diskré: si meg endelig: er<br />
Hegel Justitsraad eller er det bare et økenavn De har gitt<br />
ham?<br />
Kielland kunne ikke finne ut hva han skulle kalle forleggeren<br />
sin.Etter hvert dukket flere navn opp,ett av dem<br />
var Justistingesten.<br />
Og Justistingesten måtte snart lære seg omgangstonen<br />
med den nye stemmen fra Stavanger. Kielland hadde<br />
flere bekymringer før han var trygt innenfor dørene i<br />
Klareboderne. Han grublet blant annet over om boken –<br />
det dreier seg om «Noveletter» var <strong>no</strong>e liten og tynn:<br />
Etter en <strong>no</strong>kså kyndig manns dom vil den neppe nå 10<br />
Ark. Dette sier jeg også til Hegel. Men jeg for min del har<br />
ikke så mye i mot å begynne med en liten bok, ja - oppriktig<br />
talt – tror jeg aldri, jeg kommer til at skrive tykke<br />
Bøger. Når nå bare ikke Gyldendal synes, den er for liten.<br />
Et hjem i Klareboderne.<br />
11<br />
Det gikk som kjent godt.<br />
Hegel sendte brev til Kielland og han svarte straks i<br />
februar 1880, han var 31 år gammel og skulle debutere<br />
som forfatter: Jeg modtager Deres tilbud, som forresten<br />
har skuffet mig, og beder trykningen fremmet hurtigst.<br />
Slik begynte det og slik fortsatte det.<br />
De vennet seg til hverandre. Kielland bedømte forholdet<br />
dem i mellom som om de var forretningsforbindelser,<br />
kjøper og selger. Riktig<strong>no</strong>k var det ikke murstein<br />
han solgte til Hegel, men likevel, det var et forhold av<br />
absolutt sideordnethet.<br />
Og for øvrig var forleggere prinsipielt å anse som<br />
blodsugere.<br />
Etter hvert kom de fram til<br />
Garman & Worse. Kielland<br />
hadde fått vite hvordan boken<br />
skulle se ut, og det kokte under<br />
flosshatten. Edvard Brandes<br />
fikk høre: Jeg tok all min bitterhet<br />
og all min finhet og blandet<br />
hr. justitsråden en såre blandet<br />
drikk med sukker på bunnen.<br />
Jeg vil dog – når alt kommer til<br />
alt – heller vise meg lidt bøs end<br />
la meg behandle som en slag<br />
supplikant, som må takke for at<br />
man overhodet trykker ham.<br />
Kunne så Edvard Brandes<br />
gjen<strong>no</strong>mgå boken til slutt og<br />
passe på at de ikke snøt Kielland<br />
i trykkeriet? Det kunne likne<br />
den fine Hegel å stryke en råtten<br />
katt eller enkelte stygge ord<br />
og det ville være skadelig.<br />
Hegel rynket brynene i<br />
Klareboderne. Hva var det<br />
denne Kielland hadde skrevet<br />
til ham? Horribelt? De bruker sterke uttrykk, kjære hr.<br />
Kielland, men jeg vet jo, at De slett ikke mener det så<br />
slemt, skrev han.<br />
Kunne ikke Kielland finne en annen glose?<br />
Det kunne han ikke. Det var hans ramme alvor, han<br />
syntes bøkene ble horrible, de var gressgrønne, himmelblå,<br />
fortvilet fiolette – med tykke gullklatter – som en<br />
rekke utmaiede bondepiker en søndag formiddag.<br />
En fin bok skulle være enkel og solid som en engelsk<br />
koffert.<br />
En annen gang hisset han seg opp over at Hegel har<br />
satt inn ordforklaringer i boken:<br />
Jeg innrømmer, at De – Hr. Justitsraad! – ikke kunne<br />
vite,i hvor høi Grad jeg finder min Bog vansiret og hvor<br />
meget jeg føler mig personligt saaret, – thi mellem os er<br />
der aldrig talt om saadanne Ordforklaringer. Heller ikke<br />
vil jeg udvikle mine Anskuelser i den Retning, for ikke at<br />
blive hidsig og sige, hvad jeg kunde fortryde; men jeg vil<br />
dog udtrykkeligt bemærke en Gang for alle, at det maa