Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum

nes spant nede ved kjølsvinet tyder
på at i hvert fall noen av hudplankene
i bunnen opprinnelig er montert
før det ble lagt garnering. Dette har
den sannsynlige forklaring at sandbordet,
garneringsplanken nærmest
kjølsvinet, var løst og kunne tas opp
for rengjøring av skutebunnen.
Naglene lengre oppe i skroget
hadde ikke åretter på spantet, noe
som indikerer at monteringen av
hud og garnering sannsynligvis var
blitt utført samtidig, og at de var satt
fast med gjennomgående trenagler,
som var årettet på garneringen.
Istandsettelsen av Jensine ga anledning
til å drøfte mulighetene for å
øke fartøyets historiske autentisitet
ved å gjenoppbygge skroget med den
opprinnelige festemetoden. Jakten
fremstår i 1900-1920-drakt, altså
en periode som ligger bare et halvt
århundre etter byggetidspunktet.
Sannsynligheten for at en vesentlig
andel av huden på det tidspunktet
stadig var festet med trenagler var
derfor overveiende stor. Skibsbevaringsfonden
foreslo derfor et ”Prosjekt
trenagler”, finansiert for en stor
del med midler hentet utenfra. Både
eieren og båtbyggeren så en mening
i å ”gjøre tingene korrekt”. Men som
jeg har redegjort for tidligere, er det
langt mellom danske skipstømrere
med erfaring i naglebyggeri. Javisst
bor det noen av arten rundt Hardangerfjorden,
men i Rudkøbing…
Vi valgte å foreta en liten smule
teknologiimport. Prosjektet slet
jo allerede med én nordmann
(undertegnede), så hvorfor ikke
en til? Min gamle kollega Morten
Hesthammer fra fartøyvernsenteret
i Norheimsund ble hyret inn for
en kort periode. Han har forresten
hatt læretiden sin på et trebåtbyggeri
i Hvide Sande og har arbeidet
med vikingeskipskopier i Roskilde,
så han vet hvordan en dansk skipstømrer
ser ut. Det ble arrangert en
workshop på båtbyggeriet i Rudkøbing.
Og sjefen sjøl, Bent Hartvig,
denne skipstømreriets sportsmann,
tok utfordringen på strak arm,
sammen med et rommelig snes
innforskrevne fagfolk. I løpet av et
par dager ble nagleteknikkens aspekter
avmystifisert og prøvd i praksis. I
løpet av 2004 fikk Jensine utskiftet
først godt og vel halve, så hele huden
og all garnering. Alt ble satt fast med
2700 stykker 8-kantede 1” eikenagler,
årettet på garneringen og slått i
kryss på ytterkledningen. Resultatet
er blitt flott. Og tett, til skeptikernes
ergrelse, for det manglet ikke på
dommedagsprofeter.
Nagleprosjektet og diverse tilleggsarbeider
forsinket restaureringen
av Jensine så mye at jakten ikke
kom på sjøen i 2004, som planlagt.
Men når så galt skulle være, kunne
vi glede oss over at det ved hjelp av
eksterne midler fra et gavmildt fond
i Horsens ble mulig å gjennomføre
en total istandsettelse av Jensine på
antikvarisk grunnlag. Vi har høstet
en rekke erfaringer når det gjelder
prosjektering og byggeledelse av
store og komplekse oppgaver, og vi
har (igjen) fått bekreftet den sannhet
at pi-effekten fremdeles er gyldig for
større restaureringsprosjekter: opprinnelig
budsjett x 3,14 = totalpris.
Ut over denne sannhet har prosjektet
også ført til at bruken av
trenagler, en festemetode som gikk
ut av bruk i Danmark for femti år siden,
er tatt i bruk igjen. Teknikkens
mange delprosesser er blitt grundig
fotodokumentert, og det er meningen
at båtbyggeriets leder senere skal
skrive en rapport om sine erfaringer.
Og for at den gode historie ikke
skal ende her, kan det berettes om
et annet jaktbygget fartøy, galeasen
Skibladner II, som er bygget av den i
Danmark berømte skipsbygger N. F.
Hansen i Odense i 1897. Galeasen
seiler fremdeles og skal til vinteren
gjennom en omfattende foryngelseskur
på verftet i Hvide Sande.
Også Skibladner II var opprinnelig
bygget med trenagler, og sjøspeiderne
i København, som eier fartøyet,
vil gjerne at den skal gjenoppbygges
med trenagler. Denne artikkels forfatter,
som skal ha det antikvariske
tilsynet med oppgaven, har tenkt
å gjenta trick’et med teknologiimport
fra gamlelandet. Sammen med
naglekamerat Morten Hesthammer
fra Hardanger fartøyvernsenter skal
vi arrangere en reprise på workshoppen
fra Rudkøbing. Undervisningsmaterialet
ligger allerede klar: Denne
artikkel, bare på dansk, pluss norske
pluss danske erfaringer. Det kan ikke
gå galt.
37
Å krysse nagler. En tynn tråd drev blir
slått inn i kryss og sikrer naglen på yttersiden.
En enkel, men effektiv metode. (Foto:
Bent Hartvig)
FARTØYVERN NR 9