Næravisa - Høgskulen i Volda

Næravisa
Lokalavis for Volda og Ørsta. Nr. 19 onsdag 24.09.2003 Gratis
«Folk flest stemmer ikke KrF»
Kommentar side 2
Vil ha folkerøysting
FOLKERØYSTING OM ØLMONOPOL. Ørsta sin ferske
ordførar, Hans Olav Myklebust (bildet), ynskjer folkerøysting
om ølmonopolet si framtid. - Folket bør få avgjera dette
Foto: Siri Handeland
gjennom direkte demokrati. Innbyggjarane er sjefen vår,
meiner han. Nå vonar Myklebust på å få med seg resten av
kommunestyret.
SIDE 3
Jakter på perfekt liv
JENTER SLITER: En forskningsrapport lagt frem mandag
viser at tenåringsjentene i Volda og Ørsta har langt dårligere
livskvalitet enn guttene. Forsker Lars Jørgen Vik mener dette
skyldes den sterke utseendefikseringen blant unge jenter.
HØYE KRAV: Tenåringsjentene Alice Viktoria Egset og
Hanne Kristine Vederhus (bildet) føler at livet i det store og
hele er greit. Likevel opplever de både slanking og
karakterpress blant jentene i nærmiljøet. – Vi jenter har høye
krav til oss selv, sier de.
SIDE 4-5
Foto: Kari Spets

2
Næravisa
Lokalavis for Volda og Ørsta
LEIAR/KOMMENTAR
Næravisa - onsdag 24.09.2003
Ta ansvar!
Unge jenter i Volda og Ørsta
mener de har det verre enn
gutter på samme alder. I en
undersøkelse gjennomført ved
Høgskulen i Volda, sier 27 prosent
at de har dårlig livskvalitet,
mens bare halvparten av guttene
sier det samme.
Mange skylder på slankepress
og uoppnåelige
skjønnhetsideal når de skal forklare
hvorfor unge jenter er
misfornøyd med livene sine.
Tenåringene bombarderes hver
dag med aggressive reklamekampanjer
som forteller dem
at de burde være tynnere, penere
og for all del ha den rette
buksa. Det kan virke som om
dette presset oppleves verre
for jenter enn for gutter.
Skjønnhetsidealet for kvinner
har etter hvert blitt absurd, og
til forveksling lik idealet for
pornodronninger.
Ill: Nils Axle Kanten
Selvfølgelig er det også andre
faktorer enn slankepress
som gjør at unge jenter i Volda
og Ørsta har det vanskelig.
Tenåringstida er i utgangspunktet
en vanskelig periode for
mange, og det å være i grenselandet
mellom barn og voksen
er grunn nok til å være misfornøyd
med livet. Kanskje kan
forskjellen mellom kjønnene i
forhold til livskvalitet enkelt
forklares med at jentene kommer
tidligere i puberteten enn
guttene?
Engasjerte foreldre, lærere
og andre diskuterer ofte hvordan
de kan bedre situasjonen
for ungdom. Mange trekker
hvor viktig det er viktig med
helsestasjoner, ungdomsledere
og sunne fritidstilbud. Alt dette
er vel og bra. Likevel er det et
moment som glemmes litt for
ofte; ungdommenes eget ansvar
for å ta vare på seg selv.
Det er ingen grunn til at
tenåringsjentene skal gjøre seg
selv til offer for reklamebransjens
syke skjønnhetsidealer,
krevende kjærester og
venninnenes falkeblikk. Visst
krever det ryggrad å gi blaffen
i alt dette, men når alt kommer
til alt er det kanskje det
eneste som hjelper. Dersom
man får vondt i magen av å se
på alle de pene damene på
fjernsynet, så dropp det! La
være å kjøp Elle og Henne hvis
modellene veier under 50 kilo!
Reklamebransjen kan de færreste
unge jenter vinne over,
men klarer de å ta ansvar for
seg selv og sine holdninger er
det ikke nødvendig heller.
Forrige uke ble vi vitne til en
politisk kamp om verv og
medieoppmerksomhet som endte
med en soleklar seier til Ragnhild
Aarflot Kalland på begge fronter.
Etter at alle tegn tydet på at Arild
Iversen fra KrF ville overta
ordførerklubben etter Knut Bere,
seilte Kalland opp som venstresidens
kandidat. Forhandlinger
mellom de ulike partiene gjorde
det klart at Kalland hadde støtte
fra en bred gruppe som til sammen
innehar 14 av kommunestyrets 27
plasser. Et knepent flertall, men
like fullt et flertall.
Den offentlige krangelen som
fulgte var opphetet og til tider
pinlig. At Iversen følte seg
forbigått, er så sin sak, men at han
til de grader fremstår som en dårlig
taper, ga mange av oss som
fulgte med fra sidelinjen en flau
smak i munnen.
Argumentene til Iversen vitner
om at han kan trenge et oppfriskningskurs
i hvordan det norske
demokratiet fungerer. Norge
er et representativt demokrati,
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson
Vaktsjef: Kristin Jansen
Spillets regler
både lokalt og nasjonalt. Det innebærer,
som Iversen bør vite, at vi
velger representanter til å ivareta
våre politiske interesser. Disse representantene
forhandler seg så
frem til kompromisser flest mulig
kan leve med. Så lenge det politiske
spekteret i Norge består av
mange partier og ingen kan skaffe
seg flertall alene, vil norsk politikk
forbli en konsensusøvelse; et
forsøk på å gjøre flest mulig til
lags.
Det er ikke viktig i kampen om
ordførervervet i Volda at
Iversen fikk flere personlige stemmer
enn Kalland. Volda har valgt
å ikke prøve ut den nye ordningen
med direkte ordførervalg – en
ordning som i norsk innpakning
heller ikke er særlig demokratisk.
De fleste land som har direktevalg
på personkandidater har to valgomganger
for å sikre at ingen kandidat
kan bli valgt med mindre enn
femti prosent av de avgitte stemmene.
Den forenklede norske utgaven
med simpelt flertall ville trolig
blitt kritisert som udemokratisk,
hadde norske observatører
Pressens faglege utval (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.
Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU, se www.presse.no eller ring tlf. 22 40 50 40.
Tipstelefon: 70 07 51 89
Tipsfaks: 70 07 51 55
sett den i bruk i en hvilken som
helst afrikansk stat.
Like uinteressant som Ivers
ens stemmeseier over Kalland
er Kristelig Folkepartis seier
over Senterpartiet. Folk flest stemmer
ikke KrF; ikke i Norge og ikke
i Volda. KrF fikk nesten 20 prosent
av stemmene i Volda. Det
betyr at fire av fem voldinger ikke
har stemt på partiet. Det er til syvende
og sist ikke viktig hvilket
parti som er det største. Det som
teller er hvem som til slutt er i flertall.
I Volda er det SV, AP, SP og V,
og de har valgt Ragnhild Aarflot
Kalland som sin kandidat. Dette
er en uventet konstellasjon i
norsk politikk, men det gjør den
selvfølgelig ikke noe mindre demokratisk.
Hvorvidt de fire partiene
klarer å være enige i fire år,
gjenstår å se. Det Iversen, og vi
andre, må forholde oss til, er at de
er enige i dag.
Denne striden kunne stoppet
der. Et knepent flertall bygget
på en mildt sagt uventet koalisjon
tar kontroll i kampen om
E-post: neravis@student.hivolda.no
Nærnett: nernett.hivolda.no
ordførervervet i Volda. Den flaue
smaken kommer først når Arild
Iversen tar nederlaget personlig.
Han angriper sine motstandere og
kaller dem arrogante og udemokratiske.
Han anklager dem for å
gå mot velgernes vilje. Vi kan bare
håpe på en mer forsonende tone
når kommunestyret kommer
sammen i oktober.
PS. For to år siden endte
regjeringsforhandlingene
med at et lite koalisjonsparti fikk
statsministerposten på bekostning
av så vel Stortingets største
parti som koalisjonens største.
Noe sier meg at Iversen ikke oppfattet
situasjonen som problematisk
den gangen.
FREDRIK
LJONE
HOLST
Utgjeve av avisstudentane ved
Høgskulen i Volda.
Trykk: Sunnmørsposten, Ålesund
Opplag: 1500

