NÃ¦ravisa - HÃ¸gskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

ERGELIV ellom bommene På gyngende grunn Første gang jeg ble sjøsyk, var i en robåt. Det fortsatte med kvalme fergeturer i kuling og toppet seg en stormfull februarnatt på Kielferga. Siden den gang har sjøsyketabletter vært fast inventar i min reisekoffert. Rart forresten. Jeg som lærte å sette sjøbein nesten før jeg kunne stå oppreist, og kunne forskjellen på styrbord og babord nesten før høyre og venstre. Synes ennå jeg kan kjenne den særdeles ukomfortable Helly Hansen-redningsvesten klemme rundt magen. Jeg var ei lita fiskerjente. Kokt torskehode var livretten ved middagsbordet så lenge pappa plukket ut de beste bitene til meg. Jeg fanget krabber i fjøra og plaget livet av de stakkars krypene ved å arrangere NM i krabbegang på trappa utenfor sommerhuset vårt. Jeg var krabbenes store skrekk, likevel lot de seg lure hver gang. Nå er det jeg som er livredd krabbene de få gangene jeg våger meg ut i den iskalde sjøen om sommeren. NGEN SKIPPERTAK: - Den dagen det blir action her, slutter jeg, sier skipper Petter Eikrem på M/F Kvernes. ivet går litt opp og ned, sies det. På M/F Kvernes går det mest fram og ilbake. Fra Volda til Lauvstad. Og tilbake igjen. OLIG. - Minst mulig action, sier skipper Petter ikrem. Han sitter i styrhuset og leser Båtagasinet mens Kvernes tøffer av sted på auopilot. Lyden av radioen i bakgrunnen er nesen søvndyssende. Det er mandag formiddag. Vi er om bord på /F Kvernes, på vei over fjorden fra Volda til auvstad. Skipper Eikrem snakker om å ta livet ed ro. Han ser ut over den speilblanke fjoren. - Rolig og stille rute, dette. Det er sjelden ølger her. - Blir det ikke litt for stille noen ganger? Eikrem flirer. Han ser ned i dørken og skotter undt seg. Rusler bort til instrumentene. Drar en ene spaken hit, den andre dit. Det er ruine, dette. - Kjedelig? - Nei. Ikke kjedelig. Den dagen det blir acion her, da slutter jeg. VELEFRITT. Vi inspiserer den lille ferga på jakt tter skipets hemmeligheter. Rommene du ellers ldri får se. Hvor mannskapet sover om natta. auserommet hvor de ser på TV og leser avisa i red for kaffetørste og utålmodige svelehungrige assasjerer. For passasjerene på Kvernes er det ikke ystekte sveler i kiosken. Noen pakker Vestlandsefse ligger på et fat, det står kaffe på en stor ermos og pappkrus ved siden av. Selvforsyning g selvbetaling. Putt en tier i koppen, ærlighet arer lengst. - Kioskdrifta er nedlagt, sier matros Børge auge. - Ingen svele? - Ingen svele. Vi prøver så godt vi kan å skjule skuffelsen. FERGESPRÅK. - Kom, så går vi opp på broen, sier fotografen. - Hæ? sier jeg. Min kollega imponerer med sitt maritime vokabular. Bare vent. Jeg kan også snakke sjøspråket. - Byssa, sier jeg og kikker triumferende bort på henne med kamera. - Jeg er ikke så opphengt i disse uttrykkene, sier matros Hauge. Det er han som viser oss byssa, skipskjøkkenet, hvor mannskapet lager mat til seg selv. I går var det kyllingvinger på menyen. Matrosen har tatt oppvasken og venter på å få gå av skift. Ferdig med tolv timer om bord på Kvernes. AVSLAPPENDE. Ferga har to salonger. Denne dagen er det fint å sitte i salongen oppe og se utover den blå fjorden. Kanskje like bra at M/F Kvernes ikke ferdes i hardere farvann, for de spygrønne benkene bidrar i alle fall ikke til å kurere sjøsyke. Her på Voldafjorden er det imidlertid ingen fare, selv ikke for tvilsomme sjøulker som Næravisas utsendte. - Vi ønsker oss nytt inventar, sukker matros Hauge og skotter bort på benkene. De er ikke laget for avslapping, her blir