Odelsrett - Høgskulen i Volda

NA
Næravisa
“
Med
et frynsete rykte etter 1085 dager i
regjering og nesten like mange brutte løfter,
er dette statsbudsjettet en nøkkel til å gjenvinne
tilliten hos velgerne. Leder s. 2
Kampsportfeber
Ved Mudo-instituttet på Hareid trenar omlag
150 born og ungdommar. - Dei får bruke
kroppen sin og lærer disiplin, seiar trenar
Kimberley Trettø.
side 7-10
Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 16 Onsdag 8. oktober 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS
STATSBUDSJETTET 2009
• 7,5 millioner mer til Volda kommune
• Rentefrie lån til utbygging av skoler
• Stramt budsjett for HVO
• 25 prosent mer til miljø
• Formueskatt til færre
• Lengre pappaperm
• Billigere å arve
Kommune, miljø og jernbane er
blant vinnerne i statsbudsjettet.
I går la regjeringen frem sitt forslag
til budsjett for 2009, med en
ramme på 1 billion kroner.
side 2, 3, 4, og 5
Vi er òg på nett:
http://nernett.hivolda.no

2
NA
Næravisa meiner
Valgbudsjett
«Vi overoppfyller Soria Moria».
Dette er ordene finansminister
Kristin Halvorsen bruker for å
karakterisere sitt nye hjertebarn –
forslaget til statsbudsjett for 2009.
Dette er en sannhet med modifikasjoner.
Ett av de største og viktigste
løftene i Soria Moria-erklæringen
er bekjempelse av fattigdom. Dette
har regjeringen ikke kommet i mål
med, og ser heller ikke ut til å klare
det innen regjeringsperioden er
omme til høsten. Makspris på barnehager
og full barnehagedekning
har heller ikke blitt gjennomført.
Flere av de store visjonene til Soria
Moria gjenstår altså fortsatt som
løfter, uten å ha blitt innfridd.
For regjeringen er dette statsbudsjettet
et sentralt element i valgkampen
foran neste års
Stortingsvalg. Budsjettet kommer
til å bli brukt for alt det er verdt av
både regjeringspartiene selv og
opposisjonspartiene. Med et frynsete
rykte etter 1085 dager i regjering
og nesten like mange brutte
løfter, er dette statsbudsjettet en
nøkkel for regjeringen til å gjenvinne
tilliten hos sine velgere.
Regjeringspartiene gikk til valg på
løfter om å gjøre Norge til et mer
solidarisk, likestilt og rettferdig
land å bo i. De har klart å reversere
utviklingen som den borgerlige
regjeringen iverksatte. Det er mer
tvilsomt om de har klart å
gjennomføre de store systemforandringene
som mange av deres velgere
ønsket. Da gjenstår det å se
om velgerne tilfredsstilles med
Halvorsens parole: «Vi som setter
høye mål, har alltid noe å strekke
oss etter. Hver dag.»
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i presseetiske
spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale,
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU sjå
www.presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
Leiar - kommentar Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
Fra den eldstes rett til alles plikt
I
norske ordbøker er en bonde definert
som en person med fast
boplass på gård. I 1969 var det over
160 000 av dem i Norge. Men de
siste førti årene har det blitt langt
færre bønder. Tall fra Statistisk sentralbyrå
viser at det i dag er under 50
000 gårder i drift her i landet. De
samme undersøkelsene viser også at
gjennomsnittsbonden er i slutten av
40-årene, og i 2006 passerte snittalderen
på bøndene i Møre og
Romsdal 50 år.
P
å 40 år har altså bøndene blitt
langt færre og snittalderen økt.
En utvikling som i seg selv burde
bekymre de fleste av oss. Når et
generasjonsskifte i landbruket er på
trappene, står ikke arvtakerne i jordbruket
i kø.
Tidligere var det ikke spørsmål om å
overta drift av gården etter foreldrene,
det var et naturlig valg for eldstemann
i barneflokken.
Slik er det ikke lenger. Stadig færre
unge velger å benytte seg av odelsretten
og overta farsgården, og de
yngre flytter fra distriktene eller tar
bedre betalte jobber.
I
Lov om odelsrett og åseterett
heter det at odelsrett oppnås når
en gård har vært i slekta i mer enn
20 år. Det er eldste etterkommer av
eier som har odel på bruket, og vedkommende
som tar over eiendommen
må bo og drive på gården i 10
år.
Stortingspolitiker, Leif Helge
Kongshaug fra Venstre fremmet nylig
forslaget om fjerning av denne loven.
Han mener den er gammeldags, og
vedtatt i en tid der det var en stor
fordel å overta gård.
en fjerning av odelsretten er langt fra
en ny tanke. Tidligere i år fremmet
Fremskrittspartiet et lig-
M
nende forslag i Stortinget, men ble
nedstemt.
Partifelle av Kongshaug, venstreleder
Lars Sponheim, har også luftet tanken.
For fem år siden ble han kritisert
av Gunnlaug Daugstad, sosialant
ropolog og daværende førstekonsulent
i Statistisk sentralbyrå. I en
kommentar i Aftenposten skrev hun
at forslaget var lite gjennomtenkt, og
at en fjerning av odelsloven ville
bety uryddige arveoppgjør og splid i
familier.
- I overtagelse på odel ligger et element
av moralsk forpliktelse og sikring
av drivverdige bruk, skriver
Daugstad.
M
en er løsningen for et landbruk i
motbakke å legge gårdsdriften
ut på det åpne markedet?
Odelsretten er ingen plikt, slik en
kan få inntrykk av gjennom
Kongshaug sitt forslag. Odelsretten
sikrer at gården kan gå i arv, mens
åseteretten sikrer at slekt har mulighet
til å kjøpe ut gården billigere.
Den vil han riktignok bevare.
V
ed gjennomføring av
Kongshaugs forslag kan de arvtakerne
som gjerne vil fortsette
gårdsdriften, måtte lide for økonomiske
interesser hos foreldregenerasjonen.
Da er det bedre med en Ole
Illustrasjon: Nicolai Stigar
Brum-løsning, der det er åpning for
både arvtakere og nyetablerere i
landbruket.
Den har vi allerede. Det er ingen
plikt til å overta gården, selv om man
har rett på den gjennom odel. Men
gjennom den eksisterende loven sikrer
man at gården kan fortsette å
være i slektens eie, dersom noen
ønsker å overta. Men det er ingenting
som sier at den ikke kan selges hvis
den blir stående tom.
m ikke flere selger gårder som
ikke er i drift, er det ikke behov
for å fjerne odelsloven. Nationen
skrev i april om de over 400 000
nordmenn som i dag ønsker å kjøpe
småbruk. Det bør flere av dem få
muligheten til.
vis ikke kan gårdbrukerens rolle i
samfunnet ende som en annen
definisjon av ordet sier; en sjakkbrikke
med lav verdi. Det har vi ikke råd
til.
MONA N. STENSVOLD
stensvol@hivolda.no
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Peder Ottosen
Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestgard Stensvold, Per Straume, Iselin
Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø.
TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no
UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i
veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda.
LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund.
OPPLAG: 1500.
O
H