Næravisa - onsdag. 24.09.2003 NYHENDE
3
- Folket
bør få
avgjera
Nyvald Ørsta-ordførar
Hans Olav Myklebust
vil ha folkerøysting om
ølmonopolet si framtid.
SIRI HANDELAND
- Folket bør få avgjera dette gjennom
direkte demokrati som ei
folkerøysting er, meiner Myklebust.
Det er i lys av undersøkinga
av livskvalitet og livsstil blant
ungdom i Ørsta og Volda at
Myklebust nå kjem med framlegget.
Undersøkinga viser at 17 prosent
av dei som drikk i Ørsta drikk
heimebrent, medan 7 prosent konsumerer
heimebrent i Volda.
- Det er tankevekkande at ungdommen
i Ørsta drikk sterkare saker
på grunn av vanskeleg tilgong
til øl. Det er svært uheldig, uttalar
Myklebust.
- Trur du ikkje at sal av øl i
butikk vil auka alkoholkonsumet?
- Nei, det trur eg ikkje. Tilgongen
har mykje å seia for kva
ein vel å drikka. Me må prøva å
dreia drikkinga over på lovleg
konsum. Ølsal er lettare å
kontrollera enn til dømes heimebrent.
Usikkert
Den ferske ordføraren er usikker
på korleis resten av kommunestyret
stiller seg til ei eventuell folkerøysting.
- Eg trur kanskje levekårsundersøkinga
kan vera med å
påverka utfallet, men det er veldig
vanskeleg å seia. Innbyggjarane
er sjefen vår, og eg vonar
inderleg at kommunestyret vil vita
kva folket ynskjer, er oppfordringa
frå Myklebust.
Dersom han ikkje får resten av
kommunestyret med på framlegget
sitt, lovar Myklebust kamp.
- Viss kommunestyret ikkje vil
lytta til innbyggjarane og seier nei
til folkerøysting vil Frp uansett gå
inn for øl i butikk, presiserer
Myklebust.
Engasjerande sak
- Trur du innbyggjarane i Ørsta
vil ha øl i butikk?
- Det er ikkje mi oppgåva å tru.
Gjennom ei folkerøysting kan me
få vita kva folk ynskjer. Mi plikt
då er å følgja folk sitt råd, presiserer
Myklebust.
- Men er dette spørsmålet så
viktig at det verkeleg bør vera ei
folkerøysting om det?
- Det er noko folk er opptatt
av, og det skapar sterk debatt og
diskusjon. Folk blir veldig engasjerte
i det, og då bør folket få
avgjera.
Petter Bjørdal (Ap) hadde
tysdag inga formeining om ei
eventuell folkerøysting.
- Me skal ha gruppemøte i
kveld der me skal ta det opp, er
hans kommentar til Radio Volda.
Vil ha øl i butikk
Blant folk på handlerunde i Ørsta
er stemninga blanda til ei folkerøysting.
- Det er fornuftig med ei folkerøysting,
men eg veit ikkje kva eg
ville ha røysta. På ein måte er det
gjerne betre i butikk, trur Leif
Myklebust (71).
- Viss me skal ha ei folkerøysting
blir det sprik mellom generasjonane.
Den eldre garde kjem til
å røysta det ned, meiner Mariann
Eik Myklebust (30).
- Det er tull at forbruket vil
auka viss øl blir seld i butikk. Dei
som drikk, drikk uansett kvar øl
blir seld, trur Grete Velle (41).
Begge kvinnene ville stemt ja
til ølsal i butikk dersom det hadde
vore folkerøysting i dag.
- Me vil ha det sytalaust og
enkelt, er deira klare oppfordring.
handes@student.hivolda.no
ARBEIDSLYSTEN: Fersk leder i Kommunikasjonsforeningens
Studenter i Volda, Preben Carlsen, vil gjerne lage websiden
din. Og han er ikke den eneste. (Foto: Kari Spets)
FOLKERØYSTING: Dersom Hans Olav Myklebust får det som han vil får han i framtida ikkje berre kjøpa
lettøl på daglegvarebutikkane i Ørsta. Nå vil han ha folkerøysting om ølmonopolet si framtid.
Studenter hjelper deg
Trenger bedriften din ny
web-side? Da vil gjerne
denne mannen hjelpe deg
for en slikk og ingenting.
HEDDA LUNDER BREDVOLD
Studentene ved informasjonsfag på
Høgskulen i Volda vil ha arbeidserfaring.
Et lokalt studentlag tilknyttet
Kommunikasjonsforeningen kom
nylig på plass. Nå tilbyr det ferske
laget informasjonstjenester til dem
som måtte trenge det.
- De er helt gratis, sier den ferske
styrelederen, Preben Carlsen.
For eksempel hva
Men hva går de egentlig ut på,
disse informasjonstjenestene?
- Vi kan lage brosjyrer, og web-sider,
vi kan evaluere informasjonstiltak,
eller legge strategier for firmaer, sier
Carlsen.
Informasjonsstudenter får ikke
jobb uten erfaring. Men de får heller
ingen erfaring uten jobb, mener Carlsen.
Derfor vil de prøve sin kompetanse
kostnadsfritt.
- Vi får praktisk erfaring. Gjennom det
får vi også høyere kompetanse, sier
han.
Søker kontakter
Dessuten håper informasjonsstudentene
på å få kontakter i næringslivet.
Snart står informasjonsstudentene
fra Volda oppført i en database.
Der kan bedrifter søke etter
bestemte kvalifikasjoner som trengs
til en bestemt jobb. Videre får man da
opp personer som skal kunne hjelpe.
- Siden vi er studenter har vi ganske
varierte bakgrunner, tilføyer Carlsen.
bredvh@student.hivolda.no

4 NYHENDE
Næravisa - onsdag 24.09.2003
- Jentene
sliter mest
Flertallet av tenåringsjentene
i Volda og
Ørsta mistrives med
livssituasjonen sin,
ifølge forskningsresultatene
til Lars Jørgen
Vik.
KARI SPETS
HEDDA LUNDER BREDVOLD
I førsteklasse på videregående
skole i Volda og Ørsta følte bare
35 prosent at de hadde god livskvalitet.
Det vil si at 65 prosent
følte at de hadde trivselsproblemer
i større eller mindre grad. 49 prosent
av guttene viste tegn til god
livskvalitet. Tallene framgår av
Lars Jørgen Viks ferske forskningsresultater.
I vår spurte han
ut tenåringer på ungdomsskoler
og i førsteklasse videregående om
livssituasjonen deres. Selv om
begge kjønn sliter, sliter jentene
aller mest.
Mote og kropp
Tendensen var lik i alle klassetrinn.
Jentene svarte oftere bekreftende
på om de hadde vært plaget av
søvnvansker, selvmordstanker,
depresjon og lignende. Selv begrunner
Vik resultatet slik:
- Jenter blir nok mer utsatt for
press når det gjelder mote og
kropp, mener han.
Helsesøster ved skolene i
Volda, Ellen Andenes, erfarer at
det også er jentene som tar kontakt:
- Det er mest jenter som kommer
med psykiske problemer. Det
gjelder spiseforstyrrelse og depresjon.
Men guttene trenger
- Hva er livskvalitet for deg?
Ingvild Myklatun
Reite (13)
LIVSKVALITET: Lars Jørgen Vik har forsket på unges levekår i
Volda og Ørsta. Jentene har jevnt over dårligere livskvalitet enn
guttene er blant konklusjonene.
nok like mye hjelp.
Andenes håper på å nå guttene
også. Hun lover en mannlig
sykepleier på plass på Volda videregående
skole i løpet av høsten.
Gutteproblemer
Hos Pedagogisk Psykologisk Tjeneste
(PPT) er det ikke så mange
jenter innom med problemer.
PPT-sjef Sverre Paul Runde forklarer:
- Her er det motsatt. Vi har flest
gutter. Men det er fordi vi hjelper
til med lærevansker. Det er flest
gutter som har problemer på dette
området. De med rene psykiske
plager må få hjelp ved psykiatrisk
avdeling på sykehuset, sier
Runde.
Barne- og ungdomspsykiatrisk
avdeling var ikke tilgjengelig
for kommentar i går.
Ulike forutsetninger
PPT-sjefen understreker likevel at
det kan finnes mørketall blant jentene.
Runde antyder også at jenter
og gutter i ungdomsskolealder
kan ha ulike forutsetninger for å
svare på spørreundersøkelser.
- Jenter blir modne og reflekterte
tidlig. Jeg vil tro at jenter på
Ida Tangen Standal
(13)
ungdomsskoletrinnet er flinkere til
å lese og forstå hva det spørres
etter i et spørreskjema, uten at jeg
har spesielt innblikk i akkurat
denne undersøkelsen, sier Runde.
Få venner
Det er guttene som har flest venner,
ifølge undersøkelsen til Lars
Jørgen Vik.
- 26 prosent av jentene føler
seg ensomme. 37 prosent av jentene
føler at ingen kjenner dem
særlig godt, forteller Vik.
Når det gjelder venner har 61
prosent jenter oppgitt at de har
to-tre venner. 39 prosent av guttene
har samme antall venner. De
fleste guttene har flere enn det.
Helsesøster, Ellen Andenes,
påpeker at guttene ikke snakker
med hverandre om problemer.
- Når guttene dukker opp hos
meg er det virkelig alvorlig. Terskelen
deres burde være lavere.
bredvh@student.hivolda.no
spetsk@student.hivolda.no
Kropp,
karakterer,
kjærlighet
I det store og hele er livet helt greit, synes Voldajentene
Alice Viktoria Egset (17) og Hanne Kristine
Vederhus (16). Men samtidig skjønner de
hvorfor jenter gir signaler om dårlig livskvalitet.
– Det er klart at humøret varierer
fra dag til dag, men stort sett synes
jeg livet er fint, sier Alice
Viktoria. Hanne Kristine nikker:
– Selv om jeg ønsker at enkelte
ting kunne vært annerledes,
er jeg fornøyd.
Jentene gjør seg likevel noen
tanker om hvorfor de skulle ha dårligere
livskvalitet enn guttene.
– Vi har jo det evige slankehysteriet,
vi jenter, sier Alice
Viktoria. – Det er en del som sliter
med spiseforstyrrelser.
– Men vi synes modellene i
reklamen er for tynne. Det er rett
og slett stygt. De er ikke våre idealer,
fastslår Hanne Kristine. Jentene
er likevel enige om at de har
lett for å beundre andres utseende.
Men de understreker at det ikke
er nok bare å være pen.
– Hvis ei pen jente er brød i
hodet, så trekker det kraftig ned,
mener Alice Viktoria. – Vi har vokst
litt ifra det å tro at det er nok å
være tynn og søt.
Å takle problemer
– Gutter bare legger fra seg
Hans Olav
Myklebust
problemene sine, sier Hanne Kristine.
– Hvis en gutt krangler med
kjæresten så drar han bare på
fotballtrening og sover godt hele
natta etterpå. Vi jenter derimot, vi
dropper kanskje treninga og setter
oss hjemme og furter og tenker.
Om jeg snakker av egen erfaring?
Ha ha… Gjør nok det ja!
Jentene ler høyt, og mener at
de selv er melodramatiske, og at
det også gjelder jenter flest.
– Vi tar til oss alt mulig, fantaserer,
tenker og dagdrømmer.
– Ja, også har vi nok et innebygd
morsinstinkt, som gjør at vi
tar mer ansvar og blir fortere
modne, mener Alice Viktoria.
– Det er i allefall ikke noen vits
i å snakke med gutter om problemer
vi måtte ha. Da går jeg heller
til mamma. Eller til venninner, sier
Hanne Kristine.
Lite psykiske plager
Jentene kjenner ikke til at noen i
deres omgangskrets får profesjonell
hjelp for sine problemer. De
kjenner heller ingen med depresjoner,
og mener selv at de ville
Marte Stangenes
(20)
– Å stå på snowboard, danse og
sparke fotball er moro. Jeg liker også
å være sammen med venner. Og selvsagt
er familien viktig for livskvalitet,
men det er sånt som man ikke tenker
over i hverdagen, tror jeg.
– Åh, jeg er så glad i Gyros Pitta, det er
mat fra Anti-Paros i Hellas. Der har jeg
vært fem ganger. Også liker jeg å sove
lenge, være sammen med venner og
spille fotball og volleyball. Gutter bryr
jeg meg ikke noe spesielt om.
– For meg er det viktig å ha frihet til å
velge hva jeg selv har lyst til å gjøre.
Det kan man jo filosofere mye over. Når
det gjelder ungdoms livskvalitet er det
viktig at det finnes aktivitetstilbud i tråd
med de behov og forventinger som de
unge har.
– Det må vel være å ha god helse.
Kjæreste, venner og familie skaper
også livskvalitet. Det er viktig å telle
de lykkelige timene. Selv har jeg det
svært bra.

