Sjå ferdigmeldinga frå 2009 - Statsbygg

Diehtosiida
Samisk vitenskapssenter
Hánnoluohkká 45, Kautokeino
Nybygg
Ferdigmelding nr. 684/2009 Prosjektnr. 10555

Statsbygg
Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker,
byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler.
Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og
organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer
i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og
Tromsø.
Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige
organer bistand når de har endrede eller nye behov for
lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv
måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til
statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige
interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap
for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor
miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger
og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med
bakgrunn i departementenes prioriteringer.
Rådgivning og byggherrevirksomhet
Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp
eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved
innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i
Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet
krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige
leietakere når byggene reises i privat regi, eller
utøvende byggherre for departementene når staten
selv skal eie nybygget.
Eiendomsforvaltning
Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter
i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale
kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og
nasjonaleiendommer over hele landet, samt
ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning
skal bidra til at våre brukere til enhver tid
har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg
legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et
høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare
de historiske bygningenes kulturelle særpreg og
arkitektoniske verdi.
Utviklingsprosjekter
Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av
statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging.
Avklaring av statlige premisser skal legge til
rette for et godt samspill med lokale myndigheter i
slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk
av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de
miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende
innsats innen forskning og utvikling (FoU).
FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har
til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter
og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen.
2

Statsbygg
Statsbygg lea Norgga guovddáé rá∂∂eaddi huksen- ja
opmodatáééiin, huksenhearrá, opmodathálddaéeaddji
ja opmodatovdánahtti. Statsbygg lea hálddaéanfitnodat
O∂asmahttin- ja hálddahusdepartemeantta vuolde, ja
lea organiserejuvvon váldokantuvrrain Oslos ja
báikkálaékantuvrraiguin Oslos, Porsgrunnas, Bergenis,
Troandimis ja Tromssas.
Statsbygg veahkeha departemeanttaid ja eará siviila
stádalaé orgánaid go sis rivdet dahje oz=z=ot o∂∂a
latnjadárbbuid. Latnjadárbbut galget gokc=ojuvvot
hálbbes vuogi mielde. Statsbygga doaimmain bohtet
stáda ollislaé beroétumit ovdalii iez=as fitnodatberoétumiid.
Statsbygg galgá leat doaimmalaé reaidun
c=a∂ahan dihte politihkalaé ulbmiliid siskkobealde
biras, arkitektuvra, estetihkka ja o∂∂a geavaheaddjic=ovdosiid,
ja maiddái dearvvaévuo∂a, birrasa ja
sihkarvuo∂a bargobáikkiin, mas duogáz=in leat departemeanttaid
vuoruheamit.
Rá∂∂eaddin ja huksenhearrádoaibma
Stáda latnjadárbbuid sáhttá gokc=at láigohemiin, oastimiin
dahje o∂∂ahuksemiin. Statsbygg addá rá∂iid
stáda ossodagaide go áigot láigohit priváhta márkanis,
dahje fállá iez=as lanjaid láigumassii. Dalle go latnjadárbbut
gáibidit o∂∂ahuksema ja huksenbargu lea
priváhta, lea Statsbygg rá∂∂eaddi stádalaé láigoheddjiide.
Go stáhta ieé galgá eaiggádit o∂∂ahuksema lea
Statsbygg c=a∂aheaddji huksenhearrá departemeanttaid
ovddas.
Opmodathálddaéeapmi
Statsbygg hálddaéa sullii guokte miljovnna
kvadráhtamehtera sis- ja olgoriikkas. Opmodahkii
gullet guovddáé kánturviesut, allaskuvllat,
earenoamáéviesut ja naéunálaopmodagat birra riikka,
ja vel ambassádat ja orrunviesut olgoriikkas. Statsbygga
opmodathálddaéeapmi galgá váikkuhit dasa ahte min
geavaheddjiin álo leat doaibmi lanjat mat leat heivehuvvon
dárbbuide. Statsbygg deattuha seailluhit
viesuid árvvu alla áimmahuééandásiin. Seammás galgá
Statsbygg seailluhit kultuvrralaé earenoamáévuo∂aid ja
arkiteaktauvnnalaé árvvu historjjálaé viesuin.
Ovdánahttinproéeavttat
Statsbyggas galgá leat doaimmalaé rolla stáda
beroétumiid bálddalastimis opmodatovdánahttimis ja
gávpotplánemis. Stádalaé premissaid c=ielggadeapmi
galgá láhc=it buori ovttasbarggu báikkálaé eiseválddiiguin
dákkár áééiin. Dát bargu sisttisdoallá o∂∂a geavaheami
plánen, stáda opmodagaide mat fárrehuvvojit.
Statsbygg galgá jo∂ihit mearkkaéahtti barggu
dutkama ja ovdánahttima (DjO) dáfus, joksan dihte
daid biraspolitihkalaé ulbmiliid. DjO-doaibma sisttisdoallá
maid proéeavttaid main lea ulbmil buoridit dálá
standárddaid, láhkaásahusaid ja huksen- rusttet- ja
opmodatsuorggi njuolggadusaid.
3