Næravisa — onsdag 8. oktober 2008 3
Dette betyr budsjettet
FOR DEG:
• Formueskatt til færre
• Lengre pappapermisjon
• Kan spare mer i BSU
• Dyrere snus
• Billigere å arve
• Dyrere lisens
Til tross for disse
punktene vil ikke
den gjennomsnittlige
sunnmøring
merke mye til forandringene
i det
nye statsbudsjettet,
mener revisor
Geir Høydalsvik.
MARIA LINDBERG
lindberg@hivolda.no
Høydalvik tror ikke at folk flest
vil merke forandringene i det
nye budsjettet.
Skatte- og avgiftsnivået er
omtrent uendret. Dette synes
Høydalsvik er skuffende. – Det
skulle bli gitt et løft til de med
lavere inntekter, men dette har
vi ikke sett noe av, sier han.
Arveavgift
– Bedrifter som står ovenfor et
generasjonsskifte er kanskje den
største taperen, mener
Høydalsvik. Her er arveavgiften
økt slik at man må betale mer
for å ta over mamma eller pappas
bedrift. Hvis man for
eksempel arver penger vil ikke
dette blir belastet av avgiften.
UFORANDRET: Den økonomiske hverdagen blir for de fleste uforandret, bortsett fra for blant annet arvtagere til bedrifter.
Bra for ungdommer
Ungdommer som sparer i boligsparing
vil nok merke forandringene
i statsbudsjettet, da de
kan spare 5000 kroner mer i
året. Der man før kunne spare
15000 i måneden kan man nå
spare 20000.
Bryr seg om snusen
Høydalsvik tror heller ikke at
folk flest tenker så mye over
forandringene som kommer av
statsbudsjettet, men at de heller
bryr seg om ting som i utgangspunktet
er ubetydelige.
– Avgiften på snus er noe som
folk bryr seg om. Den har i år
økt med 13 prosent, men det er
jo egentlig en uvesentlig ting å
tenke på i den store sammenhengen,
sier Høydalsvik.
Kommune-Norge styrkes
Jernbane, miljø og
kommunene er
vinnerne slik det
fremgår av det
foreslåtte statsbudsjettet
som ble
lagt fram av regjeringen
i går.
PER STRAUME
straume@hivolda.no
Finansminister Kristin
Halvorsen bruker 92 milliarder
oljekroner i neste års budsjett,
det er 14 milliarder kroner mer
enn 2008-budsjettet.
Kommunene i landet får nyte
godt av dette. De får økt sine
overføringer med 8,4 milliarder
kroner, der de frie inntektene
utgjør 4,66 milliarder. For Volda
kommune vil dette bety at de får
7,5 millioner mer enn de hadde
budsjettert med. I tillegg ønsker
regjeringen å bevilge 15 milliarder
til oppgradering av skoler
og svømmehaller i form av rentefrie
lån til kommunene.
Jernbaneløft
Utbygging og oppgradering av
jernbanenettet har også fått høy
prioritet i det foreslåtte statsbudsjettet.
Økningene i bevilgningene
til jernbane er på 1,3 milliarder,
det vil i følge regjeringen
gi et betydelig løft for kollektivtrafikken.
Veinettet ser også ut
til å få et løft, da det er satt av
1,6 milliarder mer til det i år
enn i fjor. Regjeringen har også
prioritert rassikring. 650 millioner
er bevilget til dette området,
av disse skal 46,2 millioner brukes
på sikring av riksvei 60
mellom Stranda og Hellesylt.
Miljøvern
Miljøet virker til å være et satningsområde
for den rødgrønne
regjeringen. Bevilgningene til
Miljøverndepartementet er økt
med 810 millioner, det vil si en
oppgang på nærmere 25 prosent
fra fjoråret. Vern av naturen ser
ut til å være sentralt i denne
satsningen, 345 av disse millionene
er satt av til det.
Fire ukers økning
For menn som har planer om
familieforøkelse vil de merke en
forandring om statsbudsjettet
går gjennom. De vil ha rett på ti
ukers pappapermisjon, mot seks
uker slik det var før. Det totale
antall uker med permisjon for et
par er foreslått økt med to uker
til 46. Hvis du før arvet over
250 000 kroner måtte du betale
arveavgift på det overskytende
beløpet, regjeringen ønsker at
denne grensen fra neste år skal
være på 470 000 kroner.
Økte avgifter
De som har tenkt å investere i
en SUV-bil bør kanskje tenke
seg om to ganger før de gjør
det. Regjeringen ønsker å øke
CO2-avgiften for de bilene som
slipper ut mest. For de bilene
som har de største utslippene
kan det bety en prisøkning på
opptil flere hundretusen kroner,
alt avhengig av hvilken type bil.
En annen gruppe som blir rammet
av økte avgifter er de som
bruker snus. Ei snuseske kan bli
10 kroner dyrere enn i dag.

4
Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
– For lave basisløyvingar
Høgskulen i Volda
(HVO) er også i
2009 blant høgskulane
i landet
som får minst
basisløyvingar.
– For oss kan
ikkje basisbevilgningane
bli verre,
berre betre, seier
rektor Jørgen
Amdam.
ANDERS MYKLEBUST
myklea@hivolda.no
I 2008 fekk Høgskulen i Volda
nest lavast basisløyvingar i
gjennomsnitt per elev, av alle
høgskular i landet.
Basisløyvingar er ein fast sum
som høgskulane får, og den
utgjer rundt 70 prosent av det
totale budsjettet for høgskulane.
Rektor Jørgen Amdam var i går
spent om årets forslag til statsbudsjett
ville gi HVO meir å
rutte med.
– Håpet var at depatrementet no
ville byrje å korrigere basisløyvingane.
Det har dei ikkje gjort.
– Kvifor er det slik at HVO får
så lave basisløyvingar?
– Vi har ikkje fått noko grunngjeving
frå departementet. Men
vi trur det er på grunn av at
basisbevillingane vart utrekna i
2002. Det året var vi svært
effektive. Vår basisløyving
utgjorde då 60 prosent av totalbudsjettet,
medan det i
gjennomsnittet for høgskular
utgjorde 70 prosent. Dette går
så departementet ut i frå. Derfor
taper HVO i størrelsesordning ti
prosent i forhold til dei andre,
sidan vi var så effektive.
Håpar på løft
Finansieringssystemet skal no
utredast på nytt. Derfor trur
Amdam at den skeive fordelinga
blir retta opp frå 2010 av.
TRANGT BUDSJETT: – Det skal gå, men det blir knapt, seier rektor Jørgen Amdam om årets forslag til statsbudsjett for
Høgskulen i Volda.
– Vil de prøve å vere mindre
effektive no når de kjenner
utrekningssystemet?
– Måltalet departementet brukar,
er at vi har rundt 1600 studentar.
I realiteten har vi godt over
2000. Viss vi skjerer ned på studentantallet,
så tapar vi per 100
studentar rundt fem millionar
kroner. Derfor håper vi på at vi
klarer å løfte basisbevilgningane
no, for vi er ein av dei få høgskulane
som ligg i distrikta og
fungerar godt.
6 millionar mindre
Bortsett frå basisbevillingar, får
høgskulane løyvingar for kor
mange studentar dei har, og kor
mykje forsking som foregår.
Tala for 2009 blir utrekna av
korleis høgskulen gjorde det i
2007.
– 2007 var eit svært dårleg år i
forhold til det ein kallar studentpoengproduksjon.
Derfor får vi
6 millionar kroner mindre i
2009 enn kva vi hadde i år.
– Korleis vil dette slå ut?
–Vi får eit veldig trangt budsjett
i 2009. Nedgangen er på rundt
3,3 millionar kroner.
– Kven på høgskulen vil tape
mest?
– Dei studia som har nedgang i
studentar, vil tape.
Lærarutdanninga vil nok merke
det mest. Men vi har visst i ni
månadar at vi fekk eit inntektstap
i år. Derfor har vi gjort nedskjeringar
som gjer at vi klarer
oss. Så det skal gå, men det blir
knapt.
15 milliarder til skole og basseng
I sitt nye statsbudsjett har regjeringen
lovet å sette av 15 milliarder kroner i
rentefrie lån til oppussing og bygging
av skoler og svømmebasseng.
MATS LØVSTAD
lmats@hivolda.no
- Dette er naturlig nok strålende
nyheter, sier skolesjefen i Volda
kommune Karin Heggen.
Ser muligheter
Forrige gang kommunene fikk
en slik mulighet med rentefrie
lån ble det pusset opp på over
1200 skoler, og Heggen ser nå
mulighet til å ruste opp blant
annet skolene i Volda.
- Det er liten tvil om at behovet
er der, vi har jo blant annet to
skolebygg som sårt trenger oppussing.
Volda ungdomsskole er
for eksempel over femti år gammel,
men det mangler penger. Vi
får håpe de nå snart kommer på
plass, sier hun.
Uklart hvor mye
Akkurat hvor mye Volda kommune
kan vente å bli tildelt er
foreløpig uklart.
- Sist dette skjedde, så var det
fylket som fikk en kvote som de
igjen fordelte ut til kommunene.
Da fikk vi 24 ½ million kroner,
men hvor mye det blir denne
gangen vet jeg enda ikke, sier
hun.
Kjærkomne tilskudd
Heggen mener den stramme
kommuneøkonomien i Volda
gjør de økte tilskuddene spesielt
kjærkomne.
- Oppussing og fylling av basseng
er også med i denne potten,
men i Volda kommune er
bassengene allerede gode nok.
Likevel er det klart at alt vi kan
få av stimulerende midler hjelper,
avslutter Heggen.
GLAD: Karin Heggen

