Styrets Årsberetning 2010 - FSi

FORSVARS- OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING 

Styrets Årsberetning 2010

Innhold 

1 ORGANISASJON 4 

1.1 Medlemsutvikling 4 

1.2 Styret 4 

1.3 Valgkomitéen 4 

1.4 FSi s Administrasjon 5 

1.5 Forsvarsindustriens råd 6 

1.6 FSi’s kampflyutvalg 6 

1.7 FSis programutvalg 6 

1.8 Defence Industrial Counsellor ved NORAMB Washington D.C. 6 

1.9 Utvalg for juridiske og kontraktsrelaterte spørsmål 6 

1.10 Tilknytning 6 

1.11 Samarbeidsorganer og Samarbeidspartnere 6 

1.12 Økonomi 7 

1.13 Medlemsundersøkelse 8 

2 AKTIVITETEN I 2010 9 

2.1 Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser - 

St. meld. nr. 38 (2006-2007) «Forsvaret og industrien – Strategiske partnere» 9 

2.1.1 Støtte til internasjonal markedsføring 10 

2.2 Medlemsarrangementer 10 

2.2.1 INFO/ERFA 10 

2.2.2 Leverandørseminar og Minimesse 10 

2.2.3 FSi stand på Eurosatory 2010 11 

2.2.4 Informasjonsvirksomheten 11 

2.3 Industrielt samarbeid ved anskaffelser fra utlandet 11 

2.4 Internasjonalt Samarbeid 12 

2.4.1 Bilateralt samarbeid 12 

2.4.2 NATO 13 

2.4.2.1 NATO Industrial Advisory Group (NIAG) 13 

2.4.3 Aerospace, Space and Defence Industries Association of Europe (ASD) 13 

2.4.4 European Defence Agency 13 

2.4.5 Nordisk forsvarsmateriellsamarbeid 13 

2.5 Nye Kampfly 14 

2.6 Aerospace Cluster/Luftfatsklynge 15 

3 STRATEGI FOR 2011 16 

3.1 FSi’s visjon: 16 

3.2 Rammebetingelser 16 

3.2.1 St. meld. Nr. 38 (2006-2007) Forsvaret og industrien – Strategiske partnere 16 

3.2.2 Internasjonal markedsføring 16 

3.2.2.1 Messer/Utstillinger 17 

3.2.3 Anskaffelsesregelverk 17 

3.2.4 Industrielt samarbeid ved anskaffelser fra utenlandske leverandører 17 

3.2.5 Etikk 17 

3.2.6 Eksportregelverk 18 

3.2.7 EU Forsvarsdirektiv 18 

3.2.8 European Defence Agency (EDA) 19 

3.3 Nye Kampfly 19 

3.3.1 Aerospace Cluster/Luftfartsklynge 20 

3.4 Internasjonalt samarbeid 21 

3.4.1 Bilateralt samarbeid 21 

3.4.2 NATO Industrial Advisory Group (NIAG) 21 

3.4.3 Aerospace, Space and Defence Industries Association of Europe (ASD) 21 

3.4.4 Nordisk samarbeid 21 

3.5 Samfunnssikkerhet 22 

3.6 SMB 22 

3.7 Samarbeidspartnere 22 

3.8 Informasjon 22 

3.9 Medlemmer 22 

3.10 Organisasjon 23 

4 STYRETS KONKLUSJON 23 

www.fsi.no 

2 


Styrets Årsberetning 2010 

Vedlegg 

1. Medlemsbedrifter i FSi pr. 31. desember 2010 

2. Flernasjonale fora hvor FSi var representert i 2010 

3. Regnskap 2010 

4. Revisjonsberetning for 2010 

5. Budsjett for 2010 

6. Representasjon i grupper/utvalg i 2010 

7. Mandat for FSis programutvalg 

8. Arrangementer i FSi regi i 2010 

9. Resultater fra medlemsundersøkelse 2010 

10. Studier i regi av NATO Industrial Advisory Group (NIAG) 

der norsk industri deltar 

3

1 ORGANISASJON 

1.1 Medlemsutvikling 

Pr 31.12.2010 har Forsvars- og Sikkerhetsindustriens 

forening (FSi) 114 medlemmer. Medlemsoversikt følger 

som vedlegg 1. Det har vært noe rotasjon i medlemsmassen, 

men antall medlemmer er stabilt i overkant av 

100. Det vurderes fortsatt å være et potensial for nye 

medlemmer. 

FSiʼs styre pr. 31. desember 2010: 

www.fsi.no 

4 

1.2 Styret 


Styret har i 2010 avholdt 6 ordinære møter, hvorav ett 

i sammenheng med en ekstra dag til styreseminar. 

Markedsdirektør Tore Sannes KDA AS (Styreleder) 

Arb. styreleder Ole Martin Grimsgaard T&G Elektro AS (Nestleder) 

Direktør Harald Røros Thales Norway AS 

Konserndirektør Ola Skrivervik Nammo AS 

EVP Programs and Projects Roar Langen Vinghøg AS 

Strategidirektør Olav Berg Teleplan Globe AS 

Adm. direktør Werner Fuchs TINEX AS 

Adm. direktør Berner M. Olsen ROFI Industrier AS 

Direktør Bjørn Abrahamsen KDA AS (personlig vararep. for Sannes) 

Adm. direktør Glenn Pedersen Thales Norway AS (personlig vararep. for Røros) 

Spesialrådgiver Johannes Norheim Nammo AS (personlig vararep. for Skrivervik) 

EVP Business development Harald Lunde Vinghøg AS. (personlig vararep. for Langen) 

VP Defence Morten Jarodd Nera Networks AS (1. vararepresentant) 

Daglig leder Dag Almar Hansen Techni AS (2. vararepresentant) 

Adm. direktør John Vaagland Nammo Bekelittfabrikken AS (3. vararepresentant) 

1.3 Valgkomitéen 

Valgkomiteen valgt på Generalforsamlingen 2010: 

Leder: Adm. direktør Tore Havstein Eidel AS 

Medlem: Sales and Marketing Manager Jerry Hurum Chemring Nobel AS 

Medlem: Daglig leder Rolf Tvedt ComPower AS


1.4 FSi s Administrasjon 

Administrasjonen gjennomførte i løpet av 1. halvår 2010 generasjonsskifte da Direktør Haakon Sandbraaten 

og Generalmajor (Ret) Steinar Jøssund gikk av med pensjon. 

FSi´s Administrasjon pr. 31. desember 2010. 

Adm. direktør Torbjørn Svensgård 

Direktør Kommunikasjon og forretningsutvikling Mari Ulstein 

Seniorrådgiver (Brigader(P)) Stein Ivar Eriksen 

Sekretær Anne-Grethe H. Berntzen 

Organisjonskart for 2010 

FSiʼs organisasjon pr. 

31. desember 2010 

5

1.5 Forsvarsindustriens råd 

St. meld. nr 38 (2006-2007) definerer Forum for 

Materielle Fremskaffelser (FMF) som en overordnet 

styringsfunksjon for implementeringen av strategien 

som presenteres i meldingen. Som følge av dette er 

FMFs møter to ganger pr år utvidet til også å omfatte 

deltagere fra industrien. FMF ledes av materielldirektøren/ass. 

departementsråd i FD og består for 

øvrig av Sj FD III, Sj FD IV, Sj FST, de fem generalinspektørene, 

Sj FLO, Sj FLO/I og AD FFI. For å kunne 

møte i dette forumet på riktig nivå etablerte Styret i FSi 

forsvarsindustriens råd. Rådet består av adm.dir i de 

fire største forsvarsbedriftene, som sammen med FSis 

styreformann og adm.dir. representerer FSi i FMF (Utvidet). 

1.6 FSi’s kampflyutvalg 

Som ledd i arbeidet med oppfølging av kampflyprosjektet 

har styret opprettet et kampflyutvalg som 

er kontaktpunkt og samtalepartner for myndighetene 

i kampflysaken. Utvalget ivaretar FSis representasjon 

i F-35 industristøttegruppe og F-35 industriforum, som 

begge er opprettet av FD som en del av gjennomføringen 

av industristrategien for F-35. 

1.7 FSis programutvalg 

Implementeringen av strategien i St. meld nr. 38 (2006- 

2007) “Forsvaret og Industrien – Strategiske partnere” 

forutsetter bl. a støttefunksjoner innenfor hvert av FDs 

investeringsprogrammer som bidrag til implementering 

av strategien. 

I denne forbindelse er det opprettet seks programutvalg, 

hver sammensatt av seks representanter fra FSis 

medlemsbedrifter. Utvalgene er inndelt etter samme 

mal som FDs investeringsprogrammer og er FSis 

grensesnitt mot programmene. 

Utvalgene er både et verktøy for å støtte administrasjonen 

i dialogen med programområdene og en mulighet 

for interesserte bedrifter til å engasjere seg aktivt i 

foreningens arbeid. Så langt deltar 36 personer i 

utvalgsarbeidet. Mandat for utvalgene og oversikt 

over medlemmene finnes i vedlegg 6 og 7. 

www.fsi.no 

6 


1.8 Defence Industrial Counsellor 

ved NORAMB Washington D.C. 

Stillingen som Defence Industrial Counsellor ved 

NORAMB, Washington D.C. ble videreført i 2010. 

Stillingen finansieres av Forsvarsdepartementet, 

Innovasjon Norge og FSi, på vegne av 8 medlemsbedrifter, 

og har som formål å støtte norsk industris 

aktiviteter i det amerikanske forsvarsmarkedet. 

Tom Ivar Stie tiltrådte stillingen 1. september 2008. 

Stillingen er midlertidig med en foreløpig ramme på 

tre år, men med mulighet til forlengelse. I løpet av 2011 

må det derfor fattes beslutning om eventuell forlengelse 

av stillingen. 

1.9 Utvalg for juridiske og 

kontraktsrelaterte spørsmål 

FSi blir i økende grad involvert i saker som krever 

juridisk og/eller kontraktsrelatert kompetanse. Bl.a. 

vil fremtidige endringer i anskaffelsesregelverket, 

som f.eks tilpasning til EUs nye direktiv for forsvarsanskaffelser 

kreve slik kompetanse for å gi innspill til 

myndighetene i dette arbeidet. Styret har i 2010 etablert 

et utvalg for juridiske og kontraktsrelaterte spørsmål. 

Utvalget er lagt under FSi’s administrasjon som et 

rådgivende organ og trer i funksjon når det er et konkret 

behov etter anmodning fra administrasjonen. 

Representasjon i utvalget er fleksibel og basert på 

varierende behov for fagkompetanse avhengig av 

tema. Utvalget skal ikke behandle enkeltsaker som 

er knyttet til en eller flere medlemsbedrifters individuelle 

forretningsmessige disposisjoner. 

1.10 Tilknytning 

FSi er samlokalisert og samarbeider med NHO slik 

at FSi kjøper tjenester fra NHOs administrasjon. 

NHO ivaretar den formelle funksjon som arbeidsgiver 

for administrasjonens ansatte. 

1.11 Samarbeidsorganer 

og Samarbeidspartnere 

FSi samarbeider med en rekke organisasjoner og 

offentlige etater, som f.eks. FD, FFI, FLO, UD, NHD 

og Innovasjon Norge.


1.12 Økonomi 

Ca 54% av FSi´s virksomhet er finansiert av årsavgiften. Avgiften for 2. halvår ble justert på Generalforsamlingen 

29. april 2010 med virkning fra 1. juli 2010 og er pr år: 

Kategori I medlemmer: 

KDA AS kr 600 600,- 

Nammo AS kr 467 800,- 

Thales Norway AS kr 335 000,- 

Vinghøg AS kr 335 000,- 

Kategori II A medlemmer: 

Antall ansatte over 200 og 10 % eller mer er omsetning i forsvar og samfunnssikkerhet kr 80 900,- 

Kategori II B medlemmer: 

Antall ansatte over 80 kr 53 800,- 

Kategori II C medlemmer: 

Antall ansatte 10 – 80 kr 33 500,- 

Kategori III medlemmer: 

Bedrifter med mindre enn 10 ansatte kr 20 200,- 

Hovedtallene for 2010 er: 

Driftsinntekter kr 9 767 000,- 

Finansinntekter kr 93 000,- 

Sum inntekter: kr 9 860 000,- 

Sum driftsutgifter: kr 8 504 000,- 

Årets resultat: kr 1 356 000,- 

Egenkapital pr. 31.12. 2010: kr 5 054 000,- 

Detaljert regnskap for 2010, revisors beretning, samt Styrets budsjett for 2011 følger som vedlegg 3, 4, og 5. 

Årets resultat viser et overskudd på kr 1 356 000,-. 

Dette utgjør en økning på kr 1 054 000,- fra 2009 til 2010. 

Overskuddet styrker foreningens egenkapital slik at 

denne nå er tilfredsstillende. 

Årsaken til at foreningens økonomiske resultat har blitt 

svært mye høyere enn budsjettert er at deltagelsen på 

seminarer og INFO/ERFA konferansen i regi av 

foreningen i 2010 var vesentlig høyere enn tidligere 

år. I tillegg ga utgivelsen av Norwegian Defence and 

Security Industries Directory et bedre resultat enn 

budsjettet. Administrasjonens utgifter ble også noe 

mindre enn budsjettert for 2010. Til sammen har dette 

resultert i et betydelig økonomisk overskudd. FSi har 

en solid økonomi. Budsjettet for 2011 legger opp til et 

overskudd på kr 285 000,- under forutsetning av at 

inntektene fra medlemsavgift øker med 2,5% i 2011. 