Historikk
Samisk høgskole
Fra Samisk høgskole til Samisk
Vitenskapsbygg
I august 1988 kom en flyttebil kjørende fra Alta
lærerhøgskole og stoppet på parkeringen utenfor det
tomme forsvarsbygget i Kautokeino. I flyttebilen
fantes maskiner, verktøykasser og materialer for
duodji, og noen møbler. Med på flyttelasset fulgte tre
personer fra Samisk avdeling ved Alta lærerhøgskole,
to duodjilærere og en administrator. Et par ressurspersoner
kom til, og da var aktiviteten i gang.
Realiseringen av en kommende Samisk høgskole
hadde nådd et mål: å flytte en del av samisktilbudene
fra Alta lærerhøgskole til Kautokeino. Årsenhet i
duodji var kommet i gang, undervisningslokalene var
kjøkkenet, kantina, kjelleren og utearealet. Fra klasserommet
hadde studenter og personale utsikt over
bygda, en dimensjon som gav kraft i arbeidet.
1989 ble Samisk høgskole offisielt etablert. Drivkraften
var å styrke tradisjonell og moderne samisk kunnskap,
tilby høyere utdanning for samer i et samisk miljø. To
andre viktige fagfelt har derimot vært med helt fra
begynnelsen av; samisk språk og duodji.
Samisk høgskole har fra starten vært en allsamisk
institusjon, med studenter og ansatte fra hele Sápmi.
I tillegg har kontakten med andre urfolks institusjoner
vært viktig, da Samisk høgskole er en urfolksinstitusjon.
Samisk høgskole er i dag i en prosess for å oppnå status
som en vitenskapelig høgskole-, og i neste omgang
universitetsstatus. Flere skritt er tatt i den retningen.
Studietilbudene er utvidet, med samiske lærerutdanninger
og flere profesjonsutdanninger (på bachelornivå)
er også satt i gang som tolkeutdanning, journalistikk,
bachelorprogram i duodji / kunstnerisk virksomhet og
i reindrift. Videre har Samisk høgskole i 2009 igangsatt
masterprogram i samisk språk og vil søke om å få
etablere masterprogrammer i urfolkskunnskap og
duodji. Samisk høgskole vil i nærmeste framtid også
søke om doktorgradsprogram i samisk språk og
litteratur.
Nordisk Samisk Institutt ble Etablert i 1973 i
Guovdageaidnu som en nordisk samisk forskningsinstitusjon.
Igangsettelsen var tuftet på tanker fra blant
annet Per Fokstad fra 1920 tallet. Han var en av de
første som snakket om samisk akademia og i den
samme tankelinjen finnes også Nordisk Samisk
Institutt. I tillegg til han ble det også på den første
nordiske samekonferansen i Jokkmokk (1953), diskutert
om hvordan samene kunne tilpasse seg til en nyere
tid, rettighetsspørsmål og hvordan ta vare på samisk
kultur og næring i et felles nordisk perspektiv. Disse
tankene ble videreført også til Nordisk råd. Fra
begynnelsen hadde de et eget organ for å behandle
samiske og reindriftsrelaterte spørsmål, men i 1968
leverte medlemmer av Nordisk råd et forslag om å
opprette et eget institutt for å fremme samisk næring,
kultur og språk. Dette ble fulgt opp og opprettelsen
var et faktum. Nordisk Samisk Institutt kan sies å ha
spilt en betydelig rolle i autonomiseringen av samisk
forskning, noe som er dokumenter blant annet
gjennom fullførte vitenskapelige publikasjoner, blant
annet i serien Die∂ut.
Både Samisk høgskole og nordisk samisk institutt ble
etablert for å dekke behovene i det samiske samfunn
for høyere utdanning og forskning.
I 2005 ble prosessen med samorganiseringen av
Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole en realitet.
Bakgrunnen for sammenslåingen var å styrke det
samiske forsknings- og studiemiljøet. Dette samarbeidet
styrker også grunnlaget for realiseringen av
Samisk vitenskapelig høgskole. I dag jobber omkring
100 ansatte på institusjonen Samisk høgskole.
Styrking av urfolksperspektivet på høgskolen er skjedd
blant annet gjennom internasjonaliseringa, utveksling
av urfolksstudenter og fagansatte i nordområdene,
opprettelse av urfolksnettverk innen UARCTIC
systemet og strategisk samarbeid med urfolksinstitusjoner
innen høyere utdanning og forskning. I tillegg
er høgskolen nå med i World Indigenous Higher
Education Consortium (WINHEC) gjennom å være
akkreditert på det høyeste nivået som en urfolksinstitusjon.
Allerede på nittitallet begynte Samisk høgskole å planlegge
et vitenskapsbygg til Kautokeino sammen med
andre institusjoner. Tanken var å samle utdannings-,
forsknings- og andre fagmiljøer til i stort fellesbygg.
Med i planleggingen var Samisk høgskole, studentsamskipnaden
i indre Finnmark, Nordisk Samisk Institutt
og Statens navnekonsulenttjeneste for samiske navn
(som nå ligger under Sametinget). Sommeren 1999 ble
romprogrammet for et felles samisk vitenskapsbygg
ferdigstilt. I det dokumentet forelå en forklaring på de
forskjellige institusjoners arbeid samt arealbehov. Dette
dokumentet ble grunnlaget for videre politisk arbeid
for realiseringen av bygget.
4

Helt fra starten av har det gamle forsvarsbygget vært
uhensiktsmessig for de aktiviteter som skjer ved
Samisk Høgskole. Flere deler undervisningen har
måttet finne sted i forskjellige lokaler spredt utover
bygda, blant annet i studentboliger og industribygg.
Nordisk Samisk Institutt lå i et annet bygg og var
dermed også separert fra høgskolen. Planleggingen av
et felles bygg, hvor samisk og urfolks kunnskap og
kompetanse skulle samles, ble startet for alvor høsten
2003 med en forplanleggingsfase. Arkitektkonkurranse
ble lyst ut og en vinner ble kåret i 2004. Startbevilgning
ble foreslått av regjeringen høsten 2005.
Et stort og viktig skritt ble dermed tatt for å realisere
muligheten om en Samisk vitenskapelig høgskole og
universitet.
Diehtosiida er et internasjonalt kunnskapssenter for
samer og urfolk hvor samisk vitenskapelig virksomhet
er samlet i ett større vitenskapelig miljø. Det skal også
være et moderne informasjons- og kommunikasjonssenter
hvor tradisjonell urfolkskunnskap møter vitenskap
og ulike virksomheter og fagtradisjoner møtes.
Vi skal ha det fremste innen tekniske løsninger og
bruke våre arealer på en effektiv og funksjonell måte.
Diehtosiida står som et moderne symbol for samisk
kultur.
Anders Jh. Eira
høgskoledirektør
5

Samisk arkiv
Prosjektet ”Samiske arkiver” ble satt i gang av Nordisk
samisk institutt, Norges forskningsråd og Riksarkivaren
på slutten av 1980-tallet. Etter en interimperiode i
1994 ble stiftelsen Sámi arkiiva / Samisk arkiv opprettet
med virkning fra 1. januar 1995. Institusjonen ble
organisert som en privat stiftelse med et eget styre.
Oppgaver / formål
Stiftelsens formål er blant annet ”å sikre, bevare og
gjøre tilgjengelig privat samisk arkivmateriale av betydning
for samisk forskning og fremtidig kunnskap om
samiske samfunnsforhold.”
Samisk arkiv har et spesielt ansvar for samiske privatarkiver.
Privatarkiver er arkiver skapt av privatpersoner,
organisasjoner, foreninger og næringsliv. Det er dette
som har vært institusjonens hovedarbeidsområde. Det
har også vært satt i gang et motivasjonsarbeid blant
den samiske befolkningen, i samiske institusjoner,
bedrifter og organisasjoner om viktigheten å ta vare
på samiske privatarkiver.
Samisk arkiv har hele landet som sitt arbeidsområde.
Organisering
Med virkning fra 1. januar 2002 ble institusjonen lagt
inn under Sametinget. Sametinget satte i gang en
utredning om den videre utviklingen av institusjonen.
Utredningen ”Samisk arkiver og arkivtjenester” ble
foretatt av Tor Breivik i Riksarkivet. Sametinget vedtok
i 2004 alternativ 5 i denne utredningen som skisserer
Samisk arkiv som et eget statsarkiv under
Riksarkivaren.
Med virkning fra 1. januar 2005 ble institusjonen lagt
inn under Riksarkivaren som en egen avdeling.
Strategier
I Riksarkivarens strategidokument 2010-2014 står det
at Samisk arkiv i et tiårsperspektiv skal fremstå som
den sentrale og anerkjente aktøren i arbeidet med å
bevare privatarkiver og annet kulturhistorisk kildemateriale
med tilknytning til samisk kultur og språk.
Gitt at dette målet oppnås så vil Samisk arkiv rundt
2017 fremstå som en fullverdig arkivinstitusjon for
mottak og betjening av samisk og samiskspråklig
arkivmateriale. Ved innflytting i Diehtosiida er disse
strategiene blitt oppnåelige.
Øystein Steinlien
leder
Gáldu – Kompetansesenter for urfolks
rettigheter
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
ble åpnet i 2003. Opprettelsen var et ledd i norske
myndigheters menneskerettighetspolitikk og samepolitikk.
Dette skjedde gjennom Stortinget sitt vedtak
om inkorporering av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter
i norsk lovgivning (menneskerettighetsloven)
fra 1999. I St. meld. 21 (1999-2000) er det
samepolitiske felt pekt ut som et særskilt satsingsområde
for menneskerettighetsarbeidet i Norge, mens
urfolk er blant de særskilte satsningsområdene for
Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid. På
bakgrunn av dette ble det bestemt å opprette et
informasjonssenter for samiske og urfolks rettigheter.
Senteret skal samle inn og formidle relevant informasjon
og dokumentasjon om urfolks rettigheter.
Gáldu er et supplement til menneskerettighetsmiljøet
i Norge. Gáldu betyr kilde på samisk, og senteret har
som visjon å være en uavhengig, aktuell og pålitelig
kilde om urfolks rettigheter og samiske rettigheter.
Kompetansesenteret har til formål å øke kunnskapen
om og forståelsen av urfolksrettigheter og samiske
rettigheter. Senteret skal samle inn, bygge opp,
systematisere, vedlikeholde, bearbeide, tilrettelegge
og formidle relevant informasjon og dokumentasjon
om urfolksrettigheter nasjonalt og internasjonalt.
Senteret kan også påpeke behov for forskning på
aktuelle områder.
Målgrupper for Gáldu er alle som søker kunnskap om
urfolks rettigheter nasjonalt og internasjonalt, som
skoler, frivillige organisasjoner, offentlige institusjoner
og myndigheter. Senteret skal først og fremst tilrettelegge
og formidle informasjon til målgrupper i Norge,
men også til målgrupper i andre land i den grad
senteret har kapasitet til det.
Gáldus viktigste formidlingskanal er websiden
galdu.org. Siden har over 1.450 unike besøkende og
nærmere 19.000 treff pr dag. Siden oppdateres daglig
med nyheter om urfolk og urfolksrettigheter. Artikler,
rapporter og andre dokumenter er lagt ut på websiden;
for eksempel Finnmarksloven, Nordisk samekonvensjon,
relevante domsavsigelser, internasjonale konvensjoner
(f.eks. ILO 169).
Senterets styre oppnevnes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet
og Sametinget. Universitetet i Tromsø,
Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole, Senter for
menneskerettigheter og Samerådet foreslår kandidater
til styret. Senteret har pr. 23. oktober 2009 3,5 årsverk
6