Næravisa — onsdag 8. oktober 2008 5
TILSKUDD: Det er foreløpig uklart hvor mye av sykehusmilliardene som vil tilfalle Volda sjukehus.
Sykehusene får 6,5 milliarder
Over halvparten av dette beløpet vil gå
til å dekke økte pensjonskostnader for
sykehusansatte.
MATS LØVSTAD
lmats@hivolda.no
Administrerende direktør i
Helse Sunnmøre Astrid Eidsvik
har et positivt førsteinntrykk av
årets statsbudsjett, og er særlig
begeistret for pensjonsstøtten.
- Dette er veldig bra. Det at vi
nå får mulighet til å dekke
denne pensjonsveksten betyr at
vi får bedre råd til å prioritere
andre områder, så dette har vi
ventet på lenge, sier Eidsvik.
Det er Helse Sunnmøre som vil
bestemme hvilke avdelinger
pengene skal brukes på lokalt
nivå, men foreløpig kan ikke
Eidsvik love noe som helst i forhold
til Volda Sjukehus.
- Det for tidlig å si hvor mye
som vil havne hvor. Først skal
pengene fordeles ned på regionalt
nivå. Først da kan vi begynne
å danne oss et bilde av fordeling
i forhold til de lokale sykehusene,
forklarer hun.
Økt kapasitet
Inntektssystemet til helseregionene
blir også endret, slik at
blant annet Helse Midt-Norge
vil få økte inntekter.
Administrerende direktør Jan
Eirik Thoresen i Helse Midt-
Norge er optimist.
- Dette forslaget til statsbudsjett
for 2009 gir rom for at vi kan
behandle flere pasienter, og
styrke spesialisthelsetjenesten i
vår region, sier han.
I følge forslaget til statsbudsjett
er Helse Midt-Norge tiltenk 420
millioner kroner mer til pasientbehandling
og styrking av tilbud
om behandling. I tillegg kommer
rundt 20 millioner øremerket
til rusbehandling.
- Dette vil være med på å gi oss
det nødvendige handlingsrommet
for å kunne gjennomføre
prioriterte tiltak, og styrke tilbudet
til befolkningen i Midt-
Norge, slår han fast.
Volda kommune får auke i inntekter
FORVENTA: Økonomisjefen i
kommunen, Henrik Skovly,
seier at dei bevilga kommuneinntektene
er i hovedsak
som forventa.
Volda kommune har i statsbudsjettet i
dag fått ein reell inntektsauke på om
lag 7,5 millionar kroner for 2009.
KRISTIN VIDHAMMER
vidkrist@hivolda.no
Ein del av dette var det alt budsjettert
med, men i dag kom det
altså ein ekstrapott på 3- 3,5
millionar kroner.
– I all hovedsak er difor kommuneinntektene
i tråd med det
som er framlagt for handsaming
i formannskapet i august, seier
økonomisjef i Volda Kommune,
Henrik Skovly.
I august var det framlagt for formannskapet
at kommunen ville
få frie inntekter i 2009 på 274
millionar kroner, no vert inntektene
altså litt høgare. Dei frie
inntektene består av skatteinntekter
og rammetilskot. Det ligg
imidlertid føring for bruk på ein
del av denne ekstrapotten.
Stram økonomi
Kommunen går i realiteten med
underskot på drifta. På grunn av
ekstraordinære inntekter, blant
anna nærmare tretti millionar
kroner i avkastning på aksje- og
obligasjonsplasseringar dei siste
tre år, har kommunen likevel
fått overskot, ifølgje årsmeldinga
til kommunen.
Så langt i år har hovedindeksen
på Oslo børs falle 43 prosent.
Kommunen hadde per 30. september
eit regnskapsmessig tap
på aksjeporteføljen på om lag
fem millionar kroner.
Må ha betre balanse
Skovly har tidlegare uttalt til
Næravisa at kommunen må få
ein betre balanse mellom inntekter
og utgifter. I langtidsplanen
for tidsrommet 2008-2012
ligg Volda kommune an til å få
negativt netto driftsresultat som
vert finansiert ved bruk av fond.
– ”Vi må betre resultatet med
om lag 15-20 millionar kroner
per år dersom vi skal oppnå eit
netto driftsresultat som er 3-5
prosent av driftsinntektene, og
dermed ein sunn økonomi, skriv
Skovly i kommunen si årsmelding.
Gjeldstung
Volda kommune har om lag 520
millionar kroner i gjeld.
Kommunen budsjetterer med at
gjelda skal svinge mellom 520
og 540 millionar kroner i åra
fram til 2012. Volda har nesten
dobbelt så mykje gjeld per innbyggjar
som gjennomsnittet i
fylket.

6
Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
Busstreik i dag kl 10
I dag står alle fylkeskommunale
busser fram til kl. 10.00.
Eneste unntak er flybussene
og dag- og nattbusser til og
fra Oslo. Årsaken til busstreiken
er det de fagorganiserte
i bussnæringen beskriver
som en rasering av kollektivtilbudet.
Det er Norsk
Transportarbeiderforbund og
Yrkestrafikkforbundet som
arrangerer streiken. De mener
at avtalen tilbudt av Møre og
Romsdal fylke kommer til å
føre til et dårligere rutetilbud
og dyrere billettpriser.
Fagforbundene mener avtalen
som nå ligger på bordet vil
føre til en underfinansiering
på 13 millioner kroner det
første året, og 21 millioner
det andre året.
Veltet vedovn- slått ned
En 40 år gammel mann fra
Ørsta er dømt til to års
betinget fengsel for legemsbeskadigelse.
Mannen må
også betale en bot på 5000
kroner. Dommen falt i Søre
Sunnmøre tingrett på fredag.
Forseelsen fant sted i sommer
da mannen slo en annen
mann i ansiktet med to knyttneveslag.
Fornærmede fikk
brudd i både øyehule og kjevebein.
Konflikten oppstod
etter at den fornærmede veltet
en vedovn på terrassen til 40-
åringen.
JCI-kongress i Volda
Den verdensomspennende
organisasjonen Junior
Chamber International (JCI),
skal holde nasjonalkongress
på Quality Hotel Ulstein, 17.
– 19. oktober. Det er JCI
Ørsta- Volda som skal arrangere
kongressen, der blant
annet verdenspresident i JCI,
Graham Hanlon skal være tilstede.
Det er første gangen
verdenspresidenten besøker
Ørsta-Volda, sier lokalpresident
Arnt Øyvind Myklebust.
På kongressen får de 120
påmeldte møte profilerte
næringslivsledere fra
Sunnmøre, både fra Odim,
Rolls-Royce og
Ulsteinkonsernet.
Det er første gang JCI Volda-
Ørsta arrangerer nasjonalkongress.
Næravisa beklager
Næravisa beklager at vi 1.
oktober 2008 benyttet den
misvisende overskriften
”Barnevernet i Volda bryter
loven” på forsiden. Saken
gjaldt blant annet skoletilbudet
ved Sunnmørsheimen. Her
er det opplæringsloven man
skulle forholdt seg til, ikke
barnvernsloven. Dermed er
det heller ikke barneverntjenesten
som står som ansvarlig
slik det går frem av overskriften.
MYKJE VÅPEN: Politiet fekk inn mykje våpen, men dei fleste er no levert attende.
Begge foto: Iselin Nevstad Øverlid
Mykje våpen under amnesti
Politiet i Volda fekk inn fleire våpen enn forventa under våpenamnestiet, som
vart avslutta forrige veke
ANITA LIEN
lanita@hivolda.no
Voldapolitiet har ikkje noko
eksakt tal på kor mange våpen
dei har fått inn, men beskriv det
som mykje.
– Vi har særleg fått inn mykje
våpen den siste veka, og alt i alt
har folk levert inn fleire våpen
enn vi forventa, seier politibetjent
Knut Petter Hovden ved
Volda lensmannskontor.
Det landsomfattande våpenamnestiet
har pågått frå 1. mai til
30. september i år, og opnar for
at folk kan levere inn ulovlege
våpen til politiet utan å risikera
straff.
Alle typer
Hovden kan fortelja at Volda
lensmannskontor har fått inn
alle slags våpen dei siste månedane.
– Vi har fått inn alt frå krigsvåpen,
som folk har att etter for
eksempel besteforeldre, til nyare
våpen. Vi har òg fått inn mykje
ammunisjon og noko dynamitt.
Loven seier at pistolar, revolverar,
rifler og maskinpistolar skal
registrerast hos politiet.Det
same gjeld hagler erverva etter
1. oktober 1990.
Alt skal ut
Alle våpena som politiet har fått
inn i løpet av våpenamnestiet,
skal ut att.
– Dei fleste våpena vert registrert
på nye eigarar. Nokre vert
plombert, som vil seie at dei
vert gjort varig ubrukande, og
nokre blir levert til destruksjon,
seier Hovden.
Sist gång det var våpenamnesti i
Noreg, var frå 1. september
2003 til 1. september 2004.
ALLE TYPER: Volda lensmannskontor fekk inn alle typer
våpen, mellom anna gamle gevær.
– Vil bremse forfallet i samferdsel
For 2009 foreslår
regjeringen å
bevilge nærmere
2,4 milliarder kroner
mer til samferdsel.
MARIA LINDBERG
lindberg@hivolda.no
Det er lovet å bruke over 450
ekstra millioner kroner til arbeidet
med å styrke trafikksikkerheten
på norske veier.
Fornøyd
Ragnhild Vestre, distriktsvegsjef
for Sunnmøre, er veldig fornøyd
med det nye statsbudsjettet. –
Dette fører til at vi kan bremse
forfallet av veiene, og a vi kan
sette i gang en rekke rassikringsprosjekter
i området.
Finansiert av staten
Kvivsvegen er en av de vegene
som får nyte godt av forslaget
til statsbudsjett for 2009.
Kostnadsoverslaget er på 1088
millioner kroner, og byggingen
skal starte i høst.
– Vi får en kortere veg fra Volda
til Oslo og Bergen, og det er jo
positivt både for privatpersoner
og industri, sier byggeleder for
Kvivsvegen, Svein Skeide.
– Det jeg er mest fornøyd med
er at vi blir hørt i vår sak, og at
det gir positiv effekt, sier distriktsvegsjefen.
Hun har nå
store forventninger til den
Nasjonale transportplanen som
kommer i januar 2009, og som
forteller noe om hvordan fremtiden
på norske veier vil bli i ti
år fremover.