Det innebærer at medlemsavgiften økes med 5 % fra 1.juli 

2011. Økningen er i underkant av forventet kostnadsutvikling 

i 2011. Forutsatt stabil medlemsmasse og god 

oppslutning om foreningens arrangementer, antar styret 

at det for 2012 ikke vil være behov for ytterligere økning 

av medlemsavgiften utover generell priskompensasjon. 

7

Norsk forsvarsindustri - nøkkeltall 

Forsvarsindustrien omsatte forsvars- og sikkerhetsrelaterte 

varer og tjenester til norske og utenlandske 

kunder til en verdi av totalt 12,2 milliarder kroner i 

2009. Dette inkluderer både forsvarsmateriell og 

flerbruksvarer, det vil si produkter som kan ha både 

sivil og militær anvendelse. Tallet inkluderer også vedlikehold 

og tjenester tilknyttet drift av forsvarsmateriell. 

Av den totale omsetningen leverte bedriftene varer og 

tjenester for 6,9 milliarder kroner til det norske 

Nøkkeltall 

www.fsi.no 

8 


forsvarsmarkedet. Til sammenligning har Forsvaret 

regnskapsført nesten 7,5 milliarder kroner i materiellinvesteringer 

for 2009. 

Ved utgangen av 2009 hadde industrien registrert 4 

104 forsvarsrelaterte årsverk. Dette er både årsverk 

som har direkte tilknytning gjennom utvikling eller 

produksjon av forsvarsmateriell, og årsverk med en 

tett koplet støttefunksjon. 

Omsetning av forsvarsmateriell og -tjenester 12 205 683 (1000-kroner) 

Eksport av forsvarsmateriell og -tjenester 5 264 822 (1000-kroner) 

Antall årsverk i forsvarsrelatert virksomhet 4 104 (årsverk) 

Forsvarsrelatert forskning og utvikling 1 303 055 (1000-kroner) 

Utenlandske underleveranser 5 025 924 (1000-kroner) 

Norske underleveranser 1 883 576 (1000-kroner) 

Verdiskaping forsvarsrelatert 4 266 544 (1000-kroner) 

Verdiskaping forsvarsrelatert pr årsverk 1 039 (1000-kroner) 

Kilde: FFI-rapport 2011/00608 "Forsvarsindustrien i Norge - statistikk 2009. Nøkkeltall for virksomheten i forsvarsindustrien i Norge. 

Verdier oppgitt i tusen 2009-kroner, årsverk oppgitt i antall årsverk registrert pr 31.12.2009. 

1.13 Medlemsundersøkelse 

I august 2010 gjennomførte foreningen igjen en 

omfattende undersøkelse blant medlemsbedriftene 

for å få medlemmenes evaluering av medlemsskapet. 

Sammenlignet med 2009 er det i gjennomsnitt en noe 

høyere grad av tilfredshet blant de medlemsbedriftene 

som svarte. Hovedkonklusjonen er at FSi langt på vei 

møter medlemmenes behov, men at det er forbedringspotensial 

på enkelte områder. Administrasjonen i 

samarbeid med styret følger opp resultatene av 

undersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen er 

gjengitt i vedlegg 9.


2 AKTIVITETEN I 2010 

Foreningen har lagt ned et betydelig arbeid i å 

intensivere kontaktene med myndighetene i 2010. 

Dette har resultert i flere møter og tettere dialog om 

viktige saker som er av stor betydning for medlemsbedriftenes 

rammebetingelser og markedsmuligheter 

i Norge og internasjonalt. Viktige saker som har stått 

høyt på agendaen er EUs nye direktiv for forsvarsanskaffelser, 

kampflyprosjektet og implementeringen av 

strategien i St. meld. Nr. 38 (2006-2007) “Forsvaret og 

industrien – Strategiske partnere.” 

På programnivå ble myndighetsdialogen videreført 

gjennom deltagelse i programområdenes støttefunksjoner, 

møteplasser med Forsvarsdepartementets 

investeringsprogrammer og i Forum for Materielle 

Fremskaffelser (FMF) utvidet. FLO dialogforum har 

utviklet seg til å bli et viktig forum for utveksling av 

informasjon mellom FLO og FSi. 

Samarbeidet med Forsvarets forskningsinstitutt er også 

videreført i løpet av året. 

I løpet av året er det gjennomført en rekke seminarer, 

kurs og konferanser. I løpet av 2010 har 84% av 

medlemsbedriftene deltatt på ett eller flere av 

arrangementene. Vedlegg 8 gir en detaljert oversikt 

over deltagelsen. 

Organisasjonen er fortsatt i utvikling. Tilbudet til 

medlemmene er økende og relasjonene med 

myndighetene er ytterligere styrket. 

Administrasjonen har gjennomført virksomheten i 

samsvar med styrets føringer. 

2.1 Myndighetsdialog 

I februar og i november møtte representanter fra FSis 

styre og administrasjon Forsvarsministeren. Temaer for 

møtene var gjennomføringen av Stortingsmelding nr. 38, 

kampflyprosjektet og implementeringen av EUs nye 

direktiv for Forsvarsanskaffelser. I september orienterte 

foreningen den nye statssekretæren i FD om 

foreningens virksomhet og aktuelle problemstillinger. 

Administrasjonen og styret gjennomførte en orientering 

for Nærings- og handelsministeren i januar og administrasjonen 

møtte eierskapsavdelingen i NHD i juni. 

I oktober holdt en representant fra styret og administrasjonen 

en orientering for lederen i Forsvars- og utenrikskomiteen 

og en representant fra Høyres fraksjon i 

komiteen 

Forsvarsdepartementet 

Foreningen deltok på Utenriks- og Forsvarskomiteens 

åpne høring om eksportkontrollmeldingen i november 

2010 og ga skriftlig innspill til behandlingen av Forsvarsbudsjettet 

for 2011. 

Det har vært gjennomført to møter i Forum for Materielle 

Fremskaffelser (Utvidet). Den høyest prioriterte aktiviteten 

har vært etableringen av en prosess for å legge til 

rette for tidlig samarbeid og dialog mellom norsk industri 

og Forsvaret i anskaffelsesprosjektenes tidlige faser og å 

sammenstille aktuelle prosjekter til en handlingsplan som 

skal bidra til å realisere målsettingen i strategien som er 

presentert i St. meld. Nr 38 (2006-2007). Det også iverksatt 

en felles utredning av forutsetninger og muligheter 

for at norsk industri kan bekle en hovedleverandør og 

systemintegratorrolle i Hærens forestående prosjekt for 

anskaffelse av nye pansrede hjulgående kjøretøyer. 

Som en del av implementeringen av St. meld. Nr. 38, 

ble det besluttet å gjennomføre programkonferanser 

for hvert av Forsvarsdepartementets investeringsprogrammer. 

Konferansene er en møteplass for 

Forsvaret og industrien der det gis anledning til 

utveksling av informasjon og dialog om pågående 

og planlagte aktiviteter i programmene. I 2010 ble 

det gjennomført 3 programkonferanser for programområdene: 

Luftsystemer/Nettverksbasert Forsvar, 

Sjøsystemer og Land- og soldatsystemer/ Nettverksbasert 

Forsvar. Programkonferansene er i god utvikling 

og er en viktig møteplass mellom Forsvaret og industrien. 

Deltagelsen fra Forsvaret på disse konferansene har 

vært svært god. Tilbakemeldingene som er gitt gjennom 

påfølgende evalueringer er entydig i.f.t .at konferansene 

oppfattes som nyttige, både for industriens og forsvarets 

deltagere. 

FSis programutvalg har gjennomført regelmessige møter 

med Forsvarsdepartementets programområder gjennom 

året. 

For å følge opp konklusjonene fra et seminar om virkemiddelappratet 

som FSi tok initiativ til i 2009, opprettet 

Nærings- og Handelsdepartementet i 2010 et kontakt- 

9

forum for forsvarsindustri. Gruppen bestod av deltagere 

fra NHD, Innovasjon Norge, Forsvarsdepartementet, 

FFI og FSi. Gruppen har utarbeidet en rapport med 

anbefalinger om endringer i virkemiddelappratet som er 

fremsendt politisk ledelse i NHD og FD. Avhengig av den 

politiske behandlingen vil FSi komme tilbake til oppføging 

av rapportens anbefalinger 

2.1.1 Støtte til internasjonal 

markedsføring 

Samarbeidet mellom FSi og myndighetene om markedsstøtte 

til eksport av forsvarsmateriell ble betydelig styrket 

i 2010. Representanter fra Forsvarsdepartementet og 

Forsvaret deltok på en rekke utstillinger og demonstrasjoner 

i samarbeid med industrien. Støtte fra norske 

myndigheter, også politisk nivå, blir stadig viktigere for å 

lykkes internasjonalt. Skjerpet internasjonal konkurranse 

i forsvarsmarkedet både hjemme og ute, gjør at det er 

viktigere enn noensinne for industrien å fremstå med 

solid støtte fra egne myndigheter. Foreningen er svært 

tilfreds med støtten norske myndigheter gir til markedsføring 

av norske forsvarsprodukter internasjonalt. 

2.2 Medlemsarrangementer 

2.2.1 INFO/ERFA 

INFO/ERFA konferansen ble gjennomført 13. – 14. april 

2010 med rekorddeltagelse. Forsvarsministeren, 

Materielldirektøren, Sjef Forsvarsstab og Sjef FLO var 

blant innlederne. Konferansen samlet langt over 200 

deltagere fra myndighetene, Forsvaret og industrien. 

Interessen for arrangementet er stor og det er økende 

interesse fra utlandet for å delta på konferansen 

Statssekretærene Rikke Lind, NHD og Roger Ingebrigtsen, FD på 

Leverandørseminaret/ Minimessen 

www.fsi.no 

10 

Forsvarsminister Grete Faremo åpnet 

INFO/ERFA-konferansen 2010 


2.2.2 Leverandørseminar og 

Minimesse 

FSi gjennomførte leverandørseminar og minimesse i 

Fanehallen og på artilleriloftet på Akershus festning 

15. – 16. september 2010. Vert for arrangementet var 

Thales Norway AS. Formålet er å gi de mindre bedriftene 

en møteplass for å drøfte samarbeidsmuligheter med de 

store bedriftene og å gi bedriftene mulighet til å presentere 

seg for hverandre. 56 av FSis medlems-bedrifter deltok 

på arrangementet. Av disse hadde 42 bedrifter egen 

stand på utstillingen. For første gang var etterspørselen 

etter utstillingsplass større enn det som er tilgjengelig i 

Fanehallen. På den åpne utstillingsdagen var det godt 

oppmøte av representanter fra FD, Forsvaret og utenlandske 

leverandører til Forsvaret som søker samarbeidspartnere 

i Norge 

Både Statssekretær Roger Ingebrigtsen i FD og Rikke 

Lind i NHD deltok ved åpningen av arrangementet. 

Leverandørseminaret innholdt presentasjoner fra 

Kongsberg Defence and Aerospace, NAMMO, Thales 

Norway og Vinghøgs av aktuelle prosjekter der det er 

aktuelt å knytte til seg underleverandører og samarbeidspartnere. 

Det ble også gjennomført en paneldebatt om 

det offentlige virkemiddelapparatet og forsvarsindustrien 

med deltagelse fra bl.a. FD, NHD og innovasjon Norge.


FSi stand på Eurosatory 2010 

2.2.3 FSi stand på 

Eurosatory 2010 

For første gang deltok FSi med egen stand på en 

internasjonal forsvarsutstilling. Fire bedrifter deltok 

på en fellesstand på Eurosatory 2010 i Paris i juni. 

En fellesstand bidrar sterkt til å profilere foreningen 

internasjonalt og er en anledning for bedrifter som 

ikke har ressurser til å gjennomføre deltagelse alene 

til å være tilstede på messen på en synlig måte. 

Foreningen høstet mange nyttige erfaringer som 

vil bli fulgt opp i forbindelse med tilsvarende 

arrangementer i fremtiden. 

2.2.4 Informasjonsvirksomheten 

En ny publikasjon i regi av foreningen, ”Norwegian 

Defence and Security Industry Directory”, ble utgitt 

første gang i september 2010. Formålet med 

publikasjonen er å promotere medlemsbedriftene og 

foreningen gjennom å presentere nøkkelinformasjon 

om alle medlemsbedrifter samlet. Forsvarsministeren 

har bidratt med forordet i publikasjonen. 

Publikasjonen blir distribuert på seminarer og andre 

arrangementer i regi av FSi. Ved lanseringen ble det 

distribuert over 4000 eksemplarer som vedlegg til 

Militærteknikk. Publikasjonen vil ved behov bli 

oppdatert og utgitt på nytt. 

Samarbeidet med tidsskriftet Militærteknikk ble 

videreført i 2010. FSi disponerer fire sider i hver 

utgave som benyttes til å profilere foreningens 

virksomhet. På denne måten når FSi frem til mer 

enn 4000 lesere, og dette er et viktig supplement 

til FSi’s nettsider. 

FSi’s nettsider er det viktigste mediet for formidling 

av informasjon til medlemmene og offentligheten og 

er et sentralt verktøy for å drive foreningen på en 

effektiv måte. 

FSi har ved flere anledninger i 2010 fått oppmerksomhet 

i media i.f.m. viktige saker for foreningen, bl.a. 

kampflyprosjektet. 

Foreningen har samarbeidet med Forsvarets 

forskningsinstitutt (FFI) om å ta frem en database 

med nøkkeltall for norsk forsvarsindustri. Databasen 

skal benyttes til å utarbeide statistikk for bransjen. 