og er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet
og Utenriksdepartementet.
Senteret var først samlokalisert med Nordisk Samisk
Institutt i Kautokeino kulturhus. 2. Juni 2009 flyttet
kompetansesenteret inn i Diehtosiida.
Magne Ove Varsi
daglig leder
International Centre for Reindeer Husbandry
For å styrke det internasjonale samarbeidet mellom
verdens 27 ulike reindriftsfolk, og som en oppfølging
av arbeidet i Arktisk Råd, har den norske regjeringen
etablert et internasjonalt fag- og formidlingssenter for
reindrift i Kautokeino. Senteret ble åpnet 2.september
2005, og har som formål å styrke reindriften og samarbeidet
mellom reindriftsfolkene i de sirkumpolare
nordområdene, å formidle og utveksle informasjon og
kunnskap om sirkumpolar reindrift, samt å ivareta
reindriftens tradisjonelle kunnskaper. Senterets arbeid
er rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter,
forskningsmiljø og andre fagmiljø, samt internasjonale
organisasjoner og samarbeidsorgan. Senteret skal ha et
nært forhold til reindriftsfolkene, og drives i samråd
med Association of World Reindeer Herders (WRH).
Senteret er organisert som et statlig forvaltningsorgan
med særskilt fullmakt, og er administrativt underlagt
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Senteret er
imidlertid en faglig uavhengig institusjon med eget
styre og budsjett. Styret er senterets øverste organ, og
styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende
reindriftssamarbeid, med representanter
fra Russland, Sverige, Finland og Norge. Senteret yter
faglig og administrativ bistand til WRH og dets internasjonale
aktiviteter. For tiden har senteret åtte ansatte
i Kautokeino, samt kontorer i Tromsø, Enontekiø i
Finland, Toronto i Canada, samt i St.Petersburg og
Khatystyr i Sakha republikken i Russland.
Senteret fyller en viktig funksjon i det sirkumpolare
reindriftssamarbeidet og ivaretar både faglige behov og
koordineringsbehov for senterets målgrupper. Senteret
samarbeider med en rekke aktører i de sirkumpolare
nordområdene, og har et stort nettverk mot nasjonale
og regionale reindriftsorganisasjoner, offentlige
myndigheter, og forsknings- og utdanningsinstitusjoner
mv. i Russland, Kina, Mongolia, Canada, Alaska,
Grønland, Sverige, Finland og Norge. Ved senteret har
man initiert og igangsatt en rekke prosesser og
prosjekter som vil ha stor betydning for sirkumpolare
reindriftsfolk. Et prosjekt man for tiden arbeider med
er IPY EALÁT-Network Study, som fokuserer på
tilpasning til klimaendringer og reindriftens tradisjonskunnskaper
sirkumpolart. Prosjektet er initiert av
WRH, og senteret leder blant annet arbeidet med
dette prosjektet i Arktisk råd. Et annet eksempel er
BIRGEN-prosjektet, som fokuserer på kvinners rolle
og tradisjonskunnskap i reindriften. Dette er et
samarbeidsprosjekt med Kvinnenettverket for reindrift.
Senteret er også medlem i University of the
Arctic, og jobber blant annet innenfor Thematic
Network on Global Change in the Arctic. Et annet
prosjekt hos senteret er utviklingen av en interaktiv
webportal for verdens reindrift, www.reindeerportal.org,
som for øvrig også inneholder mer informasjon om
senteret og dets arbeid.
Anders Oskal
Direktør
7