Næravisa — onsdag 8. oktober 2008 7
Frå kvitt
til svart
Taekwondo har vorte ei populær treningsform blant
både unge og gamle. Ved Mudo Instituttet på Hareid har
ein merka den store etterspørselen. På to år er talet på
medlemmer tredobla.
Side 8-10

8
Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
Kampsport i v
Stadig fleire finn gleda i kampsporten
taekwondo. På to år har talet på medlemmer
tredobla seg ved Mudo
Instituttet på Hareid.
ISELIN NEVSTAD ØVRELID
oevrelid@hivolda.no
Ved inngangen står nyfikne tilskodarar
og ser på deltakarane
som konsentrerar seg om det
instruktør Kimberley Trettø
seier. Salen er full av små og
store, og stadig fleire strøymer
til ettersom treningstimane går
over i kvarandre.
Det er nesten to år sidan klubben
flytta frå gamle Bigset
skule, og inn i nye lokale på
Hareid. Då hadde klubben om
lag 50 medlemmar. No er medlemstalet
oppe i nesten 150, og
stadig fleire taekwondo- interesserte
kjem til.
– Det er berre ryktet som har
spreidd seg, forklarar Kim
Varhaug (34) som driv Mudo
Instituttet på Hareid.
– Vi har aldri annonsert treningstilbodet,
så grunnen til at
taekwondo har vorte så populært
er rett og slett snakket
mellom folk, ler han.
Mudo-metoden
Ved Mudo Instituttet praktiserer
dei ein moderne måte å lære
bort taekwondo.
– Frå gamalt av var taekwondo
ein måte å overleve på.
Masteren, som leia elevane sine,
var ofte svært autoritær og som
ein diktator. I dag legg vi vekt
på læring utifrå motivasjon og
fysisk aktivitet. Noko som vi
kallar mudo-metoden, forklarar
Varhaug.
Mudo er det koreanske ordet for
kampkunst, og mudo-metoden
introduserer ferdigheiter og
kunnskap i tre fasar. Når ein
byrjar med taekwondo, er ein i
fase ein. Då er det lagt vekt på
enkle og grovmotoriske rørsler,
som gir eleven rask framgang
og meistringskjensle. Sjølvtillit
vert bygd opp av fleire små,
positive resultat, som skal gi
gradvis auke frå fase til fase.
Dette er eit av dei viktigaste
prinsippa bak mudo-metoden,
som er utvikla av fleire av
Noregs mest erfarne taekwondoog
sjølvforsvarsinstruktørar.
Nøkkelen til trivsel
Kim Varhaug trur grunnen til at
taekwondo har vorte så populært
er samhaldet.
– Vi har eit veldig godt treningsmiljø.
Etter ei trening med taekwondo
bør du ha sveitta, smilt
og lært. Det har vi til og med eit
uttrykk for, kalla SSL. Det trur
eg er nøkkelen til trivsel, smiler
Varhaug.
– Taekwondo er ein livsstil for
meg. Det er utruleg artig å jobbe
med folk og sjå meistring og
personlig utvikling, legg han til.
Normal folkeskikk
– Er ikkje det mange reglar ein
må følgje dersom ein trenar
taekwondo?
– For å trene taekwondo, må du
rett og slett ha normal folkeskikk.
Dersom du viser andre
respekt, får du også respekt tilbake.
Enkelt og greitt, forklarar
han.
Skilnaden på kampsportar
– Kva er eigentleg skilnaden på
kampsportar som judo, taekwondo
og karate?
Det finst mange ulike kampsportar.
I judo er det fokus på
mange ulike kast og haldegrep,
og skil seg såleis frå taekwondo
som fokuserer på spark, slag og
ulike sjølvforsvarsteknikkar. Om
ein derimot samanliknar taekwondo
med karate, er likskapane
mykje synlegare. Begge
fokuserer på slag og spark, men
hovudskilnaden er at taekwondo
legg mykje meir vekt på spark.
Kampkunst
Kim Varhaug forklarar at det er
to måtar å trene taekwondo på.
Taekwondo er ein sport som kan
trenast som kampsport eller
kampkunst.
– 90 prosent av alle som trenar
taekwondo, trenar det som
kampkunst. Altså for si personlege
utvikling. Resten trenar det
som ein idrett, påpeikar
Varhaug.
I taekwondo byrjar alle med
kvitt belte, for deretter å gradere
seg til dei ulike beltefargane.
Beltefargen med størst vørdnad
er svart, og den kan ein få opp
til ni nivå, som ein kallar dan.
På Mudo Instituttet på Hareid,
er det hovudinstruktør Kim
Varhaug, som har det høgste
beltenivået. Svart belte, 3. dan.
Tøyer grensene
Kimberley Trettø (43) og José
Souto (34) er to av til saman
seks instruktørar ved Mudo
Instituttet på Hareid.
– Taekwondo er med på å tøye
dine eigne grenser, og det er
SVART BELTE: Linn Øvrelid Bigset (22) (t.v.) og Torill Hansrud (21) viser korleis eit ekte taekwondospark
utruleg viktig for kroppen, meiner
Kimberley Trettø.
– Ja, det er vanskeleg å forklare
det dersom du ikkje har prøvd
taekwondo, men på grunn av
strukturen, så bygger du opp
sjølvkjensla, forklarar José
Souto.
Trettø fortel at tilbakemeldingane
frå foreldra til barna som
trenar taekwondo, er over all
forventning.
– Vi har fått ekstremt gode
tilbakemeldingar frå foreldra.
Dei meiner at det er viktig at
barna får bruke kroppen sin, og
lære disiplin, seier ho.
Som lam
På Mudo Instituttet er alle velkomne.
– Alle vert behandla på same
måte. Barna er som lam når dei
er her. Dei følgjer etter kvarandre,
og gjer det dei skal, smiler
Trettø.
– Det er nesten rart å sjå 30
ungar i fysisk aktivitet som er
heilt stille. Det er ikkje det at
dei er redde, men dei viser
respekt, forklarar Varhaug.
– Desto viktigare er det å ikkje
oversjå nokon. Ingen skal føle at
dei er tilsidesette i taekwondo.
Vi fokuserer alltid på det som er
positivt. Alle stig i gradene, men
i kvart sitt tempo, påpeikar
Kimberley Trettø.
TRENARTEAM: Kim
Varhaug (t.v.), Kimberley
Trettø og José Souto.