man påtvunget linjalrygg i 25 minutter. Likevel – det er noe med denne ferga som får oss til å slappe av og ta livet med ro, akkurat som mannskapet. På fjerde overfarten sitter vi døsige mens en enslig, flaksende måke gir oss et snev av kystfølelse. Reis en tur med M/F Kvernes neste gang du er stressa. Eller gjerne to. TEKST: ELIN HARSTAD IVERSEN FOTO: HILDE KRISTIN STRAND iversel@student.hivolda.no strandhi@student.hivolda.no TREFFSTED: Bård Tødenes (til venstre) og Inge Blindheim er på dagstur fra Lauvstad til Volda. - Ferga er et treffsted, sier karene. Jeg lærte tidlig hvordan fangsten skulle håndteres, fikk låne pappas fiskekniv og gjorde opp fisk så blodet sprutet (fiskeblodet, vel å merke). Deretter ble måkene overfôret med saftige innvoller. Jeg har spist kokte snegler på leirskole. Sjøvettsdiplomet henger ennå på rommet mitt, men jeg har glemt hvordan man knyter dobbelt halvstikk, og det er lenge siden roferdighetene ble testet ut. Barndomssomrene bestod av å plukke skjell på stranda og å våkne til måkeskrik hver morgen. Jeg skrev navnet mitt i kritthvit leire hver dag og lot meg fascinere av det store viskelæret som kom om natta og som het flo. Nå skriver jeg mest på data. Jeg lette etter perler i blåskjellene og hørte havet bruse i de store sneglehusene. Nå vet jeg dessverre at man også kan høre havet bruse i en tom kaffekopp hvis man vil. Jeg ønsker meg av og til tilbake til den gangen da jeg ikke visste bedre enn at jeg håpte pappa kom hjem fra fisketuren med røkelaks. Og da jeg trodde det fantes skatter i fjøra. Nå er jeg bare sjøsyk, det kommer visst med alderen. Men sjøen, den elsker jeg fortsatt. Så lenge den er rolig og stille av seg. 14 NÆRAVISA - fredag 11. april 2003
KAMPSPORT Real slåsskamp Her er gutta du ikke bør yppe med en sen lørdagskveld i Ørsta. Hver fredag trener de filippinsk kampsport med stokker som våpen. OPPVISNING: Filippinsk kampsport er ikke bare slag og spark. Trener Jørn Johannessen (i midten) mener at det også skal se litt kult ut. FORDOMMEN. Yiiihaaaaa! Hvitkledde, kortvokste og mørkhårede. Sort belte rundt livet. Skrå øyne skjeler hissig på motstanderen. I bakgrunnen høres orientalsk musikk. Streng disiplin, høyt tempo og fraser på et ukjent språk. Omtrent sånn har jeg sett for meg trening i filippinsk kampsport. SANNHETEN. Men sånn er det ikke på fredagstreningene i denne sportsgrenen i Ørsta. Kleskoden er svart slapp treningsbukse, hvit utvasket T-skjorte og barbeinte føtter. Kamputstyret er kniv og stokk. Her er ingen kortvokste med skråøyne, ingen sorte belter. Kameratslig stemning. Fra en liten CD-spiller på gulvet ljomer technomusikk på sitt mest typiske ut av høyttalerne. Kun en av mine «fordommer» stemmer. Tempoet er høyt. Og faktisk; noen fraser på et «ukjent» språk. – One, two, three, four! Trener Jørn Johannessen instruerer trinn for trinn hvordan elevene skal gjennomføre neste øvelse. I dag foregår undervisningen på engelsk, fordi klubben har fått besøk av to briter som er med på filippiner-treningen. SKADEFRITT. I januar i år startet ildsjelen Jørn Ørsta Kampsportklubb. Hver fredag kveld bruker han til å innføre unge ørstinger i filippinske kampkunster. Hver onsdag kveld gjør han det samme med voldingene. I tillegg er han trener for syv andre kampsportklubber, blant annet i Sykkylven og i Sæbø. Selv har han trent filippinsk kampsport siden 1995, og innehar den nest høyeste graden i Taekwondo i Norge. Etter å ha trent ulike kampsporter i 24 år, er han fortsatt frelst. – Jeg har det utrooolig gøy. Men det hender at jeg får litt vondt da. Men da