Sametinget
Det var en historisk dag for samene i Norge da
Sametinget første gang ble åpnet av kong Olav V
9. oktober 1989 i Karasjok. Sametinget ble opprettet i
henhold til sameloven, som omhandler Sametinget og
andre rettsforhold. Men veien frem til erkjennelsen av
samenes rettigheter har vært lang. Siste halvdel av
1800-tallet og begynnelsen på 1900-tallet betegnes
gjerne som den mørkeste perioden i samisk historie.
Fornorskningspolitikken grep inn på alle samfunnsområder,
som skole, næring, kirke og forsvar. Offisiell
norsk politikk var preget av sosialdarwinismen, hvor
samene ble sett på som underutviklede mennesker
med en primitiv kultur. Samene hadde per definisjon
ingen rettigheter, verken individuelle eller kollektive.
Økende problemer med reinbeite og konflikter mellom
samer og nybyggere gjorde at frustrasjonen og følelsen
av avmakt økte blant samene. På begynnelsen av
1900-tallet begynte samene å etablere organisasjoner
for å sikre de samiske rettighetene. Den offisielle
norske politikken overfor samene forandret seg etter
1945, også fordi allmenne ideer om menneskeverd og
små nasjoners rettigheter påvirket styresmaktene.
Samenes situasjon ble utredet, og samenes rett til å ta
vare på og utvike samisk språk og kultur ble offisielt
godkjent i 1960-årene. Paradoksalt nok ble utbyggingen
av Alta-Kautokeino vassdraget det som satte fortgang i
utviklingen av samiske rettigheter i Norge. Stortinget
vedtok i 1978 å demme opp Alta-Kautokeino vassdraget
og bygge en kraftstasjon, og dette førte til omfattende
protester, aksjoner og demonstrasjoner, både
fra miljøpolitisk og fra samisk side. I 1980 oppnevnte
regjeringen Samerettsutvalget for å utrede samenes
rettsstilling. Utvalgets arbeid førte blant annet til
sameloven, som er grunnlaget for Sametinget.
I år 2000 kunne de samiske folkevalgte og administrasjonen
ta i bruk en ny sametingsbygning i Karasjok.
Det var en ny æra både for folkevalgte og administrasjonen,
men først og fremst sto sametingsbygningen
som et konkret symbol på den politiske og rettslige
status samene som folk har. Norge er bygget på territoriet
til to folk; det norske og det samiske. Det er
bakgrunnen for at det i Norge er to nasjonalt valgte
forsamlinger - Stortinget og Sametinget. Omtrent
samtidig pågikk det en del prosesser mellom
Sametinget og sentrale myndigheter hvor formålet var
å overføre Sametinget større innflytelse på enkelte
saksfelt. Som et resultat av disse forhandlingene kom
man blant annet til enighet om å overføre Samisk
utdanningsråd til Sametinget. Samisk utdanningsråd
var blitt opprettet i 1975 som et rådgivende organ for
Utdanningsdepartementet i samiske skolespørsmål.
Samisk utdanningsråd ble offisielt nedlagt 31.12.1999
og samtidig overtok Sametinget arbeidsgiveransvaret
for alle ansatte som var tilknyttet Samisk utdanningsråd,
på det tidspunktet mellom 25-27 ansatte. Siden
Samisk utdanningsråd var lokalisert til Kautokeino og
hadde sine kontorlokaler i et kommunalt utleieselskap,
ble virksomheten værende i Kautokeino, nå som
Sametingets opplæringsavdeling.
En annen virksomhet som ble lagt til Kautokeino, var
Samisk språkråd, et underliggende råd til Sametinget.
Samisk språkråd var opprettet i medhold av sameloven
hvor det sto at: ”Det opprettes et Samisk språkråd.
Sametinget oppnevner rådets medlemmer og varamedlemmer
og fastsetter hvem som skal være rådets leder
og nestleder. Kongen gir nærmere regler om rådets
sammensetning, organisasjon, funksjonstid og oppgaver
m.v.”. Fra 1. Januar 2001 ble Sametingets indre
organisering endret, noe som blant annet medførte
at Sametingets underliggende råd ble avviklet.
Administrasjonen til det tidligere Samisk språkråd ble
til Sametingets språkavdeling. Administrasjonen til
Samisk språkråd hadde på det tidspunkt leid kontorlokaler
av Samisk høgskole. Etter at den interne omorganiseringen
var gjennomført, ble Sametingets
språkavdeling samlokalisert med Sametingets opplæringsavdeling
i et kommunalt utleiebygg. Som et resultat
av samlokalisering, så man straks behovet for tilleggsarealer,
siden alle ledige arealer i utleiebygget var
tatt i bruk. Det var ikke anledning til å tilsette flere på
grunn av mangel på kontorplasser og Sametinget var
avhengig av å finne en framtidig løsning på arealbehovet
i Kautokeino. Samtidig pågikk det et planleggingsarbeid
om å bygge et nytt, felles vitenskapsbygg
i Kautokeino. Intensjonen var å få til en sam-
8

lokalisering av flere virksomheter under samme tak.
Sametinget ga sin tilslutning til disse planene og i
begynnelsen av år 2002 inviterte Statsbygg Samisk
høgskole, Nordisk Samisk institutt, Sametinget og
Samisk arkiv til et orienteringsmøte. På møtet ble det
orientert om at Statsbygg hadde fått i oppdrag å starte
planleggingen av et nybygg for Samisk høgskole. I tillegg
til arealer for høgskolen, skulle det tas høyde for
samlokalisering med Nordisk samisk institutt, Samisk
arkiv, Sametingets avdelinger i Kautokeino m.fl.
Sametinget har siden de første planleggingsmøtene og
fram til bygget sto ferdig, aktivt deltatt under byggeprosessen.
Når vi nå tar i bruk Diehtosiida, er det ikke
bare slutten på en byggeprosess. Det er også begynnelsen
på noe større. Det er selvsagt tilfredsstillende å ha
et moderne bygg hvor de fysiske forholdene er lagt til
rette for og med gode fasiliteter til å utøve sitt daglige
virke, men vel så viktig er den forventede synergieffekten
av samlokalisering i et felles vitenskapsbygg i
Kautokeino. Formålet med samlokaliseringen har vært
å styrke institusjonenes daglige virksomhet ved å skape
større faglig, vitenskapelige og teknisk/administrative
miljøer.
Johan Anders Klemetsen
underdirektør
9