Næravisa — onsdag 8. oktober 2008 9
ekst
LÆREMEISTER: Instruktør Kim Varhaug viser Kaviya Selvamanicam og Karl-Erik Egge
Brandal ulike teknikkar for spark og blokkering.
Rom for utvikling
skal gå føre seg.
- Det at alle vert
behandla likt, og
at ingen vert
mobba, er det som
er bra med å trene
taekwondo, forklarar
to unge taekwondo-elevar.
ISELIN NEVSTAD ØVRELID
oevrelid@hivolda.no
Kaviya Selvamanicam (11) frå
Hareid og Karl-Erik Egge
Brandal (13) frå Brandal, har
begge heldt på med taekwondo i
om lag eitt år.
- Det er alltid gøy å vere med på
taekwondo. Vi lærer nye teknikkar.
Det er kjempespanande,
fortel Kaviya, som håpar ho får
grønt belte ved neste gradering.
- Ja, det er veldig kjekt. Her vert
alle behandla likt, ingen vert
mobba, og alle får hjelp til å
utvikle seg, forklarar Karl-Erik.
Kamptrening
- Kva er det som er kjekkast
med taekwondo da?
- Sparring, seier Kaviya engasjert,
med eit klart nikk frå Karl-
Erik.
- Kva går det ut på då?
- Sparring er eit uttrykk for
kamptrening, seier Kaviya.
Trenar to dagar i veka
- Er det mykje de må lære dykk
til kvar gradering?
- Vi har eit pensum vi må
kunne. Så må kunne eit visst tal
poomser. Det er som eit mønster
ein må lære seg, som i ein tenkt
kamp, fortel Kaviya.
Begge to trenar taekwondo to
dagar i veka, men Kaviya har
planar om å trene meir.
- Eg har lyst til å trene fire
dagar i veka eg, men eg trenar
også friidrett , spelar piano og er
med i ei tamilsk dansegruppe.
Dermed veit eg rett og slett
ikkje om eg har tid til alt, smiler
ho.
Mudo-metoden:
Dei seks grunnleggjande
verdiane i
mudo-metoden:
•Respekt
•Disiplin
•Fokus
•Sjølvtillit
•Samarbeid
•Leiarskap

10
Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
DEN BESTE: Linn Øvrelid Bigset (t.v.) fekk beste karakter av dommarpanelet då ho i juni graderte seg opp til svart belte. Her saman med lagvenninna Torill
Hansrud, som òg fekk svart belte i sommar.
Nygraderte svartbelte
Linn Øvrelid Bigset (22) og Torill
Hansrud (21) har begge trena taekwondo
i fire år. I sommar graderte dei seg
til svart belte.
ISELIN NEVSTAD ØVRELID
oevrelid@hivolda.no
Linn fekk beste karakter av alle
dei 90 som greidde å gradere
seg i Tønsberg i juni.
– Det var kjempesvært for heile
klubben, smiler Torill, som er
veldig stolt over lagvenninna.
Skummelt i byrjinga
Ingen av dei to venninnene viste
heilt kva dei gjekk til då dei
starta med taekwondo.
– Eg høyrde vel med ein eller
annan at det skulle starte opp
eg, forklarar Linn.
– Det enda vel med at eg òg
ville prøve, ler Torill.
– Først var det kjempeskummelt,
og vanskeleg å få til dei
ulike teknikkane. Men når eg
først fekk til noko nytt, vart det
berre kjekkare og kjekkare å
drive på med Taekwondo, legg
Torill til.
– Dessutan er Taekwondo så
annleis enn lagidrett. Ingen
andre kan krevje noko av deg,
og du har berre deg sjølv å konkurrere
med, påpeikar Linn.
Skeptiske til gradering
Begge to var først skeptiske til
at dei skulle gradere seg.
– Først ville eg berre trene taekwondo
utan å tenkje på gradering.
Eg spurde til og med Kim
om det var nødvendig å gradere
seg. Det blir etter kvart eit mål i
seg sjølv, som viser kva ein har
å jobbe mot, og kva ein har fått
til, forklarar Linn.
To gongar i året kan ein gradere
seg til svart belte, i juni og i
januar. Dei to tykte det var veldig
skummelt å skulle reise
vekk for å gradere seg.
– Fram til svart belte graderer
Kim oss. Derfor var det nok
ekstra spanande å skulle gradere
seg til svart belte. Folk gjekk og
evaluerte oss heile helga, og det
var veldig slitsamt. Men utruleg
lærerikt, fortel Torill.
Opp til 9. dan
No kan dei to trene seg fram til
eit høgare nivå innan svart belte.
Det høgste som går an er 9. dan.
Dan tyder nivå.
– Det vert kravd at vi hjelper til
meir i timane, og engasjerer oss
meir i miljøet når vi får svart
belte. Det vert det ein del tre-
ning, smiler dei to.
– Taekwondo er utruleg gøy.
Det ser vi berre på at folk sit
igjen etter trening for å prate.
Ingen hastar heim. Miljøet er
veldig bra, og det er rom for å
”drite seg litt ut”. Folk flirar
med deg, og ikkje av deg, ler
Linn.
– Her er folk i alle aldrar. Frå
åtte år og opp til femti, og vi
blir stadig fleire, avsluttar Torill.
Tydinga:
Taekwondogull
i helga
I helga var det Midtnorsk
Mesterskap i Namsos. Fredrik
Seljeseth Bøe (21) som representerer
Mudo Instituttet på
Hareid, tok gull i 72 kilos klassa.
I tillegg fekk han også prisen
for beste fighter.
Taekwondo: Tae tyder fot, og symboliserer kroppens nedste del,
beina. Kwon tyder hand, og symboliserer kroppens øvste del,
overkroppen. Do som tyder kunst eller veg, symboliserer hovudet,
tanken. Det er hjernen som styrer rørsla i kroppen, så derfor
er hovudet den viktigaste funksjonen, dersom ein skal forstå
Taekwondo.