Næravisa - onsdag 24.09.2003
NYHENDE 5
FORNØYDE JENTER: Alice Viktoria
Egset og Hanne Kristine Vederhus
synes det er helt greit å være jente i
dag, selv om de merker at de setter
høye krav til seg selv.
snakket om sånne ting venninnene
i mellom.
– Psykiske problemer er ikke
tabu, sier Alice Viktoria. – I allefall
ikke for oss jenter. Det er kanskje
verre for guttene, for de skal jo
være så tøffe.
Helsesøster har kontortid på
videregående en gang i uka, og
jentene tror kanskje at folk ville
ha lettere for å stikke innom henne
hvis tilbudet var åpent litt oftere.
De vet ikke om medelevene er
flinke til å bruke helsesøster, i allefall
har de ikke hørt noen innrømme
det.
– Kanskje er folk litt redde for
å bli sett der? Jeg vet ikke, sier
Hanne Kristine.
Å være fin
Venninnene merker fort på medelevene
hvis det er noe galt.
– Det er forskjellig fra dag til
dag. For eksempel hører vi om problemer
og krangling hjemme, eller
kjærestetrøbbel. Og selvsagt den
evinnelige slankingen, sukker
Alice Victoria. – Vi jenter bryr oss
altfor mye om sånt.
– Det er så synd at det er sånn,
sier Hanne Kristine. – Lurer på
hvorfor, egentlig. Det er kanskje
fordi vi vil være fine for guttene?
De vil vel være fine for oss, de
også, men kanskje snakker de ikke
like mye om det? Jenter flest snakker
mye om det.
– Vi føler oss vel bedre inni
når vi synes vi ser okei ut utenpå,
funderer Alice Viktoria.
Høye krav
– Jeg setter høye krav til meg selv,
sier Hanne Kristine. – Jeg vil få til
noe, ta utdannelse og flytte fra
Volda.
Mens hun ikke helt har funnet
ut hva hun vil bli, virrer Alice
Viktoria mellom legeyrket, markedsføring
og økonomi.
– Gode karakterer er lykkerus,
mener hun.
Jentene synes det virker som
om guttene har blitt mer målbevisste
og opptatt av å få gode
karakterer.
– I fjor, og også da vi gikk på
ungdomsskolen, gikk det mer
sport blant guttene i å drite i karakterene.
Men nå tror jeg færre
og færre tenker sånn, sier Alice
Viktoria.
De kjenner heller ikke igjen at
guttene i større grad ønsker å bli
boende i Volda etter endt utdannelse.
– Det stemmer i allefall ikke
blant de vi omgås. Folk virker som
de vil oppleve og oppnå noe.
Einar Muren
Magnus Liaskar
(snart 13)
Einar Kriken
Fylling (15)
Jørn Jonsrud
(20)
– Livskvalitet for meg er å finne mening
med tilværelsen. Behovet for
trygghet er viktig, og det å ha en
positiv selvfølelse. I dag har media
og markedskreftene tatt definisjonsmakten,
det kan jammen ikke være
lett å være ung.
– Livskvalitet? Joho, det er pizza,
det. Og taco på lørdagskveldene.
Og vennene mine så klart, de er
supre.
– Livskvalitet? Hm… Hva er nå
det? Sport! Fotball! Og å være
sammen med familien min. Det er
viktig å ha det kjekt, og det har jeg!
Livskvalitet er også kjæresten min,
Magnhild. Hun er veldig søt.
– For meg er livskvalitet friheten
til å velge. Ellers er det viktig å
slippe å bekymre seg for alt mulig.
Jeg har forresten nesten ingen
bekymringer, jeg.

6 NYHENDE
Næravisa - onsdag 24.09.2003
Har kjempa i fire år
Etter å ha kjempa i fire
år ser det ut til at Jørn
Egge endeleg får bygd
hus på Teigane i Vikebygda.
– Det er ikkje
noko å gratulera meg
for, seier Egge. Otto
Fremmerlid, leiar i
Vikebygda grendalag,
er samd og meiner
prosessen har tatt
altfor lang tid.
HILDE KRISTIN STRAND
Ny giv i
Industrigata
12
Etter at Sportsklinikk
gikk konkurs
tidligere i år har
lokalene i
Industrigata 12
stått tomme. Nå
kan det se ut som
om ny virksomhet
er på vei inn i
bygget.
FREDRIK LJONE HOLST
– Dersom nokon prøver å få til
noko, vert det effektivt stukke
kjeppar i hjula, seier Egge oppgitt.
Då Egge ville byggja hus på
Teigane i Vikebygda vart han råda
til å regulera ei heil husklynge.
Dette gjorde han. Då han så var
ferdig med det, la vegvesenet inn
motsegn som sa at det ikkje kunne
byggjast ut hus før det var etablert
gangsamband langs
hovudvegen. Egge seier at reguleringsplanen
hans hadde
innteikna både parkeringsplassar
og leikeplass, og fekk grønt lys
mellom anna hos landbrukssjefen,
men at planen seinare vart torpedert
av kommuneadministrasjonen
og Statens vegvesen.
Prøver på noko positivt
Egge viser til at Vikebygda er ei
sentrumsnær bygd, men at ho likevel
er trua av fråflytting og forgubbing.
– Eg har prøvd å få til noko
positivt i samarbeid med bygdelaget,
seier Egge. – Skal det
byggast på bygdene må det støttast,
legg han til.
Otto Fremmerlid, leiar i Vikebygda
grendalag, er skuffa over
sakshandsaminga og støttar
Egge.
HER VIL EG BYGGA: Dette er staden Jørn Egge har kjempa i fire år for å få bygga hus på. Måndag ga
det faste planutvalet grønt lys for husplanane, no er det opp til kommunestyret å avgjera saka. – Både
kloakk, straum og kommunal veg er allereie på plass, og kommunen vil tena på at me koplar oss til
dette, seier Egge.
– Me er positive til at det vert
bygd fleire hus, og er sterkt kritiske
og skuffa over handsaminga
denne saka har fått. Det har vorte
lagt ned bortimot byggjeforbod,
hevdar han.
Egge har ikkje mista lysta på å
bygga hus på Teigane. No når det
ser ut til å gå i orden seier han at
det ikkje er noko å gratulera han
for.
– Den einaste grunnen til at
eg har kome så langt er at eg har
vore rasande på dårleg sakshandsaming,
seier han. – I
kommuneplanen er det vedteke at
kommunen i samarbeid med
lokalbefolkinga skal legga forholda
til rette for busetnad
utanfor sentrum. Dette har ikkje
vist att i sakshandsaminga. Skal
bygdene overleva må det i fremtida
leggast større vekt på tiltak
som kjem frå lokalbefolkinga
sjølve, meiner Egge. Han vert
støtta av Fremmerlid.
– Dette har vore ein altfor lang
prosess, seier Otto Fremmerlid.
Ja til veg og hus
Egge seier at eit av argumenta for
å ikkje bygga fleire hus på Teigane
var at då kunne familiar med
born flytta dit. Dette kunne vera
farleg sidan det ikkje var gangveg
på staden. Både Egge og
Fremmerlid seier at dei har ivra for
vegsaka. Egge meiner at ein burde
sett ned fartsgrensa på staden,
noko som er eit gratis tiltak. Etter
at grendalaget har kjempa for lågare
fartsgrense i ei årrekke, vart
denne sett ned like før skulestart i
haust. Fremmerlid seier bygdelaget
gjerne vil ha både hus og veg.
– No går det gangveg fram til
skulen. Dersom han vert bygd
vidare vil han koma dei som bur
her frå før til gode òg.
stranhi@student.hivolda.no
Det er Møre Konfeksjon
som eier bygningen som
tidligere huset Sportsklinikk
AS. Nå er de i ferd med
å ruste opp bygget med
tanke på at nye leietakere
kan flytte inn.
– Det stemmer, sier disponent
Magne Aarseth på
telefon. – Vi er i gang med
opprustingsarbeidet og begynner
med taket.
Optimist
Aarseth er optimist med
tanke på videre bruk av
bygget, men kan ikke si noe
konkret om hva slags virksomhet
de nå satser på å få
inn i bygget.
– Vi er i samtaler med
mulige interessenter, men
jeg kan foreløpig ikke si noe
om hvem dette er, sier han.
Han er også hemmelighetsfull
når det gjelder det
arbeidet som nå skal utføres.
I tillegg til generelt vedlikehold
sier han at det også
er snakk om en konvertering.
Han vil ikke si hva
dette innebærer, men antyder
at det skjer i samarbeid
med de nye brukerne.
– Ikkje hensikta
å motarbeida
Sakshandsamar Per
Heltne seier at det
ikkje har vore hensikta
å motarbeida utbyggjarane.
Sakshandsamar Per Heltne ser
ikkje noko problematisk med
handsaminga saka har fått.
– Husbyggarane meiner seg
motarbeidde av kommunen?
– Dette var verken hensikta
eller realitetane, seier Heltne. – Det
kan ein sjå dersom ein går inn i
saksdokumenta. Kva folk føler
kan ein ikkje vita, men verken
politikarane eller administrasjonen
har meint å motarbeida dei.
Måndag vart det klart at Jørn
Egge mest sannsynleg får bygga
på Teigane. Eit samrøystes planutval
gjekk inn for innstillinga om
at det kan byggast eitt hus no.
Før det kan setjast i gong utbygging
av fleire bustader i området
må det vera etablert gangsamband
langs fylkesveg 45 frå utbyggingsområdet
og til Vikebygda
skule. No er det opp til kommunestyret
å avgjera saka på møte 2.oktober.
– Har retningslinjer
Statens vegvesen sa nei
til at Teigane kunne
byggast ut som bustadområde.
– Det er vegvesenet
sitt ansvar å
sikra at vegen er trygg,
seier avdelingsingeniør
Henning Myrland.
– Det aktuelle området ligg ikkje
inne som bustadområde, men som
landbruk, natur og friluft i Volda
kommune sine planar, seier Myrland.
Han understrekar at vegvesenet
har retningslinjer dei må
halda seg til.
– Det er vegvesenet sitt ansvar
å sikra at vegen er trygg.
Dette er ein skuleveg, og ein veg
med ein del stigning og tidvis
ganske høg fart. Vinterstid vert
vegen dessutan smal.
Grunnen til at vegvesenet har
trekt motsegna attende, er i følgje
Myrland at Jørn Egge har eit veldig
sterkt ønskje om å bygga hus.
Eitt hus genererer ikkje så mykje
meir trafikk, men før resten av husa
i planen skal byggast må det
lagast gangveg.
– Utbyggjaren og grendalaget
hevdar at eit gratis alternativ
ville vera å setja ned farten
på området?
– Statens vegvesen har
strenge retningslinjer når det gjeld
å setja ned farten. Me har òg vurdert
dette tiltaket, men kan ikkje
lova noko, seier avdelingsingeniør
Myrland.
Ett år
Uansett hvem som er på vei
inn i Industrigata 12, er det
lite trolig at vi vil se ny aktivitet
i huset på denne siden
av vinteren. Aarseth regner
med at det vil ta et års tid
før opprustingen er ferdig.
holstf@student.hivolda.no
PUSSES OPP: De gamle
lokalene til Sportsklinikk
gjøres nå klar til å ta imot
nye leietakere. (Foto:
Hanna Norberg)