Historjá
Sámi allaskuvla
Sámi allaskuvllas Sámi die∂alaévistin
Borgemánus 1988 bo∂ii gálvu fárrenbiilla mielde Álttá
oahpaheaddji allaskuvllas Guovdageidnui ja bisánii
olggobeallai dan guoros suodjalusvistti. Fárrenbiillas
ledje earret eará máéiinnat, reaidogássat, duodjeávdnasat
ja muhtin viessogálvvut. Dán gálvvu mielde
c=uvvo maiddái golbma olbmo Álttá oahpaheaddjiallaskuvlla
sámi ossodagas. Dat ledje guokte
duodjeoahpaheaddji ja okta hálddaéeaddji. Bohte vel
moadde resursaolbmo, ja de álggahuvvui doaibma.
Sámi allaskuvlla duohtandahkan lei olahan mihttu:
fárrehit osiid Álttá oahpaheaddjiallaskuvlla sámi
fálaldagain Guovdageidnui. Duodji jahkeovttadat
álggahuvvui, oahppolatnjan ledje gievkkan, kantiina,
geallir ja olgoareála. Luohkkálanjas lei várddus,
studeanttat ja oahpaheaddjit oidne olles gili,
dimenéuvdna mii attii fámu bargui.
Sámi allaskuvla ásahuvvui 1989:is almmolac=c=at.
Jo∂ihanfápmun lei nannet árbevirolaé ja o∂∂aáigásaé
sámi máhttu, ja fállat alit oahpu sápmelac=c=aide sámi
birrasis. Guokte dehálaé= fágasuorggi leaba leamaé
mielde álggu rájes; sámegiella ja duodji.
Álggu rájes lea Sámi allaskuvla leamaé buot sámiid
ásahussan, sihke studeanttat ja bargit leat eret miehtá
Sámi. Lassin leat oktavuo∂at eará eamiálbmot ásahusain
leamaé dehálac=c=at, danin go Sámi allaskuvla lea
eamiálbmot ásahus. Otne lea Sámi allaskuvla
geahc=c=aleamen olahit die∂alaé allaskuvlla stáhtusa, ja
dasto universitehta stáhtusa. Sámi allaskuvla lea lávken
máΩga lávkki jo dán guvlui. Oahppofálaldagat lea
viiddiduvvon nugo sámi oahpaheaddjioahppu, ja
máΩga profeéuvdna oahppu (bachelor dásis) leat
maiddái álggahuvvon. Dat leat dulkonoahppu, journalistaoahppu,
duoji/dáidá bachelorprográmma ja
maiddái boazodoalu bachelor prográmma. Mu∂ui lea
Sámi allaskuvla jagis 2009 álggahan sámegiela masterprográmma,
ja áigu maiddái ohcat álggahit eamiálbmotmáhttu
ja duoji mastergrádaprográmmaid. Sámi
allaskuvla áigu farggamusat maiddái ohcat sámegiela ja
girjjálaévuo∂a doavttirgrádaprográmma.
Jagis 1973 ásahuvvui Davviriikkalaé Sámi Instituhtta
Guovdageidnui, davviriikkalaé sámi dutkan instituhttan.
Per Fokstad jurdagat 1920-jagiin ledje álggaheami
vuo∂∂un. Son lei okta dain vuosttamuc=c=ain gii hálai
sámi akademiija birra, ja dan seamma jurddaéeamis
gávdno maiddái Davviriikkalaé Sámi Instituhtta.
Vuosttaé sámekonferánssas Johkamohkis (1953) gos
su jurdagiid digaétalle, digaétallojuvvui maiddái mo
sápmelac=c=aid galggai heivehit o∂∂a áigái, vuoigatvuo∂a
gaz=aldagaid, ja maiddái man láhkkái seailluhit sámi
kultuvrra ja ealáhusaid davviriikkalaé perspektiivvas.
Dát jurdagat fievrriduvvojedje viidáset maiddái
Davviriikkalaé rá∂∂ái. Álggus lei sis sierra orgána sámi
ja boazodoalu gullevaé áééiide. 1968 Davviriikkalaérá∂i
mielláhttut árvaledje ásahit sierra instituhta mii galggai
ovddidit sámi ealáhusaid, kultuvrra ja giela. Dát
c=uovvoluvvui ja ásaheapmi éattai duohtan.
Davviriikkalaé sámi Instituhtas lea leamaé stuora
mearkkaéupmi sámi dutkama autonomiserema ektui.
Dat duo∂aétuvvo earret eará die∂alaé c=állosiid bokte
mat almmuhuvvojit earret eará Die∂ut ráiddus.
Sihke Sámi allaskuvla ja Davviriikalaé sámi instituhtta
leat ásahuvvon gokc=an dihte sámi servodaga dárbbuid
alit oahpu ja dutkama ektui.
Davviriikkalaé sámi instituhta ja Sámi allaskuvlla
oktiic=askin éattai duohtan 2005:as. Oktiic=askima
duogáé lei nannet sámi dutkama ja oahppobirrasa. Dát
ovttasbargu maid nanne vuo∂ustusa duohtandahkat
Sámi die∂alaéallaskuvlla. Otne barget birrasii 100
bargi Sámi allaskuvllas.
Internasjonaliserema, lonohallan eamiálbmotstudeanttaid
ja fágabargiid, ja eamiálbmot fierpmádaga ásaheami
UARTIC vuogádaga ja strategalaé ovttasbarggu
eamiálbmotásahusain alit oahpus ja dutkamis lea
nannen eamiálbmot perspektiivva allaskuvllas. Lassin
lea maid allaskuvla dál mielde World Indigenous
Higher Education Consortium:as (WINHEC) go lea
dohkkehuvvon eamiálbmotásahussan alimus dásis.
1990-logus jo plánego∂ii Sámi allaskuvla ovttas eará
ásahusain die∂avistti Guovdageidnui. Jurdda lei
c=ohkket oahpo-, dutkan-, ja eará fágabirrasiid stuorra
oktasaé vistái. Sámi allaskuvla, Sis-Finnmárkku studeanttaid
ovttastus, Davviriikkalaé sámi instituhta ja
Stáhta nammakonsuleanta bálvalus sámi namaide
(mii dál Sámedikki vuollásaé) ledje mielde plánemis.
1999 geasi válbmejuvvui latnjaprográmma dan oktasaé
sámi die∂avistái. Dokumeanttas lei c=ilgehus daid
ieégu∂etge ásahusaid bargguid birra, ja maiddái areála
dárbu. Dát dokumeanta éattaige vuo∂∂un vistti
ásaheami politihkalaé bargui.
Álggu rájes lea dat ovddeé suodjalusa visti leamaé
eahpevuoiggalaé Sámi allaskuvlla doaimmaide.
Oahpahusaid leat doallan ieégu∂etge lanjain,
bie∂gguid miehtá gili, earret eará studeantaásodagain
ja industriija visttiin.
10

Sámi allaskuvla ja Davviriikkalaé sámi instituhta leigga
ovdal goabbatge visttis. Oktasaé vistti plánen, gosa
sámi ja eamiálbmot diehttu ja gelbbolaévuohta galggai
c=ohkkejuvvot álggahuvvui duo∂as 2003 c=avc=c=a.
Almmuhuvvui arkiteaktagilvu ja vuoiti válljejuvvui
2004:is. Rá∂∂ehus árvalii 2005:a c=avc=c=a ruhtajuolludeami
álggaheapmái. Stuorra ja dehálaé lávki
dahkkui sámi die∂alaéallaskuvlla ja universitehta
duohtandahkama ektui.
Diehtosiida lea internaéunála diehtoguovddáé
sápmelac=c=aide ja eamiálbmogiidda, gosa die∂alaé
doaimmat leat c=ohkkejuvvon, stuorit die∂alaé birrasii.
Dát maid galgá leamen o∂∂aáigásaé diehtojuohkkin- ja
gulahallan guovddáé. Doppe deaivvada árbevirolaé
eamiálbmotdiehtu die∂alaévuo∂ain, ieégu∂etge
doaimmaiguin ja fágaárbevieruiguin.
Mis galget leamen dat o∂∂aseamos teknihkkalaé
c=ovdosat, ja galgat geavahit areálaideamet beaktilit ja
doaibmi vuogi mielde. Diehtosiida galgá maid leat
sámi kultuvrra o∂∂aáigásaé symbola.
Anders Jh. Eira
Sámi allaskuvlla direktevra
11