Næravisa — onsdag 8. oktober 2008 11
Nettbuss trekker seg
Nettbuss AS har
sagt nei til
kontrakt
tilbudet om rutedrift
i Møre og
Romsdal fram til
2012. Årsaken er
at de ikke kan
akseptere den økonomiske
risikoen
som ligger i
kontrakten.
MATS LØVSTAD
lmats@hivolda.no
Flere busselskap har sagt ja til
avtalen på fire år, mens Nettbuss
AS har gått med på en toårig
avtale.
– Konsekvensene av dette er at
en stor del av vårt rutenett vil
bli lagt ut på anbud, sier teknisk
direktør Frode Drabløs.
Ny sak
Samferdselsdirektør i Møre og
Romsdal Arild Fuglseth forklarer
at arbeidet med å få med
øvrige busselskap nå er førsteprioritet.
– Forhandlingene med Nettbuss
er nå over. Dette betyr at vi
kommer til å legge frem en ny
sak for samferdselsutvalget 8.
oktober. Der kommer vi til å
redegjøre for situasjonen, og
hvilke alternativ som er aktuelle,
sier han.
ANBUD: Nettbuss AS kommer til å overlate en stor andel av sitt nåværende rutenett i Møre og Romsdal til andre selskap.
Sju av åtte sa ja
Fylket har gitt
Transportbedriftenes
Landsforeining i Møre og
Romsdal (TL), samt de åtte selskapene
fylke har kontrakt med,
tilbud om nye kontraktar fra 1.
januar 2009. Det var dette forslaget
Nettbuss AS avslo.
– Kontraktene som ble foreslått
hadde en lengde på fire år, med
opsjon på ytterligere forlengelse.
Syv av de åtte selskapene
har sagt ja til avtalen, forklarer
Fuglseth.
Opp til politikerne
Kontrakten gjelder rett og plikt
til drift av ordinære bussruter
samt skoleskyss. Nå starter
arbeidet med å konkurranseutsette
ruteproduskjonen fremover.
– Det er politkerne som skal
behandle denne saken, og dermed
deres oppgave å avgjøre
hvordan vi skal få sikret et godt
rutetilbud frem til anbudskontraktene
kan settes i verk, sier
han.
Taper 5 millioner
Nettbuss AS sin avdeling i Møre
står for nesten femti prosent av
rutenettet i fylket, og teknisk
direktør Frode Drabløs er soleklar
på at de økonomiske rammene
var for svake.
– Nettbuss taper fem millioner
på dagens eksisterende avtale.
En av grunnene til at vi sa nei
til den nye avtalen var at reguleringsbestemmelsene
i forhold til
lønn og drivstoffkostnader ikke
var forsvarlige i våre øyne, sier
han.
– Hvordan kan da syv mindre,
og mer økonomisk sårbare busselskap
slå til på samme avtale?
- Ja, det er jo tusenkronersspørsmålet
da, men det må nesten de
svare for selv.
BREDBÅND: Tussa satser på bredbåndsutbygging i utkantene,
men mangler fortsatt litt på full dekning
Ennå ikke full bredbåndsdekning i Ørsta og Volda
Bredbåndsleveran
døren Tussa IKT
AS har i brev til
Ørsta og Volda
kommuner levert
en statusrapport
angående utbygging
i utkantene.
EIRIK RØE
roeeirik@hivolda.no
- På dekningskartet kan det se
ut som det er dekning på nedre
del av ytre Standal. Dette viser
seg å ikke stemme i praksis,
skriver Johnny Vassli Hansen
som er administerende direktør i
Tussa IKT.
Flyttet radiopunkt
I området ved Dalsfjorden fra
Dravlaus til Åmelfotdalen har
Tussa levert bredbånd til fem
private husstander, og fått inn
nye bestillinger som er under
levering. Radiopunktet ble i
samarbeid med grendelagene og
kommunen flyttet til Dalsbygda
for å få best mulig dekning mot
vestsiden av Dalsfjorden. Det
medfører at tre husstander
øverst i Åmelfotdalen og to husstander
i nærheten av Steinsvika
ikke er dekt.
Mange har fått
Siden i sommer har Tussa levert
bredbånd til private og bedrifter
i områdene Øye-Norang-
Skylstad, Viddal, Bondalen,
Velsvika og Osdalen. I disse
områdene skriver Tussa at de
ikke har fått tilbakemeldinger
på at noen ikke kan få bredbånd
i området på grunn av dekning.
Av ulike årsaker ble utbyggingen
enkelte steder forsinket. I
Osdalen er det lagt fiberkabel
den siste biten.

12
Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
Vil ha beredskapsplaner
i skolene
SKOLEBEREDSKAP: Skolene i Volda tar oppfordringen om å utarbeide planer for kriseberedskap på alvor.
Kunnskapsministe
ren oppfordrer
skolene i alle landets
kommuner til
å utarbeide planer
for kriseberedskap.
Skolesjefen i
Volda mener det
er viktig med
klare rutiner.
EIRIK RØE
roeeirik@hivolda.no
Bakgrunnen for skrivet er de
alvorlige skyteepisodene i
Finland det siste året.
Ministeren presiserer at kommunene,
som eiere av skoler og
barnehager, har et stort ansvar
for å sikre god beredskap dersom
det skal oppstå en krise.
Tar ansvaret på alvor
– Det er på tide å gripe tak i
dette, sier skolesjef i Volda,
Karin Heggen. Hun forteller at
skoleledelsen ønsker å fornye de
eksisterende planene for kriseberedskap,
men at noe konkret
foreløpig ikke er vedtatt.
– Senest i forrige uke hadde vi
rektorsamling hvor en ekstern
foreleser orienterte om temaet.
Samarbeid
I brevet fra kunnskapsminister
Bård Vegar Solhjell oppfordres
skoleledelsen og de ansatte til å
jobbe aktivt med å forebygge
vold og trusler om vold. Han vil
også at elevene skal delta aktivt
i prosessen. Solhjell mener et
tett samarbeid mellom skolen,
det lokale politiet og andre lokale
styringsmakter er helt avgjørende.
– Samarbeidet med politiet har
fungert bra når vi har hatt behov
for det tidligere, sier Karin
Heggen.
KUNNSKAPSMI-
NISTER: Bård Vegar
Solhjell har sendt
brev til alle landets
kommuner.
(Foto: Bjørn
Sigurdsøn, Scanpix.)
Må ha klare rutiner
Etter den siste episoden i
Finland, er det på vegne av
Utdanningsdirektoratet utarbeidet
en veileder for skolens møte
med trusler om vold.
Rapportforfatterne ser ingen
grunn til å krisemaksimere situasjonen
i den norske skolen,
men understreker betydningen
av gjennomtenkt beredskap.
Karin Heggen mener det er viktig
at alle ansatte ved skoler og
barnehager i kommunen har
rutiner på hvordan man skal
håndtere en krisesituasjon.
– Det er vanskelig å forberede
seg på alt som kan skje, og vi
har en utfordring i å øve på slike
scenarioer. Derfor er det viktig å
ha klare rutiner på hvem som
gjør hva når situasjonen oppstår.
Hun ser også utfordringer knyttet
til mediehåndtering.
– Ved en krisehendelse er medieoppmerksomheten
stor. I
november har vi planlagt en
lærersamling med fokus på å
takle denne delen av en katastrofe.
– Kan ikke forutse, men
forebygge
Veilederen, som kunnskapsministeren
viser til i brevet, er
utarbeidet ved Senter for
Krisepsykologi i Bergen og
Universitetet i Oslo. Forfatterne
skriver at skoleledelsen har en
viktig forebyggingsrolle, blant
annet i forhold til trusler på
internett.
– Det er umulig å forberede seg
på alt som kan skje, men diskusjon
og mental forberedelse gjør
både ledere og ansatte bedre
rustet til å takle eventuelle krisesituasjoner.
Spesielt viktig er det
å etablere en dialog med elevene
om å rapportere voldsinspirerte
presentasjoner på internett,
inkludert holdninger som forherliger
vold.

