SjÃƒÂ¥ ferdigmeldinga frÃƒÂ¥ 2009 - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

Samisk arkiv Prosjektet ”Samiske arkiver” ble satt i gang av Nordisk samisk institutt, Norges forskningsråd og Riksarkivaren på slutten av 1980-tallet. Etter en interimperiode i 1994 ble stiftelsen Sámi arkiiva / Samisk arkiv opprettet med virkning fra 1. januar 1995. Institusjonen ble organisert som en privat stiftelse med et eget styre. Oppgaver / formål Stiftelsens formål er blant annet ”å sikre, bevare og gjøre tilgjengelig privat samisk arkivmateriale av betydning for samisk forskning og fremtidig kunnskap om samiske samfunnsforhold.” Samisk arkiv har et spesielt ansvar for samiske privatarkiver. Privatarkiver er arkiver skapt av privatpersoner, organisasjoner, foreninger og næringsliv. Det er dette som har vært institusjonens hovedarbeidsområde. Det har også vært satt i gang et motivasjonsarbeid blant den samiske befolkningen, i samiske institusjoner, bedrifter og organisasjoner om viktigheten å ta vare på samiske privatarkiver. Samisk arkiv har hele landet som sitt arbeidsområde. Organisering Med virkning fra 1. januar 2002 ble institusjonen lagt inn under Sametinget. Sametinget satte i gang en utredning om den videre utviklingen av institusjonen. Utredningen ”Samisk arkiver og arkivtjenester” ble foretatt av Tor Breivik i Riksarkivet. Sametinget vedtok i 2004 alternativ 5 i denne utredningen som skisserer Samisk arkiv som et eget statsarkiv under Riksarkivaren. Med virkning fra 1. januar 2005 ble institusjonen lagt inn under Riksarkivaren som en egen avdeling. Strategier I Riksarkivarens strategidokument 2010-2014 står det at Samisk arkiv i et tiårsperspektiv skal fremstå som den sentrale og anerkjente aktøren i arbeidet med å bevare privatarkiver og annet kulturhistorisk kildemateriale med tilknytning til samisk kultur og språk. Gitt at dette målet oppnås så vil Samisk arkiv rundt 2017 fremstå som en fullverdig arkivinstitusjon for mottak og betjening av samisk og samiskspråklig arkivmateriale. Ved innflytting i Diehtosiida er disse strategiene blitt oppnåelige. Øystein Steinlien leder Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble åpnet i 2003. Opprettelsen var et ledd i norske myndigheters menneskerettighetspolitikk og samepolitikk. Dette skjedde gjennom Stortinget sitt vedtak om inkorporering av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter i norsk lovgivning (menneskerettighetsloven) fra 1999. I St. meld. 21 (1999-2000) er det samepolitiske felt pekt ut som et særskilt satsingsområde for menneskerettighetsarbeidet i Norge, mens urfolk er blant de særskilte satsningsområdene for Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid. På bakgrunn av dette ble det bestemt å opprette et informasjonssenter for samiske og urfolks rettigheter. Senteret skal samle inn og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolks rettigheter. Gáldu er et supplement til menneskerettighetsmiljøet i Norge. Gáldu betyr kilde på samisk, og senteret har som visjon å være en uavhengig, aktuell og pålitelig kilde om urfolks rettigheter og samiske rettigheter. Kompetansesenteret har til formål å øke kunnskapen om og forståelsen av urfolksrettigheter og samiske rettigheter. Senteret skal samle inn, bygge opp, systematisere, vedlikeholde, bearbeide, tilrettelegge og formidle relevant informasjon og dokumentasjon om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt. Senteret kan også påpeke behov for forskning på aktuelle områder. Målgrupper for Gáldu er alle som søker kunnskap om urfolks rettigheter nasjonalt og internasjonalt, som skoler, frivillige organisasjoner, offentlige institusjoner og myndigheter. Senteret skal først og fremst tilrettelegge og formidle informasjon til målgrupper i Norge, men også til målgrupper i andre land i den grad senteret har kapasitet til det. Gáldus viktigste formidlingskanal er websiden galdu.org. Siden har over 1.450 unike besøkende og nærmere 19.000 treff pr dag. Siden oppdateres daglig med nyheter om urfolk og urfolksrettigheter. Artikler, rapporter og andre dokumenter er lagt ut på websiden; for eksempel Finnmarksloven, Nordisk samekonvensjon, relevante domsavsigelser, internasjonale konvensjoner (f.eks. ILO 169). Senterets styre oppnevnes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget. Universitetet i Tromsø, Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole, Senter for menneskerettigheter og Samerådet foreslår kandidater til styret. Senteret har pr. 23. oktober <strong>2009</strong> 3,5 årsverk 6