Sámi arkiiva
1980-logu loahpageahc=en álggahedje Davviriikkalaé sámi
instituhta, Norgga dutkanrá∂∂i, ja Riikka árkivara “Sámi
arkiivvat” proéeavtta. 1994:is, maΩΩil interim-áigodaga
ásahuvvui Sámi árkiiva/Samisk arkiv vuo∂∂udus, mii
doaibmago∂ii o∂∂ajagi 1.b 1995:as. Ásahus organiserejuvvui
dego priváhta vuo∂∂udussan mas lei iez=as stivra.
Barggut/ulbmil
Vuo∂∂udusa ulbmil lea earret eará “sihkkarastit, gáhttet
ja oidnosii dahkat priváhta sámi árkiivamateriálaid
main lea mearkkaéupmi sámi dutkamii ja boahtteáiggi
máhttui sámi servodatdili birra.”
Sámi árkiivas lea erenoamáé ovddasvástádus daid sámi
priváhta árkiivvaide. Priváhta arkiivat leat árkiivvat
maid priváhta olbmot, organisaéuvnnat, searvvit ja
ealáhusat leat vuo∂∂udan. Ovddasvástádus leamaé
ásahusa váldobargun. Lei álggahuvvon movttiidahttinbargu
mii c=ájehii man dehálaé lei gáhttet sámi
priváhta árkiivvaid. Dát bargu lei sápmelac=c=at, sámi
instituéuvnnaid, fitnodagaid, ja servviid gaskkas.
Olles riika lea Sámi árkiivva bargoguovlu.
Organiseren
O∂∂ajagimánu 1.b 2002:is éattai ásahus Sámedikki
vuollásaz=z=an.
Sámediggi bijai johtui ásahusa ovdáneami guorahallama.
Riikaárkiiva Tore Breivik guorahalai “Sámi arkiivvaid
ja árkiivva doaimmaid”. Sámediggi buorrindohkkehii
2004:is 5. molssaeavttu dán c=ielggadeamis mii skisserii
Sámi árkiivva dego stáhtaárkiivan Riikkaarkivára
vuollásaz=z=an.
O∂∂ajagimánu 1.b 2005:as rájes éattai ásahus sierra
ossodahkan Riikkaarkivára vuolde.
Strategiijat
Riikkaarkivára strategiija dokumeanttas 2010-2014
c=uoz=z=u ahte Sámi árkiiva galgá logi jagi perspektiivvas
leamen guovddáé ja árvvus ádnojuvvon aktevran seailluheamen
priváhta árkiivvaid ja eará kulturhistorjjálaé
gáldomateriálaid gullevac=c=at sámi kultuvrii ja gillii.
Jus dát ulbmil ollaéuvvá de áigu Sámi árkiiva birrasii
2017:s leat ollisalaé árkiivaásahus, sámi ja sámegiela
árkiivamateriálaid vuostáiváldimii ja bálvaleapmái. Go
Diehtosiidii fárret de lea vejolaé dáid strategiijaid juksat.
Øystein Steinlien
jo∂iheaddji
Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuo∂aid
gelbbolaévuo∂aguovddáé
Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuo∂aid gelbbolaévuo∂aguovddáé
rahppui 2003:s. Ásaheapmi lei oassin norgga
eiseválddiid olmmoévuoigatvuo∂apolitihkas ja sámepolitihkas.
Stuoradikki mearrádus ovttastahttit riikkaidgaskasaé
olmmoévuoigatvuo∂ainstrumeanttaid
norgga láhkii (olmmoévuoigatvuo∂aláhka) lei vuo∂∂un
ásaheapmái. Sámepolitihkalaé suorggit leat Stuoradikki
die∂áhus 21:s (1999-2000) namuhuvvon earenoamáé
vuoruhansuorgin Norgga olmmoévuoigatvuo∂abarggus,
dan bottus go álgoálbmogat leat oassin dehálaé
vuoruhansurggiin Norgga riikkaidgaskasaé olmmoévuoigatvuo∂abarggus.
Dáinna duogáz=in mearriduvvui
ásahit diehtojuohkinguovddáz=a sámiid ja álgoálbmogiid
vuoigatvuo∂aid várás. Guovddáé galgá c=ohkket
ja gaskkustit áééáiguoskevaé die∂uid ja dokumentaéuvnna
álgoálbmogiid vuoigatvuo∂aid birra.
Gáldu lea lasseásahussan Norgga olmmoévuoigatvuo∂abirrasii.
Gáldus lea viéuvdna leat sorjjasmeahttun,
áigeguovdilis ja jáhkehahtti gáldun álgoálbmot- ja sámi
vuoigatvuo∂aide. Gelbbolaévuo∂aguovddáz=a ulbmil
lea c=ohkket, hukset, systematiseret, fuolahit,
gie∂ahallat, heivehit ja gaskkustit áééáiguoskevaé
die∂uid ja dokumentaéuvnna álgoálbmotvuoigatvuo-
∂aid birra, riikkas ja riikkaidgaskasac=c=at. Guovddáé
sáhttá maid cuoigut jus lea dárbu dutkamii
áigeguovdilis surggiin.
Gáldu ulbmiljoavkkut leat buohkat geat ohcet die∂uid
álgoálbmotvuoigatvuo∂aid birra riikkas ja riikkaidgaskasac=c=at,
dego skuvllat, eaktodáhtolaé organisaéuvnnat,
almmolaé ásahusat ja eiseválddit. Guovddáé galgá
vuosttaz=ettiin heivehit ja gaskkustit die∂uid ulbmiljoavkkuide
Norggas, muhto maiddái ulbmiljoavkkuide
eará riikkain dan muddui go guovddáé nákce.
Web siidu galdu.org lea Gáldu deháleamos gaskkustankanála.
Siiddus lea badjel 1.440 sierra guossi ja
lagabui 19.000 deaivama beaivái. Siidu o∂asmahttojuvvo
beaivválac=c=at o∂∂asiiguin álgoálbmogiid ja
álgoálbmotvuoigatvuo∂aid birra. Artihkkalat, raporttat
ja eará dokumeanttat nugo ovdamearkka dihte
Finnmárkkuláhka, Davviriikkalaé sámekonvenéuvdna,
áééáiguoskevaé duopmostuollomearrádusat ja riikkaidgaskasaé
konvenéuvnnat (omd. ILO 169) leat
gávdnamis web siiddus.
Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi
nammadit guovddáz=a stivrra. Romssa universitehta,
Davviriikkalaé sámi instituhtta, Sámi allaskuvla,
Olmmoévuoigatvuo∂aidguovddáé ja Sámirá∂∂i árvalit
12

olbmuid stivrii. Guovddáz=is leat 23. b. golggotmánus
2009 3,5 jahkebarggu ja lea Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
ja Olgoriikkadepartemeanta geat
ruhtadeaba dan.
Álggus lei guovddáé ovttas Davviriikkalaé sámi instituhtain
Guovdageainnu kulturviesus. 2. b. geassemánus
2009 fárrii gelbbolaévuo∂aguovddáé Diehtosiidii.
Magne Ove Varsi
Beaivválaé jo∂iheaddji
Riikkaidgaskasaé boazodoalloguovddáé
Arktalaé rá∂i barggu c=uovvuleapmin lea Norgga
rá∂∂ehus ásahan riikkaidgaskasaé boazodoallofága- ja
gaskkustanguovddáz=a Guovdageidnui, nannen dihte
riikkaidgaskasaé ovttasbarggu gaskkal máilmmi 27
boazoálbmogiid. Guovddáé rahppui c=akc=amánu 2. b.
2005:as, ja das lea ulbmilin nannet boazodoalu,
boazodoaloálbmogiid ovttasbarggu circumpolára
davviguovlluin, gaskkustit ja lonuhallat die∂u ja máhtu
circumpolára boazodoalu birra, ja maiddái seailluhit
boazodoalu árbevirolaé máhtuid. Guovddáz=a bargu lea
oaivvilduvvon ealáhusa bargiide, almmolaé eiseválddiide,
dutkanbirrasiidda ja eará fágabirrasiidda, ja
maiddái riikkaidgaskasaé organisaéuvnnaide ja ovttasbargoorgánaide.
Guovddáz=is galgá lagaé oktavuohta
boazoálbmogiiguin, ja jo∂ihuvvo ovttasrá∂álac=c=at
Máilmmi boazoálbmogiid servviin (WRH).
Guovddáé lea organiserejuvvon dego stádalaé
hálddaéanorgána sierra fápmudusain, ja lea Bargo- ja
searvadahttindepartemeantta vuollásaé. Guovddáé lea
fágalaé sorjjasmeahttun ásahus iez=as stivrrain ja
buéeahtain. Guovddáz=a alimus orgána lea stivra, ja
stivrac=oahkkádus govvida dálá rájáidrasttildeaddji
boazodoalu ovttasbarggu áirasiiguin Ruoééas, Ruo˝as,
Suomas ja Norggas. Guovddáé veahkeha Máilmmi
boazoálbmogiid searvvi ja dan riikkaidgaskasaé
doaimmaid fágalac=c=at ja hálddahuslac=c=at. Dál leat
guovddáz=is gávcci bargi Guovdageainnus ja kantuvrrat
Tromssas, Eanodagas Suomas, Torontos Canadas ja
St.Petersburgas ja Khatystyras Sakha republihkas
Ruoééas.
Guovddáé deavdá dehálaé doaimma circumpolára
boazodoaloovttasbarggus ja seailluha sihke fágalaé
dárbbuid ja koordinerendárbbuid guovddáz=a ulbmiljoavkkuide.
Guovddáé ovttasbargá máΩgasiiguin
circumpolára davviguovlluin ja das lea stuora fierpmádat,
omd. riikka ja riikkaidgaskasaé boazodoaloorganisaéuvnnat,
almmolaé eiseválddit ja dutkan- ja
oahpahusásahusat Ruoééas, Kinas, Mongolias,
Canadas, Alaskas, Ruonáeatnamis, Ruo˝as, Suomas ja
Norggas. Guovddáé lea álggahan máΩga proseassa ja
proéeavtta main boahtá leat stuora mearkkaéupmi
circumpolára boazoálbmogiidda. Okta proéeaktabargu
dál lea IPY EALÁT-Fierpmádat oahppu, mii lea
klimárievdanheivehallama ja boazodoalu árbevirolaé
máhtuid birra circumpolára guovllus. Máilmmi
boazoálbmogiid searvi álggahii proéeavtta ja guovddáé
jo∂iha earret eará dán proéeaktabarggu Arktalaé rá∂is.
Okta eará ovdamearka lea BIRGEN-proéeakta, mii lea
nissonolbmuid rolla ja árbevirolaé máhtu birra
boazodoalus. Dát lea ovttasbargoproéeakta Boazoealáhusa
nissonfierpmádagain. Guovddáé lea maiddái
miellahttu University of the Arctic:as, ja bargá earret
eará Thematic Network on Global Change in the
Arctic:ain. Okta eará guovddáz=a proéeavttain lea
ráhkadit interaktiiva webportála máilmmi boazodollui,
www.reindeerportal.org, mii maiddái sisttisdoallá eanet
die∂uid guovddáz=a ja dan bargguid birra.
Anders Oskal
Direktevra
13