Næravisa — onsdag 8. oktober 2008 13
ODELSGUTAR: Ivar André Skare og Sigurd Saure Bogen kan mistar odelsretten dersom Venstre og Fremskrittspartiet får viljen sin. (Illustrasjonsfoto)
Vil fjerne odelsretten
– Odelsretten stenger for nye bønder. Det er lettare for ein
afrikanar å få opphald i Noreg, enn for ein ungdom utanfrå
å få innpass i eit norsk gardsbruk, seier stortingsrepresentant
frå Møre og Romsdal, Leif Helge Kongshaug.
ANDERS MYKLEBUST
myklea@hivolda.no
Venstrepolitikaren viser til at det
nesten er umogleg i dag å få
kjøpt eit gardsbruk. Han meiner
at fjerning av odelsretten er eit
godt tiltak for å auke talet på
gardsbruk i drift.
– Jordbruket treng folk som er
interessert. Det kan motverke eit
einsidig landbruk. Derfor må vi
sleppe til folk som vil drive
gardsbruk, seier Kongshaug til
Næravisa.
– Ikkje i arv
Stortingsrepresentanten meiner
at ingen posisjonar skal gå i arv,
og at ingen skal ha fortrinn til
landbrukseigedommane. Han
nektar for at bøndene vil få
svekka makt ved fjerning av
odelsretten.
– Bøndene vil då kunne bestemme
kven som skal overta garden
etter dei, dermed får dei større
makt. Dei familiære rettane vil
og bli ivareteke, sidan andre
lovar enn odelsretten sikrar bondebarn
moglegheit til å overta
garden til ein fornuftig pris.
Sp mot
Eldar Dale i Volda Senterparti
trur ikkje odelslova har skyld i
at så mange gardar blir nedlagt.
– Det er eit større problem at
dei som eig gardane får for lett
fritak frå bu- og driveplikta. I
utgangspunktet vil eg behalde
odelslova. Samtidig er eg for
alle tiltak som vil bidra til å
auke talet på gardsbruk i drift.
Men det trur eg ikkje fjerning av
odelsretten vil gjere.
15000 jaktar gardsbruk
Nettstaden gardsbruk.no har
kvar månad rundt 15. 000 brukarar
som leitar etter eit gardsbruk.
Sida er oppretta for å auke
tilflyttinga til norske bygder og
er eit samarbeid mellom Norsk
Bonde- og Småbrukarlag, Natur
og Ungdom og Norges
Bygdeungdomslag.
– Kva slags folk er det som er
ute etter gard, Ola Elvevold i
gardsbruk.no?
– Det er alle typar folk, både
unge og gamle, og folk frå bygd
og by.
– Kva er grunnen til at folk vil
drive gardsbruk, når så mange
bønder legg ned på grunn av
lave løningar?
– Eg trur dette er folk som meiner
at landbruket er viktig, og
ser at bondeyrket har kvalitetar.
For dei handlar det nok om meir
enn pengar. Du kan nok sjå på
mange som idealistar.
Nytt blod
Fylkesleiar i Møre og Romsdal
Bondelag, Arne Magnus Aasen,
er positiv til å fjerne odelslova.
– Har de i fylkeslaget gjort dykk
opp noko meining om saka?
Odelsrett:
Nærmaste slekta til eigaren av
ein gard, har odelsrett. Denne
personen har førsterett til å
overta eigedomsretten til garden.
V og FrP vil fjerne odelsretten.
For å få det til må grunnlova
endrast. I noverande stortingsperiode
vart partia sine
grunnlovsforslag om endring
og fjerning av odelslova, nedstemt
på Stortinget. Partia har
likevel no varsla at dei vil
prøve på nytt i neste stortingsperiode.
– Det er fleire år sidan denne
saka var oppe. Men viss vi skulle
ha stemt over det i dag, ville
eg vore for å fjerne odelsretten.
At nytt blod utanfrå bondeslektene
slepp til, kan gjere oss bønder
meir nytenkjande. Det har
næringa godt av.
Dei som vil fjerne odelsretten
meiner det kan gjere det lettare
for folk utan gardsarv å
bli bønder.
I dag står 34 000 gardsbruk
tomme. Det utgjer ein femtedel
av alle gardsbruk i landet.
Rundt 80 prosent av landbrukseigedommane
i landet er
i dag odelsjord.
Kjelde: Nationen

14
Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
Opprykksdrama i Ørsta-fotballen:
Fire kan ende i fjerde
KAMP OM OPPRYKK: Hovdebygda har siden tredje serierunde ligget på opprykksplass. Søndag kan de selv avgjøre om det blir spill i fjerdedivisjon neste sesong.
Foto: Dag Slettebø
Vinner Hovdebygda lokaloppgjøret mot Åmdal i årets siste seriekamp, vil det neste år være fire lag
fra Ørsta i fjerdedivisjon.
PER STRAUME
straume@hivolda.no
I forrige serierunde sikret
Åmdal opprykk fra femtedivisjon.
Søndag kan Hovdebygda
avgjøre på hjemmebane om det
blir de som slår følge med
naborivalen opp en divisjon.
Før oppgjøret til helga innehar
de andreplassen på tabellen, ett
poeng foran
“
Skodje som er
det eneste laget
som kan frarøve
de opprykket.
Trener i
Hovdebygda, Jo
Harald
Grimstad, er
klar på at det er
en tøff batalje
som må vinnes
før han og spillerne
eventuelt
kan slippe jubelen
løs.
– Vi vet at Åmdal er et godt
fotballag som er ubeseiret på
bortebane i år, jeg tror det
kommer til å bli en vanskelig
kamp for vår del. Prestasjonene
våre i høst har ikke vært gode
nok, og vi er avhengige av å
heve oss en del inn mot denne
kampen.
Nerver utenpå drakta
Etter å ha slått Stordal forrige
helg og vunnet divisjonen har
ikke Åmdal annet enn æren å
spille for på søndag. De har allikevel
ikke tenkt å gi laget fra
nabobygda noen lett kamp.
– Det hadde
vært artig å
møte
Hovdebygda
også neste
sesong, men
vi kan ikke
legge opp til
det og tape
med vilje. Vi
tapte 5-1 mot
de i den første
kampen,.
Det ønsker vi
å revansjere. For oss blir det
godt å spille en kamp uten nerver.
Jeg synes synd på
Hovdebygda som må spille med
nervene utenpå drakta, sier
Åmdals trener Svein Erik
Grevsnes.
– Hvis det blir slik
at fire lag fra Ørsta
møter hverandre
neste år, tror jeg
det kan øke
interessen rundt
fotballen i kommunen.
- HIL-trener Jo Harald
Grimstad
Økt interesse
Fra før befinner Ørsta og
Vartdal seg i fjerdedivisjon.
Dermed kan det ligge an til
mange tøffe og prestisjefylte
lokaloppgjør neste sesong.
– Hvis det blir slik at fire lag fra
Ørsta møter hverandre neste år,
tror jeg det kan øke interessen
rundt fotballen i kommunen.
Det vil naturlig nok trekke en
del publikum til disse oppgjørene.
Spørsmålet er om det er
mange nok spillere i området
som holder nivået, mener
Grimstad.
Nabodueller er også noe trenerkollega
Grevsnes gleder seg til.
– Vi ser fram til å måle krefter
mot Ørsta, Vartdal og kanskje
Hovdebygda. Jeg er ikke sikker
på om Ørsta ser like mye fram
til å spille mot oss. De er storebror
i kommunen og ser det
muligens som et lite nederlag å
spille i samme divisjon som
Åmdal. Det har jo aldri skjedd
før i historien.
Flyter på rutine
Et hakk opp i divisjonssystemet
medfører tøffere motstand og
høyere krav til ferdigheter.
Grevsnes tror at hans lag skal
være i stand til å takle det.
– For oss var det egentlig en
bonus at vi rykket opp i år. Når
vi først har klart det tror jeg at
vi skal klare å hevde oss også i
fjerdedivisjon. Vi har såpass
mye rutine i laget at jeg tror vi
kan klare oss med to treningsøkter
i uka. På den måten kan vi
også trekke til oss gode spillere
som ikke har anledning til å
trene tre til fire ganger i uka slik
de for eksempel gjør i Ørsta,
sier Grevsnes.
Nedtur uten opprykk
I likhet med Grevsnes er
Grimstad sikker på at hans gutter
også kan være kapable til å
bite godt fra seg i en divisjon
høyere. Det beviste de blant
annet ved å spille uavgjort mot
Vartdal i en treningskamp i vinter.
– Slik som vi har opptrådt på
vårt beste i år har vi kunnet spilt
jevnt med de aller fleste lagene i
fjerdedivisjon. Det er på en
annen side vanskelig å spå om
neste sesong, i forhold til hvilke
spillere vi mister og om noen
nye kommer til, sier Grimstad.
Neste sesong er ikke det han har
i tankene de neste dagene, nå er
alt fokus rettet mot søndag og
årets viktigste kamp.
– Målsetningen vår var å havne
på øvre halvdel, men det vil allikevel
bli en stor nedtur om vi
ikke greier opprykket nå. Vi har
ligget på opprykksplass siden
tredje serierunde, og det vil
være utrolig bittert om det ryker
i siste kamp, mener han.
Tabell 5. divisjon
Åmdal 49
Hovdebygda 42
Skodje 41
Ellingsøy 39
Stordal 32
MSIL 31
Sæbø 27
Emblem 25
Harøy 25
Blindheim2 24
Sykkylven2 18
Ravn 5