Næravisa - onsdag 24.09.2003 NYHENDE
7
– 17-åringer kjører
bil ulovlig i Volda
Det er ikke uvanlig at
17-åringer kjører bil
alene før de har fått
lappen. – Det hender vi
tar ungdom under 18
år for ulovlig kjøring,
bekrefter lensmann i
Volda, Rune Mørkedal.
ELIN HARSTAD IVERSEN
HILDE KRISTIN STRAND
– De er nysgjerrige og vil tøye
grensene. Vi får av og til melding
om at ungdom under 18 år kjører
rundt. Da rykker vi ut og syn-
derne blir tatt, sier Mørkedal. Han
mener politiet gjør nok for å
stanse den ulovlige kjøringen.
– Jeg vil ikke si at dette er noe
stort problem. Det er snakk om
sporadiske tilfeller, sier lensmannen.
– Tar seg til rette
Kjøreskolelærer John Rotevatn
ved Rotevatn Aut. Trafikkskole i
Volda sier han ikke kjenner til konkrete
tilfeller av ulovlig kjøring,
men regner med at det forekommer:
– Folk tar seg jo til rette. Det
er rart hvis de ikke gjør det, sier
Rotevatn. Han kjenner til rånekulturen
i blant annet Ørsta, men
mener ungdom ikke er verre til å
kjøre bil nå enn de var for ti år
siden.
– Jeg velger å tro at ungdom
er ansvarsbevisste når det gjelder
bilkjøring, selv om det er en
utbredt tanke at ”det skjer ikke
med meg”, sier han.
Fartsstriper
Politiet mottar ofte tips om råkjøring,
særlig på strekningene ved
Vikebygda i Volda, på E-39 ved
Hovdebygda mellom Ørsta og
Volda og fra Ørsta mot Vartdal.
Senest i forrige uke møtte en politibil
en råkjører i opp mot 200 kilometer
i timen ved Vartdal. Mandag
denne uka ble ei 20 år gammel
jente fra Volda fratatt førerkortet
da hun ble målt til 90 kilometer i
timen i 60-sona ved Liadal i Ørsta.
Lensmann i Volda Rune Mørkedal
mener likevel at det ikke har
blitt mer råkjøring de siste årene.
– Jeg vil tro at det faktisk har
blitt færre som råkjører eller at det
holder seg stabilt. Vi er aktive med
kontroller, avslutter Mørkedal.
iversel@student.hivolda.no
stranhi@student.hivolda.no
LENSMANN I VOLDA: Rune
Mørkedal. (Foto: Elin Harstad
Iversen.)
Farlegare å
kjøra for fort
Frå 1.januar får ein
får åtte prikkar i løpet av tre år ryk
førarkortet for eit halvt år. Samstundes
vil ein få bot på same
såkalla prikkar på
førarkortet sitt dersom måte som før.
ein bryt regelverket. – «Prikkbelastning» betyr
Ein håpar å få tatt dei strenge, forutsigbare reaksjoner
spekulative, seier overfor førere som gjentatte ganger
bryter regelverket – førere som
Jostein Solvoll, leiar
viser liten aktsomhet for egen og
for ordensseksjonen
andre trafikanters sikkerhet” sa
hos politiet i Ålesund. samferdselsminister Torild Skogsholm
då ordninga vart lagt fram.
HILDE KRISTIN STRAND
Korleis den nye ordninga vil
ELIN HARSTAD IVERSEN fungera i praksis er framleis litt
(FOTO)
uvisst. Men Solvoll seier at politiet
kjem ikkje til å gjennomføra
– Mange bilistar spekulerer og
kjører gjerne i 110-115 km/t i 80-
sona. Dei veit at dei ikkje misser
sertifikatet før dei kjører i 116,
seier Solvoll.
Det er desse agressive bilistane
den nye ordninga er meint å
ta. Kjører ein for fort, bryt vikeplikta,
kjører på raudt lys eller prøver
fleire kontrollar.
– Oppgåva til politiet er å avverga
at ulukker skjer, så me kjem
ikkje til å ha gå meir aktivt ut og
ha fleire kontrollar enn før, seier
Solvoll.
– Trur du folk vil verta meir
forsiktige etter at ordninga er
innført?
seg med ulovlege – Ja, det trur eg, seier Jostein
forbikjøringar vil ein få såkalla Solvoll.
prikkar på førarkortet. Dersom ein stranhi@student.hivolda.no
Forbi UP i 90 km/t
ER FORSIKTIG: – Eg synest eg er forsiktig i trafikken, og kjem nok
ikkje til å verta meir forsiktig sjølv om det er innført prikksystem,
seier Kari Kile. Ho har kjørt bil i 30 år utan å verta stoppa i
fartskontroll.
Tre skadet i kollisjon
DETTE ER
PRIKKREGLANE:
Dette får ein éin prikk for:
• Å kjøra meir enn 10 km/t for
fort der fartsgrensa er 60 km/t
eller lågare, eller meir enn 15
km/t for fort der fartsgrensa
er 70 km/t eller høgare.
Dette får ein to prikkar for:
• Kjøring på raudt lys
• Ulovleg forbikjøring framfor
gangfelt, der det er uoversikteleg,
eller der det er skilta
med ”forbikjøring forbode”.
• Brot på vikeplikta, både dersom
ein trassar vikepliktskilt,
bryt vikeplikta frå høgre, ikkje
stoppar for gangfelt eller bryt
vikeplikta ved utkjøring frå t.d
parkeringsplass, gatetun eller
bensinstasjon.
• Å kjøra meir enn 15 km/t for
fort når fartsgrensa er 60 km/t
eller lågare, eller meir enn 20
km/t for fort når fartsgrensa
er 70 km/t eller høgare.
Kilde:
Samferdselsdepartementet
Ei 20 år gammel kvinne fra Volda mistet lappen på stedet
da hun raste forbi en sivil politibil i 90 km/t i 60-sona
mandag.
Forbikjøringen skjedde i Liadal i Ørsta kommune i 16-tida mandag. Kvinnen fra
Volda ante lite om at hun passerte en sivil bil fra Utrykningspolitiet (UP). Politiet
foretok straks en mobil måling av avstand for å beregne bilens fart. I gjennomsnittsmålingen
ble hastigheten målt til 90 kilometer i timen i 60-sona. Kvinnen ble stoppet
og fratatt lappen på stedet, opplyser distriktsleder i UP Møre og Romsdal Jan
Joakim Halkjelsvik til Næravisa.
Tre personer fikk lettere skader i en kjedekollisjon i Ørsta
i 17-tida mandag.
Ulykken skjedde på E39 rett nedenfor Møre Folkehøgskule i Ørsta sentrum. Tre
biler var involvert i kollisjonen, som skjedde da bakerste bil kjørte inn i bilen foran,
som ble presset inn i den forreste av de tre bilene. Sjåføren i den bakerste bilen var
ei kvinne i 20-årene, mens et ektepar i 40-årene satt i den midterste bilen. Alle tre er
fra Ørsta og ble kjørt til legevakta med hode- og nakkesmerter etter sammenstøtet.
Føreren av den forreste bilen slapp fra ulykken uten skader, opplyser politivakta
ved Ørsta lensmannskontor.

8 PORTRETT
Næravisa - onsdag 24.09.2003
En utfordren
Kirsti Dale (49) har tatt utfordringer hele livet. Nylig tapte hun ordførerkampen hvor mange mente hun opptrådte utfordren
Dale ble ikke ordfører i Ørsta, men kom inn i kommunestyret for Venstre. Det er hun fornøyd
med. Selv om hun i dag er Venstrekvinne på sin hals har hun ikke alltid vært medlem av
partiet. Da hun var 20 år gammel og studerte ved lærerhøgskolen i Bergen ble hun med i
AKP-ml miljøet.
– På den tida var jo så mange studenter aktive i politikken. Jeg var veldig ung og
søkende etter noe nytt. Jeg husker godt at jeg holdt en flammende appell om studielånsrenta
og studentpolitikken her i Norge, sier Dale.
Albaniafrelst
Etter kort tid fant hun ut at dette ikke var noe for henne og forlot miljøet. AKP-mls
fascinasjon for Albania som sosialismens fyrtårn er velkjent. En fascinasjon Dale delte.
For halvannet år siden fikk Dale anledning til å besøke landet for første gang. Hun ble
med Vjollca, søsteren til ei albansk venninne hjem for å hilse på familien.
– Jeg forelsket meg helt i landet og folket der. Albanerne er et fantastisk folkeslag.
De har kanskje et dårlig rykte på seg ellers i Europa, men hjemme er de bare snille,
mener Dale.
Hun ble så overrasket over at hun kunne gå trygt rundt i Tirana (landets største
by og hovedstad red.anm.)
– Blind vold eksisterer ikke i landet. Det er dessuten lite narkotika der. Jeg føler
meg helt trygg når jeg er der på besøk, sier Dale. Turen hun tok dit har blitt etterfulgt
av fire seinere, og nylig gikk hun til innkjøp av en leilighet i havnebyen
Durres.
– Fra den har jeg nydelig havutsikt over Adriaterhavet, og jeg regner med å
bruke mye tid der nede, særlig i forbindelse med jul og påske og på forsommeren.
Barna Tove Elise (19) og Jon Elling (8) stortrives også i landet i følge mora.
Hjemme hos familien Dale henger det små lapper med albanske ord og setninger.
Dollop og bufë står det på kjøkkenskapet. Sohë og stufë står på komfyren.
Dale holder nemlig på å lære seg albansk. Et språk man er helt avhengig av
å kunne hvis man skal tilbringe mye tid i landet. Svært få albanere kan andre
språk.
– Jeg klarer å gjøre meg forstått på språket, men foreløpig klarer jeg ikke å
bøye verbene ennå sånn at jeg sier alle setningene i presens. Jeg sliter fortsatt
litt med å forstå hva albanerne sier når de snakker til meg, sier Dale.
Ikke skuffa
Venstrekvinnen får ikke ubegrensa med tid til å reise til Albania ettersom
hun nå er valgt inn i kommunestyret i Ørsta. Helt hva hun skal kjempe for
har hun ikke bestemt seg for ennå, annet enn at hun i hvert fall vil ta opp
igjen saken om den omstridte skolenedleggelsen i Ørsta.
– Det er første gang jeg sitter i et kommunestyre, så jeg tror nok jeg
bør sette meg ordentlig inn i hvordan ting fungerer, bli kjent med rutinene
og hvordan man skal legge fram saker, sier Dale.
Selv er hun fornøyd med å ha kommet inn i kommunestyret, og ikke
altfor lei seg over at hun ikke ble valgt til ordfører av Ørstas innbyggere.
– Jeg stilte opp fordi jeg hadde lyst på en ny jobb, og jeg liker å ta
utfordringer. Dessuten mener jeg det er på tide at Ørsta får en kvinnelig
ordfører. Men det måtte skjedd et under for at jeg skulle ha blitt
valgt. Likevel er jeg glad jeg ikke endte sist. Nå er det ingen som kan
si at jeg tapte, sier Dale fornøyd.
Venstres ordførerkandidat gjennomførte en valgkamp vi i hvert
fall ikke er vant til å se på disse kanter. Med kinoreklame, plakater
og visittkort gjorde hun seg kjent hos Ørstas innbyggere. Dagbladet
og TV2 tok tak i saken da det viste seg at mange av plakatene
forsvant, og angivelig kom opp på mange gutte- og herrerom i
bygda. Dagbladet stilte spørsmålet om hun var for pen til å bli
ordfører? Det er ikke Dale enig i.
– Kvinner må få lov til å sminke seg og kle seg pent, men jeg
er glad jeg gjennomførte valgkampen som jeg gjorde, og tror at
de stemmene jeg fikk kom fra folk jeg hadde prata med, sier hun
og tenner seg enda en røyk.
Røykeklubb
Hun røyker mye, Kirsti Dale. Det er ikke få rullings som går
med under intervjuet.
– Jeg begynte da jeg var 14, forklarer hun.
– Og det er ikke akkurat så lett å slutte.