Det legges opp til at databasen oppdateres årlig og 

at det f.o.m. 2010 vil bli utgitt en årlig statistikk for 

norsk forsvarsindustri. 

2.3 Industrielt samarbeid ved 

anskaffelser fra utlandet 

Samarbeidet med FD er videreført gjennom at 

FSi regelmessig deltar i arbeidet til FDs Enhet for 

Kampfly, Industrisamarbeid og Gjenkjøp (EKIG), 

som har et særlig ansvar for å følge opp industridimensjonen 

i kampflyprosjektet og andre store 

anskaffelser fra utlandet. I 2010 har kampflyprosjektet 

vært det viktigste samarbeidsområdet, 

men også etableringen av en ny avtale om industrisamarbeid 

i forbindelse med den forstående 

anskaffelsen fra BAE Systems Hägglunds i Sverige 

av Middelstungt Enhetlig Panserkjøretøy (MEP) og 

Pansret stridsoppklaringssystem (OPV) basert på 

CV-90 stormpanservogn. Etter et initiativ fra FSi er 

det, som en del av industrisamarbeidsavtalen, 

iverksatt en prosess forå posisjonere norsk industri 

en systemrolle i prosjektene. Formålet med å 

posisjonere norsk industri på denne måten er også 

å legge til rette for at norsk industri skal kunne bli i 

stand til å ta på seg en rolle som systemintegrator 

og hovedleverandør i Hærens kommende 

anskaffelse av pansrede hjulgående kjøretøyer. 

11 

NORWEGIAN DEFENCE AND SECURITY INDUSTRIES ASSOCIATION 

Norwegian Defence and 

Security Industry Directory 

www.fsi.no

Arbeidet med å 

etablere en industrisamarbeidsavtale 

i forbindelse med 

den forestående 

anskaffelsen av 

kommunikasjonssatellitt 

til Forsvaret 

er iverksatt. Dette 

er en krevende 

prosess som 

CV-9030 Stormpanservogn 

involverer både 

myndigheter og industri i Norge og i Spania. 

En arbeidsgruppe ledet av FD der FSi deltar er opprettet. 

Det har også vært en løpende oppfølging av arbeidet med å 

etablere en industriell balanse i samarbeidet mellom Norge 

og Sverige om indirekte ild. Gjennom en bilateral samarbeidsavtale 

med Sverige har Norge har bidratt med 400 MNOK til 

finansieringen av utviklingen av Archer 155 mm artilleri fra 

BAE Systems Bofors og inngått kontrakt om anskaffelse av 

24 skyts til en verdi av om lag 600 MNOK fra samme firma. 

Kampflyprosjektet er gitt en bredere omtale i et eget pkt 2.6. 

2.4 Internasjonalt Samarbeid 

2.4.1 Bilateralt samarbeid 

FSi har løpende kontakt med søsterorganisasjoner i flere 

nasjoner. 

Mr. Al Volkman, Director, International Cooperation, Office of the Under 

Secretary of Defence (Acquisition, Technology and Logistics (AT&L)) 

ledet Pentagons delegasjon til US/NO Defence Industry Conference 

www.fsi.no 

12 


I 2010 ble det gjennomført et fransk/norsk industriseminar 

i Oslo i mai og et finsk/norsk industriseminar i oktober i Oslo. 

Arrangementene ble gjennomført i samarbeid med h.h.v. 

Groupement des Industries de Construction et Activités 

Navales (GICAN) og Association of Finnish Defence & 

Aerospace Industries (AFDA). 

I desember ble den første US/Norway Defence Industry 

Conference gjennomført i Oslo i et samarbeid med FSi’s 

amerikanske søsterorganisasjon National Defense Industrial 

Association (NDIA). Foreningene har til intensjon å gjennomføre 

denne konferansen annet hvert år vekselvis i USA og i 

Norge, slik at neste konferanse planlegges gjennomført i 

USA i 2012. 

For første gang har foreningen i 2010 deltatt i næringslivsdelegasjoner 

i forbindelse med statsbesøk/offisielle besøk. 

I forbindelse med Kongeparets offisielle besøk til Slovakia i 

oktober arrangerte FSi et forsvarsindustriseminar i Bratislava 

og en ekskursjon til Slovakisk forsvarsindustri. Arrangementet 

ble gjennomført i samarbeid med den slovakiske forsvarindustriforeningen 

ZOP. Det ble også gjennomført et forsvarsindustriseminar 

i Kuala Lumpur i Malaysia i mars i forbindelse med 

Kronprinsparets offisielle besøk. Foruten å legge til rette for 

dialog og nettverksbygging bidrar foreningens deltagelse på 

slike arrangementer i betydelig grad til å styrke bransjens 

omdømme og er tydelig signal til omverdenen om at 

forsvarsindustrien er en bransje som har bred politisk 

aksept og støtte. 

Alle de bilaterale arrangementene ble gjennomført med 

god støtte og bred deltagelse fra Forsvarsdepartementet 

og Forsvaret. Tilbakemeldingene fra arrangementene 

indikerer at bedriftene som deltar vurderer disse 

arrangementene som viktige møteplasser som gir god 

anledning til å etablere og følge opp kontakter både med 

myndighetene og industrien i de aktuelle nasjonene.


2.4.2 NATO 

2.4.2.1 NATO 

Industrial Advisory Group (NIAG) 

NIAG videreførte arbeidet med å 

gi innspill fra industrien til viktige 

politiske saker i NATO. Gruppen 

har bl.a. utarbeidet rapporter om 

Interoperabilitet og Offentlig 

Privat Samarbeid om oppgradering 

av forsvarsmateriell og støtte 

til pågående operasjoner. NATO gjennomfører en omfattende 

reform av organiseringen av anskaffelsesaktivitetene 

og gjennomføringen av prosjekter. NIAG har gitt 

innspill til denne prosessen. I løpet av året ble det på 

kort varsel att initiativ til å iverksette en bred studie av 

interoperabilitetsaspektene ved NATOs planer om et 

fremtidig missilforsvar. Studien ble gjennomført i løpet av 

8 måneder fra oppstart og mer enn 50 bedrifter deltok, 

også fra norsk industri. Rapporten er en del av underlagsmaterialet 

for den videre planlegging av NATOs 

missilforsvar etter vedtaket på NATOs toppmøte i 

Lisboa i november 2010. 

Studievirksomheten er videreført i 2010. Ni tekniske 

studier er sluttført og 11 pågående studier planlegges 

avsluttet i 2011. Norske bedrifter deltar i flere av 

studiene. Se vedlegg 10. 

2.4.3 Aerospace, Space and 

Defence Industries Association of 

Europe (ASD) 

FSis deltagelse i arbeidet i 

ASD har vært konsentrert 

om oppfølgingen av 

utviklingen i EU og EDA. 

EUs direktiv for forsvarsanskaffelser, som trer i kraft i 

2011, har hatt stor oppmerksomhet. ASD har videreført 

arbeidet med å målbære industriens syn i de uformelle 

konsultasjonene med kommisjonen som pågår 

fortløpende frem mot fristen for implementering av 

direktivet i 2011. 

Arbeidet med implementeringen av ASDs “Common 

Industry Standard for Anti-Corruption and Ethics”, 

som FSi ratifiserte i 2007 er videreført. Dette er en 

minimumsstandard som det forutsettes blir implementert 

i alle bedrifter som er medlem av en ASD-tilknyttet 

forening. Standarden er under oppdatering og revisjon 

og den vil bli utgitt på nytt i 2011. 

2.4.4 European Defence Agency 

European Defence Agency 

viderefører arbeidet med å 

legge til rette for et mer åpent 

marked for forsvarsmateriell i 

Europa. Arbeidet er krevende 

fordi nasjonene ikke er særlig 

interesserte i å gi avkall på 

mulighetene forsvarsmarkedet gir for å preferere 

nasjonal industri og fordi EU-kommisjonen gjennom 

Forsvarsdirektivet i økende grad setter agenden. 

Arbeidet med å definere og legge til rette for å ta frem 

felles europeiske militære kapasiteter videreføres og på 

enkelte områder fører det til aktivitet som er relevant for 

industrien. Bl.a. på forsyning og tanking av marinefartøyer 

til havs og standardisering av ammunisjon pågår 

et arbeid som vil resultere i at EDA tar initiativ til å 

etablere dialog med industrien i 2011. 

2.4.5 Nordisk 

forsvarsmateriellsamarbeid 

Da det Nordiske forsvarsmateriellsamarbeidet innen 

rammen av NORDAC ble terminert i 2009, ble også 

samarbeidet mellom myndighetene og industrien på 

nordisk nivå terminert. Fra industriens side er det tatt 

sterkt til orde for at dialogen må reetableres og at 

arbeidet med å legge til rette for et tettere samarbeid 

med nordisk forsvarindustri må gis prioritet.I løpet av 

året har det pågått et arbeid i regi av det nordiske 

samarbeidsregimet på Forsvarsområdet (NORDEFCO) 

for å avklare mulighetene for et tettere forsvarsindustrielt 

samarbeid i Norden. En arbeidsgruppe under finsk 

ledelse har utredet forutsetningene for å etablere et 

nordisk forsvarsmarked og dermed legge til rette for en 

Nordisk forsvarsteknologisk og -industriell base. Arbeidsgruppen 

leverte sin anbefaling til de nordiske ministrene i 

november. Arbeidsgruppen har konkludert med at det er 

så vesentlige forskjeller i de fire landenes forsvarsindustripolitikk 

og anskaffelsespraksis at forholdene ikke ligger til 

rette for å gå videre med å utrede etablering av et nordisk 

forsvarsmarked. Imidlertid besluttet ministrene at det 

skulle legges til rette for en strukturert dialog mellom 

NORDEFCO og nordisk forsvarsindustri og at 

eksisterende rammeverk for nordisk forsvarsindustri- 

13

samarbeid som er nedfelt i en traktat fra 1998 (NAMMOavtalen) 

skal ses over med sikte på å avklare om avtalen 

kan benyttes i NORDEFCO sammenheng. 

De nordiske forsvarsindustriforeningene har gjennom 

året hatt et tett samarbeid og vært i en løpende dialog 

med arbeidsgruppen i NORDEFCO. I forbindelse med 

ministermøtet i november 2010 ble det fremsendt et 

likelydende brev fra alle fire foreningene til de fire lands 

ministre der det ble etterlyst konkrete tiltak for å realisere 

de ambisjonene som er uttrykt både i NORDEFCO MOU 

og fra Forsvarsministermøtet på Bornholm i november 

2009 der den prinsipielle beslutningen om å styrke det 

nordiske samarbeidet ble fattet. 

2.5 Nye Kampfly 

Anskaffelsen av nye kampfly er avgjørende viktig 

for forsvarsindustrien. Prosjektet gir muligheter for 

etablering av ny industriell virksomhet og for å sikre 

markedsadgang og tilgang til teknologi. Om noen år 

vil store deler av Forsvarets investeringsbudsjett gå til 

kampfly, med den konsekvens at andre anskaffelser blir 

redusert i omfang. For norsk forsvarsindustri betyr dette 

at hjemmemarkedet i en lang periode blir vesentlig 

redusert. Dersom Norge skal ha en internasjonalt 

konkurransedyktig forsvarindustri også etter at kampflyene 

er anskaffet, er det derfor helt nødvendig at 

prosjektet fører med seg industrielle oppdrag av 

betydelig omfang. 

F-35 prosjektet har vært gjenstand for en omfattende 

gjennomgang i USA i løpet av 2010. Det har vært 

betydelige kostnadsøkninger i utviklingsprosjektet og 

forsinkelser i testprogrammet. Dette har medført at de 

planlagte leveransene har blitt skjøvet ut i tid. På tross 

av dette øker produksjonstakten. Ved utgangen av 

2010 var 82 fly satt i bestilling. 21 av disse var ferdig 

produsert og levert til testprogrammet, og ytterligere 

14 var satt i produksjon. 

Endringene i F-35 programmet i USA har fått konsekvenser 

for kampflyprosjektet i Norge. Dette skyldes 

at forsinkelsene fører til at flyenes operative kapasiteter 

blir tilgjengelige senere enn planlagt og at stordriftsfordelene, 

som en fullskala serieproduksjon vil gi, 

kommer senere enn opprinnelig antatt. Planlagt oppstart 

av hovedleveransene av fly til Norge er derfor forskjøvet 

med to år, fra 2016 til 2018. Som følge av usikkerheten 

om programmet i USA ble derfor også den planlagte 

proposisjonen til Stortinget, med forslag til vedtak om 

antall fly, kostnadsramme og tilleggsfinansiering, ikke 

fremsendt i 2010. I stedet vil Regjeringen nå, innen 

utgangen av 2011, innhente fullmakt fra Stortinget til å 

anskaffe inntil fire treningsfly med leveranse fra 2016. 

Endelig vedtak om antall fly, kostnadsramme og tilleggsfinansiering 

planlegges lagt frem i forbindelse med 

www.fsi.no 

14 


neste langtidsplan for Forsvaret som skal foreligge 

våren 2012. 