Næravisa — onsdag 8. oktober 2008 15
Tips oss i
Det skjer i midtveka
Næravisa
Ørsta kino torsdag: Wanted vises kl. 21.00
(foto: www.orsta.kulturhus.no)
Anders Myklebust
myklea@hivolda.no
Anita Lien
lanita@hivolda.no
Per Straume
straume@hivolda.no
Onsdag 8. 10
Rokken:
Kviss kl 20.00
Volda symjehall
Folkebading kl 18.00
Volda filmteater:
Mamma Mia kl 14.00, 7 år
Ulsteinvik kino, Sjøborg:
WALL-E kl. 18.00, 7 år
Arn - riket ved veiens ende kl. 21.00, 11 år
Mona Nestegard Stensvold
stensvol@hivolda.no
Maria Lindberg
lindberg@hivolda.no
Eirik Røe
roeeirik@hivolda.no
Gnisten i Volda:
Verdensdagen for Mental Helse, som er fredag,
vert markert dagen før på Gnisten, med ope hus kl
16.00-20.00
Torsdag 9. 10
Trilleturen:
- oppmøte ved Volda Rådhus kl 18.00 (Fellestur for
småbarnsforeldre)
Bedehuset i Ørsta:
Føremiddagstreff, kl 11.00
- opning ved Asbjørn Myklebust.
- smakebitar frå kultur- og næringslivet i Ørsta ved
Gunnar Elingsen.
Iselin Nevstad Øvrelid
oevrelid@hivolda.no
Mats Løvstad
lmats@hivolda.no
Monica Sæbø
saeboem@hivolda.no
Kaihuset i Ørsta:
Kveldsåpent fra kl 18.00
Næringslivssamling:
Tine Meieri, Ørsta kl 12:00
Volda filmteater:
Step up 2 kl 18.30, 7 år
Mamma Mia kl 21.00, 7år
Ørsta kino:
”Wanted”, kl. 21.00, 15 år
Peder Ottosen
ottosen@hivolda.no
Kristin Vidhammer
vidkrist@hivolda.no
På ein snurr
- Et pinnsvin rygget inn i en hårbørste
og utbrøt spørrende:
-Er det deg, mamma?

TIPS
OSS!
redaksjon@hivolda.no
Tlf. 70 07 51 89
Midtveke
Næravisa
Vi er òg på nett
http://nernett.hivolda.no
Sølekakedronninga
Då eg var lita, laga eg fantastisk fine sølekaker.
Dei var forma som fiskar og jordbær, og såg ut
som kulinariske meisterverk. No skal det seiast at
eg ikkje smaka mykje på dei, og med tanke på at
jord og søle og grus ikkje hadde så mykje variasjonar
i smaken, var det kanskje det som avgjorde
det heile. I tillegg var mamma ganske streng på at
ein ikkje skulle ete når ein sat i sandkassen.
Nokre månadar seinare var eg framleis veldig
glad i å bake og hadde no tatt eit steg opp i mine
kulinariske ferdigheiter. Eg tok for meg av det eg
nådde opp til i skapet, sleppte det ned på golvet
og baka der. Både mjøl, bakepulver, natron, sukker
og melis måtte bøte med livet, då golvkaka
byrja å ta form.
Eg prøvde og å invitere inn fuglar og andre dyr
inn til golvbaksten. Eg hadde nemleg fått Snøkvit
og dei sju dvergar på videokassett til jul, og der
hjelpte alle dyra til når ein skulle lage pai. Eg
ville og lage fin pai, med fuglespor på, men eg
fekk aldri tak i nokon som ville vere med på leiken.
Det var sjølvsagt nokre fuglar som prøvde,
men dei enda livet sitt mot kjøkenglaset og då var
det ikkje så mykje hjelp i dei. Heldigvis hadde eg
ein katt som frivillig, etter litt tvang, blei med på
leiken. Merkelig at ho protesterte i det heile, for
ho vart veldig fin og såg til slutt ut som ei prinsesse
med meliskrone og kvite snøføter.
Takka vere Thorbjørn Egner vart eg etterkvart i
stand til å lage kaker som kunne steikast i omnen,
men kassetten min var godt brukt og hakka
mykje, så eg fekk aldri med meg byrjinga eller
slutten på songen: ”Og til slutt i gryta slepper
man en kilo pepper (...)” Som resultat vart peparkakene
mine glødande gode, det var i alle fall det
pappa sa. Han vart veldig fin og raud i andletet så
eg skjøna at han meinte det, at han blei varm av
glede.
Eg fekk ikkje lov til å smake på herlegdomen
sjølv. Visstnok skulle ikkje kokken smake på
maten når den var ferdig, det var det bare gjestene
som skulle. Det var i alle fall det pappa sa. I
ettertid ser eg at mine kulinariske ferdigheiter
ikkje var fullt utvikla som fireåring.
Kan hende skal eg vere glad for at pappa og
mamma var så pedagogisk lagde, at dei ikkje tok
motet frå meg då. Skal tru om eg enno har teken
på søle- og peparkakene. Ein ting er i alle fall
sikkert. Eg vart ikkje kalla sølekakedronning for
ingenting!
Aurora Mirabella
MALT KORN: Dagleg leiar for Mylna, Elias Moe (53), viser fram rugflak som har vorte mala i ein valsestol.
Heimebaka best på smak
I butikkane florerar det av halvfabrikat-, pose- og kjøpebrød. Dagleg
leiar på Mylna, Elias Moe (53), tykkjer framleis at heimebaka brød
gjev best smak.
MONICA SÆBØ
aeboem@hivolda.no
– Det er mykje bra kjøpebrød i butikken
som smaker godt, men eg tykkjer
det er best med heimebaka brød. Då
kan ein kan velje den smaken, strukturen
og konsistensen ein vil. Ein har
og fleire variasjonsmogelegheiter når
ein lagar brødet heime, seier, Elias
Moe.
Dårleg tid
Elias Moe har høyrt mykje tale om at
det vert færre og færre som lagar
eigne brød, men han trur likevel at
ein finn litt av begge deler.
– Folk seier at det vert færre som
bakar brød, men eg kjenner fleire
som er flink til å bake heime. Eg veit
òg om ungdommar som bakar flatbrød
og lefser.
– Trur du folk har for lita tid til å
lage eigne brød?
– Ja, det trur eg. No er det stor forskjell
på kva situasjon ein er i. Til
dømes vil kanskje ikkje småbarnsfamiliar
ha særleg tid til overs til å
bake brød. Men det er kanskje og då
ein skulle tatt tida til å lage heimelaga
brød, med tanke på at ein kan gje
ungane noko anna enn kneip og loff
å ete.
Sparar pengar
Moe trur og at ei kan spare pengar på
å lage eigne brød frå grunnen av.
– Skal ein ha gode brød i butikken,
til dømes desse som er baka i vedfyrtesteinsomnar,
som dei sel i butikkane,
så vert det fort dyrt.
– Har du nokre tips til korleis ein kan
lage gode brød sjølve?
– Det er vanskeleg å gje generelle
tips, men om eg skulle seie noko så
er det at ein kan bruke grove variantar
av mjøl, til dømes spelt, havre og
bygg
– Trur du det er sunnare med heimelaga
brød enn kjøpebrød?
– Det er vanskeleg å vere kategorisk
og seie nei. Dei kjøpebrøda med
mykje salt og sikta kveite er ikkje
nødvendigvis av det sunnaste slaget.
Dersom ein lagar brødet sjølv veit
ein i alle fall kva ein har i det, og kor
sunt det blir, konkluderar Moe.
? ??
Når baka du brød
sist?
Ellen Hovland (32)
– For tre veker sidan. Då laga eg
grovbrød.
Olav Heltne (70)
– Nei, det er mange år sidan. Eg
hugsar ikkje sist eg åt heimelaga
brød.
Gunn Skår (46)
– Eg laga spelt- og rugbrød på
laurdag, men dei vart litt rare.
Daniel Haugsbø (20)
– Det var nok i niande klasse, i
heimkunnskapstimen. Eg trur
me baka grovbrød.