Næravisa - onsdag 24.09.2003
PORTRETT 9
de politiker
e. Nå vil hun ta i et tak for skoler, innvandrere og røykere. Og kanskje tar hun opp kampen om ordførervervet igjen om fire år.
Dale synes røykerne får for mye kjeft i samfunnet. Nå går hun med planer om å starte en
røykeklubb i Ørsta. Hun er bare på utkikk etter et egna lokale, og folk som kan hjelpe til med å
sitte i styret. Klubben skal bli et samlingssted hvor røykere kan møtes og ta seg en blås.
– Det kan jo ikke bli sånn at vi som røyker ikke skal kan kunne gå ut på byen og ta oss en
røyk. Når den nye røykeloven blir innført må klubben alt være godt i gang slik at vi har et
tilbud.
Dale synes røykeloven går alt for langt, og at så lenge røykerne ikke plager andre må de
få lov.
– Jeg er jo liberal og synes folk selv skal få lov til å bestemme om de vil røyke eller ikke.
Det har ikke andre noe med, sier Dale engasjert.
Omflakkende tilværelse
Kirsti Dale har opplevd mye i sitt 49-årige liv. Barndommen har hun delvis tilbrakt på
Grønland og Shetland fordi faren var velferdssjef for norske fiskere. Dette er en tid
Dale ser tilbake på med glede.
– Det å bo på Shetland var veldig spennende, og jeg fikk mange gode venner der,
forteller hun.
Det var her hun første gang ble introdusert for politikken. Femten år gammel
hjalp hun til med valgkampen for en lokal politiker for Liberal Party, Jo Grimmand.
Her ble spiren til et aktivt politisk liv i Venstre lagt. Medieinteressen har hun også
hatt hele livet. En utdannelse i journalistikk ved Høgskulen i Volda resulterte i
jobb i Dagsrevyen i en årrekke.
– Den episoden jeg nok husker best er Alexander Kielland ulykken. Det var
en fryktelig tragisk ulykke, og en spesiell opplevelse. Men man får et litt annet
forhold til det når man jobber med en sånn ulykke. Det blir ikke sånn at man
setter seg ned og griner, sier Dale ettertenksomt.
Som ung følte hun at hun måtte være der det skjedde. Få med seg ting.
Etter hvert ble ikke den dragningen fullt så sterk, og Dale har laget både
Barne-TV, samt jobba i avis og radio også. Trangen til å undervise har også
vært sterk. Hun har jobba både på barne-, ungdoms- og høgskole.
– I grunnen tror jeg på skjebnen. Det har alltid ordna seg så lett med
jobber. Av og til har ting sett mørkt ut. Jeg har vært lei meg, og tenkt hva
nå? Men i løpet av kort tid har jeg fått telefoner med jobbtilbud, sier en
takknemlig Dale. Jobbene har brakt henne rundt omkring i landet. Hun
har ikke vært redd for å ta utfordringer. Men nå har hun funnet seg vel
til rette i Ørsta.
Fremmede kulturer
I det daglige arbeider Dale på Møre Folkehøgskule der hun underviser
i TV-produksjon og norsk for en internasjonal klasse. I denne
klassen går det elever fra hele verden. I år kommer mange av elevene
fra Kina.
– Det er morsomt men samtidig veldig utfordrende å skulle
lære utlendinger norsk. For at de skal forstå vår kultur må også
jeg forstå litt av deres, sier Dale.
Hun er derfor opptatt av å lese mye om andre land og andre
kulturer. Nå holder hun på å lese Koranen for bedre å sette seg
inn i muslimenes situasjon. Og hun følger med i integreringsdebatten.
– Jeg føler at det er veldig mye uvitenhet om tematikken
blant mange politikere. Etter min mening bør folk ha litt kunnskaper
før de begynner å diskutere temaet, sier Dale og blir
plutselig alvorlig, mens hun tenner seg enda en røyk.
Engasjement finnes det mye av hos henne. Enten det
dreier seg om røykernes rettigheter, innvandrernes rettigheter,
politikk eller kampen for å bli ordfører.
– Hva gjør du om fire år? Kommer du til å stille som
ny ordførerkandidat?
Hun bryter ut i et stort smil.
– Det blir spennende å se hva jeg gjør om fire år.
Velgerne får bare vente og se hva jeg finner på, sier
hun hemmelighetsfullt.
TEKST OG FOTO: ESPEN ØDEGÅRD

10 KULTUR
Næravisa - onsdag 24.09.2003
Ingen løfter om ungdomshus
En undersøkelse som
ble lagt frem mandag
viste at ungdom i Volda
er mindre fornøyd med
fritidstilbudet enn
ungdom i Ørsta. Ungdommen
i Ørsta har
Kaihuset, ungdommen i
Volda mangler et eget
hus.
FREDRIK LJONE HOLST
52 prosent av Volda-ungdommen
er fornøyd eller svært fornøyd
med fritidstilbudet i kommunen
mot 67 prosent i Ørsta. Kaihuset
er et viktig ungdomstiltak i Ørsta,
og Volda har ikke noe tilsvarende
per i dag. Påtroppende ordfører i
Volda, Ragnhild Aarflot Kalland,
skulle ønske Volda hadde råd til
et ungdomshus, men kan ikke love
noe.
– Vi i Senterpartiet er for at ungdommen
skal få et eget hus, men
kan ikke si noe spesifikt om hvor
dette vil være, sier Kalland.
Ungdomshus koster
Maurtua har lenge vært trukket
frem som et mulig ungdomshus.
– Dette er et hus kommunen
eier og skal ta vare på, bekrefter
Kalland, men legger til at det ikke
er avklart hva huset skal brukes
til.
Å gjøre huset om til ungdomshus
kan bli dyrt for en kommune
med trang økonomi. Knut
Inselset, som leder eiendomsavdelingen
i Volda kommune, sier at
de foreløpig har et overslag på
syv millioner kroner for nødvendig
opprusting. Kommunen jobber
nå med å få frem et mer nøyaktig
overslag før budsjettet for
neste år skal behandles senere i
høst.
Lag og organisasjoner
Selv om det kan bli vanskelig å få
et eget hus for ungdommen, påker
Ragnhild Aarflot Kalland at det er
mange andre tilbud for ungdom i
kommunen.
– Frivillige lag og organisasjoner
gjør en fantastisk jobb og må
stimuleres til å fortsette sitt arbeid,
sier hun. I tillegg skjer det en del
med ikke-organiserte tilbud, som
flytebryggen ved Aarneset og
vinteraktiviteter på Reset.
Vil ha ungdommen hjem
Kalland er enig i at det er mye å ta
tak i for det nye kommunestyret
som kommer sammen 30. oktober.
– Kommunen skal være en tilrettelegger
for ungdommen, og
det er viktig å få ungdommen til å
trives, mener hun.
Målet er å gjøre oppvekstvilkårene
i Volda så gode at ungdommen
ønsker å flytte tilbake
MAURTUA: Forelsått som fremtidig ungdomshus, men har kommunen
råd? (foto: Elin Harstad Iversen)
etter endt utdannelse. Der har
Volda og Ørsta en jobb å gjøre.
Det er betydelig flere gutter enn
jenter som kunne tenke seg å bosette
seg på hjemstedet, men for
begge kjønn ligger de to kommu-
nene dårligere an enn landsgjennomsnittet.
Under førti prosent
av de som svarte på undersøkelsen
ønsker å bosette seg i
hjemkommunen.
holstf@student.hivolda.no
Regnvær er
paraplyvær
Regnhøsten har inntatt Volda, og paraply er et
must hvis man ikke vil bli våt som ei kråke.
HILDE KRISTIN STRAND
ELIN HARSTAD IVERSEN
(TEKST OG FOTO)
Næravisa har tatt pulsen på regnvåte
Volda. Vi fant blide paraplydamer
og ivrige paraplyselgere.
– Jeg har litt trøbbel med å slå
den opp, sier Grete Røys Halkjelsvik
og skratter under sin brunspraglete
paraply.
Dalmatinerprikker
– Tror jeg bestiller drosje hjem,
jeg, sier Aud Barstad Knutsen.
Hun har en dalmatinerprikkete
paraply som sin faste følgesvenn
på regnværsdager. – Den er ikke
så fin. Men se! Nysnø! utbryter
hun og peker mot fjellet. Snart blir
våte dråper byttet ut med hvite
filler.
– Paraply er ok så lenge det
ikke er storm, sier Alvhild
Dikkanen Folkestad og titter fram
under den rutete plastduken.
– Dette er god kvalitet, men så var
den litt dyr også, røper hun.
– Velg farger
Torill Hasfjord Bjørneset ved
Volda Glasmagasin selger paraplyer
som varme hvetebrød i disse
dager.
– Hvordan er høstens paraplymote?
– Det er ingen spesiell mote.
De fleste velger å kjøpe vanlige
svarte eller et klassisk rutemønster.
Litt kjedelig, sier Bjørneset,
som gjerne vil at noen skal kjøpe
en morsom golfparaply i regnbuefarger.
– Det er jo så trist når det regner,
så hvorfor ikke litt farger?
oppfordrer hun.
stranhi@student.hivolda.no
iversel@student.hivolda.no
PARAPLYDAMER:
Grete Røys
Halkjelsvik (til
venstre) og
Aud Barstad
Knutsen er
utstyrt for
regnvær.
DYR PARAPLY: – Jeg velger kvalitet når jeg kjøper paraply, sier Alvhild Dikkanen.