Sámediggi
Lei historjjálaé beaivi Norgga Sápmelac=c=aide go
Gonagas Olav V rabai Sámedikki vuosttaé geardde
golggotmánu 9. b. 1989:s Káráéjogas. Sámediggi
ásahuvvui sámelága vuo∂ul, mii sisttisdoallá Sámedikki
ja eará vuoigatvuo∂a áééiid. Muhto luodda sámi
vuoigatvuo∂aid mie∂iheapmái lea leamaé guhkki.
Loahpageahc=i 1800-logus ja álgu 1900-logus
namuhuvvo dávjá sámi historjjá seavdnjadeamos
áigodahkan. Dáruiduhttinpolitihkka lei buot servvodatsurggiin,
dego skuvllas, ealáhusas, girkus ja
suodjalusas. Norgga almmolaé politihkka lei báidnon
sosiáladarwinismas, mii oinnii sápmelac=c=aid bázahallan
olbmon primitiiva kultuvrrain. Sámiin eai lean
makkárge vuoigatvuo∂at, eai indiviidalaé eaige kollektiivvalaé.
Váttisvuo∂aid stuorrun, boazodoalus ja
konflivttain gaskkal sámiid ja o∂∂ahuksejeddjiid,
dagahii ahte fámuhisvuo∂adovdu lassánii sámiid
gaskka. 1900-logu álggus álge sápmelac=c=at ásahit
organisaéuvnnaid sihkkarastin dihte sámi
vuoigatvuo∂aid. Norgga almmolaé sámepolitihkka
rievddai maΩΩel 1945:a, danin go olbmuid jurdagat,
olmmoéárvui ja unna náéuvnnaid vuoigatvuo∂aide,
báidne stivrenfámuid. Sámiid dilli guorahallojuvvui,
ja sápmelac=c=aid vuoigatvuohta seailluhit ja ovddidit
sámegiela ja kultuvrra dohkkehuvvui virggálac=c=at
1960-jagiin.
Paradoksálalac=c=at éattai Álttá-Guovdageainnu eanu
dulvadeapmi mii dagahii johtilis ovdáneami sámi
vuoigatvuo∂ain Norggas. 1978:s mearridii Stuoradiggi
buo∂∂udit Álttá-Guovdageainnu eanu ja hukset
elrávdnjestaéuvnna. Dát mielddisbuvttii stuora vuosttildemiid,
akéuvnnaid ja miellac=ájáhusaid, sihke
luonddupolitihkkáriid ja sámiid bealis. 1980:s
nammadii rá∂∂ehus Sámevuoigatvuo∂a lávdegotti
guorahallan dihte sápmelac=c=aid riektedili. Lávdegotti
bargu mielddisbuvttii earret eará sámelága mii lea
vuo∂∂un Sámediggái.
Jagi 2000:is sáhtte sámi álbmotválljejuvvon olbmot
ja hálddahus váldit atnui o∂∂a sámedikkeviesu
Káráéjogas. Dát lei o∂∂a áigodat álbmotválljejuvvon
olbmuide ja hálddahussii, muhto vuosttaz=ettiin lei dát
konkrehta symbola dan politihkalaé ja vuoigatvuo∂alaé
stáhtusii mii sápmelac=c=ain álbmogin lea. Norga lea
huksejuvvon guovtti álbmoga guovllu nala;
norgalac=c=aid ja sápmelac=c=aid. Dát lea duogáz=in manne
Norggas leat guokte naéunálaválljejuvvon
c=oahkkaneami – Stuoradiggi ja Sámediggi. Sullii
seamma áigge ledje proseassat jo∂us gaskkal Sámedikki
ja guovddáé eiseválddiid, main ulbmil lei sirdit eanet
fámu Sámediggái muhttin áééesurggiin. Éiehtadallamiid
boa∂us lei ahte éattai ovttaoaivilvuohta earret eará
sirdit Sámi oahpahusrá∂i Sámediggái. Sámi oahpahusrá∂∂i
ásahuvvui 1975:s rá∂∂eaddi orgánan
Oahpahusdepartementii sámi skuvlagaz=aldagaid
oktavuo∂as. Sámi oahpahusrá∂∂i heaittihuvvui
virggálac=c=at 31.12.1999 ja seammás válddi Sámediggi
badjelasas bargoaddi ovddasvástádusa buot Sámi
oahpahusrá∂i 25-27 bargiid badjel. Go Sámi
oahpahusrá∂∂i lei Guovdageainnus ja das ledje
kantuvrrat suohkana láigohanfitnodagas, de bázii
doaibma Guovdageidnui, dál Sámedikki oahpahanossodahkan.
Eará doaibma mii lei biddjon Guovdageidnui lei Sámi
giellará∂∂i, vuolibué rá∂∂i Sámediggái. Sámi
giellará∂∂i ásahuvvui sámelága olis gos lei c=állon ahte:
“Dat ásahuvvo okta Sámi giellará∂∂i. Sámediggi
nammada rá∂i miellahtuid ja várrelahtuid ja mearrida
gii galgá leat rá∂i jo∂iheaddji ja nubbinjo∂iheaddji.
Gonagas addá lagabut njuolggadusaid rá∂i c=oahkkádusa,
organisaéuvnna, doaibmaáiggi ja bargguid
birra.”. 1. b. o∂∂ajagimánu rájes jagi 2001:s rievddai
Sámedikki siskkáldas organiseren. Dát dagahii ahte
Sámedikki vuollásaé rá∂it heaittihuvvojedje.
Ovddeé Sámi giellará∂i hálddahus éattai Sámedikki
giellaossodahkan. Sámi giellará∂i hálddahus lei dassázii
láigohan kánturlanjaid Sámi allaskuvllas. Go siskkáldas
o∂∂asit organiseren lei c=a∂ahuvvon, de fárriiga
Sámedikki giellaossodat ja Sámedikki oahpahusossodat
ovttas ovtta suohkaneaiggáduvvon láigovissui. Oktiifárrema
boa∂us lei fuomáéeapmi ahte lei dárbu
liigeareálaide, go buot areálat viesus ledje anus. Ii lean
vejolaé virgáibidjat olbmuid go eai lean kántursajit ja
Sámediggi dárbbaéii gávdnat c=ovdosa boahtte áiggi
14