Gjennom Stortingets behandling av St. prp. nr. 36 

(2008-2009) ”Om Nye Kampfly” våren 2009, ble det 

sikret tverrpolitisk enighet om at det er en forutsetning 

at prosjektet skal gi betydelige industrielle gevinster for 

Norge. Så langt er det inngått avtaler om leveranser av 

avanserte komposittstrukturer, deler til motor, elektronikk, 

maskinering og mekaniske strukturer. Avtalene har 

en verdi på om lag 2,1 mrd. kr. Dette er noe mer enn 

hva Norge så langt har betalt inn til programmet. Det 

er imidlertid ingen sammenheng mellom hva som er 

oppnådd så langt og hva som vil bli resultatet når det 

er besluttet å anskaffe fly og kontrakt er inngått. Det er 

nå, i forkant av kontraktinngåelse, at det fortsatt er mulig 

å stille krav til leverandøren. Når kontrakten først er 

inngått er mulighetene til å få gjennomslag for kravene 

betydelig svekket. 

Lockheed Martin og motorleverandørene fremholder at 

mulighetene som er identifisert for norsk industri har en 

et potensial på mer enn 30 mrd. NOK. Dette er imidlertid 

industrielle muligheter som det ikke på noen måte er 

sikkert at vil bli kontrahert fra norsk industri. For det 

første er store deler av dette volumet muligheter som 

leverandørene presenterer på tilsvarende måte overfor 

et flertall av partnerlandene. Med andre ord er det 

rimelig stor grad av sikkerhet for at deler av det skisserte 

potensialet ikke vil gå til norsk industri. Videre er det slik 

at F-35 i årene som kommer vil bli markedsført til nye 

land som vil kreve industriell deltagelse i programmet. 

Det vil da ikke være noe til hinder for at leverandørene 

velger å flytte produksjon fra Norge til andre land. 

F-35 produksjonslinje ved Lockheed Martins fabrikk 

i Ft. Worth, Texas. Foto: Lockheed Martin


Kontrakt om utvikling av APEX ammunisjon for F-35 

ved NAMMO AS signert. 

Det er også bekymringsfullt at det så langt kun er fem 

norske bedrifter som er med i programmet. Det betyr 

at det industrielle innholdet i programmet pr. i dag ikke 

gir muligheter for bredden av norsk forsvarsindustri og 

det er lite som tyder på at de politiske ambisjonene om 

at prosjektet skal gi muligheter for industri i hele landet 

vil bli realisert. 

Det mangler derfor fortsatt mye før det er sannsynliggjort 

at prosjektet vil gi industrielle ringvirkninger som 

samsvarer med de ambisjoner regjeringen har lagt for 

dagen. Dette gjelder både i forhold til ambisjonene om 

at prosjektet skal gi industriell verdiskapning i Norge 

som tilsvarer prosjektets økonomiske omfang, og at det 

skal komme bedrifter over hele landet til gode. I lys av 

at prosjektet er kommet langt i forhold til å etablere en 

leverandørbase er det begrensede muligheter for at 

flere norske leverandører kan komme med i prosjektet. 

Dersom de industrielle målsetningene for kampflyprosjektet 

skal nåes må derfor muligheter i tilknytning 

til F-35 og andre muligheter for samarbeid med 

leverandørene på forsvarsområdet bli realisert. I denne 

forbindelse er helt avgjørende at det i 2010 ble inngått 

kontrakt mellom NAMMO og Forsvaret om utvikling av 

en ny panserbrytende ammunisjon (APEX) til bruk på 

F-35. Ammunisjonen har et stort potensial i mange av 

landene som har til hensikt å anskaffe F-35 og vil 

kunne bidra til å øke volumet av det industrielle utbyttet 

av prosjektet og til å styrke norske forsvarsindustris 

kompetanse på ammunisjonsområdet, som er et av de 

prioriterte nasjonale teknologiområdene for forsvarsindustrien. 

Videre må utviklingen av Joint Strike 

Missile (JSM) hos Kongsberg Defence and Aerospace 

videreføres slik at missilet er tilgjengelig for partnerlandene 

når F-35 kommer i operativ bruk mot slutten 

av dette tiåret. JSM har et betydelig potensial i forhold 

til å øke volumet av det industrielle innholdet i F-35 

programmet og prosjektet vil involvere minst 20 norske 

underleverandører, i første rekke små og mellomstore 

bedrifter, og derved også sikre at industri i store deler 

av landet blir involvert i kampflyprosjektet. 

Hva gjelder andre forsvarsrelaterte muligheter for 

samarbeid mellom norsk industri og Lockheed Martin 

har det å være sporadiske tegn til dialog, men så langt 

uten at noe konkret er kommet ut av kontaktene. Så 

langt er det lite som tyder på at slike muligheter vil 

kunne bidra vesentlig til å sikre et tilstrekkelig industrielt 

innhold i kampflyprosjektet, med mindre det blir gjort 

klart at det en forutsetning for inngå kontrakt omkjøp 

av fly at slike muligheter blir realisert. 

2.6 Aerospace Cluster/ 

Luftfartsklynge 

FSi har gjennomført et arbeid for å avklare interessen 

for etablering av en norsk industriell ”leverandørklynge” 

for logistikkstøtte, vedlikehold og oppdateringsaktivitet i 

forhold til luftfartøyer. Bakgrunnen er at de tradisjonelle 

kompetansemiljøene innen sivil og militær luftfart er 

i ferd med å forsvinne og at virksomhet spesielt fra 

Forsvaret i stadig sterkere grad kan bli kontrahert 

utenlandsk industri. Forsvaret etterspør industrielle 

totalløsninger for logistikk og teknisk støtte i forbindelse 

med nyanskaffelser. Norsk industri har kompetanse til 

å spille en rolle, men er for ”fragmentert” til å være en 

troverdig leverandør. I løpet av 2010 har FSi tatt initiativ 

til å kartlegge bedriftene/kompetansemiljøene og avklart 

industriens interesse. 10-15 bedrifter har etablert 

en arbeidsgruppe om har utredet forutsetingene for et 

tettere samarbeid. Gruppen har konkludert med at forholdene 

ligger til rette for å etablere et strukturert 

samarbeid og tar sikte på å etablere et cluster i løpet 

av 1. halvår 2011. 

15

3 STRATEGI FOR 2010 

3.1 FSi’s visjon: 

Forsvars- og sikkerhetsindustriens 

interesseorganisasjon og en viktig 

samarbeidspartner for myndighetene 

og Forsvaret. 

3.2 Rammebetingelser 

3.2.1 Myndighetsdialog 

Et tett samarbeid med myndighetene er avgjørende 

for å kunne ivareta medlemmenes interesser. Gjennom 

arbeidet med St. meld. Nr. 38, oppfølgingen av kampflyprosjektet 

og dialogen mot utenlandske leverandører 

med gjenkjøpsforpliktelser i Norge, er samarbeidet 

videreført i 2010. Styret legger opp til at samarbeidet 

ytterligere skal styrkes i 2011. 

Implementeringen av strategien St. meld. Nr. 38 vil 

fortsatt ha svært høy prioritet. På mange områder er 

implementeringen godt i gang, særlig gjelder dette 

tilgang til informasjon og dialog om kommende 

anskaffelser og støtte til internasjonal markedsføring. 

Et bærende element i strategien er etableringen av en 

handlingsplan som skal ligge til grunn for det konkrete 

samarbeidet mellom Forsvaret og industrien. Etableringen 

av planen har vært tidkrevende. I regi av Forum 

for Materielle Fremskaffelser (utvidet) ble arbeidet med 

planen startet opp i 2010. I dialogen med myndighetene 

i 2011 vil FSi vil legge stor vekt på å bidra til at det i 

løpet av 2011 foreligger en første utgave av denne 

planen. Det har i hele 2010 pågått en utredning med 

deltagelse fra Forsvaret og industrien for å avklare 

mulighetene for at norsk industri kan ta en hovedleverandør 

og systemintegrator rolle i Hærens forestående 

anskaffelse av pansrede hjulgående kjøretøyer. 

Utredningen ferdigstilles i løpet av første halvår 2011 og 

det er en forventning i industrien til at dette prosjektet vil 

inngå i første utgave av handlingsplanen. 

Dialogen med myndighetene gjennom Forum for 

materielle fremskaffelser (Utvidet) og støttefunksjonene 

i investeringsprogrammene skal videreutvikles. Det tas 

sikte på å gjennomføre en evaluering av støttefunksjonene 

i løpet av 2011. 

I samarbeid med FD legger FSi opp til å gjennomføre 

programkonferanser med alle de seks investeringsprogrammene 

i løpet av året. 

www.fsi.no 

16 


Nasjonal kontaktgruppe videreføres som et forum for 

informasjonsutveksling på strategisk nivå hvor FSi deltar. 

Dialogforum med FLOs ledelse videreføres. FSi skal 

aktivt benytte disse fora til å fremme foreningens 

synspunkter på saker av overordnet og prinsipiell 

karakter og innhente informasjon av betydning for 

medlemmenes virksomhet. 

Det er opprettet en felles arbeidsgruppe, med representanter 

fra FD, FLO og FSi, for implementeringen av 

St. meld. Nr. 38. Arbeidet i denne gruppen vil bli 

videreført i 2011. 

3.2.2 Internasjonal markedsføring 

I kjølvannet av den globale finanskrisen er forsvarsbudsjettene 

på vei ned i mange land der norsk forsvarsindustri 

tradisjonelt har levert sine produkter og systemer. 

Det fører på kort sikt til økende proteksjonisme 

på forsvarsområdet både i de store europeiske 

nasjonene og i USA. Dette gjør det enda mer krevende 

å få innpass i markedene hos våre europeiske allierte. 

På lengre sikt må konsekvensen av vedvarende lavere 

forsvarsbudsjetter bli en omstrukturering av forsvarsindustrien, 

og da særlig i Europa, hvor det fortsatt 

gjenstår mye før en effektiv forsvarsindustristruktur er 

på plass. Når og hvordan dette vil skje er fortsatt et 

ubesvart spørsmål. 

En annet utviklingstrekk som blir stadig mer fremtredende 

er at konkurransen skjerpes i de markedene 

som fortsatt er "åpne". Dersom Norge også i fremtiden 

skal ha tilgang til en nasjonal forsvarsindustriell 

kompetansebase som Forsvaret har behov for, og som 

skaper interessante og ettertraktede høyteknologiske 

arbeidsplasser som også i betydelig grad bidrar til sivil 

teknologiutvikling, er det derfor helt nødvendig at norsk 

forsvarsindustri er i stand til å etablere seg i nye vekstmarkeder. 

Dette gjelder først og fremst i Asia og i 

Sør-Amerika. Norsk forsvarsindustri opplever vekst i 

disse markedene. Felles for disse markedene er at de 

både geografisk og kulturelt skiller seg betydelig fra de 

tradisjonelle markedene til norsk forsvarsindustri. I de 

aller fleste tilfeller er anskaffelsesprosessene i betydelig 

grad politisert. Støtte fra norske myndigheter, også politisk 

nivå, blir derfor stadig viktigere for å lykkes internasjonalt. 

FSi vil derfor legge stor vekt på å sikre at den tunge 

myndighetsstøtten til eksport av forsvarsmateriell blir 

videreført i 2011. Foreningen vil ha løpende dialog om 

deltagelse og bidrag fra Forsvarsdepartementet og 

Forsvaret i forbindelse med internasjonale myndighetsmøter, 

messer, konferanser/seminarer og demonstrasjoner.


3.2.2.1 Messer/utstillinger 

Mange av FSis medlemsbedrifter deltar på forskjellige 

forsvarsutstillinger. I de fleste tilfeller er deltagelsen en 

individuell aktivitet for den enkelte bedrift. I forbindelse 

med Eurosatory 2010 i Paris arrangerte for første gang 

FSi en felles stand i regi av foreningen. Tiltaket var et 

første forsøk på å tilby en mulighet for medlemsbedriftene 

til å delta under en felles ”norsk” profil. Tilnærmet 

alle nasjoner med en forsvarsindustri av noe omfang 

har en egen nasjonal paviljong på de store forsvarsmessene, 

dette gjelder bl.a. de øvrige nordiske land. 

Formålet med slike paviljonger er å skape økt synlighet 

og å gi bedriftene tilgang til fellestjenester som for 

eksempel møtefasiliteter, bevertning og profilering som 

mange, særlig små og mellomstore bedrifter, ikke har 

ressurser til å etablere alene. Med utgangspunkt i 

erfaringene fra Eurosatory 2010 og interessen fra 

et antall medlemsbedrifter legger FSi opp til å 

gjennomføre en fellestand på DSEi messen i 

London i september 2011. 

3.2.3 Anskaffelsesregelverk 

Anskaffelsesregelverket vil bli gjenstand for revisjon i 

løpet 2011. Implementeringen av EUs forsvarsdirektiv vil 

få konsekvenser både for hvilket regelverk som skal legges 

til grunn ved anskaffelser til Forsvaret og for hvordan 

regelverket blir utformet. FSi skal følge denne 

prosessen tett og bidra til at direktivet ikke slår negativt 

ut for norsk forsvarsindustris konkurransekraft nasjonalt 

og internasjonalt. 

FSis utvalg for juridiske og kontraktsrelaterte spørsmål 

har overtid arbeidet med viktig problemstillinger knyttet 

til eksisterende regelverk for kostnadskontroll og rettigheter 

til resultatene av utvikling gjennomført på oppdrag 

fra Forsvaret. FSi skal aktivt bidra til at Forsvarets 

anskaffelsesregelverk blir oppdatert på disse områdene. 

3.2.4 Industrielt samarbeid ved 

anskaffelser fra utenlandske 

leverandører 

I et marked der kunden er monopolisert og det foreligger 

sterke politiske føringer om nasjonal preferanse i 

alle nasjoner som har en egen forsvarsindustri, er krav 

om industrielt samarbeid et avgjørende virkemiddel for å 

sikre markedsadgang og tilgang til teknologi og samarbeidsprosjekter. 

