I. INNLEDNING II. EIERE AV ANKENES

More documents

Recommendations

Info

GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKENES ________________________________________________________________ Pedersdatter, f. ca. 1847, og Maren Larsdatter, f. ca. 1837. Sistnevnte var fra Sverige og lap, og hennes lille sønn, Johan Eriksen, 2 år gammel, bodde sammen med moren, og det fremgår at Faderen var Normand. Og Paul Nilsen, f. ca. 1824, var Logerende, enærer sig som Fisker, fra Sverige, og omtalt som Lap. 1875 var trolig Jakobs gamle mor borte, så han hadde to tjenestepiger hos seg – Marit Johnsdatter, f. 1835, fra Nedre Størdalen, husholderske her, og Ingeborg Amundsdatter, f. ca. 1854, fra sognet her. To pleiebarn er også nevnt – Anne Henriksdatter, f. ca. 1859, og John Henriksen, f. ca. 1865, de to kanskje søsken? Dessuten bodde hans yngste søster, Ingeborg Anna, som innerst her, enke, med to barn, tidligere gift på Værøy (se ”Husmenn og andre på Ankenesstranden vestre", gnr. 45 bnr. 3). Jakob Pareli er bruker av Bruk II alene fram til 1879, da den første delingen av bruket finner sted, og han beholdt da hovedbruket etter delingen, gnr. 45 bnr. 3, se videre der. HUSMENN OG ANDRE PÅ ANKENES 1760-1865 AMUND EINARSEN, f. ca. 1765, i live 1801. G.m. Kirsten Axelsdatter, f. ca. 1767. Barn: Axel (1792-, bodde på Ankenes hos Lars Karlsen her 1810). Einar (1794-, bodde på Ankenes hos Lars Karlsen 1810). Ingeborg (1797-). John (1799-1848, bodde på Straumsnes, g.m. Ingeborg Marie NN). Amund var 1801 husmann med jord, trolig hos foreldrene Einar Amundsen og Lisbeth Axelsdatter på Bruk II her. Kirsten var datter av Axel Pedersen og Kristina Pedersdatter i Lille-Bjerkvik, sistnevnte enke til Lisbeths andre mann, Jokum Jakobsen. Amunds søster, Karen, f. 1779, var i tjeneste her 1801. OLE EINARSEN, f. ca. 1773. G.m. Barbro Nilsdatter, f. ca. 1769. Barn: Kristiana (1799-). Ole var sønn av Einar Amundsen og Lisbeth Axelsdatter på Bruk II her. 1801 var han omtalt som innerst, lever af søen. AXEL INGEBRIGTSEN, f. 1773, i live 1812. G.m. Anne Kirstine Hansdatter. Ukjent om barn. Axel var sønn av Ingebrigt Larsen og Lisbeth Hansdatter på Ankenes på Bruk I her. Han bodde hjemme 1801 og var ennå ugift. Det er uvisst hvilken posisjon han hadde, men var trolig innerst eller husmann på Bruk I hos foreldrene. BRUKERE AV ANKENES ETTER OPPDELINGEN AV HOVED- BRUKENE – LNR. 153 (BRUK I) OG LNR. 154 (BRUK II) Bruk I – lnr. 153 – ble delt ved skylddelingsforretning 18. oktober 1873, der gjenværende hovedbruk får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 153a – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 1 med ei skyld på 1 dlr. 4 skilling, opprinnelig 2 mark 17 øre, mens det fradelte bruket får matrikkelbetegnelsen lnr. 153b – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 2 med ei skyld på 11 skilling, opprinnelig 20 øre. GNR. 45 BNR. 1 ANKENES (Lnr. 153a, opprinnelig skyld: 2.17 skm.). ___________________________________________________________________________ Geir Bjernes – Museum Nord – Ofoten Museum, Narvik Side 10
GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKENES ________________________________________________________________ Bruket her oppsto da Bruk I - lnr. 153 - 18. oktober 1873 ble delt i lnr. 153a – bruket her – og lnr. 153b – gnr. 45 bnr. 2. Og eieren her var den samme som var eier av Bruk I, (V) her, og lnr. 153, nemlig (I) ANDREAS MIKAL SIMONSEN (br. 1873-98, se også Bruk I, (V) her), f. 28. oktober 1825, d. 22. april 1912. G.m. Johanne Hansdatter, f. ca. 1841, i live 1900. Andreas var altså første brukeren av det nye bruket her. Buskapen 1875 var oppgitt til en hest, fire kyr, en kalv, 12 sauer og en gris, utsæden var 2 tn. bygg, 1/2 tn. grønnfor og 7 tn. poteter. Andreas og Johanne var 1900 føderådsfolk hos