og er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utenriksdepartementet. Senteret var først samlokalisert med Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino kulturhus. 2. Juni <strong>2009</strong> flyttet kompetansesenteret inn i Diehtosiida. Magne Ove Varsi daglig leder International Centre for Reindeer Husbandry For å styrke det internasjonale samarbeidet mellom verdens 27 ulike reindriftsfolk, og som en oppfølging av arbeidet i Arktisk Råd, har den norske regjeringen etablert et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift i Kautokeino. Senteret ble åpnet 2.september 2005, og har som formål å styrke reindriften og samarbeidet mellom reindriftsfolkene i de sirkumpolare nordområdene, å formidle og utveksle informasjon og kunnskap om sirkumpolar reindrift, samt å ivareta reindriftens tradisjonelle kunnskaper. Senterets arbeid er rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljø og andre fagmiljø, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorgan. Senteret skal ha et nært forhold til reindriftsfolkene, og drives i samråd med Association of World Reindeer Herders (WRH). Senteret er organisert som et statlig forvaltningsorgan med særskilt fullmakt, og er administrativt underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Senteret er imidlertid en faglig uavhengig institusjon med eget styre og budsjett. Styret er senterets øverste organ, og styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid, med representanter fra Russland, Sverige, Finland og Norge. Senteret yter faglig og administrativ bistand til WRH og dets internasjonale aktiviteter. For tiden har senteret åtte ansatte i Kautokeino, samt kontorer i Tromsø, Enontekiø i Finland, Toronto i Canada, samt i St.Petersburg og Khatystyr i Sakha republikken i Russland. Senteret fyller en viktig funksjon i det sirkumpolare reindriftssamarbeidet og ivaretar både faglige behov og koordineringsbehov for senterets målgrupper. Senteret samarbeider med en rekke aktører i de sirkumpolare nordområdene, og har et stort nettverk mot nasjonale og regionale reindriftsorganisasjoner, offentlige myndigheter, og forsknings- og utdanningsinstitusjoner mv. i Russland, Kina, Mongolia, Canada, Alaska, Grønland, Sverige, Finland og Norge. Ved senteret har man initiert og igangsatt en rekke prosesser og prosjekter som vil ha stor betydning for sirkumpolare reindriftsfolk. Et prosjekt man for tiden arbeider med er IPY EALÁT-Network Study, som fokuserer på tilpasning til klimaendringer og reindriftens tradisjonskunnskaper sirkumpolart. Prosjektet er initiert av WRH, og senteret leder blant annet arbeidet med dette prosjektet i Arktisk råd. Et annet eksempel er BIRGEN-prosjektet, som fokuserer på kvinners rolle og tradisjonskunnskap i reindriften. Dette er et samarbeidsprosjekt med Kvinnenettverket for reindrift. Senteret er også medlem i University of the Arctic, og jobber blant annet innenfor Thematic Network on Global Change in the Arctic. Et annet prosjekt hos senteret er utviklingen av en interaktiv webportal for verdens reindrift, www.reindeerportal.org, som for øvrig også inneholder mer informasjon om senteret og dets arbeid. Anders Oskal Direktør 7
Page 1 and 2: Diehtosiida Samisk vitenskapssenter
Page 3 and 4: Statsbygg Statsbygg lea Norgga guov
Page 5: Helt fra starten av har det gamle f
Page 9 and 10: lokalisering av flere virksomheter
Page 11 and 12: Sámi allaskuvla ja Davviriikkalaé
Page 13 and 14: olbmuid stivrii. Guovddáz=is leat
Page 15 and 16: areáladárbbuide Guovdageainnus. S
Page 17 and 18: Huksenáééi johttu Skábmamánu 2
Page 19 and 20: Bygningens 1. etasje inneholder res
Page 21 and 22: Dát geardi c=adnojuvvo oktii vázz
Page 23 and 24: 14 24 3 19 18 12 17 19 13 16 12 3 1
Page 25 and 26: 3 19 23 19 22 3 14 Plan 4 m 25
Page 27 and 28: Dáiddaproéeakta Botkejupmi ja lih
Page 29 and 30: Huksenteknihkka Vuo∂∂obarggut j
Page 31 and 32: Ved utetemperatur < ÷20°C (30 dag
Page 33 and 34: Áibmogie∂ahallanrusttet Áibmogi
Page 35 and 36: Utendørs er det benyttet lysmaster
Page 37 and 38: Dulkonlanjaid sáhttá geavahit dul
Page 39 and 40: Prosjektadministrasjon kunstprosjek
Page 41: Dáiddaproéeavtta proéeaktaháldd

SjÃƒÂ¥ ferdigmeldinga frÃƒÂ¥ 2009 - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?