I løpet av 2011 skal Norge implementere EUs nye 

direktiv for handel med forsvarsmateriell. Hensikten med 

direktivet er å bidra til mer åpne markeder og en mer 

konkurransedyktig europeisk forsvarsindustri. Selv om 

EU-kommisjonens intensjoner er gode, er det naivt å 

tro at et EU-direktiv alene vil sikre at det blir et åpent 

marked for forsvarsmateriell i Europa, der all industri, 

uavhengig av hvor den er hjemmehørende og hvor den 

utvikler og produserer sine produkter, får konkurrere 

på like vilkår. 

Forsvarsmarkedet er av mange og gode grunner kraftig 

regulert og dette vil ikke opphøre som en konsekvens 

av at et EU-direktiv på området trer i kraft. Til det inneholder 

direktivet for mange unntaksbestemmelser som 

gjør det mulig, først og fremst for de store EU-nasjonene 

fortsatt å styre anskaffelser til nasjonal industri. 

Derfor er det avgjørende for den videre utviklingen av 

norsk forsvarsindustri at Norge ved implementeringen 

ser hen til EU-nasjonenes praktiske implementering av 

direktivet, og ikke liberaliserer hurtigere enn det de 

store ledende EU-landene gjør. En fortsatt aktiv forsvarsindustripolitikk, 

som sikrer at rammebetingelsene 

til vår nasjonale industri minst er like fordelaktige som 

de våre konkurrenter fra de store EU-landene har, er nå 

viktigere enn noensinne. Dette innbærer også at vi ikke 

må gi opp eller renonsere på bruken av de virkemidlene 

som gir industrien tilgang til teknologi og markedsadgang, 

før vi ser at norsk industri får reelt konkurrere 

på like vilkår i de store europeiske markedene. Derfor 

må det fortsatt legges til rette for at det blir etablert 

industrielt samarbeid når Forsvaret gjennomfører 

store anskaffelser i utlandet. FSi skal arbeide for å sikre 

at det skjer. 

I 2011 er det anskaffelsene av pansrede beltekjøretøyer, 

militær kommunikasjonssatellitt og logistikkfartøy 

som har høyest prioritet. 

3.2.5 Etikk 

Etikk og anti-korrupsjonsarbeid blir stadig viktigere. 

FSi er i dialog med FD om hvordan industrien og 

myndighetene i felleskap kan sikre at høy etisk 

standard kan bli et konkurransefortrinn for norsk industri. 

Forsvarsindustriens europeiske paraplyorganisasjon 

ASD har iverksatt et arbeid for å oppdatere ASD 

“Common Industry Standard for Ethics and Anti- 

Corruption”. Denne vil foreligge i ny utgave i 2011. 

FSi vil iverksette tiltak som bidrar til at medlemsbedriftene 

gjøres kjent med og slutter seg til den 

oppdaterte standarden. Det er ønskelig å gjøre dette 

i et samarbeid med myndighetene. 

Forsvarsdepartementet har utarbeidet et utkast til en 

etisk egenerklæring som tilbydere til Forsvaret i fremtiden 

vil bli avkrevet å signere for å gi tilbud. Erklæringen 

17

skal bidra til å sikre at alle leverandører til forsvaret 

oppfyller en etisk minimumsstandard. FSi vil bidra til å 

skape oppmerksomhet om erklæringen blant medlemsbedriftene 

og gi innspill til utformingen av dokumentet. 

3.2.6 Eksportregelverk 

FSi har gjentatte ganger understreket viktigheten av 

et stabilt og forutsigbart regime for eksport av forsvarsmateriell. 

Forsvarsindustri er på linje med annet 

næringsliv stadig mer internasjonal. Konkurransekraft 

skapes gjennom større internasjonale enheter og samarbeidsprosjekter 

mellom selskaper som gjør det mulig 

å delta i større teknologiprosjekter innenfor NATO. 

Dette er et område hvor norsk forsvarsindustri har vist 

seg svært konkurransedyktig og hvor potensialet for 

enda større verdiskapning og teknologiutvikling i Norge 

er til stede. 

Hovedlinjene for norsk eksport av forsvarsmateriell har 

ligget fast over lang tid. Eksporten av forsvarsmateriell 

mellom NATO-land bygger på en langsiktig utenriks-, 

sikkerhets- og forsvarspolitikk, hvor leveranser av 

forsvarsmateriell mellom medlemslandene er forankret i 

avtaler og mangeårig praksis. Det er således et etablert 

og fungerende tillitsforhold om at disse mottakerne ikke 

videreselger materiell kjøpt fra Norge uten norske 

myndigheters godkjennelse. 

Eksporten har økt de aller seneste årene, men selv om 

økningen isolert sett er betydelig, er Norge fortsatt en 

meget liten aktør i det globale markedet for forsvarsmateriell, 

med en markedsandel som kan måles i 

promiller. Det er derfor ekstra viktig for norsk forsvarsindustri 

at enhver endring i eksportregelverket må være 

omforent internasjonalt, slik at industrien kan fortsette å 

være konkurransedyktig i et globalt marked til tross for 

at den er en liten aktør. Internasjonalt teknologi- og 

forsvarssamarbeid er en forutsetning for en bærekraftig 

norsk forsvarsindustri. Et godt forankret internasjonalt 

samarbeid om rammevilkår, eksportregler og kontroll 

vil bidra til å skape et enda bedre fundament også for 

norsk forsvarsindustri. 

De senere år har det vært tverrpolitisk enighet om 

eksporten av norsk forsvarsmateriell Det skyldes bl.a. 

at det er stor grad av politisk bevissthet om at produksjon 

og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig 

verdiskaping i Norge og bidrar positivt til utvikling av 

teknologi som også kan brukes sivilt. Dette betyr at 

industriens budskap i dialogen med myndighetene har 

blitt hørt og forstått. FSi skal videreføre dialogen med 

politiske myndigheter på dette området for å sikre at 

industriens synspunkter blir lyttet til og forstått. 

www.fsi.no 

18 


I de senere år har eksport av forsvarsmateriell blitt 

stadig viktigere for norsk forsvarsindustri. Eksporten 

i 2009 oversteg for første gang 5 mrd kr. De største 

norske forsvarsbedriftene har nå en eksportandel på 

70-80%. Følgelig har eksportreglene og eksportkontrollregimet 

blitt en stadig viktigere del av rammebetingelsene 

for norsk forsvarsindustri og med dette 

har også Utenriksdepartementets betydning som 

premissleverandør for norsk forsvarsindustri blitt stadig 

viktigere. Økt eksport, kombinert med stadige industrielle 

restruktureringer på tvers av landegrenser og flere 

nye initiativ for å etablere flernasjonale regimer for 

kontroll med handel med forsvarsmateriell, som for 

eksempel EUs nye direktiv for "Intra Community 

Transfer" og prosessen i FN for å fremforhandle 

"Arms Trade Treaty", gjør at UDs rolle som 

premissgiver for industrien er raskt økende. 

På denne bakgrunn vil FSi ta initiativ til å styrke 

dialogen med UD, for å drøfte spørsmål av prinsipiell 

og policymessig karakter og gjensidig utvikling av 

informasjon. 

3.2.7 EUs Forsvarsdirektiv 

EUs direktiv for forsvarsanskaffelser vil bli implementert 

i Norge. Hensikten med direktivet er å bidra til mer 

åpne markeder og en mer konkurransedyktig 

Europeisk forsvarsindustri. EUs forsvarsdirektiv har til 

intensjon å bidra til et mer effektivt og åpent forsvarsmarked 

i Europa. Forsvarsindustrien i Norge er grunnleggende 

positiv til at de nasjonale europeiske 

markedene blir mer åpne og at utviklingen går i retning 

av fri og åpen konkurranse. Det norske hjemmemarkedet 

er ikke på noen måte tilstrekkelig til å kunne 

opprettholde en nasjonal forsvarsindustri. Forsvarsindustrien 

eksporterer mer enn 50% av sin samlede 

omsetning og de store aktørene har en eksportandel 

på opp mot 80%. Derfor er markedsadgang internasjonalt 

avgjørende for fortsatt vekst, teknologiutvikling og 

arbeidsplasser i forsvarsindustrien. Samtidig har Norge 

en av de mest åpne forsvarsøkonomier i NATO og 

Europa. Størstedelen av det norske forsvarets 

investeringer i materiell leveres av utenlandsk industri. 

Norsk forsvarsindustri frykter ikke et åpent marked der 

også Norge er med. Industrien har gang på gang 

demonstrert internasjonal konkurransedyktighet når 

spillereglene har vært like for alle aktører. Det som 

imidlertid er til stor bekymring, er hvorvidt politikerne 

er i stand til å levere et åpent marked der alle leverandører 

opplever at rammebetingelsene er likeverdige. 

Det vil bli en lang og meget krevende prosess, ikke 

minst i lys av at forsvarsanskaffelser og finansieringen 

av disse i overskuelig fremtid vil forbli et nasjonalt


anliggende også i Europa. Direktivet åpner i stor 

grad for direkte anskaffelser, og de store europeiske 

nasjonene, som har mange hundretusen arbeidsplasser 

i sin nasjonale forsvarsindustri, vil benytte seg av disse 

mulighetene. 

Derfor er det avgjørende for den videre utviklingen av 

norsk forsvarsindustri at Norge ved implementeringen 

ser hen til EU-nasjonenes praktiske implementering av 

direktivet, og ikke liberaliserer hurtigere enn det de 

store ledende EU-landene gjør. En fortsatt aktiv 

forsvarsindustripolitikk, som sikrer at rammebetingelsene 

til vår nasjonale industri minst er like fordelaktige 

som de våre konkurrenter fra de store EU-landene har, 

er nå viktigere enn noensinne. Dette innbærer også at 

vi ikke må gi opp eller renonsere på bruken av de 

virkemidlene som gir industrien tilgang til teknologi og 

markedsadgang, før vi ser at norsk industri får reelt konkurrere 

på like vilkår i de store europeiske markedene. 

For FSi er det en prioritert oppgave i 2011 å påvirke 

implementeringen av EU-direktivet slik at det ikke bidrar 

til at industriens rammebetingelser blir dårligere verken 

i hjemmemarkedet eller i eksportmarkedene. 

3.2.8 European Defence 

Agency (EDA) 

FSi anser det som viktig at Norge søker samarbeid med 

EDA slik at mulighetene et slikt samarbeid gir bl.a. for 

fremtidig deltagelse i EDA finansierte programmer, kan 

utnyttes. Samtidig er det viktig å arbeide for at Norge 

ikke liberaliserer det nasjonale markedet for forsvarsmateriell 

i et raskere tempo enn det de ledende nasjonene 

i EU gjør. De små nasjonene med begrenset 

forsvarsindustriell kompetanse og kapasitet må først 

tilgodeses gjennom at de store nasjonene legger til 

rette for markedsadgang og likeverdig konkurranse. 

FSi deltar regelmessig i samarbeidsmøtene mellom 

EDA og de Europeiske forsvarsindustriforeningene. 

3.3 Nye Kampfly 

Det er så langt ikke sannsynliggjort at kampflyprosjektet 

vil gi industrielle ringvirkninger som samsvarer med de 

ambisjoner regjeringen har lagt for dagen, bla i St. prp. 

nr. 36 (2008-2009) ”Om nye kampfly”. Det gjelder 

både i forhold til ambisjonene om at prosjektet skal gi 

industriell verdiskapning i Norge som tilsvarer prosjektets 

økonomiske omfang, og at det skal komme 

bedrifter over hele landet til gode. 

I lys av at prosjektet er kommet langt i forhold til å 

etablere en leverandørbase, er det begrensede mulig- 

heter for at flere norske leverandører enn de fem-seks 

bedriftene som allerede er identifisert kan komme med 

i prosjektet. 

Det planlegges å legge frem en proposisjon for 

Stortinget i 2011 for å innhente fullmakt fra Stortinget 

til å anskaffe inntil fire treningsfly med leveranse fra 

2016. Endelig vedtak om antall fly, kostnadsramme og 

tilleggsfinansiering planlegges lagt frem i forbindelse 

med neste langtidsplan for Forsvaret som skal foreligge 

våren 2012. De aller fleste industrielle mulighetene som 

leverandørene har skissert, forutsetter at kontrakt inngås 

i løpet av ett til to år. Det betyr at når kampflyprosjektet 

i sin helhet skal legges frem for Stortinget 

i 2012 så vil det realistiske potensialet for norsk industri 

i F-35 programmet være mer avklart. 

Det kan være bra for industrien at kampflyprosjektet 

ikke settes på vent inntil alle spørsmål om antall fly, 

prosjektets ramme, lokalisering osv. er avklart. Da 

kunne Norge fort ha kommet i en situasjon tilvarende 

den noen av partnerlandene befinner seg i, hvor det 

stilles spørsmål om hvorvidt de vil gjennomføre sine 

kampflyanskaffelser som planlagt. Ved å signalisere at 

Regjeringen i 2011 vil be om fullmakt til å anskaffe inntil 

fire fly blir troverdigheten opprettholdt til tross for at 

hovedleveransen utsettes. Sett fra industriens ståsted 

kan derfor en proposisjon til Stortinget i 2011 virke 

positivt. Det vil bidra til å redusere usikkerheten i det 

norske prosjektet sett fra leverandørenes ståsted og 

dermed kunne gjøre det mer attraktivt å satse på norsk 

industri som leverandører til flere av de anskaffelsene 

som til sammen utgjør det skisserte potensialet på 30 

milliarder kroner. 