sønnen Karl på bnr. 11 her. Andreas døde av hjertelammelse. Andreas satt med bruket fram til 1898, da det kom nye eiere til, to sønner av ham, nemlig (II) KARL OG (III) SIMON ANDREASEN (br. 1898-98, se gnr. 45 bnr. 11, (I) og (III) her). De to brødrene overtok bruket ved kontrakt samt kår til foreldrene 5. januar 1898 for 1.200 kroner. Men brødrene hadde ikke tenkt å bruke parten selv, for alt samme året, 7. oktober, solgte de videre - med huse undtagen ladebygningen og fjøsbygningen og undtagen en teig paa vestre side af Mølnelven og af Lapnæsteigen, trolig det senere bnr. 11, Fagerlund, der brødrene kom til å bosette seg. Selgerne ble forbeholdt til at bebo eiendommen m.m. indtil 30. mai 1899 samt ret til havnegang i udmarken for 2 kjør, avtalen dat. 23. april 1898. Og med en kjøpesum for 30.000 kroner, gikk eiendommen over til (IV) OLE NIKOLAI MARTINUSEN (1898-98), f. 1. januar 1857, d. 22. mai 1911. G.m. Helvire Margrethe Nyfeldt, f. 1857. Barn: Anne (1887-). Ole var fra Bergen, mens Helvire kom fra Bindalen på Sør-Helgeland. Han var poståpner, kommunekasserer og fattigforstander i Narvik. Men han er vel mest kjent som byens første ordfører, valgt ved kommunevalget høsten 1901, etter at byen fikk status som kjøpstad ved kongelig sanksjon 29. mai 1901. Etter at Ole hadde solgt sin første gård på Oscarsborg til kjøpmann Einar Wexelsen, bygde han 1900, sammen med sin bror, et nytt hus i Gate 1. Her hadde han kontor og handlet bl.a. med havre, maismel og kraftfor. Ole var inntil 1907 også ekspeditør for "Saltens Dampskibsselskab". Dessuten var han medlem i et aksjeselskap, sammen med handelsmann Christian Mosling, overrettssakfører Andreas Qvale, kjøpmann Olaf Coucheron Jarl, og kasserer og kontorist ved reguleringskontoret Halfdan Snekvik, som hovedinteressenter i forbindelse med lanseringen av avisen "Ofotens Dagblad" 1902. Selskapet overtok om lag samme tid også avisen "Ofotens Tidende". Ole var en av spissene ved konstitueringen av "Narvik frisindede Forening" februar 1903, som våren samme år forandret navn til "Narvik Venstreforening". Ole var bare mellommann for et videre salg av eiendommen til et interesseselskap bestående av Ole Johan Kaarbø, Christian Fredriksen og John Berg – se omtaler av disse lenger ned, under A/S Ankenæs. Selskapet ga samtidig – 7. oktober 1898 – fullmakt til sakfører Daniel Kildahl – se omtale lenger ned - at utstede skjøde til (V) A/S ANKENÆS (1898-1914). A/S Ankenæs var et eiendomsselskap som ble etablert med ett mål for øyet, oppkjøp av flest mulig eiendommer i strandsonen på Ankenes, for å utnytte grunnen økonomisk. Da byggingen av Ofotbanen ble tatt opp igjen i 1898, begynte en hektisk anleggs- og byggevirksomhet i Ofoten, og spesielt inne ved Narvik, som skulle ble banens endepunkt. Et kompaniskap bestående av Ole Johan Kaarbø, John Berg, Christian Frederiksen, Melbu, og sakfører Daniel Kildal, Melbu, kjøpte opp tomter derinne i spekulasjonsøyemed, bl.a. 2 km strandlinje helt til topps på Ankenes-siden, hvor de mente den fremtidige by ville vokse frem. I Narvik – Victoriahavn – var Staten gått inn med betydelige midler for bygging av Ofotbanen til stedet, og mange slo seg ned på Ankenes som tegnet til å bli en tettbebyggelse. A/S Ankenæs kjøpte opp – og fikk fradelt - flere eiendommer på Ankenes, bnr. 1, 2, 3, 7, 8, 15, 16, 17, 18 og 19, for en samlet pris av 345.500 kroner. ___________________________________________________________________________ Geir Bjernes – Museum Nord – Ofoten Museum, Narvik Side 11
Page 1 and 2: GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKEN
Page 9: GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKEN
Page 43: GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKEN

I. INNLEDNING II. EIERE AV ANKENES

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?