Navigare 3 2013

MARITIME MILEPæLER
UTVIKLING: Her ser vi hvordan virkeligheten var på 40-tallet, med
kapteinen på skipet D/S Kysten ved radaranlegget.
som hittil hadde krevd hyllemeter med plass om bord, fant raskt
veien til sivil skipsfart. Her var også norske bedrifter tidlig på
banen. Den norske bedriften C-Map i Egersund kjøpte teknologien
og opparbeidet seg en markedsledende posisjon. Selskapet
ble kjøpt opp av amerikanske Boeing i 2007.
Elektroniske kart har sammen med datateknologi og satellittbasert
posisjonsangivelse, hvor GPS (Global Positioning
System, med røtter tilbake til 1973) er det dominerende, gitt nye
systemer for elektroniske navigasjonssystem (ENS) for skip.
Tidlige varianter bestod for eksempel av at man kombinerte
informasjon om skipets posisjon, hentet fra radar (for eksempel
Loran C) og radionavigasjonssystemet med et bilde fra radaren
på en dataskjerm, hvor bakgrunnen var en vektor, eller rastrert
bilde, av et kart over et geografisk område.
dATANAVIGASJON
I løpet av 1990- og 2000-tallet har man med koblingen av informasjoner
mot elektroniske kart fått ECDIS (Electronic Chart
Display and Information System), integrerte systemer for navigasjon,
radar- og sonardeteksjon mm på skipsbroen.
Datanavigasjonen er assistert med systemer for sporing
34 | NAvigARe 3 - 2013
FOTO: SCHRØDER/NORSK MARITIMT MUSEUM
(tracking) av fartøyer (som AIS, Automatic Identification
System) registrering av tidevann- og strømforhold, metrologifunksjoner
(delvis med data hentet fra skipets egne sensorer) med
mere, som forhåpentligvis gjengis korrekt og med god lesbarhet
på det utstyret som navigatørene betjener.
Kontinuerlig posisjons- og sikkerhetsinformasjon gis, og
alarmer går hvis farer oppstår. ECDIS brukes utstrakt både i
kystnær og havgående skipstrafikk, med flere varianter for lyst-
og fritidsbåtsmarkedet.
Med døgnkontinuerlig GPS tilgjengelig har ECDIS vist stor
nytteeffekt, særlig når sikten er begrenset. I motsetning til de
fleste GPS-systemer som brukes av «folk flest» i mobiltelefoner
og biler, brukes til sjøs gjerne mer finmasket posisjonsangivelse.
Fra en vanlig 100 meters feilmargin går man gjerne ned til 5
meter eller mindre ved bruk av differensial modus (DGPS).
Differensialkorreksjoner lastes ned fra Inmarsat-satellitter. GPSdata
lagres sammen med en rekke andre data i skipenes VDR,
Voyage Data Recorder, også kjent som skipsfartens «svarte bokser».
En annen stor fordel ved elektroniske kart er raske dataassisterte
oppdateringer. Den manuelle oppdateringen av potensielt
tusenvis av kart som ble oppbevart om bord har tidligere vært
et møysommelig og tidkrevende arbeid for skipsoffiserer.
SKJÆR I SJØEN?
ECDIS og globale, satellittbaserte kommunikasjonssystemer har
blitt en selvsagt del av broutrustningen i de fleste handelsfartøy
av noen størrelse, overalt i verden. For å fremme de gunstige
effektene av denne teknologien ytterligere, har IMO innfaset en
seksårsperiode fra 2012 hvor ECDIS pålegges for verdens handelsflåte,
med ulike krav, ut i fra lastekategorier og fartøyets alder.
For at dette skal ha ønsket effekt, må det fra nasjonale myndigheters
side sørges for fortsatt tetting av hullene for den elektroniske
kartdekningen rundt om i verden. En DNV-rapport fra
2008 oppgir at dekningen varierte fra 49 til 100 prosent på
elleve representative internasjonale skipsruter. En nylig artikkel
i tidsskriftet Marine Electronics & Communications peker også
på rederienes og leverandørindustriens ansvar for at godkjente
kartgrunnlag og datakilder benyttes. Artikkelen gir et interessant
innblikk i hvordan større rederier bruker en «mixture» av kartdata
som grunnlag.
Artikkelen viser også til en internasjonal studie som indikerer
at en betydelig del av verdens handelsflåte opererer med ikkegodkjent
kartmateriale, og i erkjennelsen av dette har flertallet
fortsatt beholdt papirkart om bord som viktig back-up og
referanse for sine mannskaper.
Det blir hevdet at prosenten som faktisk benytter godkjente
kart kan være så lav som 15 prosent, og blant flere grunner for
dette ligger også ønsket om innsparing av høye bruksvederlag for
typegodkjent kartmateriale. Harmonisering og etterlevelse
vanskeliggjøres også fordi leverandører lager utstyr som er kompatibelt
med ulike datakilder.
PRESS PÅ NAVIGATØRENE
ECDIS og den kommunikasjonstekniske utviklingen betyr ikke
at tradisjonelle ferdigheter knyttet til navigasjon og kommunika-