Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
32<br />
Til venstre: Blindnaglen har en kile i enden som presser naglen ut når den blir slått i bunn. Naglen kommer aldri ut igjen. (Foto: forf.)<br />
Til høyre: Et utvalg trenagler viser stor variasjon i utførelse <strong>og</strong> dimensjon. Naglene nr. 1, 2 <strong>og</strong> 3 er fra Ring Andersen i Svendborg. 1 <strong>og</strong><br />
2 er dreide <strong>og</strong> var i overskudd fra et nybygg i 1954, nr. 3 er 8-kantet. Alle er av eik. Nr. 4 er en liten einernagle med hode <strong>og</strong> årette, funnet<br />
i et klinkbygget, trolig noskbygget båtvrak fra Nordjylland. Nr. 5 er en 8-kantet eikenagle fra jakten Jensine, bygget i Ålborg i 1852.<br />
Nr. 6 er en nagle av alm fra en bunnplanke i ketchen Bessie Ellen, bygget i Plymouth i 1907. Man kan se at den er krysslått på utsiden,<br />
i stedet for dutle. Nr. 7 er en kopi av en einernagle (her er den av eik) fra et svenskbygget, klinkbygget fiskefartøy på 12 m, byggeår<br />
ukjent. Nr. 8 er en 8-kantet eikenagle fra skonnerten Martha, bygget i Vejle i 1900. Nr. 9 <strong>og</strong> 10 er runde akasienagler fra Krydsjagt No. 7,<br />
bygget i Odense i 1890. Begge har spor etter dreiejern. (Foto: forf.)<br />
N. F. Hansen i Odense satte i 1890<br />
eikenagler i tollkryssjakt No. VII,<br />
senere Thyra, som i august er blitt<br />
hentet hjem fra Tyrkia etter 30 års<br />
utlendighet.<br />
Skipsbyggmester Lindtner i Vejle<br />
satte i 1900 eikenagler i skonnerten<br />
Helge, nå Martha.<br />
Skipsbyggmester Møller i Faaborg<br />
satte i 1915 eiketresnagler i Motorfyrskib<br />
No. II. I 1951 satte J. Ring<br />
Andersen i Svendborg trenagler i skoleskipet<br />
Lilla Dan. Og så sent som i<br />
1954 satte samme verft eiketresnagler<br />
i bilfergen Jacob Hardeshøj, som for<br />
øvrig <strong>og</strong>så ble verftets siste nybygg i<br />
tre.<br />
Kanskje er dette siste gang denne<br />
tradisjonelle festemetoden er blitt<br />
brukt på et dansk nybygg i tre.<br />
Tidspunktet faller naturlig sammen<br />
med den tiden da de siste større<br />
fraktefartøyene i tre ble bygget ved<br />
danske verft. Vi kan derfor med<br />
nokså stor sikkerhet fastslå at det ble<br />
brukt trenagler, d<strong>og</strong> sporadisk, helt til<br />
det siste. Og etterkommeren var ikke<br />
skipsspikeren, men sveisepinnen.<br />
FARTØYVERN NR 9<br />
Bortsett fra enkelte spesialoppgaver<br />
hvor kunden spesifikt har krevet trenagler,<br />
f.eks. to norske skøyter, som<br />
ble hovedreparert ved Hobro Værft i<br />
1980-årene, <strong>og</strong> den engelske fraktskonnerten<br />
Bessie Ellen, som fikk noen<br />
nye trenagler av alm i bunnen hos<br />
Ring Andersen i Svendborg for få år<br />
siden, er det å se en skipstømrer i dag<br />
slå en trenagle inn i en hudplanke<br />
likeså utenkelig som at bensinprisen<br />
synker til to kroner literen.<br />
Vi skal til fartøyvernsenteret i<br />
Norheimsund, til enkelte mindre<br />
verft i Sverige, eller mye lengre vekk,<br />
f.eks. til England, USA, Sør-Amerika<br />
eller sørøst-Asia for å oppleve den<br />
slags. Og likevel: For halvannet år<br />
siden kunne man i Danmark for en<br />
stakket stund nøye seg med en tur<br />
til Rudkøbing på Langeland, hvor<br />
skipsbyggeren Bent Hartvig <strong>og</strong> en<br />
flokk skipstømrere hadde spikket tre<br />
tusen nagler for å gi den før omtalte<br />
jakten Jensine ny hud. I dag knapt to<br />
år senere, er dette blitt historie, opplevelse,<br />
erfaring <strong>og</strong> ny kompetanse for<br />
båtbyggeriet.<br />
Jensine er den direkte foranledning<br />
til denne artikkelen. For vil skal tilbake<br />
til restaureringen av skonnerten<br />
Mira, en annen dansk fugl Fønix, for<br />
å finne maken til allmenn hoderysten<br />
over danske fartøyvernmyndigheters<br />
evne til å avbrenne gode danske<br />
riksdalere på antikvarianismens<br />
skrøpelige alter. Dette lille skriftstykket<br />
forklarer noen av de vanskelige<br />
beslutningerne som må tas når gamle<br />
fartøyer skal få nytt liv.<br />
Er trenaglen en spiker?<br />
Når vi nå gjennom dette nærbildet<br />
av fragmenter i skandinavisk<br />
skipsbyggingshistorie har dannet oss<br />
et bilde av bruken av nagler, skal vi<br />
se nærmere på den tekniske siden <strong>og</strong><br />
praktiske bruken av dem. Man kan<br />
lett få den oppfatning at en trenagle<br />
har samme funksjon som en spiker.<br />
Dette er både riktig <strong>og</strong> galt. I prinsippet<br />
utfører trenaglen <strong>og</strong> spikeren<br />
den samme oppgaven – å holde fast<br />
et stykke tre mot et annet. Men like<br />
ofte holder trenaglen sammen på<br />
flere stykker tre. Den kan derfor be-