Dersom det skal ha en positiv effekt for industrien å 

fatte beslutning om anskaffelse av fly allerede i år må 

beslutningen ledsages konkrete krav til industriell deltagelse 

og innhold som må være oppfylt før en fullmakt til 

19 

Luftforsvarets neste kampfly F-35 

Foto: Lockheed Martin

Joint Strike Missile for F-35 utvikles av Kongsberg Defence 

Systems 

å anskaffe omsettes i kontrakt om kjøp av fly. Dersom 

så ikke skjer er risikoen sært høy for at det industrielle 

utbyttet av kampflyprosjektet blir langt mindre enn 

ambisjonene og de forventninger som er skapt. 

Videre må det fattes en beslutning om videreføring av 

utviklingen av Joint Strike Missile (JSM). JSM har et 

betydelig potensial i forhold til å øke volumet av det 

industrielle innholdet i F-35 programmet og prosjektet 

vil involvere minst 15-20 norske underleverandører, i 

første rekke små og mellomstore bedrifter, og derved 

også sikre at industri i store deler av landet blir involvert 

i kampflyprosjektet. 

Det er også sporadisk dialog mellom norsk industri og 

Lockheed Martin om andre mulige samarbeidsprosjekter 

på forsvarsområdet. Så langt uten at noe 

konkret er kommet ut av kontaktene. Det er derfor lite 

som tyder på at slike muligheter vil kunne bidra vesentlig 

til å sikre et tilstrekkelig industrielt innhold i kampflyprosjektet, 

med mindre norske myndigheter gjøre det 

klart at det er en forutsetning for inngå kontrakt om kjøp 

av fly at slike muligheter blir realisert, og at det inngås 

forpliktende avtaler med norsk industri før avtale om 

kjøp av fly undertegnes. 

Om noen år vil store deler av Forsvarets investeringsbudsjett 

gå til kampfly, med den konsekvens at andre 

anskaffelser blir redusert i omfang. For norsk forsvarsindustri 

betyr dette at hjemmemarkedet i en lang 

periode blir vesentlig redusert. Dersom Norge skal 

ha en internasjonalt konkurransedyktig forsvarindustri 

også etter at kampflyene er anskaffet, er det derfor 

helt nødvendig at prosjektet fører med seg industrielle 

oppdrag av betydelig omfang. 

Det vil derfor være en prioritert oppgave for FSi i 2011 

å bidra til at forholdene legges til rette slik at det 

industrielle utbyttet av kampflyprosjektet blir i samsvar 

med de ambisjonene. FSi skal derfor prioritere arbeidet 

med å sikre at norsk industri får best mulig utbytte av 

www.fsi.no 

20 

den forestående anskaffelsen av F-35 til Luftforsvaret. 

Den løpende kontakten med relevante departementer, 

det politiske miljøet og samarbeidspartnere for å styrke 

det industrielle innholdet i prosjektet skal intensiveres i 

2011. 

Når F-35 anskaffes er planen at Lockheed Martin og 

motorfabrikantene skal ha totalansvaret for all understøttelse 

(utover brukernivå) gjennom kontrakter med 

F-35 Program Office i USA. Lockheed Martin er i ferd 

med å starte opp prosessen med å identifisere leverandører 

til driftsfasen. Dette arbeidet er av svært langsiktig 

karakter og det kan ikke forventes kontrakter til 

industrien av betydelig omfang før om flere år. FSi vil 

følge utviklingen og legge til rette for at norsk industri 

blir holdt orientert og får anledning til å vurdere de 

mulighetene som blir gjort tilgjengelige. 

3.3.1 Aerospace Cluster/ 

Luftfartsklynge 


Etter initiativ fra FSi har et antall bedrifter besluttet 

å etablere en norsk leverandørklynge, Norwegian 

Aerospace Industry Cluster, for industriell understøttelse 

av sivile og militære luftfartøyer. Med sin kompletterende 

kompetanse dekker bedriftene områdene design, 

produksjon, vedlikehold, ingeniørtjenester, logistikk, 

Kampflyene beslaglegger investeringsmidlene i mange år


flåtestyring og konsulenttjenester. De tradisjonelle 

industrielle kompetansemiljøene innen sivil og militær 

luftfart i Norge er de senere årene betydelig redusert. 

Sivile operatører så vel som Forsvaret etterspør industrielle 

totalløsninger for logistikk, vedlikehold og teknisk 

støtte. Både for Forsvaret og for industrien er det viktig 

å beholde nasjonal kompetanse og kapasitet, og å 

samordne seg både for å sikre nye muligheter og være 

en nasjonal støtte- og kompetansebrønn for Forsvaret. 

Målsettingen for NAIC er å legge til rette for å styrke 

kompetansemiljøene innen aerospace i Norge og gi 

økt markedstilgang. NAIC skal skape grunnlag for økt 

konkurransekraft basert på den enkelte bedrift sin 

kompetanse og kapasitet, og på så måte bidra, enten 

sammen eller hver for seg, til å øke muligheten for å 

vinne flere kontrakter fra norske og utenlandske kunder. 

NAIC er et forum for selvstendige kommersielle bedrifter 

innen industriell understøttelse av sivil og militær 

aerospace. NAIC er ingen egen juridisk enhet, men 

interessegruppe/samarbeidsforum under FSi. Medlemsbedriftene 

står fritt til å drive sin virksomhet, alene eller 

i allianse med andre bedrifter (medlemmer av klyngen 

eller andre), samt å organisere prosjektgrupper i 

konkrete kontraktssammenheng. De enkelte bedrifter har 

således frihet til å stå alene eller alliere seg med andre i 

klyngen avhengig av hvilke muligheter de ser. 

NAIC har etablert en Styringsgruppe som vil utarbeide 

strategi og handlingsplan for NAIC, samt ta initiativ og 

følge opp saker som den anser viktig for medlemmene. 

NAIC planlegges etablert i 2011 ved at et mandat for 

clusteret blir godkjent i FSis styre. 

3.4 Internasjonalt samarbeid 

3.4.1 Bilateralt samarbeid 

FSi skal videreføre samarbeidet med Europeiske søsterorganisasjoner 

for å legge til rette for samarbeid mellom 

våre medlemsbedrifter og bedrifter i de respektive land. 

Det planlegges å gjennomføre 2-3 bilaterale industriseminarer 

i løpet av 2011. 

I 2010 deltok FSi for første gang i gjennomføringen av 

næringslivsprogrammet ved et offisielt besøk/Statsbesøk 

fra Norge. I 2011 planlegges det forsvarsindustriseminarer 

i Ljubljana og Zagreb i forbindelse med Statsbesøk 

til Slovenia og Kroatia i mai. Det kan bli aktuelt med 

ytterligere et tilsvarende arrangement høsten 2011 

avhengig av hvor Innovasjon Norge beslutter å 

organisere slike delegasjoner. 

3.4.2 NATO Industrial Advisory 

Group (NIAG) 

Utviklingen i NIAG går i retning av at samarbeidet 

utvides til i større grad også å omfatte rådgivning og 

formidling av industriens synspunkter i tilknytning til 

alliansens politiske saker. Viktige saker i 2011 vil være 

missilforsvar, interoperabilitet og cyber defence 

Det transatlantiske samarbeidet vil stå høyt på agendaen 

i 2011. I denne forbindelse planlegges en større konferanse 

om temaet i regi av NATOs generalsekretær 

høsten 2011 

Forøvrig videreføres den prosjektrettede virksomheten 

gjennom NATO-finansierte studiegrupper der norske 

bedrifter deltar etter behov og interesse. Formålet med 

arbeidet er å legge til rette for etablering av flernasjonale 

prosjekter og å ta frem underlag for fremtidige NATO 

standarder (STANAGS). 

3.4.3 Aerospace, Space and 

Defence Industries Association 

of Europe (ASD) 

ASD blir en stadig viktigere aktør i arbeidet med å 

påvirke rammebetingelsene for industrien i Europa. I lys 

av EUs initiativer for å gjennomføre en sterkere regulering 

av forsvarsmarkedet, blir ASDs rolle viktigere også 

for rammebetingelsene for norsk industri i tiden som 

kommer. Medlemskapet i ASD representerer en unik 

anledning til å få inngrep i prosessene på et tidlig 

tidspunkt, innhente informasjon og være med å påvirke 

ASDs synspunkter. FSi’s engasjement i ASD fora bør 

derfor styrkes og det planlegges opprettet en koordineringsgruppe 

bestående av FSis representanter i ASD 

fora for å samordne våre posisjoner og deltagelse, og for 

å sikre en kontinuerlig informasjonsflyt til medlemmene 

om viktige saker som behandles i ASD. 

3.4.4 Nordisk samarbeid 

Det er stor usikkerhet om i hvilken grad det nordiske 

forsvarsamarbeidet vil få betydning for FSis medlemsbedrifter. 

Det er besluttet at det i 2011 skal etableres en 

strukturert dialog mellom NORDEFCO-organisasjonen 

og nordisk forsvarsindustri og at eksisterende rammeverk 

for nordisk forsvarsindustrisamarbeid som er 

nedfelt i en traktat fra 1998 (NAMMO-avtalen) skal ses 

over med sikte på å avklare om avtalen kan benyttes i 

NORDEFCO sammenheng. 

21

FSi vil aktivt delta i dialogen med norske myndigheter 

på dette området for å sikre at norske industriinteresser 

blir ivaretatt i den videre utviklingen av det nordiske 

forsvarssamarbeidet. 

I samarbeid med de øvrige nordiske forsvarsindustriforeninger 

skal FSI aktivt arbeide for at NORDEFCO 

legger til rette for og bidrar til, på en balansert måte, 

å sikre nordisk industri’s interesser i det videre arbeid 

med å utvikle felles nordiske operative kapasiteter. 

FSi legger stor vekt på at Forsvarets anskaffelse av 

Archer 155 mm artilleri fra BAE Bofors gir et industrielt 

utbytte som minst tilsvarer det som kan oppnås ved bruk 

av gjenkjøp. I forbindelse med anskaffelsen ARCHER er 

det inngått en myndighetsavtale som identifiserer et 

antall prosjekter der norsk industri forutsettes å bli 

leverandører til det svenske forsvaret. Dersom det skal 

bli mulig å oppnå industriell balanse i samarbeidet blir 

det avgjørende at denne avtalen gjennomføres som 

planlagt. FSi vil følge opp implementeringen av avtalen. 

3.5 Samfunnssikkerhet 

Det er registrert liten interesse blant medlemsbedriftene 

for at FSi skal engasjere seg mer på samfunnsikkerhetsområdet. 

FSi skal fortsatt bidra til å legge til rette for deltagelse fra 

norske bedrifter i sikkerhetsforskningen i EUs 7. rammeprogram. 

Dette arbeidet skjer i dialog med bl.a Norges 

Forskningsråd. 

Styret vil fortløpende vurdere andre aktiviteter på 

samfunnssikkerhetsområdet. 

3.6 SMB 

Både i Forsvaret og bedriftene er det en erkjennelse 

av at SMBene har en viktig rolle. Politisk er det økende 

fokus på SMBenes rolle og rammebetingelser, særlig 

i.f.m. leveranser til Forsvaret og i underleverandørrollen 

i forhold til de dominerende aktørene i Norge. 

FSi har flere initiativer på gang som SMBene kan dra 

nytte av, spesielt mot Forsvarsmarkedet. I 2011 skal 

foreningen, arrangere et leverandørseminar og en intern 

messe for å legge til rette for dialog og klyngedannelse 

internt i FSi nettverket og øket samarbeid mellom 

kategori I bedriftene og de mindre bedriftene. Til 

arrangementet vil også Forsvaret og andre relevante 

offentlige anskaffelsesmyndigheter bli invitert. 

I forbindelse med planleggingen er det nedsatt en 

komité med representanter for et utvalg SMBer og 

med støtte fra FSis administrasjon. 

www.fsi.no 

22 


Det nyetablerte aerospaceclusteret består i stor grad 

av SMBer som gjennom dette arbeidet har fått styrket 

sine relasjoner mot flere større aktører på området. 

Tiltaket med å gjennomføre fellesstands på forsvarsutstillinger 

er særlig rettet mot SMBene, da de største 

bedriftene velger å ha egne løsninger. 

3.7 Samarbeidspartnere 

Innovasjon Norge er en samarbeidspartner for FSi. 

FSi skal aktivt arbeide for å videreutvikle samarbeidet. 

Innovasjon Norge finansierer en stor andel av stillingen 

ved ambassaden i i Washington D.C. I løpet av våren 

2011 må det tas stilling til videreføring av denne 

stillingen. 

I forbindelse med gjennomføringen av forsvarsindustriarrangementer 

i tilknyting til statsbesøk/offisielle besøk 

fra Norge samarbeider FSi tett med Innovasjon Norge. 

3.8 Informasjon 

Det er økende etterspørsel etter informasjon og data om 

Forsvars- og sikkerhetsindustriens aktiviteter. Behovet 

for statistikk er stort. I 2010 innledet FSi et samarbeid 

med FFI som på oppdrag fra Forsvarsdepartementet 

utarbeidet en statistikk over forsvarsindustrien i Norge. 

Samarbeidet vil bli videreført i 2011. 

Det er kun gjennom dokumenterte data FSi kan redegjøre 

for Forsvars- og sikkerhetsindustriens betydning i 

samfunnet. Det er avgjørende viktig for å sikre politisk 

oppmerksomhet og støtte for våre saker. 

FSis internettsider er en stadig viktigere kilde for 

informasjon om virksomheten og i den daglige driften 

av foreningen. Innhold og funksjonalitet vil også i 2011 

bli videreutviklet. 

