INNHOLd: - Oslo Museum

More documents

Recommendations

Info

18 FOTO: A. B. WILSE 1903. OM. Olaus Johnsens leiegård på St. Olavs plass 2 til venstre, før fasaden ble delvis barbert. Til høyre den mer anomyme leiegården på nr. 3. Og midt på plassen den vakre fontenen Cupido, som forsvant omkring 1950. Legg merke til de to trærne på hvert hjørne. hele planen – plassen og den siste delen av hovedgaten ble foreløpig en plan på papiret. Utbyggerne ønsket et høyt sosialt nivå i strøket, og derfor ble tomtene solgt med klausul mot å bygge arbeiderboliger eller anlegge støyende og illeluktende bedrifter. Etter hvert som eiendomsforhold og infrastruktur kom på plass, ble mesteparten av Meyerløkka i løpet av tiåret rundt 1870 utparsellert og utbygget med leiegårder i tre etasjer. Men utbyggingen stoppet opp etter at konjunkturene ble dårlige fra midten av 1870-årene. Så fulgte en ny byggeperiode i årene 1880- 87. Et område mellom Nordahl Bruns gate og Wessels gate ble liggende ubebygget til neste høykonjunktur, «jobbetiden» i 1890-årene. der ble Bidenkaps gate anlagt og bebygget med høyere leiegårder. Meyer og Heftye sto ikke selv for utbyggingen. de solgte byggeklare tomter til eiendomsspekulanter, for det meste byggmestre. den første, og også den mest foretaksomme av dem, var Olaus Johnsen (1830-1892), som mellom 1865 og 1870 reiste minst ni, kanskje enda
flere «byggmestergårder». Han var også en aktiv utbygger i andre deler av byen. Hans første prosjekt på Meyerløkka var hjørnegården Wessels gate 15, som nå er gjenreist i «Gamlebyen» på Norsk Folkemuseum og innredet med leiligheter som viser urban boskikk gjennom 150 år. denne og de fleste andre leiegårdene ble etter kort tid solgt videre til private gårdeiere som sto for utleien til beboere. 9 de fleste var bygget etter et skjema med to leiligheter i hver etasje med adkomst fra et felles trapperom. I bakgården hadde de nødvendige uthus og doer. Noen få fikk også en virkelig bakgård innenfor den første gårdsplassen, en egen leiegård med litt enklere utstyr og rimeligere leie. Øvre del av St. Olavs gate tilhørte oberst Brandts løkke og lå utenfor selve Meyerløkka. den ble først solgt til diakonisseanstalten. I 1890 ble øvre del med løkkehuset solgt videre til staten, som her oppførte Kunstindustrimuseet og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, med adresse Ullevålsveien 5. Resten av denne Brandts løkke ble imidlertid overlatt til Olaus Johnsen, som opparbeidet den siste gatestrekningen privat etter avtale med kommunen. den sto ferdig i 1871 og ble overlatt vederlagsfritt til kommunen – mot at Johnsen fikk bygge ut tomtene. Arkitekt von Hanno kjøpte selv nr. 7 og 9 i 1872 og Consul Petersen nr. 11 og 13. 10 Plassen blir bebygget Olaus Johnsen fikk, gjennom avtalen med kommunen, kontroll over bebyggelsen langs øvre del av St. Olavs gate, og han fikk dessuten arrondert den strategisk viktige tomten St. Olavs plass 2, som han hadde kjøpt i 1870 av Meyer og Heftye. den besto i utgangspunktet bare av en smal stripe langs byggelinjen mot plassen, mens resten lå på Brandts løkke. Johnsen slo sammen disse to tomtene, som hver for seg var ubrukelige. Her oppførte han strøkets mest monumentale leiegård, fondmotivet for Universitetsgaten, som senere skulle få Rådhuset i motsatt ende. det antas at Wilhelm von Hanno var arkitekt for gården, som sto ferdig i 1872 med to store leiligheter i hver etasje. Her var det selvsagt egne kjøkkentrapper og alt som hørte til et virkelig fornemt bomiljø. det rommelige trapperommet hadde flislagte trappeavsatser og vinduer med fargede og slepne glassruter. 11 Von Hanno tegnet også de fleste gårdene fra samme tid på solsiden videre oppover St. Olavs gate, og han opptrådte selv som utbygger på nr. 7 og 9. Johnsen solgte ikke som vanlig gården videre, men beholdt den selv og valgte å bo i en av leilighetene i 2. etasje, antagelig den som har balkong mot plassen. Folketellingen fra 1875 oppgir at hans yrke er «Gaardeier (bygger og kjøber og sælger)». Sammen med ham bodde hustruen Caroline og deres fire barn. Vi merker oss særlig datteren Nathalie, født 1858, som kan være forbildet for Hamsuns ylajali, og sønnen Tordenskjold, født 1859. Hans fulle navn var Olaf Bertram Tordenskjold Johnsen, og han ble arkitekt og eiendomsspekulant. 12, 13 I denne eneste gjenværende av gårdene som opprinnelig omkranset plassen, ble Rikshospitalets apotek innredet i 1892 i første etasje, der restauranten «Tekehtopa» nå holder til. Senere overtok Rikshospitalet hele gården og brukte den til legeboliger. Over apoteket bodde fra 19
Page 1 and 2: Nr. 1 - 2010 / Årgang 55 UTGITT AV
Page 3 and 4: FOTO: A.B. WILSE/OSLO MUSEUM J. Wey
Page 5 and 6: Interiør fra Ivar Skalleruds kolon
Page 7 and 8: de som kom med varene var store og
Page 9 and 10: Fiskehandler Svendsens forretning i
Page 11 and 12: FOTO: ALL-FOTO, 1949/OSLO MUSEUM Ta
Page 13 and 14: omgang var det bare den korte strek
Page 15 and 16: stjerneplassen som senere fikk navn
Page 17: UKJENT FOTOGRAF. OM. Brandts løkke
Page 21 and 22: FOTO: OSLO MUSEUM Arkitektene Berg
Page 23 and 24: fontenen bort. Veisjefen og byplans
Page 25 and 26: utlyste en arkitektkonkurranse om e
Page 27 and 28: på skrå? Til slutt spør man seg
Page 29 and 30: Tannpuss i det fri. som århundret
Page 31 and 32: Hos skoletannlegen, midt på 1950-t
Page 33 and 34: Skoletannklinikk, 1955. lærer å p
Page 35 and 36: at man anså børsting av melketenn
Page 37 and 38: Hjalmar Jordans vei stedet for å d
Page 39 and 40: Schweiegaardsgate 15 - Tollvesenet
Page 41 and 42: Nedre Slotts gate 12 Parkveien 4 Pa
Page 43 and 44: Sofies gate 70 Niels Juels gate 2 L
Page 45 and 46: PÅ MANGE AV dISSE AdRESSENE ER dET
Page 47 and 48: vil man peke på bildet og si: «de

INNHOLd: - Oslo Museum

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?