Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Trenagler Fartøyvern 9 - Hardanger og Voss Museum
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
34<br />
Høye kostnader gjør det i dag nødvendig<br />
å rasjonalisere. <strong>Trenagler</strong> fremstilles med<br />
maskinverktøy, som her, hvor nagleemnet<br />
frese 8-kantet på håndoverfres. (Foto: forf.)<br />
ner. Det er altså i høy grad på grunn<br />
av den høye prisen at trenaglene er<br />
gått ut av bruk, fordi byggherren,<br />
med dagens cost – benefit – prinsipper<br />
ringende i øret vurderer dem<br />
som alt for dyre sammenliknet med<br />
skipsspiker.<br />
Mange forskjellige treslag<br />
<strong>Trenagler</strong> ble laget av mange forskjellige<br />
treslag. I minst ett av<br />
Skuldelev-vrakene fra Roskilde fjord<br />
var det brukt pil. Da man begynte<br />
å bygge fartøyer i kravellteknikk<br />
i Danmark <strong>og</strong> Sør-Norge, ble det<br />
brukt eik i både spant, hud <strong>og</strong><br />
nagler. Hvis huden var av furu, var<br />
naglene tilvirket av samme treslag.<br />
Men det fins <strong>og</strong>så eksempler på at<br />
det er brukt furunagler i eikekledning,<br />
f.eks. i Thyra, i den før nevnte<br />
tollkryssjakt nr. 7. Andre tresorter<br />
som f.eks. ask <strong>og</strong> alm forekommer<br />
sporadisk. Nagler av einer (brake)<br />
forekommer på den 30 fot lille,<br />
klinkbygde danske jakten Dannebr<strong>og</strong>,<br />
bygget i 1872. I Norge er det<br />
brukt einernagler i uminnelige tider.<br />
Men til forskjell for Danmark kan<br />
norske einerbusker enkelte steder<br />
vokse seg store som trær, <strong>og</strong> de kan<br />
bli tusen år gamle, tyve meter høye<br />
<strong>og</strong> en halv meter i diameter, hvis<br />
vekstforholdene ligger til rette.<br />
Et for mange ukjent treslag har<br />
faktisk spilt en sentral rolle i treskipsbyggingen,<br />
nemlig akasie.<br />
Eller rettere, falsk akasie (Robinia<br />
pseudoakácia). Her hjemme heter<br />
treet robinie, <strong>og</strong> i USA går det under<br />
benevnelsen ”black locust”. Historisk<br />
sett har robinie vært en del<br />
av skandinavisk treskipsbygging i<br />
mere enn to hundre år. 1700-årenes<br />
skipsbyggere brukte falsk akasie til<br />
trenagler på orl<strong>og</strong>sskipene. Treslaget<br />
inngikk i de store klassifikasjonsselskapenes<br />
byggeregler fra første<br />
dag. Bureau Veritas hadde i 1886<br />
følgende regel: (...) ” Diameteren af<br />
Ege- <strong>og</strong> Akacienagler skal staa i et<br />
vist Forhold til Førligheden af det<br />
Tømmer, de drives gennem”. Og for<br />
kuriositetens skyld: ”Naar Naglerne<br />
er af Hackmatack (det er den nordøstamerikanske<br />
lerk, Larix laricina),<br />
Fyr eller lignende Træsorter, forøges<br />
Diameteren 1/8 Tm.” Det norske<br />
Veritas’ byggeregler ga helt frem til<br />
1955 et års ekstra klassevarighet<br />
for nybygg hvis det var bygget med<br />
trenagler av ”god amerikansk locust”<br />
fra relingen <strong>og</strong> ned til nederste<br />
livholtsrang.<br />
Benevnelsen black locust indikerer<br />
at det har foregått en import av<br />
treslaget fra et engelsktalende land,<br />
underforstått Nord-Amerika, hvor<br />
treslaget stammer fra. Men det fins<br />
betraktelige forekomster av småvokst<br />
robinie i Europa, f.eks. i Ungarn.<br />
Derfor kommer dagens leveranser<br />
som regel fra Kontinentet. De<br />
leveres kun i korte lengder, inntil 2,5<br />
meter, for tømmeret er krokvokset<br />
<strong>og</strong> har mange feil. I Danmark er de<br />
svært populære som gjerdestolper<br />
<strong>og</strong> markedsføres som ”øko-tre”. Det<br />
sies at en stolpe av robinie kan stå i<br />
jord i 30 år uten å råtne.<br />
I Aabenraa kjøpte minst et av byens<br />
verft i 1800-årene ferdige locustnagler<br />
fra faste leverandører i Flensburg<br />
<strong>og</strong> Hamburg. Sistnevnte by var<br />
jo allerede den gang en internasjonal<br />
havneby, <strong>og</strong> amerikansk-importert<br />
locust-tømmer kan utmerket godt<br />
ha blitt losset der for foredling eller<br />
reeksport. Colin Archer var f.eks. på<br />
de kanter på jakt etter pitch pine da<br />
han bygde Fram.<br />
Forarbeiding<br />
Tre til nagler skulle være av godt<br />
lagret, tørt kjernetre med jevn vekst.<br />
En kubbe på en knapp halv meters<br />
lengde ble merket opp på endeveden.<br />
Kubben ble kløvet etter strekene<br />
med bredbile <strong>og</strong> mukkert, <strong>og</strong><br />
nagleemnene ble lagt til tørk. Den<br />
videre bearbeiding var ofte passende<br />
vinterarbeid for båtbyggeriets yngste.<br />
Frem til dreiebenker ble vanlig på<br />
båtbyggeriene, ble de tørre emnene<br />
typisk tilvirket med øks, høvel eller<br />
båndkniv i en snittebenk. De skulle<br />
være åttekantet <strong>og</strong> ble høvlet svakt<br />
koniske (ca. 1/8 tomme) ved å plassere<br />
emnet i et skrånende kilespor i<br />
en planke <strong>og</strong> høvle dem ud til null.<br />
Den ferdige naglen ble deretter prøvet<br />
i et ”testhull” i bordet, i en blikkplate<br />
eller lignende. Hullet hadde<br />
ofte et navn man gjerne forbinder<br />
med et bestemt sted på det kvinnelige<br />
legeme, men min bluferdighet<br />
forbyr meg å nevne det her.<br />
Naglene kunne <strong>og</strong>så være dreiet.<br />
I min lille, private naglesamling har<br />
jeg en rund eikenagle, sannsynligvis<br />
fra 1890, med spor etter dreiejern.<br />
For eksempel har skipsbyggmester<br />
Peter Ring Andersen i Svendborg<br />
fortalt meg at verftet brukte både åttekantede<br />
<strong>og</strong> dreide nagler, alt etter<br />
oppgaven. I Peters skattkammer på<br />
loftet i en av verftsbygningene står<br />
fremdeles en ”naglebenk”, som ble<br />
brukt til fremstilling av kantede nagler.<br />
Dreide nagler ble kjøpt utenfra.<br />
De var jevntykke <strong>og</strong> uten hode.<br />
FARTØYVERN NR 9