har man jo lært noe til neste gang, humrer trener-Jørn. – Har du noen gang blitt skadet på trening? – Nei, i de åtte årene jeg har trent filippinsk har jeg aldri fått noen skader. En viktig del av sporten er å lære seg og tåle litt, og vi lærer også selvforsvar. Dersom du spiller fotball er du garantert skader, men ikke i filippinsk kampsport, forsikrer Jørn. – Har du fått skikkelig bank da? – Åjajajajaaaa, messer Jørn. – Treneren min, Johan, han holder ikke igjen akkurat. Han skal overbevise meg om at øvelsene fungerer. Så jeg pleier å være både blå og gul på armene. FILIPPINERKULTUR. Kampsporten stammer, som navnet tilsier, fra Filippinene. Sporten oppstod under kolonitiden, da det var forbudt for de innfødte å bruke våpen. Men filippinerne måtte kunne forsvare seg mot angrep utenfra, og derfor gjorde de innfødte kampsport til kultur. De lærte seg forsvarsteknikker basert på enkle prinsipper, slik at de var lette å lære. De brukte stokker i stedet for sverd som forsvarsmiddel, men kunne like gjerne forsvare seg våpenløse. I Ørsta trener de mye på selvforsvarsmetoder, men stokker og kniver er også en del av treningen. Trekniv riktignok. – Folk reagerer på at vi trener med kniv. Men det er ikke angrep som er i fokus hos oss. Vitsen med filippinsk kampsport er å lære og forsvare seg mot eventuelle angrep, forsikrer Jørn. Men det er nok ikke bare forsvar som er i fokus på treningene. Dunk! Der gikk enda en i bakken. – De lærer også hvordan de skal slå? – Vi må jo lære de hvordan en eventuell overgriper angriper. Men vi er ganske humane. Vi prøver blant annet å lære de og slå med åpne hender, og ikke med knyttneven. Da påfører en den andre mindre skade. Det er tross alt bedre at de får en liten hjernerystelse, i stedet for å knuse kjeven deres! fastslår Jørn. GUTTEGREIE. Blant ti menn er det kun ei jente som tilbringer kvelden halvt liggende, halvt slåssende på svette røde matter i en gammel fabrikkbygning langs fjorden. Med ingredienser som slag, spark og våpen er det ingen tvil om at kampsport og testosteron hører sammen. Trener Jørn ønsker seg flere jenter til treningene, og lokker med at det er mye smil og moro blant kampsporterne. Og det er faktisk en del som smiler. Selv om de nettopp har blitt lagt i bakken for syvende gang på rad vises Colgategliset. Og så er det opp på beina igjen, ny kamp, nytt møte med mattene. Opp igjen. Når du ligger nede får du alltid en hjelpende hånd. Man er jo tross alt venner. Men hvorfor gidder de å dra på trening der de blir slått ned i bakken gang på gang på gang? - Fordi det er kjekt! Øynene til elev Alf Henning Bergmann lyser. – Blir dere aldri ordentlig sinte på hverandre? – Har jeg blitt sint? spør Alf Henning slåsskameraten sin. – Litt småhissig kanskje. – Hmm. Joda, det har sikkert hendt. Men en blir egentlig mest sint på seg selv, fordi en ikke har fått til det en burde ha fått til, funderer Alf Henning. – Men jeg blir ikke lei. Aldri. TEKST: HANNA NORBERG norbeh@student.hivolda.no FOTO: FREDRIK LJONE HOLST holstf@student.hivolda.no AUAU: De fleste kroppsdeler får gjennomgå på trening i filippinsk kampsport. NÆRAVISA - fredag 11. april 2003 15
Page 1 and 2: Næravisa GRATIS LOKALAVIS FOR VOLD
Page 3 and 4: REDNINGSØVELSE Det velter røyk ut
Page 5 and 6: Med stålblikk på framtida Klasse
Page 7 and 8: DEKORASJON: 8-klassingene leker med
Page 9 and 10: ement STREVSAMT: Eg strevar for å
Page 11 and 12: BARNELEKER BRO BRO BRILLE: Barna i
Page 13: g 340 tisper. Tross plenti med dame

NÃ¦ravisa - HÃ¸gskulen i Volda

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?