12 Næravisa - onsdag 24.09.2003
Det er du som vet hva som
skjer i Ørsta og Volda.
Tips Næravisa!
Kristin Jansen Siri Handeland Fredrik Ljone Holst Kari Spets
Jarle Fredagsvik Heidi Ertzeid Elin Harstad Iversen Espen Ødegård
Hedda Lunder Bredvold Hanna Norberg Hilde Kristin Strand
Epost:neravis@student.hivolda.no
Telefon:70 07 51 89
Fax: 70 07 51 55

Næravisa - onsdag 24.09.2003 KULTUR
11
Norgespremiere i
kveld
I kveld har den nye norske
filmen ”Kvinnen i mitt liv”
norgespremiere på kinoene i
Ørsta og Volda. Filmen blir
lansert som høstens store romantiske
komedie med komiker
Thomas Giertsen i en av
hovedrollene. Den kvinnelige
hovedrollen spilles av Ane
Dahl Torp. – Å kysse en
kvinne med to kamera og ti
lyskastere foran seg, var veldig
rart, sier filmdebutant
Thomas Giertsen til Sunnmørsposten.
EHI
Digitalt kartsamarbeid
GAVMILDE: Harald Dahl og Vidar Egset i Sparebanken Volda Ørsta ønsker å gi noe tilbake til lokalsamfunnet.
Dugnadsgull
Sparebanken Volda
Ørsta feirer dugnadsånden
i forbindelse
med sitt 150-årsjubileum.
KARI SPETS
SIRI HANDELAND (FOTO)
Banken vil i høst gi over to millioner
til lag og organisasjoner i lokalsamfunnet.
I tillegg deler de ut
skulpturen ”Gullsteinen” til enkeltpersoner
som i kraft av sin
dugnadsånd har gjort allmenn
nytte over tid, og som fremdeles
er aktive.
– Vi har bedt lokalbefolkningen
om forslag til navn, mens lag
og organisasjoner er blitt oppfordret
til å søke, sier organisasjonssjef
i Sparebanken Volda Ørsta,
Vidar Egset.
«Ballbinger
– Det er gitt signaler om at banken
vil yte 750 000 kroner til oppussing
og renovering av forsamlingshus
på bygdene. Vi har fått
søknader fra blant andre Folkestad,
Vartdal og Lauvstad, og vil
se nøye på de enkeltes behov.
Disse husene er jo generelt godt
brukt og nedslitt, og trenger for
eksempel varmeanlegg, forteller
Engset.
Banken vil også gi 250 000 kroner
til åtte såkalte ”ballbinger”,
som er aktivitetsbaner hvor ungene
kan spille fotball, baskeball,
landhockey og håndball.
– Disse skal plasseres rundt
om i Ørsta og Volda, og vil forhåpentligvis
hjelpe til å opprettholde
ungenes aktivitetsnivå.
Den siste millionen vil Sparebanken
fordele fortløpende utover
høsten, samt at alle inntektene
fra bankens jubileumsbok i
sin helhet vil gå til soge- og
museumslagene i Volda og Ørsta.
– Vi vil gi noe igjen til lokalsamfunnet,
fastslår organisasjonssjefen,
og forteller at det ikke
har vært mangel på søkere.
Prosjekter med bredde
– Over 100 lag og organisasjoner
har meldt sin interesse, forteller
Vidar Egset. – Vi regner med å
komme opp mot 200 søknader til
slutt. Det er viktig for oss å plukke
ut konkrete prosjekter med
bredde; prosjekter som involverer
mange.
Sparebankens nemnd legger
også vekt på at gavene skal være
viktige for realiseringen av prosjektet..
– Hvis man hadde søkt for et
prosjekt på ti millioner ville det
eventuelle bidraget fra oss bare
blitt en dråpe i havet, forklarer Vidar
Egset.
Skulptur for dugnadsånd
Skulpturen ”Gullsteinen” er skapt
av Astrid Eidset Rygh, og er en
rullestein patinert med 24 karats
bladgull plassert på en tresokkel.
Åtte skulpturer skal deles ut i hver
av kommunene, og de to første
prisvinnerne ble hedret på Sparebankens
jubileumsfest sist lørdag.
– Turid Mork Bakke har i en
årrekke holdt liv i håndballmiljøet
i Volda og på Mork. Hun har vært
trener, styremedlem og ikke minst
en inspirator, og hun ble foreslått
av flere, forteller Egset. – Den andre
”Gullsteinen” gikk til Inge
Vinjevoll fra Ørsta, i forbindelse
med hans arbeid i Ørsta Røde
Kors de siste 30 årene.
Sparebanken vil dryppe resten
av navnene utover høsten,
blant annet vil det delt ut nok en
”Gullstein” førstkommende helg.
Vinnerne får i tillegg til skulpturen
10 000 kroner hver.
spetsk@student.hivolda.no
handes@student.hivolda.no
Høstkonsert med lokale solister
Volda kommune bør gå inn i
et prosjekt om samordning
av kartdata på Søre Sunnmøre.
Det mener et enstemmig
formannskap i Volda.
Ordfører Knut Bere ønsket at
kommunen skulle ta forbehold
om at Tussa og de andre
kommunene også blir
med i prosjektet. Dette fikk
han formannskapet med seg
på. Prosjektet går ut på at alle
geografiske data for kommunene
i regionen skal samordnes
i ett elektronisk register.
Voldas andel i prosjektet er
beregnet til om lag 450.000
kroner.
FLH
Ett skritt nærmere
kompetansesenter
Volda formannskap tok i går
ett skritt videre på veien mot
et nytt kompetansesenter på
Porsemyra. De anbefaler at
kommunen går inn med
475.000 kroner til de første tre
fasene av prosjektet. Ut fra
den mottagelsen prosjektet
fikk i kommunestyret i sommer,
er det all mulig grunn til
å tro at det avtroppende kommunestyret
går inn for dette
prosjektet i sitt siste møte
neste torsdag.
FLH
De lokale talentene står i
sentrum når
Symfoniorkesteret ved
Høgskulen i Volda
inviterer til høstkonsert
kommende helg.
ELIN HARSTAD IVERSEN
Tidligere har symfoniorkesteret
pleid å leie inn profesjonelle musikere
til solistoppdrag på konsertene.
Men ikke denne gang. På
årets høstkonsert er det i stedet
orkesterets egne lokale talenter
som får vise seg fram. Solistene
er Janita Mo (klarinett), Siri Hovde
(fløyte) og Knut Ose (tuba) og
Øystein Salhus (fiolin).
– Det er viktig at de lokale
musikerne også får utfordringer,
understreker dirigent Nils Ose.
Variert
Utdrag av Nøtteknekkersuiten av
Tschaikowskij, klarinettkonsert av
Mozart og Malcolm Arnolds
”Little Suite for Orchestra” er noe
av det som skal fylle publikums
ører i helga. Programmet er med
andre ord svært variert. Dirigent
er Nils Ose fra musikkavdelinga
ved Høgskulen og konsertmester
er fiolinist Øystein Salhus.
Eneste i landet
Symfoniorkesteret ved Høgskulen
i Volda har om lag 40 musikere
i alle aldre.
– Det er vi stolte av. Vi er en
fin blanding av bygdefolk, studenter
og ansatte ved høgskolen,
sier fiolinist Jorun Aske. Hun gleder
seg til helgas konserter og
håper på godt publikumsoppmøte
i aulaen i Kårstadbygget.
iversel@student.hivolda.no
KLARE FOR
KONSERT:
Fiolinistene
Olga Pavlova
(til venstre) og
Marie Mundal
Austrheim.
(Arkivfoto:
Kristin Jansen)
Nye trafostasjoner
på to skoler
Tussa ønsker å bygge nye
transformatorstasjoner ved
Austefjord og Folkestad
skoler. Formannskapet i
Volda vedtok enstemmig å
anbefale byggingen overfor
kommunestyret, som tar den
endelige avgjørelsen i sitt
møte 2. oktober.
FLH

