D - Norsk Flytekniker Organisasjon

en tragedie om disse ressursene ikke
skulle komme til nytte et annet sted.
Hvordan og hvorfor skulle det nå gå slik
med selskapet vårt? Ja, kunne en svare
forståelig på det, kunne selskapet også
kanskie berges. - Det startet vel med at vi
for noen få år siden fikk en ny toppledelse,
muligens har vi også «holdt» på de gamle
flyene våre for lenge, men økonomi er et
nøkkelord i denne sammenhengen.
'Ir- -
Den nye ledelsen begynte forholdsvis
raskt å se på strukturen i selskapet og
bemanning kontra arbeidsmengde. Kontrakten
med Forsvaret var blitt borte, og vi
sto uten fsemmedarbeid i vesentlig grad.
Dermed fant man ut at vi var overtallige i
hangar og verksteder, og oppsigelser
fulgte. Dette er det nødvendigvis ikke noe
galt i. Alle selskaper kan ha godt av å gå i
seg selv nå og da, og gjøre reguleringer.
Men, hos oss satte man kun søkelyset på
teknisk! Administrasjonen økte forholdsvis
sterkt, det samme gjorde operativ
avdeling. Som eksempel kan nevnes at vår
tidligere tekniske sjef ble erstattet med ca.
fire personer Dataverdenen ble innf~rt
raskt med mangelfull opplæring, og
utgiftene til dette var i vår målestokk
svært store.
Det tekniske vedlikeholdet ble satt bort til
et engelsk selskap, for dette ville spare oss
for store utgifter, ble det sagt! Ytterligere
personell sluttet i tillegg til de som var
blitt sagt opp, og det begynte å bli
vanskelig å bemanne utestasjonene våre.
Men det fungerte da på et vis tross alt.
Vedlikeholdet i England tror jeg ikke ble
noen stor lykke økonomisk, for på høsten i
fjor (96) besluttet eieren at Electradriften
skulle opphøre. Dette skapte stor uro, og
en gruppe av de ansatte prøvde å overta
selskapet i sin helhet. Eieren ville
imidlertid ikke akseptere prisen, og
dermed ble det satt sluttstrek for godt. Fra
januar og utover kom de endelige
oppsigelsene, teknisk og flygere i første
rekke. De med lengst ansiennitet ble sagt
opp først og slik har det fortsatt, enda går
de med kortest ansiennitet og venter på å
få sin oppsigelse - men alle ved at det er et
tidsspørsmål.
Fagforeningene har hatt mye å stå i med,
det er bare synd at de ikke kan opptre mer
I
Fred.Olsen (DNL) Junker Ju.-52 som selskapet Izaddejere av f@r krigen.
Fred.Olsens f@rste DC-3 i 1946.
To av FOF's Viscou?zts fra 50-tallet.
I