I. INNLEDNING II. EIERE AV ANKENES

GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR ANKENES
________________________________________________________________
Høsten 1899 bød eiendomsselskapet ut tomter til salgs ned til 50 øre pr. m 2 ; sjøtomter og andre mer heldig
beliggende grunner var dyrere. Tanken var at det skulle synes mer fordelaktig å kjøpe tomter på Ankenes, mot å
feste sådanne på Narvik-siden. "Ofotens Tidende" fremholdt i en artikkel 14. oktober 1899 at Ankenes især på
grunn av adgangen til sjøtomter ville ha store fordeler og trekke handelen til seg. – "Ti en sjøby uten sjøtomter er
aldeles utenkelig".
Spådommen slo ikke til, folk foretrakk festeordningen i Narvik fremfor billige tomtekjøp på Ankenes, fordi
hele næringslivet var så avhengig av Bolaget, Jernbanen og selve byggevirksomheten på stedet. Så i motsetning
til et lignende eiendomsselskap – Fagernes A/S – som var et ubetinget suksessforetagende, gikk det heller dårlig
med A/S Ankenæs. Eventyret med A/S Ankenæs var trolig ute ved tinglyste auksjonsskjøter av 10. juni 1914 på
alle brukene som var oppkjøpt av eiendomsselskapet, til Ankenes kommune, for 50.000 kroner.
Eiendomsselskapet A/S Ankenæs satt med hjemmelen fram til 1914, da det 10. juni det året ble utstedt
auksjonsskjøte til den nye eieren, nemlig
(VI) ANKENES KOMMUNE (1914-27).
Ankenes kommune satt med hjemmelen fram til 1927 da det ble framsatt begjæring av 25. februar om
sammenføing av d. e. med bnr. 1 med påtegnet samtykke fra rettighetshaveren og bevidnelse fra lensmannen.
Sammenføyingen ble realisert, og bnr. 2 utgår fra nå av som en selvstendig enhet i matrikkelen.
Ledelsen i eiendomsselskapet Ankenæs A/S besto av disse personene:
OLE JOHAN KAARBØ, f. 14. desember 1852, d. 22. november 1921. G. 26. oktober 1877 m. Anna Wilhelmina
Westgaard, f. 22. november 1855, d. 12. mars 1937. Barn: Julie Charlotte (1878-1879). Wilhelm (1879-1880).
Margith Darre (1879-1880). Arthur Darre (1881-1948, bodde i Bergen, g.m. Alvhild Fasner). Otto (1883-,
bodde i Trondheim, g.I.m. Helene Valeur, g.II.m. Ruth Falch Larsen). Harald (1886-, trolig d. før 1900). Ruth
(1889-, bodde i Oslo, g.m. Johan Berle Kuhnle).
Ole Johan var sønn av poståpner og dampskipsekspeditør Wilhelm Olsen Kaarbø og Martine Mikaline
Kildahl i Harstad, Anna var fra Kristiansund.
Ole Johan bodde i Svolvær. Fra 1868 til 1875 var han ansatt i import- og eksportfirmaet "Rasmus Holmboe" i
Vardø, de to siste årene som firmaets prokurist. Han hadde således en allsidig og grundig utdannelse som
forretningsmann da han 1875 slo seg ned i Svolvær. Han ble 1875 ansatt som poståpner og som ekspeditør for
"Bergenske og Nordenfjeldske Dampskibsselskab", satt 1910 i styret for "Lofoten og Vesteraalen Privatbank",
og opprettet samme årer en filial av "Nordland Privatbank" der han var formann i representantskapet.
Ole Johan var ordfører i Vågan 1889-94, han var 1898-1906 formann i det første bygnings-representantskap,
og ordfører 1909-11 i samme komitéen. 1913 ble det nedsatt en komité for å utrede muligheten å utskille
Svolvær fra Vågan som egen bykommune, og Ole Johan ble valgt til formann. Og sammen med John Berg satt
Ole Johan 1917 i en arbeidskomite for å skaffe Svolvær kirke.
(FREDERIK) CHRISTIAN FREDERIKSEN, f. 31. august 1865, d. 30. desember 1929. G. 1890 m. Maren Berg,
f. 7. oktober 1868, d. 10. februar 1926. Kjente barn: Gunnar (1891-1948, bodde på Melbu, her, g.m. Edith,
overtok farens eiendommer). Edel (1893-). Erling (1895-1934, bodde på Melbu, g.m. Tordis Kuhne, kjøpmann).
Bergljot (1896-). Maren (1898-). Ruth (1900-1989, bodde på Melbu, trolig ugift).
Frederik Christian – eller bare Christian, som han kalte seg - var sønn av Andreas Frederiksen og Gunhilda
Marcusine (Hilda) Coldevin, mens Maren var datter av handelsmann og væreier Lars Berg i Svolvær, for øvrig
søster av maleren Gunnar Berg, og Louise.
Christian bodde på Melbu i Hadsel. Han overtok etter farens død, 1883, handelsvirksomheten etter sin mor,
bare 17 år gammel. Christian hadde fra 12-årsalderen vært elev ved Hambros skole i Bergen, en av tidens mest
moderne skoler. Der hadde han tatt sin eksamen 1881, men måtte avbryte sin skolegang da faren døde.
Arne Pettersen i "Fra Melbus historie", s. 35, gir en treffende omtale av Christian – "Mannen med de mange
titler: Gårdbruker, handelsmann, formann i Hadseløens Meieri 1891, dampskipsekspeditør, poståpner, formann i
direksjonen for "Spinneriet" og direktør i "Vesteraalens Dampskibsselskab" – VDS – bare 25 år gammel, 1892
(uten å være aksjonær i selskapet engang), - formann i styret for en hel rekke bedrifter – den egentlige eier i de
fleste og medeier i alle. "Sæbefabriken Nordkap" 1892, "Smørfabriken Nora" 1894, "Oljeklædefabriken Fram"
1897, "Ofoten Teglverk", "Garveriet Gulstad", "Hadsel Sparebank", "Nordland Privatbank", "Melbo
Elektrisitetsverk" 1909, formann i styret for en hel flåte havgående fiskedampskip, initiativtaker til "Melbo Slip
og Mekaniske Verksted" 1914, "Melbo Trykkeri" osv. under 1. verdenskrig. En gründer, en storplanlegger og
___________________________________________________________________________
Geir Bjernes – Museum Nord – Ofoten Museum, Narvik Side 12