Sjå ferdigmeldinga frå 2009 - Statsbygg

Historikk
Samisk høgskole
Fra Samisk høgskole til Samisk
Vitenskapsbygg
I august 1988 kom en flyttebil kjørende fra Alta
lærerhøgskole og stoppet på parkeringen utenfor det
tomme forsvarsbygget i Kautokeino. I flyttebilen
fantes maskiner, verktøykasser og materialer for
duodji, og noen møbler. Med på flyttelasset fulgte tre
personer fra Samisk avdeling ved Alta lærerhøgskole,
to duodjilærere og en administrator. Et par ressurspersoner
kom til, og da var aktiviteten i gang.
Realiseringen av en kommende Samisk høgskole
hadde nådd et mål: å flytte en del av samisktilbudene
fra Alta lærerhøgskole til Kautokeino. Årsenhet i
duodji var kommet i gang, undervisningslokalene var
kjøkkenet, kantina, kjelleren og utearealet. Fra klasserommet
hadde studenter og personale utsikt over
bygda, en dimensjon som gav kraft i arbeidet.
1989 ble Samisk høgskole offisielt etablert. Drivkraften
var å styrke tradisjonell og moderne samisk kunnskap,
tilby høyere utdanning for samer i et samisk miljø. To
andre viktige fagfelt har derimot vært med helt fra
begynnelsen av; samisk språk og duodji.
Samisk høgskole har fra starten vært en allsamisk
institusjon, med studenter og ansatte fra hele Sápmi.
I tillegg har kontakten med andre urfolks institusjoner
vært viktig, da Samisk høgskole er en urfolksinstitusjon.
Samisk høgskole er i dag i en prosess for å oppnå status
som en vitenskapelig høgskole-, og i neste omgang
universitetsstatus. Flere skritt er tatt i den retningen.
Studietilbudene er utvidet, med samiske lærerutdanninger
og flere profesjonsutdanninger (på bachelornivå)
er også satt i gang som tolkeutdanning, journalistikk,
bachelorprogram i duodji / kunstnerisk virksomhet og
i reindrift. Videre har Samisk høgskole i 2009 igangsatt
masterprogram i samisk språk og vil søke om å få
etablere masterprogrammer i urfolkskunnskap og
duodji. Samisk høgskole vil i nærmeste framtid også
søke om doktorgradsprogram i samisk språk og
litteratur.
Nordisk Samisk Institutt ble Etablert i 1973 i
Guovdageaidnu som en nordisk samisk forskningsinstitusjon.
Igangsettelsen var tuftet på tanker fra blant
annet Per Fokstad fra 1920 tallet. Han var en av de
første som snakket om samisk akademia og i den
samme tankelinjen finnes også Nordisk Samisk
Institutt. I tillegg til han ble det også på den første
nordiske samekonferansen i Jokkmokk (1953), diskutert
om hvordan samene kunne tilpasse seg til en nyere
tid, rettighetsspørsmål og hvordan ta vare på samisk
kultur og næring i et felles nordisk perspektiv. Disse
tankene ble videreført også til Nordisk råd. Fra
begynnelsen hadde de et eget organ for å behandle
samiske og reindriftsrelaterte spørsmål, men i 1968
leverte medlemmer av Nordisk råd et forslag om å
opprette et eget institutt for å fremme samisk næring,
kultur og språk. Dette ble fulgt opp og opprettelsen
var et faktum. Nordisk Samisk Institutt kan sies å ha
spilt en betydelig rolle i autonomiseringen av samisk
forskning, noe som er dokumenter blant annet
gjennom fullførte vitenskapelige publikasjoner, blant
annet i serien Die∂ut.
Både Samisk høgskole og nordisk samisk institutt ble
etablert for å dekke behovene i det samiske samfunn
for høyere utdanning og forskning.
I 2005 ble prosessen med samorganiseringen av
Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole en realitet.
Bakgrunnen for sammenslåingen var å styrke det
samiske forsknings- og studiemiljøet. Dette samarbeidet
styrker også grunnlaget for realiseringen av
Samisk vitenskapelig høgskole. I dag jobber omkring
100 ansatte på institusjonen Samisk høgskole.
Styrking av urfolksperspektivet på høgskolen er skjedd
blant annet gjennom internasjonaliseringa, utveksling
av urfolksstudenter og fagansatte i nordområdene,
opprettelse av urfolksnettverk innen UARCTIC
systemet og strategisk samarbeid med urfolksinstitusjoner
innen høyere utdanning og forskning. I tillegg
er høgskolen nå med i World Indigenous Higher
Education Consortium (WINHEC) gjennom å være
akkreditert på det høyeste nivået som en urfolksinstitusjon.
Allerede på nittitallet begynte Samisk høgskole å planlegge
et vitenskapsbygg til Kautokeino sammen med
andre institusjoner. Tanken var å samle utdannings-,
forsknings- og andre fagmiljøer til i stort fellesbygg.
Med i planleggingen var Samisk høgskole, studentsamskipnaden
i indre Finnmark, Nordisk Samisk Institutt
og Statens navnekonsulenttjeneste for samiske navn
(som nå ligger under Sametinget). Sommeren 1999 ble
romprogrammet for et felles samisk vitenskapsbygg
ferdigstilt. I det dokumentet forelå en forklaring på de
forskjellige institusjoners arbeid samt arealbehov. Dette
dokumentet ble grunnlaget for videre politisk arbeid
for realiseringen av bygget.
4