Samarbeidet med Militærteknikk videreføres. 

3.9 Medlemmer 

FSi er en medlemsorganisasjon som eksisterer for å 

ivareta medlemmenes interesser. FSis medlemsmasse 

er lite homogen hva gjelder størrelse, kompetanse og 

produkter. Fellesskapet er tuftet på at alle medlemmer 

i utgangspunktet har verdiskapende aktivitet i Norge 

og betjener kunder i offentlig sektor innenfor forsvar og 

samfunnssikkerhet. Det betyr også at medlemmenes 

forventninger og krav til FSi varierer. Det er med de 

ressurser foreningen disponerer ikke mulig å ivareta 

alle medlemsbedrifter ønsker og forventinger fullt ut.


For å bedre forståelsen for medlemmenes oppfatning 

av medlemskapet og behov og ønsker, vil fjorårets 

medlemsundersøkelse bli gjentatt i 2011. 

Det er viktig at medlemmene er engasjert i foreningens 

aktiviteter i større grad enn tidligere, bl.a. gjennom deltagelse 

i utvalg og arbeidsgrupper blir medlemmene aktivt 

trukket inn i daglige drift. FSis programutvalg og utvalget 

for juridiske og kontraktsrelaterte spørsmål er eksempel 

på slike tiltak. 

Med nåværende fordeling av medlemsbedriftene på 

medlemskategorier bør antallet medlemmer i foreningen 

ikke være under 100. Samtidig er det viktig at medlemsbedriftene 

opplever et fellesskap gjennom medlemskapet 

i FSi, og det er derfor ikke i seg selv et mål å rekruttere 

flest mulig medlemmer. Som følge bl.a. av oppkjøp/ 

fusjoner, strategiske prioriteringer, økonomiske vurderinger 

og evaluering av nytteverdien av medlemskapet, 

er det, og vil det fortsatt være, bedrifter som velger å 

avvikle medlemskapet. Det vil derfor kontinuerlig pågå et 

arbeid for å rekruttere nye medlemmer. 

3.10 Organisasjon 

FSis organisasjon vil bli kontinuerlig utviklet for å kunne 

møte de utfordringene foreningene blir stilt ovenfor. 

Administrasjonens oppgaver har vokst betydelig. 

Videre står FSi overfor nye utfordringer. Det forestående 

arbeidet med å etablere en handlingsplan for gjennomføring 

av strategien i St.meld 38, nye industrisamarbeidsavtaler, 

implementeringen av EUs forsvarsdirektiv, øket 

internasjonal aktivitet og et utvidet medlemstilbud i form 

av seminarer, kurs, konferanser og støtte til industricluster 

tilsier at styret planlegger å øke bemanningen i 

administrasjonen med ett årsverk. 

4 STYRETS KONKLUSJON 

Aktivitetsnivået i 2010 har vært svært høyt. Styrking av 

myndighetsdialogen, oppfølging av kampflyprosjektet, 

videreutvikling av informasjonsaktiviteten og en betydelig 

økning av aktiviteter for å styrke foreningens og medlemsbedriftenes 

internasjonale relasjoner har vært prioriterte 

oppgaver. 

Den positive utviklingen i samarbeidet med myndighetene 

innenfor forsvarssektoren ble videreført og forsterket 

i 2010. Styret vil trekke frem følgende aktiviteter i 2010 

som særlig har bidratt til å nå foreningens målsettinger 

for året: 

23 

En betydelig opptrapping av dialogen med 

myndighetene. 

Videreføring av implementeringen av strategien i 

St. melding. nr. 38 (2006-2007), “Forsvaret og 

industrien – strategiske partnere”. 

Dialog og informasjonsutveksling mellom industrien 

og Forsvaret gjennom programområdenes støttefunksjoner. 

Det er gjennomført programkonferanser 

med samtlige programområder. 

Gjennomføringen av forsvarsindustriseminarene i 

Kuala Lumpur, Malaysia og i Bratislava, Slovakia i 

forbindelse med Offisielt Besøk/Statsbesøk fra Norge. 

Gjennomføringen av INFO/ERFA- konferansen og en 

rekke andre arrangementer og programkonferanser. 

FSis stand på Eurosatory 2010. 

Etableringen av en statistikkdatabase og 

utarbeidelsen av en statistikk for Forsvarsindustrien 

i samarbeid med FFI. 

Etableringen av US/Norway Defence Industry 

Conference. 

Etablering av et utvalg for juridiske og kontraktsrelaterte 

spørsmål. 

Utredningen av et norsk industricluster for Aerospace. 

Oppfølgingen av den nasjonale implementeringen av 

EUs forsvarsdirektiv. 

Oppfølgingen av industridelen av kampflyprosjektet. 

Gjennom medlemskapet i ASD følger FSi spesielt 

utviklingen i EDA og EU for å innhente informasjon og 

finne veier for industriell deltagelse i det Europeiske 

forsvars- og sikkerhetsmarkedet.

Implementeringen av ASDs felles industristandard 

for etikk og anti-korrupsjon arbeid er videreført. 

FSi har deltatt aktivt i arbeidet i NATO Industrial 

Advisory Group (NIAG). Flere medlemsbedrifter i 

FSi har gjennom året deltatt i studier i regi av NIAG. 

Videreføring av dialogen om nordisk samarbeid med 

myndighetene i samarbeid med de nordiske forsvarsindustriforeningene 

FSi´s webside er videreutviklet til å bli et nyttig og 

godt informasjonsverktøy for medlemsbedrifter og 

andre. 

Samarbeidet med tidsskriftet Militærteknikk er 

videreført. 

www.fsi.no 

Oslo, 5. april 2011 

24 


Utgivelsen av publikasjonen Norwegian Defence 

and Security Directory 

Det er gjennomført bilaterale forsvarsindustriseminarer 

med Finland og Frankrike 

Leverandørseminar og Minimesse på 

Akreshus Festning 

FSi´s økonomiske resultat ble kr 1.356 472-. 

Overskuddet styrker foreningens egenkapital, 

og styret vurderer foreningens økonomi som solid. 

Styret vurderer at resultatene for 2010 gir et godt 

grunnlag for virksomheten i 2011. 

Styret slutter seg til strategien for 2011.


MEDLEMSBEDRIFTER 

Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) 

pr. 31. desember 2010 – 114 medlemsbedrifter 

Firma Postadresse Postnummer 

Aclima AS Sundvollhovet Industriområde 3535 Krøderen 

Farmen Nedre 27 3124 Drammen 

Aktiv Styring AS Postboks 185 Sentrum 4001 Stavanger 

Applica AS Postboks 113 4524 Sør-Audnedal 

Apropos Internett AS Postboks 68 2317 Hamar 

AutomasjonsUtvikling a/s Grinakerlinna 115 2760 Brandbu 

Axnes Aviation AS Televeien 3 4879 Grimstad 

BAE Systems Hägglunds ABc/o Visma Services Gjøvik Postboks 475 2803 Gjøvik 

Bandak AS Sagamoen Industriområde 3825 Lunde 

Bedriftssystemer AS Postboks 184 Økern 0510 Oslo 

Bergen Yards AS Austevoll 5392 Storebø 

Berget AS Semsvegen 5 3676 Notodden 

Camp Supply International Norway Røraskogen 12 3739 Skien 

Chemring Nobel AS - High Energy Materials Engeneveien 7 3475 Sætre 

CHSnor AS Brugsvegen 13 2390 Moelv 

Combitech AS Isebakkeveien 49 1788 Berg i Østfold 

ComPower A/S Postboks 2416 Solheimsviken 5824 Bergen 

Comrod AS Fiskaavegen 1 4120 Tau 

Corena Norge AS Dyrmyrgata 35 3611 Kongsberg 

Defence and Security Group AS Postboks 52 1470 Lørenskog 

Deloitte AS Postboks 347 Skøyen 0213 Oslo 

Det Norske Veritas AS Postboks 300 1323 Høvik 

Drytech AS Evjenveien 130 9024 Tomasjord 

Eidsvoll Electronics AS Nedre Vilberg vei 8 2080 Eidsvoll 

Electronicon AS Holbergskaien 5005 Bergen 

ELOP- DolphiScan AS Storgt. 112 2390 Moelv 

Farsund Aluminium Casting AS Postboks 158 Lundevaagen Sør 4552 Farsund 

Flextronics International Norway AS Postboks 93 1375 Billingstad 

FotoPhono AS Postboks 4311 Nydalen 0402 Oslo 

Fred. Olsen Fly og Luftmateriell A/S Postboks 1159 Sentrum 0107 Oslo 

Gudbrandsdal Industrier AS Postboks 103 2631 Ringebu 

Gunnar Mjell Consulting Postboks 767 2604 Lillehammer 

Gylling Teknikk AS Postboks 103 1351 Rud 

Hadelandprodukter AS Mohagasvingen 8 2770 Jaren 

Hellstrøm Rådgivning Thomas Heftyes gate 56B 0267 Oslo 

High Density Devices AS Vestre Strandgate 26 4611 Kristiansand 

HMK Tank Service AS Industrivegen 2072Dal 

ibruk as Postboks 705 3606 Kongsberg 

IFS Norge AS Postboks 3 1371 Asker 

Intech A.S Postboks 6 1375 Billingstad 

International Business Machines AS Postboks 500 1411 Kolbotn 

Jak. J. Alveberg as Postboks 67 1332 Østerås 

Janusfabrikken AS Stephansensvei 35 5267 Espeland 

Josi Tech as Postboks 3202 Elisenberg 0280 Oslo 

Jotne EPM Technology AS Postboks 6629 Etterstad 0607 Oslo 

Jotron AS Postboks 54 3280 Tjodalyng 

25 

Vedlegg 1


Keytos AS Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger 

Keytouch Technology AS Postboks 164 3672 Notodden 

Kitron AS Postboks 799 4809 Arendal 

Kjell A. Østnes AS Olav V’s gt. 6 0161 Oslo 

Kongsberg Defence & Aerospace AS Postboks 1003 3601 Kongsberg 

Kongsberg Devotek AS Postboks 384 3604 Kongsberg 

Kongsberg Electronics AS Postboks 1015 3616 Kongsberg 

Kongsberg Maritime AS Postboks 1009 3191 Horten 

Kongsberg Mikroelektronikk AS Heistadmoen Industripark 3608 Kongsberg 

Lenco Systems AS Gåsevikveien 8 2007 Kjeller 

Lilltech AS Industriveien 20 2050 Jessheim 

Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller Postboks 10 2027 Kjeller 

Marshall SV Norway Solheimsgaten 11 5058 Bergen 

Medical Rescue Equipment Holding AS Postboks 186 3901 Porsgrunn 

Merlin Holding AS Postboks 5174 Majorstuen 0302 Oslo 

Metronor AS Postboks 238 1379 Nesbru 

Mintra AS Postboks 8945 Youngstorvet 0028 Oslo 

Nacre AS Sluppenveien 12 E 7037 Trondheim 

Nammo AS Postboks 142 2831 Raufoss 

Nammo Bakelittfabrikken a/s Postboks 10 1930 Aurskog 

Nasjonalt Kompetansesenter for Helikoptertjenester AS Vingveien 2 4050 Sola 

Natech NSV AS 8512 Narvik 

NDS – Nordic Defence Supply AS Postboks 2521 Solli 0202Oslo 

Nera Networks AS Postboks 7090 5020 Bergen 

NFM Group Glynitv. 27 1400 Ski 

Nodin Aviation AS Postboks 58 Sentrum 3101 Tønsberg 

Norautron AS Postboks 205 3192 Horten 

Nordic Power Systems as Martin Linges vei 15-25 1367 Snarøya 

www.fsi.no 

26 


Nordic Shelter AS Rosenborgveien 3 1630 Gamle Fredrikstad 

NorLense AS Fiskebøl 8317 Strønstad 

Normeca AS Postboks 404 1470 Lørenskog 

Norsk Scania AS Postboks 143 Skøyen 0212 Oslo 

Norsk Titanium Components AS Sommerrogaten 13-15 0255 Oslo 

Northrop Grumman Park Air Systems AS Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo 

Norwegian Special Mission AS Postboks 110 2061 Gardermoen 

Oskar Pedersen AS Postboks 701 4666 Kristiansand 

OSWO AS Postboks 154 1392 Horten 

PMC Servi AS Postboks 3230 1402 Ski 

Propartner Defence AS Postboks 164 3672 Notodden 

Prototech AS Postboks 6034 Postterminalen 5892 Bergen 

ROFI Industrier AS Årøsetervegen 5 6422 Molde 

Rohde & Schwarz Norge AS Østensjøveien 34 0667 Oslo 

Saab International Norge AS Postboks 106 1325 Lysaker 

Saab Technologies Norway AS Isebakkeveien 49 1788 Berg i Østfold 

Safety & Security Service A/S Setraveien 2 B 0786 Oslo 

Sagair AS Postboks 58 2041 Kløfta 

Seaproof Solutions Sandbrekketoppen 38 5224 Nesttun 

Sensonor Technologies AS Postboks 196 3189 Horten 

SiMiCon AS Postboks 787 3606 Kongsberg 

Simpro AS Industriveien 4 7332 Løkken Verk



SINTEF 7465 Trondheim 

T & G Elektro A/S Postboks 63 1321 Stabekk 

TAM AS Andslimoen 9325 Bardufoss 

Techni AS Ynglingeveien 42 A 3184 Borre 

Teleplan Consulting AS Postboks 69 1324 Lysaker 

Teleplan Globe AS Postboks 69 1324 Lysaker 

Terramar AS Vollsveien 13 c 1327 Lysaker 

TGC Harnessing AS Postboks 56 3524 Nes i Ådal 

Thales Norway AS Postboks 6611 Etterstad 0609 0slo 

TINEX AS Postboks 55 1306 Bærum Postterminal 

Trelleborg Offshore Norway AS - Defence Postboks A 3051 Mjøndalen 

Triad AS Postboks 8034 4068 Stavanger 

Tronrud Engineering AS Flyplassveien 22 3514 Hønefoss 

Tyco Electronics Norge AS Postboks 74 1360 Nesbru 

Ullandhaug Industrier as Postboks 98 4349 Bryne 

Umoe Mandal AS Gismerøya,Serviceboks 902 4509 Mandal 

Vinghøg AS Postboks 174 Økern 0509 Oslo 

Postboks 143 Teie 3106 Tønsberg 

VisSim AS Sollistrandveien 12 3187 Horten 

Volvo Aero Norge AS Postboks 1004 3601 Kongsberg 

27

FLERNASJONALE FORA DER FSi ER REPRESENTERT 

1. NATO Industrial Advisory Group (NIAG) 

Delegasjonsleder: Administrerende direktør Torbjørn Svensgård 

2. AeroSpace and Defence Industries Association of Europe (ASD) 

ASD Board of Directors: Norsk representant: 