Næravisa - onsdag 24.09.2003 NYHENDE
13
– Vil ikke ha
skolepenger
Politisk skifte i
halve fylket
Nesten halvparten av kommunene
i Møre og Romsdal
har fått en ordfører fra et annet
parti enn før valget. Mens
Fremskrittspartiet har gått fra
null til seks ordførere i fylket,
har Arbeiderpartiet mistet alle
sine sittende ordførere. Men
partiet har ikke mistet all
makt; kommunene Ulstein og
Averøy har nå fått et skifte til
Arbeiderparti-ordfører og
partiet fikk også fylkesordføreren.
Dette melder NRK
Møre og Romsdal.
HN
Kontrakt sikrer
arbeidsplasser
Aker Brattvaag har inngått
nye kontrakter til en verdi av
750 millioner kroner. Selskapet
skal bygge fem nye skip,
noe som sikrer de ansattes arbeidsplasser
i Norge, Romania
og Brasil. – Det betyr en
gledens dag for de ansatte å
få en kontrakt i et vanskelig
marked. Det viser at vi er konkurransedyktige,
sier administrerende
direktør i Aker
Brattvaag, Roy Reite, til NRK
Møre og Romsdal.
HN
Metanolsprit funnet
i Haram
SKEPTISK: Kristine Strømmen, leder i STiV, ønsker ikke at studenter skal betale for å studere på Høgskulen i Volda.
En innstilling lagt
fram i går åpner for at
studenter kan måtte
betale for egen utdanning.
– Å åpne for dette
er jeg sterkt imot.
Utdanning skal være
åpent for alle, og ikke
bare for de rike, sier
leder i Studenttinget i
Volda (STiV), Kristine
Strømmen.
ESPEN ØDEGÅRD
Ryssdal-utvalget la i går fram sin
innstilling om hvordan høgskoler
og universiteter skal organiseres.
Den går inn for store endringer.
Innstillingen åpner for at studenter
skal måtte betale egenandeler
for undervisning, og at høgskolene
skal få en løsere tilknytning
til staten slik at de kan opprette,
fjerne og endre utdanninger som
de selv vil.
Imot betaling
Strømmen mener at utvalget nå
helt går bort ifra prinsippet om en
gratis offentlig skole. Hun er skeptisk
til at utvalget ikke har satt en
makspris for hva studentene kan
måtte betale.
– Vi kan risikere å få MI- og
BI-tilstander når det gjelder pris
også på den offentlige skolen. Jeg
er redd for at vi ser en fortsettelse
av at skolene må tjene penger for
å klare seg, sier Strømmen, som
presiserer at hun uttaler seg som
privatperson siden saken ennå
ikke er blitt behandlet i (STiV).
Hun frykter at skolene nå vil
konsentrere seg mer om de populære
fagene, og at dette vil gå på
bekostning av kvalitet.
– Jeg er redd for at skolene
ikke ser lenger enn sin egen pengepung,
og setter opp studier de
tjener mest på. Dessuten står skolene
fritt til å endre på eksisterende
studier for eksempel ved å putte
inn nye kurs som de krever betalt
for, sier Strømmen
Egenandel
En av grunnene til at Høgskulen i
Volda kan bli frista til å endre eller
opprette nye studier er at
Ryssdal-utvalget åpner for at studenter
selv skal betale for undervisning.
Noe som kan bli en viktig
inntektskilde for skolene. Det
er ikke satt noen øvre grense for
hvor store egenandelene kan
være. Utvalget har satt som betingelse
at egenandeler ikke kan
kreves dersom staten fullfinansierer
den aktuelle utdannelsen.
Noe den i praksis gjør med
de fleste av dagens offentlige studier.
Men studentene har ingen
garanti for at nye studier som opprettes
vil få statlig støtte, i så fall
må studentene belage seg på å
betale fra egen lomme.
Vil si sin mening
Strømmen er også redd for at økt
fokus på populære utdanninger
kan føre til høyere arbeidsledighet.
– I hovedsak skal utdanninga
dekke et samfunnsbehov gjennom
at studenter skal få relevant
opplæring som gir dem mulighet
til å få seg en jobb, sier Strømmen.
Innstillingen åpner for at høgskolene,
deriblant Høgskulen i
Volda (HVO), konsentrerer seg om
de studiene som er mest populære
i tida. STiV-lederen frykter at dette
kan føre til at mange studenter tar
den samme utdanninga og ikke
får seg jobb i etterkant.
– Da vil høgskolene svikte en
del av sitt samfunnsansvar, mener
Strømmen.
Innstillingen ble i går presentert
for utdanningsminister Kristin
Clemet. Den blir nå sendt ut på
høring slik at utdanningsinstitusjonene
og studentforeninger
kan komme med sine
synspunkter før den eventuelt blir
vedtatt.
– Dette er en viktig sak som vi
vil ta opp på styremøte i STiV.
Deretter vil vi komme med en
høringsuttalelse, sier hun.
Høgskoledirektør Jacob
Kjøde jr. ville ikke uttale seg til
Næravisa i går.
– Det vil ikke være rett av meg
før saken er behandlet internt ved
HVO, sier han.
odegae@student.hivolda.no
Det er påvist metanolholdig
sprit i en av de syv plastkannene
som ble funnet i Haram.
Kannene var imidlertid
tomme da politiet fant de i
Vatnefjorden, men de hadde
samme forsegling som
metanolspriten som forgiftet
ni personer tidligere i måneden.
Politiet i Haram har mistanke
om at innholdet i kannene
har blitt tømt ut etter at
det ble kjent at det var
metanolholdig sprit i omløp
på Sunnmøre. Dette melder
NRK Møre og Romsdal.
HN
21-åring dømt etter
dødsulykke
Tirsdag ble en 21-åring fra
Ålesund dømt til ett års fengsel
i forbindelse med en trafikkulykke
i Brusdalen i Skodje
i fjor sommer. En 70 år gammel
mann mistet livet i ulykken. 21-
åringen er dømt til å betale 75
000 kroner i erstatning til enken,
i tillegg til saksomkostninger
på 5 000 kroner.
HN

14 SPORT
Næravisa - onsdag 24.09.2003
Tiende flight
NOK SJØLVTILLIT: Trass i fire baklengsmål i laurdagens kamp mot
Ørsta meiner Volda-trenar Lars Arne Nilsen at sjølvtilliten er på
plass. Her klinkar Ørsta-spelar Sindre Winjevoll til med straffe mot
keeper Tore Sørheim. (foto: Siri Handeland)
Revansjelystne
Volda-spelarar
Tutta og TV-kameraene
glimret med sitt fravær
da Volda Golfklubb
arrangert Sparebanken
Open i helgen.
38 lokale golfentusiaster
så ut til å
trives like godt for det.
FREDRIK LJONE HOLST
Det var en tung bane som møtte
deltagerne i søndagens golfturnering
i Vassbotn. Regnet fra
natten før satt fortsatt i da Svein
Aasen, Arnfinn Strande og Kirsti
Gundersen gikk ut som tiende og
siste flight. En flight er en gruppe
spillere som går sammen rundt
banen. Den består som regel av
fire personer og har altså ingenting
med Widerøe å gjøre.
Volda-trenar Lars Arne
Nilsen lovar eit revansjelystent
lag i kvalifiseringskampane
mot
Træff.
SIRI HANDELAND
Jamvel om Volda blei banka av
erkerivalen Ørsta laurdag er dei
likevel klare for kvalifisering. Med
tre plusspoeng og elleve mål framfor
Sykkylven er kretsmeisterskapen
i praksis redda.
Dermed er det duka for kvalifisering
mot Træff. Eit lag Volda
har lite kjennskap til.
– Me har ikkje spela mot dei
før, og har ikkje peiling på korleis
dei spelar, medgir trenar Lars Arne
Nilsen.
Han lovar god underhalding i
kvalifiseringskampane mot romsdalslaget.
- Eg meiner me har fifty-fifty
sjanse. Det blir eit bikkjeslagsmål,
men det blir spennande, trur han.
Ingen strategi
Trenaren har derimot ingen spesiell
strategi for å slå moldensarane.
– Me gjer ting på vanleg måte,
men me må kartlegga motstandaren
litt. Trenaren deira såg
på oss førre helg. Me sender truleg
opp ein mann på laurdag når
Træff spelar kamp.
– Korleis er presset før kvalifiseringa?
– Me føler ikkje noko stort
press. Nå er me plutseleg der, og
må berre klinka til og prøva. Me
er glade for at me har vunne serien,
men det er eit trongt nålauga
for å rykka opp, presiserer Nilsen.
Han meiner at laget er brukbart
førebudd, og satsar på frisk
trening dei neste 14 dagane.
– Det får berre bera eller brista,
uttalar ein kamplysten trenar.
- Revansjelystne
Volda-trenaren trur ikkje at audmjukinga
på Ørsta stadion laurdag
har svekka sjølvtilliten.
– Spelarane er revansjelystne.
Me trengte kanskje ei slik påminning
om at ingenting går automatisk.
Det er viktig med ein vekkar,
slår han fast.
Nilsen trur at 5-0-sigeren mot
Sykkylven helga før framleis sat i
kroppen.
– Me var nok litt høgt oppe
etter storkampen, og til kampen
mot Ørsta overvurderte me oss
sjølve.
- Ikkje ulike
Træff-trenar Kent Rydning
slappar ikkje av trass i Volda sitt
tap laurdag. Han var til stades då
Volda knuste Sykkylven 5-0, og
veit kva Volda kan vera gode for.
- Volda er eit godt og spennande
lag. Det er eit lag som står
bra til oss, og deira måte å spela
fotball på er ikkje så ulik vår spelemåte.
- Var det noko som utmerka
seg spesielt?
- Dei hadde ei god sentrallinje.
Eit jamt godt lag.
- Kva er strategien vidare
nå?
- Eg veit ikkje om eg vil røpa
alt, men me skal trena knallhardt i
to veker. Me gjer ikkje noko
hokus pokus. Det er to heilt vanlege
fotballkampar, meiner han.
Rydning trur det blir to jamne
kampar, men har tru på at laget
hans skal gå sigrande ut.
- Me har ein brei stall med over
tjue mann som kan spela. Det er
eit teknisk godt lag. Me har
mange spelarar som scorar mål.
Kvalifiseringskampane mellom
Volda og Træff skjer 5. og 12.
oktober.
handes@student.hivolda.no
Mest brusdrikking
Det ser ikke ut til at det er konkurransen
som er viktigst for de tre,
men det sosiale samværet på banen.
Allerede på tredje hull mener
Arnfinn det er på tide med en colapause.
– Det blir visst mest brusdrikking,
smiler han.
Det skal bli mange pauser i
løpet av de 18 hullene som skal
spilles. Ikke fordi flight 10 tar seg
spesielt god tid, men med mange
spillere på banen kan det bli litt
kø.
Halvveis
Etter ni hull er de tre halvveis i
konkurransen. Banen i Vassbotn
er utvidet til ni hull denne sesongen,
så for å fullføre 18 hull, er de
nødt til å gå en hel runde til. På
det tiende hullet får Svein inn en
birdie, ett slag bedre enn normen
for det hullet. Men det er ikke all-
SISTE UTSLAG: Arnfinn Strande slår ut fra tee’en på det attende og siste h
tid det går like greit. Noen ganger
havner ballen i rough’en, og det
høye våte gresset kan være vanskelig
å komme ut av. På det nest
siste hullet tar tiende flight samling
i bånn. Svein, Arnfinn og Kirsti
havner alle i sandbunkeren.
Svein får med seg en liten sky av
sand og grus idet han slår ballen
opp på green’en, der den hører
hjemme.
Noen minutter senere er det
Arnfinns tur til å ta med seg litt av
underlaget. På vei ned mot det
attende og siste hullet slår han til
så gresstustene fyker. Arnfinn legger
gresset tilbake på plass i den
furen golfkøllen hans har gravd
SANDSTORM: Svein Aasen får med seg en del sand når han slår seg
ut av bunkeren.
og sier noe om at Churchill en
gang skal ha omtalt golf som “en
primitiv form for jordbruk”.
Ingen premier
Etter endt turnering er det tid for
en matbit og noe å drikke mens
poeng og plasseringer regnes ut.
I Volda Golfklubb serveres ikke
champagne og kanapéer i festsalen.
Denne søndagen er det
Brænne-brus og pizza i låven, som
fungerer som lager, verksted og
midlertidig klubbhus.
Helt til slutt er det premieutdeling.
I tillegg til at det kåres en
vinner i både dame- herre- og
juniorklasse, gis det premie for
lengste slag på hull ni, nærmest
hullet på hull syv og færrest slag
på hele runden. Det blir ingen premier
på de tre i tiende flight i dag.
Da kan det være viktig å huske
turneringsleder Jan Gundersens
ord:
– Golf er sosialt.
Fornøyde arrangører
Både Gundersen og turneringens
sponsor, Saprebanken Volda Ørsta,
er fornøyd med dagens arrangement.
Banksjef Harald Dahl ser
ikke bort fra at Sparebanken Open
kan bli en årvisst hendelse.
– I år ble turneringen arrangert
i forbindelse med bankens
150-årsjubileum, forklarer han og
sier at dette kan bli et fast arrangement.
– Vi er i hvert fall godt
fornøyd med oppmøtet til årets
turnering.
Så kanskje melder Svein, Arnfinn
og Kirsti seg på i kampen om
troféene igjen om et år.
holstf@student.hivolda.no

