Odelsrett - Høgskulen i Volda

2
NA
Næravisa meiner
Valgbudsjett
«Vi overoppfyller Soria Moria».
Dette er ordene finansminister
Kristin Halvorsen bruker for å
karakterisere sitt nye hjertebarn –
forslaget til statsbudsjett for 2009.
Dette er en sannhet med modifikasjoner.
Ett av de største og viktigste
løftene i Soria Moria-erklæringen
er bekjempelse av fattigdom. Dette
har regjeringen ikke kommet i mål
med, og ser heller ikke ut til å klare
det innen regjeringsperioden er
omme til høsten. Makspris på barnehager
og full barnehagedekning
har heller ikke blitt gjennomført.
Flere av de store visjonene til Soria
Moria gjenstår altså fortsatt som
løfter, uten å ha blitt innfridd.
For regjeringen er dette statsbudsjettet
et sentralt element i valgkampen
foran neste års
Stortingsvalg. Budsjettet kommer
til å bli brukt for alt det er verdt av
både regjeringspartiene selv og
opposisjonspartiene. Med et frynsete
rykte etter 1085 dager i regjering
og nesten like mange brutte
løfter, er dette statsbudsjettet en
nøkkel for regjeringen til å gjenvinne
tilliten hos sine velgere.
Regjeringspartiene gikk til valg på
løfter om å gjøre Norge til et mer
solidarisk, likestilt og rettferdig
land å bo i. De har klart å reversere
utviklingen som den borgerlige
regjeringen iverksatte. Det er mer
tvilsomt om de har klart å
gjennomføre de store systemforandringene
som mange av deres velgere
ønsket. Da gjenstår det å se
om velgerne tilfredsstilles med
Halvorsens parole: «Vi som setter
høye mål, har alltid noe å strekke
oss etter. Hver dag.»
PFU
Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ
som behandlar klager mot pressa i presseetiske
spørsmål. Organet vurderer klager på
trykt presse, radio, fjernsyn og internett på
bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten.
Næravisa arbeider etter desse reglane. Den
som kjenner seg råka av urettvis omtale,
vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen.
For meir informasjon om PFU sjå
www.presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40.
Leiar - kommentar Næravisa — onsdag 8. oktober 2008
Fra den eldstes rett til alles plikt
I
norske ordbøker er en bonde definert
som en person med fast
boplass på gård. I 1969 var det over
160 000 av dem i Norge. Men de
siste førti årene har det blitt langt
færre bønder. Tall fra Statistisk sentralbyrå
viser at det i dag er under 50
000 gårder i drift her i landet. De
samme undersøkelsene viser også at
gjennomsnittsbonden er i slutten av
40-årene, og i 2006 passerte snittalderen
på bøndene i Møre og
Romsdal 50 år.
P
å 40 år har altså bøndene blitt
langt færre og snittalderen økt.
En utvikling som i seg selv burde
bekymre de fleste av oss. Når et
generasjonsskifte i landbruket er på
trappene, står ikke arvtakerne i jordbruket
i kø.
Tidligere var det ikke spørsmål om å
overta drift av gården etter foreldrene,
det var et naturlig valg for eldstemann
i barneflokken.
Slik er det ikke lenger. Stadig færre
unge velger å benytte seg av odelsretten
og overta farsgården, og de
yngre flytter fra distriktene eller tar
bedre betalte jobber.
I
Lov om odelsrett og åseterett
heter det at odelsrett oppnås når
en gård har vært i slekta i mer enn
20 år. Det er eldste etterkommer av
eier som har odel på bruket, og vedkommende
som tar over eiendommen
må bo og drive på gården i 10
år.
Stortingspolitiker, Leif Helge
Kongshaug fra Venstre fremmet nylig
forslaget om fjerning av denne loven.
Han mener den er gammeldags, og
vedtatt i en tid der det var en stor
fordel å overta gård.
en fjerning av odelsretten er langt fra
en ny tanke. Tidligere i år fremmet
Fremskrittspartiet et lig-
M
nende forslag i Stortinget, men ble
nedstemt.
Partifelle av Kongshaug, venstreleder
Lars Sponheim, har også luftet tanken.
For fem år siden ble han kritisert
av Gunnlaug Daugstad, sosialant
ropolog og daværende førstekonsulent
i Statistisk sentralbyrå. I en
kommentar i Aftenposten skrev hun
at forslaget var lite gjennomtenkt, og
at en fjerning av odelsloven ville
bety uryddige arveoppgjør og splid i
familier.
- I overtagelse på odel ligger et element
av moralsk forpliktelse og sikring
av drivverdige bruk, skriver
Daugstad.
M
en er løsningen for et landbruk i
motbakke å legge gårdsdriften
ut på det åpne markedet?
Odelsretten er ingen plikt, slik en
kan få inntrykk av gjennom
Kongshaug sitt forslag. Odelsretten
sikrer at gården kan gå i arv, mens
åseteretten sikrer at slekt har mulighet
til å kjøpe ut gården billigere.
Den vil han riktignok bevare.
V
ed gjennomføring av
Kongshaugs forslag kan de arvtakerne
som gjerne vil fortsette
gårdsdriften, måtte lide for økonomiske
interesser hos foreldregenerasjonen.
Da er det bedre med en Ole
Illustrasjon: Nicolai Stigar
Brum-løsning, der det er åpning for
både arvtakere og nyetablerere i
landbruket.
Den har vi allerede. Det er ingen
plikt til å overta gården, selv om man
har rett på den gjennom odel. Men
gjennom den eksisterende loven sikrer
man at gården kan fortsette å
være i slektens eie, dersom noen
ønsker å overta. Men det er ingenting
som sier at den ikke kan selges hvis
den blir stående tom.
m ikke flere selger gårder som
ikke er i drift, er det ikke behov
for å fjerne odelsloven. Nationen
skrev i april om de over 400 000
nordmenn som i dag ønsker å kjøpe
småbruk. Det bør flere av dem få
muligheten til.
vis ikke kan gårdbrukerens rolle i
samfunnet ende som en annen
definisjon av ordet sier; en sjakkbrikke
med lav verdi. Det har vi ikke råd
til.
MONA N. STENSVOLD
stensvol@hivolda.no
Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Peder Ottosen
Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestgard Stensvold, Per Straume, Iselin
Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø.
TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@hivolda.no. Nærnett: nett@hivolda.no
UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i
veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda.
LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund.
OPPLAG: 1500.
O
H