Adm. direktør Torbjørn Svensgård 

ASD Economic Norsk representant: 

and Legal Committee: Erik Normann Warberg 

General Counsel & Compliance Officer 

Thales Norway AS 

ASD R &T Defence Norsk representant: 

Committee: Direktør Marketing and R&T Vidar M. Skjelstad 

Kongsberg Defence & Aerospace AS 

www.fsi.no 

28 


Vedlegg 2


FSi FORSVARS- OG SIKKERHETSINDUSTRIENS FORENING 

Resultatregnskap 01.01 - 31.12 

29 

Vedlegg 3

www.fsi.no 

30 



Balanse pr 31.12



Noter til regnskapet 2010 

(Beløp i 1000kr) 

31

www.fsi.no 

32 


Vedlegg 4


33

FSi BUDSJETT FOR 2010 

DRIFTSINNTEKTER 

www.fsi.no 

34 


Budsjett Regnskap Budsjett 

2010 2010 2011 

Medlemskontingent 5 237 801 5 311 519 5 665 380 

Prosjektinntekter 

a Konferanser 1 521 000 1 872 059 1 683 000 

b Kurs/Seminar 1 680 500 2 462 855 2 745 000 

c NORAMB Washington DC* 550 000 275 000 

d Norwegian Defence & Security 

Industries Directory 121 000 

Sum driftsinntekter 8 989 301 9 767 433 10 368 380 

DRIFTSKOSTNADER 

Husleie, lys, renhold 439 704 416 312 445 454 

IT-utst. og pr.vare 150 000 82 501 150 000 

Regnsk.- og rev.-honorarer 85 000 72 341 93 000 

Sekr.kostnader (Lønn+sos) 4 249 222 4 202 454 4 583 213 

Prosjektutgifter 

a Konferanser 566 000 607 416 680 500 

b Kurs/seminarer 1 190 250 1 711 577 2 235 750 

c NORAMB Washington DC* 550 000 275 000 

d Norwegian Defence & Security 

Industries Directory 113 490 

d Samfunnssikkerhet 50 000 689 

e Kampfly 125 000 65 044 150 000 

Kontorholdsutg 160 000 154 618 160 000 

Aviser,Informasjonsaktiviteter 350 000 254 176 350 000 

Møter, kurs 175 000 116 943 180 000 

Eksterne tjenester 350 000 200 000 300 000 

Reisekostnader 254 000 237 917 256 000 

Representasjonsutg. 12 000 500 12 000 

Kontingent (årsavg) - ASD 200 000 159 268 180 000 

Gaver og blomster 12 000 0 12 000 

Tap på kundefordringer 40 000 94 020 75 000 

Avskrivninger 15 000 14 572 15 000 

Sum driftskostnader 8 973 176 8 503 838 10 152 917 

DRIFTSRESULTAT 16 125 1 263 595 215 463 

FINANSINNTEKTER 0 

Renteinntekter 93 073 

Bankomkostninger 196 

Sum finansinntekter 60 000 92 877 70 000 

RESULTAT 76 125 1 356 472 285 463 

Merknad: (*) Washingtonstillingen regnskapsføres ikke i FSis regnskap 

Vedlegg 5


FSi PROGRAMUTVALG 

Landsystemer 

Ivar Flage Kongsberg Leder 

Defence & Aerospace 

Vegard Sande NAMMO AS Nestleder 

Gudmund Kjærheim Vinghøg AS Medlem 

Hans Arne Flåto NFM Armour AS Medlem 

Knut Ellingsen Tinex AS Medlem 

Tom Tuhus Thales Norway AS Medlem 

Sjøsystemer 

Lars Magnus Torp Kongsberg Leder 


Peter Reed-Larsen UMOE Mandal Nestleder 

Per Erik Gøranson NAMMO AS Medlem 

Egil Simonsen Electronicon AS Medlem 

Dag Eivind Huseby Thales Norway AS Medlem 

Christian Fuchs Tinex AS Medlem 

Luftsystemer 

Harald Røros Thales Norway AS Leder 

Bjørn Abrahamsen Kongsberg Nestleder 

Defence& Aerospace 

Hans Fredrik Hansen NAMMO AS Medlem 

Atle Holm Bertel O. Steen Medlem 

Industri AS 

Henry Holvik Intech AS Medlem 

Anders Thorheim SAAB Microwave Medlem 

Systems AS 

FSIs kampflyutvalg 

Direktør Harald Røros Thales Norway AS 

Konserndirektør 

JohannesNorheim Nammo AS 

Markedsdirektør 

Tore Sannes KDA AS 

EVP forretningsutvikling 

Harald Lunde SOSA/Vinghøg AS 

Arbeidende styreformann 

Ole Martin Grimsgaard T&G Elektro AS 

35 

Soldatsystemer & SOF 

Vedlegg 6 

Linda Sletne Thales Norway AS Leder 

Ivar Flage Kongsberg Nestleder 


Toivo Horvei NFM Group AS Medlem 

Jørn-Ivar Tronvold T&G Elektro AS Medlem 

Arne R. Syversen Comrod AS Medlem 

John Vestengen Teleplan AS Medlem 

Nettverksbasert forsvar 

Roar Handeland Kongsberg Leder 


Tom Tuhus Thales Norway AS Nestleder 

Tage Andersen IBM AS Medlem 

Olav Berg Teleplan AS Medlem 

Morten Jarodd Nera Networks AS Medlem 

Logistikksystemer 

Haakon Knudsen Det Norske Veritas Leder 

Hans Reidar Berge Kongsberg Nestleder 


Stein Hagen Rofi Industrier AS Medlem 

Kjell Bengtsson Jotne EPM Medlem 

Technology AS 

Nicolay Moulin Lenco Software AS Medlem

Mandat for FSi programutvalg 

Vedtatt av FSi’s styre 17 mars 2010. 

www.fsi.no 

36 


Vedlegg 7 

1. Målsetting 

Øke medlemsbedriftenes forretningsmuligheter i Forsvaret innenfor sine respektive programområder. 

Bistå og forberede dialogen mellom industrien og Forsvarssektoren. 

2. Oppgaver 

a. Informasjonsutveksling og dialog med Forsvarets programområder. 

i. Programutvalget representerer FSi i dialogen med programområdenes støttefunksjoner. 

ii. Utvalget fremmer forslag fra industrien om samarbeidsprosjekter innenfor respektive 

programområder gjennom områdenes støttefunksjoner. 

iii. Utvalget forbereder og koordinerer industriens innspill til de årlige programkonferansene 

med Forsvarets programområder på vegne av FSi. 

iv. Utvalget er ansvarlig for å formidle informasjon fra arbeidet i støttefunksjonene 

til medlemsbedriftene. 

v. Utvalget er ansvarlig for kontinuerlig å forbedre arbeidet med programutvalg 

sammen med FSi og de andre utvalgene. 

b. Promotering og tilrettelegging av samarbeid mellom medlemsbedriftene 

i. Foreslå tiltak og aktiviteter som fremmer samarbeid mellom FSis medlemsbedrifter 

i den hensikt å øke forretningspotensialet i Forsvaret innenfor programområdet. 

ii. Skape best mulige arenaer for etablering av klynger og andre nettverksordninger 

for å styrke konkurransekraften til medlemsbedriftene overfor Forsvaret. 

c. Planlegge og gjennomføre aktuelle tiltak og arrangementer i samarbeid med FSis administrasjon. 

3. Sammensetning 

Programutvalget består av seks representanter fra medlemsbedrifter i FSi. Alle medlemsbedrifter kan 

nominere representanter til utvalget. Utvalget skal ha en leder som er ansvarlig for å samle utvalget 

ved behov. Lederen er utvalgets kontaktpunkt. 

4. Oppnevning 

Programutvalget oppnevnes av FSis styre, som også utpeker utvalgsleder og nestleder. Vervet som 

utvalgsmedlem er personlig. Ved endring i utvalgsmedlemmers ansettelsesforhold og/eller en bedrifts 

medlemsstatus i FSi, vil styret oppnevne nye medlemmer. 

Utvalgsmedlemmene oppnevnes for en periode på to år. Ved første gangs etablering av utvalget 

oppnevnes tre representanter for en periode på to år og tre representanter for en periode på tre år. 

Leder og nestleder oppnevnes alltid for en periode på to år. 

5. Renominasjon og gjenoppnevning 

Utvalgsmedlemmer kan renomineres og gjenoppnevnes.


FSi arrangementsstatistikk 2009 

FSi gjennomførte 13 arrangementer i 2010. INFO/ERFA og Leverandørseminar/Minimessen 

hadde den største deltagelsen 

84% av FSis medlemsbdrifter deltok på 

ett eller flere arrangementer i 2010. 

37 

Vedlegg 8 

Det er en betydelig økning i andelen bedrifter som deltok på 

mer enn ett arrangement i 2010 sammenlignet med 2009. 

5

Medlemsundersøkelse 2010 

www.fsi.no 

38 


Vedlegg 9 

FSi gjennomførte en medlemsundersøkelse i august 2010. Formålet var å kartlegge medlemsbedriftenes 

oppfatning av i hvilken grad foreningen møter medlemmenes forventninger og av i hvilken grad foreningen 

oppfyller formålene i vedtektene. Videre var det hensikten å innhente synspunkter og forslag 

til tiltak/endringer fra medlemmene. 

Alle medlemsbedrifter ble invitert til å besvare. 

Besvarelsene ble segmentert i henhold til medlemskategori: 

Kat I: De fire store 

Kat II: Medlemsbedrifter med 10 eller flere anssatte 

Kat III: Medlemsbedrifter med under 10 ansatte 

Respons 

Svarprosent


Bedriftenes hovedinteresse 

Antall / % 

Rammebetingelser 

39

Påvirker 

Opinionsbygging 

www.fsi.no 

40 



Informasjonsformidler 

Clusteretablering 

41

Internasjonalisering 

Nettverksbygging 

www.fsi.no 

42 



Gjenkjøp 

Eksterne relasjoner 

43

Tjenesteyting 

Omdømme 

www.fsi.no 

44 



Etikk 

Totalopplevelsen 

45

Studier i regi av NATO Industrial Advisory Group (NIAG) 

der Norsk industri deltar: 

SG 123 Soldier Systems Communications Interoperability Validation 

Kongsberg Defence and Aerospace, 

Thales Norway AS, Teleplan Globe AS 

SG 124 Achieving Ground Based Air Defence (GBAD) 

Integration and Interoperability with NATO Deployable Assets 

Kongsberg Defence and Aerospace AS 

SG 130 Reducing Collateral Damage from Artillery Projectiles 

NAMMO Raufoss AS 

SG 136 Vehicle mounted Light multi-role weapon System 


NAMMO Raufoss AS 

SG 137 Achieving NATO Interoperability – the Industrial Contribution 

Jotne EPM Technology AS 

SG 139 Study on NATO industrial capability for 

demilitarization and disposal of munitions 

NAMMO 

SG 140 Tuneable UAS Interoperable Command and Control Data Link (IC2DL) 

Automasjonsutvikling AS 

SG 142 NATO Universal Armaments Interface 


SG 145 Cost Benefit Analysis on Differential GNSS based 

Precision Approach and Landing Systems 


SG 146 Ground Based Systems for Protection of Aircraft Against MANPADS 

during take-off and landing. 

Kongsberg Defence and Aerospace 

SG 148 Analysis of Information Exchange Requirements 

to enable GBAD Architecture Development 


SG 149 New Ammunition Concepts for the defeat of area targets 

NAMMO 

SG 150 Mission Module Design for Joint Support and LPD Ships 

SG 151 NIAG High Level Advice Study on 

"The Industrial Dimension of NATO Territorial Missile Defence" 


www.fsi.no 

NIAG Industrial Interface Group (IIG) 

Det Norske Veritas AS 

46 


Vedlegg 10


Notater 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

................................................................................................................................................................................................................................. 

47

www.fsi.no 

Myndighetsdialog 

Nettverk 

Forretningsutvikling 

Tjenester 

Internasjonalt samarbeid 

Besøksadresse: Essendropsgt. 3, 7. etg, 0368 OSLO 

Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen, 0303 OSLO 

E-post: fsi@nho.no

Styrets Årsberetning 2010 - FSi

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?