Næravisa - onsdag 24.09.2003
SPORT 15
fra Vassbotn
Noen ord og uttrykk
Flight – spillergruppe; inntil fire personer.
Tee – utslagssted. Noen hull har separate utslagsstedr for kvinner
og menn.
Green – Gressområdet rundt hullet. Kort og mykt gress hvor ballen
ruller lett.
Fairway – normalt spilleområde. Gress som en normalt velholdt
hage.
Rough – område utenfor fairway med høyere gress.
Bunker – sandhinder.
Out of bounds – utenfor spilleområdet. Hvis ballen havner out of
bounds, må spilleren slå på nytt og får i tillegg et straffeslag.
Putt – kort slag langs bakken inne på green’en.
Handicap – angir hvor god en spiller er; jo lavere handicap, jo
bedre spiller. Handicap gir fordeler til den svakeste spilleren ved
poengbergning. Slik kan spillere på ulike nivåer spille mot hverandre.
Par – normalt antall slag på et hull.
Birdie – når en spiller fullfører et hull ett slag under par.
Eagle – når en spiller fullfører et hull to slag under par.
llet i helgens Sparebanken Open.(Alle foto: Fredrik Ljone Holst)
Bogie – når en spiller fullfører et hull ett slag over par.
HULL
GREEN
BUNKER
SØKER LY: Svein Aasen (t.v.), Arnfinn Strande og Kirsti Gundersen søker ly for regnet når de skal
beregne poeng etter endt spill.
Mange vinnere
I tillegg til at det vanket pokal til de tre beste i klassene junior, dame senior
og herre senior, ble det også delt ut premie for lengste utslag på hull
ni, nærmest hullet på hull syv og færrest slag på hele runden
Juniorklassen ble vunnet av Jogeir
Vassbotn. Dame senior gikk til leder
av klubbens damekomité, Britt
Indresøvde, mens Sveinung Aasen
kunne ta med seg beviset på
at han hadde vunnet herreklassen
for seniorer.
Sveinung Aasen var også den
som kom nærmest hullet på hull
syv og gikk hjem med to nye
troféer i bagasjen. Han var nær
ved å få et tredje for å ha brukt
færrest slag rundt banen, men Ole
Flø, som hadde samme antall slag,
gikk foran på handicap.
Prisen for lengste slag på hull
ni gikk til Terje Kalvatn.
SØNDAGENS VINNERE: Jogeir Vassbotn (t.v.) vant juniorklassen,
mens Sveinung Aasen og Britt Indresøvde tok førsteplassene i
klassene for henholdsvis herre og dame senior.
FAIRWAY
(LYST OMRÅDE)
ROUGH
(MØRKT OMRÅDE)
TEE

16
VEKAS VESLE
SISTE
Krabbesvikt
Næravisa - onsdag 24.09.2003
4 OM KRABBE
- Har du ete
krabbe i haust?
ELIN
HARSTAD
IVERSEN
Havets
terrorister
Jeg har to fobier. Den ene stikker
og flyr, den andre klyper og går
sidelengs. Her skal jeg ta for meg
sistnevnte: Krabber. Da jeg selv
var på krabbestadiet, var jeg foreløpig
lykkelig uvitende og naiv
angående dette skalldyrets
skumle hensikter. Krabber var ikke
farlige, men morsomme.
Vendepunktet kom da jeg som
sjuåring hadde fanget en bøtte full
av krabber og satt den på trappa
utenfor sommerhuset vårt mens
jeg selv gikk inn for å lese Donald.
Plutselig kom Sure-Lena fra
nabohuset busende inn med beskjed
om at fangsten min var på
god vei til å beleire hele nabolaget.
Jeg ble et hjelpeløst vitne til
fangstens vellykkede rømningsforsøk.
I ettertid har jeg skjønt at
Sure-Lena, som jeg mislikte sterkt,
muligens kan ha hatt en finger
med i spillet. Men uansett: Siden
den dagen var det ikke lenger jeg
som hadde taket på krabbene,
men dem som hadde taket på meg.
Jeg har flere grunner til å mislike
krabber. Ikke er de gode å
spise, så jeg holder meg til små
uskyldige reker. De gangene jeg
har spist krabbe, har det vært ufrivillig.
Mitt dyreste måltid var da
jeg ved en feiltakelse kom til å bestille
krabber på sydenferie. Med
god hjelp fra en sleip gresk kelner,
som overbeviste meg om at
jeg ikke ville like blekksprut til
under femtilappen, endte jeg opp
med et fat krabber og en regning
som sprengte et ellers fornuftig
feriebudsjett i fillebiter.
Har krabber egentlig noen fornuftig
funksjon? spurte jeg pappa
en dag. Han svarte i sin sedvanlige
belærende tone at krabber er
havets renovasjonsvesen og at
de absolutt gjør nytte for seg. Jeg
rynket på nesen og tenkte at verden
sikkert kunne eksistert uten
krabber. I disse dager når alle angrep
på landjorda kalles terrorisme,
tillater jeg meg å døpe krabbene
til havets terrorister. Med et verdensomspennende
terrornettverk.
Det hører forresten med til historien
at jeg ennå ikke har blitt kløpet
av en krabbe. Men det gjør
det desto verre å innbille seg hvor
vondt det sikkert er.
iversel@student.hivolda.no
Stemninga var
upåklageleg då
60 studentar
lyste etter
krabbe fredag
kveld. Fangsten
var det derimot
verre med.
DÅRLEG FANGST: Vegard Daae Stordal og Margrete Munkejord lyste og lyste, men utan å sjå krabbe.
SIRI HANDELAND
Med raker, bøtter og lommelykt
travar 60 studentar frå Volda sentrum
mot fjæra for å skaffa seg ein
god krabbemiddag. Svoltne og
kampklare. Somme nysgjerrige.
Andre meir skeptiske. Benjamin
Hjort (24) var ein av dei som sette
alt inn på å få krabbe.
- Eg kjem frå Trondheim og der
må me litt ut i fjorden for å finna
krabbe. Det er utruleg morosamt
når krabben er så nær land. Då
kjem urinstinktet fram, smiler han.
- Har du ete krabbe før?
- Ja, tre eller fire gonger. Men
det var først i sist veke at eg oppdaga
krabbejakta då me var på
Yksenøya i Ørsta, røper Hjort.
- Eg får glede av det. Eg ser
krabbe i vatnet og tenker ”oi, den
skal eg ta”. Ein lar han ikkje gå av
garde, men hiv seg over han og
ofrar alt for å få tak i han.
- Makabert
Henning Pedersen (23) er derimot
litt meir betenkt.
- Det er fint å komma seg ut og
brenna bål, men eg tykkjer litt synd
i krabben. Eg synest ikkje noko om
at dei blir kokt levande, det blir litt
makabert, innrømmer Pedersen.
- Er du vegetarianar?
- Nei, men burde kanskje vore
det, smiler han.
- Et du ikkje krabbe i det heile
tatt?
- Eg har ete krabbe før, men føler
ikkje noko behov for det. Eg
synest ikkje det er noko ekstraordinær
god mat.
- Det er ikkje fordi du synest
litt synd i dei då?
- Jo, kanskje litt det og, medgir
han.
Bål
Det er ikkje mykje krabbe å sjå i
strandkanten, men med eit bål å
varma seg på er det ingenting å
seia på stemninga. Latteren sit
laust, og dei fleste har gitt opp rakinga.
Tre krabbar er alt som blir
fanga. Tre einsame små krabbar. Dei
blir grilla på bålet, og det set smaksløkane
til Hjort i sving:
- Apetitten på krabbe nå er veldig
stor.
Og for å temma apetitten
hadde Natura, friluftsgruppa ved
Høgskulen i Volda,kjøpt inn 7,5
kg med krabbe slik at alle skulle
få seg ein aldri så liten smakebit.
Skuldar på vinden
Forklaringa på den dårlege
krabbefangsten trur Kjetil Vaage
Øie heng saman med det dårlege
vêret den siste tida.
- Me har mistanke om at
krabbane har trekt lenger ut på
djupna på grunn av mykje vind
dei siste dagane. Folk som har
vore på Yksenøya har fått berre
ein krabbe, og det er svært
merkeleg. I fjor fekk me 25-30
krabbar då me arrangerte krabberaking,
seier Vaage Øie.
Likevel var det ingenting å sei
på humøret, og Vaage Øie hadde
strategien for kvelden klar.
- Oppskrifta på ein god
skalldyraften er å reka rundt og
krabba heim, smiler han lurt.
handes@student.hivolda.no
Rolf Sætre (43)
- Nei, det har eg ikkje. Det har ikkje
passa seg slik at eg har fått tak i
det.
Anne Bjørneset
Følsvik (36)
- Ja, litt har eg ete, men eg har
ikkje raka sjølv i år. Eg er sånn
passe glad i krabbemat.
Kjetil Saanum (52)
- Nei, det har ikkje vore nokon
aktuell problemstilling i haust. Eg
synest krabbe er passeleg godt.
For å sei det sånn, det er ok.
Thomas Ahdell (28)
- Nei, eg kan ikkje eta skalldyr på
grunn av allergi. Eg er sterkt allergisk
og ville døydd viss eg prøvde
å eta det.
Næravisa
tips oss om det som skjer i
Ørsta og Volda!
telefon: 70 07 51 89
neravis@student.hivolda.no
Nærnett
nernett.hivolda.no
sport, nyhende og
kulturstoff kvar vekedag
telefon: 70 07 51 80
Neste utgåve av
Næravisa kjem
fredag 26.09
Radio Volda
FM 105,5
mån, tys, tors og fre: 0830 - 0900
tys og tors: 1600 - 1700
rvolda@student.hivolda.no
Nærsynet
mån, tys og og tors: 1200, 1530
og 1730
reprise: 1830
nersynet@student.hivolda.no