I. INNLEDNING II. EIERE AV ANKENES

More documents

Recommendations

Info

GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKENES ________________________________________________________________ Høsten 1899 bød eiendomsselskapet ut tomter til salgs ned til 50 øre pr. m 2 ; sjøtomter og andre mer heldig beliggende grunner var dyrere. Tanken var at det skulle synes mer fordelaktig å kjøpe tomter på Ankenes, mot å feste sådanne på Narvik-siden. "Ofotens Tidende" fremholdt i en artikkel 14. oktober 1899 at Ankenes især på grunn av adgangen til sjøtomter ville ha store fordeler og trekke handelen til seg. – "Ti en sjøby uten sjøtomter er aldeles utenkelig". Spådommen slo ikke til, folk foretrakk festeordningen i Narvik fremfor billige tomtekjøp på Ankenes, fordi hele næringslivet var så avhengig av Bolaget, Jernbanen og selve byggevirksomheten på stedet. Så i motsetning til et lignende eiendomsselskap – Fagernes A/S – som var et ubetinget suksessforetagende, gikk det heller dårlig med A/S Ankenæs. Eventyret med A/S Ankenæs var trolig ute ved tinglyste auksjonsskjøter av 10. juni 1914 på alle brukene som var oppkjøpt av eiendomsselskapet, til Ankenes kommune, for 50.000 kroner. Eiendomsselskapet A/S Ankenæs satt med hjemmelen fram til 1914, da det 10. juni det året ble utstedt auksjonsskjøte til den nye eieren, nemlig (VI) ANKENES KOMMUNE (1914-27). Ankenes kommune satt med hjemmelen fram til 1927 da det ble framsatt begjæring av 25. februar om sammenføing av d. e. med bnr. 1 med påtegnet samtykke fra rettighetshaveren og bevidnelse fra lensmannen. Sammenføyingen ble realisert, og bnr. 2 utgår fra nå av som en selvstendig enhet i matrikkelen. Ledelsen i eiendomsselskapet Ankenæs A/S besto av disse personene: OLE JOHAN KAARBØ, f. 14. desember 1852, d. 22. november 1921. G. 26. oktober 1877 m. Anna Wilhelmina Westgaard, f. 22. november 1855, d. 12. mars 1937. Barn: Julie Charlotte (1878-1879). Wilhelm (1879-1880). Margith Darre (1879-1880). Arthur Darre (1881-1948, bodde i Bergen, g.m. Alvhild Fasner). Otto (1883-, bodde i Trondheim, g.I.m. Helene Valeur, g.II.m. Ruth Falch Larsen). Harald (1886-, trolig d. før 1900). Ruth (1889-, bodde i Oslo, g.m. Johan Berle Kuhnle). Ole Johan var sønn av poståpner og dampskipsekspeditør Wilhelm Olsen Kaarbø og Martine Mikaline Kildahl i Harstad, Anna var fra Kristiansund. Ole Johan bodde i Svolvær. Fra 1868 til 1875 var han ansatt i import- og eksportfirmaet "Rasmus Holmboe" i Vardø, de to siste årene som firmaets prokurist. Han hadde således en allsidig og grundig utdannelse som forretningsmann da han 1875 slo seg ned i Svolvær. Han ble 1875 ansatt som poståpner og som ekspeditør for "Bergenske og Nordenfjeldske Dampskibsselskab", satt 1910 i styret for "Lofoten og Vesteraalen Privatbank", og opprettet samme årer en filial av "Nordland Privatbank" der han var formann i representantskapet. Ole Johan var ordfører i Vågan 1889-94, han var 1898-1906 formann i det første bygnings-representantskap, og ordfører 1909-11 i samme komitéen. 1913 ble det nedsatt en komité for å utrede muligheten å utskille Svolvær fra Vågan som egen bykommune, og Ole Johan ble valgt til formann. Og sammen med John Berg satt Ole Johan 1917 i en arbeidskomite for å skaffe Svolvær kirke. (FREDERIK) CHRISTIAN FREDERIKSEN, f. 31. august 1865, d. 30. desember 1929. G. 1890 m. Maren Berg, f. 7. oktober 1868, d. 10. februar 1926. Kjente barn: Gunnar (1891-1948, bodde på Melbu, her, g.m. Edith, overtok farens eiendommer). Edel (1893-). Erling (1895-1934, bodde på Melbu, g.m. Tordis Kuhne, kjøpmann). Bergljot (1896-). Maren (1898-). Ruth (1900-1989, bodde på Melbu, trolig ugift). Frederik Christian – eller bare Christian, som han kalte seg - var sønn av Andreas Frederiksen og Gunhilda Marcusine (Hilda) Coldevin, mens Maren var datter av handelsmann og væreier Lars Berg i Svolvær, for øvrig søster av maleren Gunnar Berg, og Louise. Christian bodde på Melbu i Hadsel. Han overtok etter farens død, 1883, handelsvirksomheten etter sin mor, bare 17 år gammel. Christian hadde fra 12-årsalderen vært elev ved Hambros skole i Bergen, en av tidens mest moderne skoler. Der hadde han tatt sin eksamen 1881, men måtte avbryte sin skolegang da faren døde. Arne Pettersen i "Fra Melbus historie", s. 35, gir en treffende omtale av Christian – "Mannen med de mange titler: Gårdbruker, handelsmann, formann i Hadseløens Meieri 1891, dampskipsekspeditør, poståpner, formann i direksjonen for "Spinneriet" og direktør i "Vesteraalens Dampskibsselskab" – VDS – bare 25 år gammel, 1892 (uten å være aksjonær i selskapet engang), - formann i styret for en hel rekke bedrifter – den egentlige eier i de fleste og medeier i alle. "Sæbefabriken Nordkap" 1892, "Smørfabriken Nora" 1894, "Oljeklædefabriken Fram" 1897, "Ofoten Teglverk", "Garveriet Gulstad", "Hadsel Sparebank", "Nordland Privatbank", "Melbo Elektrisitetsverk" 1909, formann i styret for en hel flåte havgående fiskedampskip, initiativtaker til "Melbo Slip og Mekaniske Verksted" 1914, "Melbo Trykkeri" osv. under 1. verdenskrig. En gründer, en storplanlegger og ___________________________________________________________________________ Geir Bjernes – Museum Nord – Ofoten Museum, Narvik Side 12
GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKENES ________________________________________________________________ integrator, sterkt interessert i ny teknologi og moderne organisasjon, og med de beste forbindelser til finanslivet og ikke minst til det offentlige apparat i fylke og stat. – Kort sagt: Det var denne mannen, Christian Frederiksen, som skapte industristedet Melbu, er det blitt sagt". JOHN BERG, f. 1865, i live 1900. G.m. Marie Daae, f. 1868, i live 1900. Kjente barn: Astrid (1892-). Gunlaug (1894-). Gunnar (1896-, overtok 1925 firmaet "L. Bergs Sønner"). Lars (1898-). John var sønn av handelsmann og væreier Lars Berg i Svolvær - bror av maleren Gunnar Berg, og bror av Maren, gift med handelsmann Christian Fredriksen i Melbu. Marie var fra Bø i Vesterålen. John bodde på Svinøy i Svolvær, der han var handelsmann. Etter endt skolegang ved latinskolen i Trondheim og Hambros handelsskole i Bergen, ble han sendt til England hvor han i lenger tid arbeidet på kontoret hos farens gamle forbindelse i Newcastle, "Harding & Arveschoug". Alt 1883 begynte John i farens forretning, og 1893 overdro han sin forretning på Svinøya til sine to eldste sønner, John og Einar Berg, som fortsatte forretningen under navnet "L. Bergs Sønner". John var 1898 nestformann i "Nordlands Olie & Guanofabrikker" – O. J. Kaarbø formann - 1896 var han medlem i et interesseselskap "Lofotposten, Lofotens Tidendes 17. årgang" som best bl.a. Lars Bergs sønner, og O. J. Kaarbø, 1898 satt han i styret for "Ofoten Teglverk" i Kjeldebotn, sammen med bl.a. O. J. Kaarbø og Christian Fredriksen, 1902/03 var han medeier i "Polar Canning Co." – sammen med bl.a. Einar og Harald Berg samt O. J. Kaarbø, og 1908 var han medlem i "A/S Svolvær Elektricitetsværk", et interessentselskap der Einar Berg og O. J. Kaarbø også var medlemmer. John var ellers medlem av Svolvær bygningsrepresentantskap 1899-1906, og 1906-08 var han formann. DANIEL KILDAHL, f. 1864. G.m. Annavida, f. 1867. Kjente barn: Haldis (1881-, bodde i Kristiania 1900, "lærerinde (guvernante)", ugift). Dagmar (1891-). Birger (1892-). Annavida (1894-). Otto (1896-). Daniel var født i Kristiania, trolig sønn av kjøpmann Peter Wessel Wind Kildal og Christine Marie Gotaas. Han bodde på Rokken (Klakk) i Hadsel, der han 1900 er omtalt som Overrætssagfører og Agenturforretning. Han ble benyttet som juridisk ekspert i forbindelse med selskapet A/S Ankenæs' eiendomsoverdragelser på Ankenes rundt århundreskiftet. ANDRE PÅ ANKENES TOBIAS ANDREAS INGEBRIGTSEN, f. ca. 1830, i live 1900. G.m. Pernille Bergitte Enevoldsdatter, f. ca. 1848, d. før 1900. Barn: Ingeborg Anna (1875-). Peder Olai (1877-). Tander (1884-). Tobias var sønn av Ingebrigt Madsen og Anne Torlaksdatter i Lillevik. Han bodde hjemme 1865, men var 1875 logerende, fisker og inderst på Bruk I hos Andreas Simonsen her. Pernille var trolig i tjeneste hos Nils Mikal Akselsen og Maren Anna Akselsdatter på Slettjorden i Skjomen 1865. I tillegg til familien bodde Peder Thomasen, f. ca. 1825, i live 1875, fra Ibestad prestegjeld. Han var dagleier, føderaadsmand sysler med Fiske- Garnbinding, og enkemann. 1900 bodde Tobias som enkemann i Lillevik, sammen med barna Ingeborg, Peder og Tander, alle ugifte. GNR. 45 BNR. 2 RØBERGSKOGEN (Lnr. 153b, opprinnlig skyld: 0.20 skm.). (I) SIVERT ERLANDSEN (br. 1873-98, se også gnr. 45 bnr. 20, (I) her), f. 1835, i live 1907. G.m. Elen Jakobsdatter, f. ca. 1847, i live 1900. Barn: Erntine Elette (1872-, bodde på Ankenes, g.m. stenarbeider Sigvard Olsen). Jakobine Indianna (1874-, bodde på Vidrek, g.m. Barthold Andreas Johannesen). Hans Johan (1883-, konfirmert 1897). Lovise Hardine (1886-, konfirmert 1901). Magnus Serinus (1888-, konfirmert 1903). ___________________________________________________________________________ Geir Bjernes – Museum Nord – Ofoten Museum, Narvik Side 13
Page 1 and 2: GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKEN
Page 11: GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKEN
Page 43: GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKEN

I. INNLEDNING II. EIERE AV ANKENES

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?