areáladárbbuide Guovdageainnus. Seammás lei
plánenbargu jo∂us, hukset o∂∂a oktasaé die∂alaé viesu
Guovdageidnui. Áigumué lei oktiifárrehahttit máΩga
doaimma seamma dáhke vuollái. Sámediggi searvvai
dáid plánaide ja álggus 2002:s bovdii Statsbygg Sámi
allaskuvlla, Davviriikkalaé sámi instituhta, Sámedikki
ja Sámi árkiivva diehtojuohkinc=oahkkimii. C+oahkkimis
oz=z=o diehtit ahte Statsbygg lei oz=z=on barggu plánet
o∂∂a viesu Sámi allaskuvlii. Lassin allaskuvlla areálaide
galggái Davviriikkalaé sámi instituhttii, Sámi árkiivii,
Sámedikki ossodagaide Guovdageainnus ja earáde
maid sadji. Sámediggi lea doaimmalac=c=at leamaé
mielde huksenproseassas vuosttaé plánenc=oahkkimiid
rájes gitta viessu lei gárvvis. Go mii váldit atnui
Diehtosiidda, de ii leat beare huksenproseassa loahppa,
dat lea maiddái álgu juoidá stuoribui. Lea die∂usge
vuogas go lea modearnas viessu gos fysalaé dilli lea
heivehuvvon ja leat buorit rusttegat beaivválaé
bargguide, muhto ain deháleappot lea vurdojuvvon
synergiijabeaktu maid ovttasfárren oktasaé die∂alaé
vissui Guovdageainnus dagaha. Ovttasfárrema ulbmil
lea leamaé nannet ásahusaid beaivválaé doaimmaid,
stuorit fágalaé, die∂alaé teknihkkalaé ja hálddáhuslaé
birrasiid huksemiin.
Johan Anders Klemetsen
vuolitdirektevra
15

Byggesakens gang
Statsbygg fikk i november 2001 i oppdrag å se på
foreliggende planer om en samlokalisering av ulike
institusjoner som Samisk Høgskole, Studentsamskipnaden
for Indre Finnmark, Samisk Arkiv, Gáldu -
Kompetansesenter for urfolks rettigheter, International
Centre for Reindeer Husbandry og avdelingskontor
Sámediggi / Sametinget Kautokeino i et nytt vitenskapsbygg
i Kautokeino.
Arealbehov og romprogram fra 1999 dannet utgangspunktet
for programmeringen av nybygget. Arbeidet
med utredning og programmering ble igangsatt primo
2002 og forslag til romprogram ble lagt fram i mars
2004. Høsten 2004 ble det gjennomført en plan- og
designkonkurranse for arkitekt hvor Reiulf Ramstad
Arkitekter AS ble kåret som vinner. I tillegg ble det
arrangert en åpen anbudskonkurranse for rådgivende
ingeniører for elektro, VVS og bygg. Rambøll AS ble
kontrahert som rådgivende for alle tre fag.
Perioden oktober 2004 – januar 2005 ble benyttet til
konseptutvikling og skisseprosjektering. I januar 2005
fikk Statsbygg i oppdrag å omarbeide romprogrammet
i samarbeid med brukerne av bygningen. Skisseprosjektet
ble levert i februar 2005 og godkjent i
kontaktgruppemøte påfølgende måned.
Arbeidet med forprosjektet ble igangsatt umiddelbart
etter godkjent skisseprosjekt. Forprosjektet ble ferdigstilt
i juni 2005. Forprosjekt med kostnadsramme
basert på usikkerhetsanalyse ble godkjent i kontaktgruppemøte
i juni 2005 og oversendt Finansdepartementet
for godkjenning. Prosjektet ble godkjent og
startbevilgning ble gitt i statsbudsjettet for 2006.
Grunnarbeidene startet i august/september 2006 og de
bygningsmessige arbeidene ble påbegynt i juni 2007.
Entreprenørene ble kontrahert i en periode der det var
meget høy aktivitet i markedet. Sammen med entreprenørene
var det særlig fokus på kostnadseffektive
løsninger, men prosjektets utvikling gjorde at det ble
klart at prosjektet sannsynligvis hadde for lite midler
til gjennomføring tiltross for de kostnadsbesparende
tiltakene som ble gjort. Usikkerhetsanalyse og grundig
prosjektgjennomgang ble gjennomført, kontaktgruppemøte
ble avholdt i mars 2008, med resultat at
det ble søkt om økning av styrings- og kostnadsrammen
for prosjektet. Ny styrings- og kostnadsramme ble
vedtatt i revidert nasjonalbudsjett i juni 2008.
Byggearbeidene ble i stor grad ferdigstilt i mars 2009
og de første brukerne flyttet inn i nybygget. Sommeren
og høsten 2009 ble hovedsaklig benyttet til ferdigstillelse
av utomhusarbeider, skinnberedningsbygg,
gassforsyning og auditorium samt uttesting og
igangsetting av tekniske anlegg.
Under prosjektets gjennomføring ble det avholdt
kontaktgruppemøter ved milepæler som bearbeidet
konkurranseprosjekt, skisseprosjekt og forprosjekt.
I byggeperioden ble det avholdt kontaktgruppemøter
ved behov. Prosjektet er gjennomført innenfor avtalt
fremdrift og den nye kostnadsramme.
16

Huksenáééi johttu
Skábmamánu 2001:s oac=c=ui Statsbygg barggu
geahc=adit ieégu∂etge ásahusaid c=uoz=z=ovaé ovttas fárrenplánaid
c=a∂a, nu go Sámi allaskuvla, Davviriikkalaé
sámi instituhtta(NSI), Sis-Finnmárkku studeanttaid
ovttastus (SSO), Sámi árkiiva, Nammakonsuleantabálvalus
sámi ja suoma báikenamaide, Álgoálbmotvuoigatvuo∂aid
gelbbolaévuo∂aguovddáé, Sámi earenoamáépedagogalaé
doarjalus, Riikkaidgaskasaé boazodoallofága- ja
gaskkustanguovddáé ja Sámedikki oahpahus- ja giellaossodat
o∂∂a die∂alaé vistái Guovdageainnus.
1999 areáladárbu ja latnjaprográmma lei vuo∂∂un
o∂∂ahuksema programmeremii. Guorahallan- ja programmerenbargu
álggahuvvui Statsbygga bealis álggus
2002 ja evttohus latnjaprográmmii ovddiduvvui
njukc=amánu loahpas 2004.
2004:i c=avc=c=a c=a∂ahuvvui plána- ja designagilvu
arkitektii ja eanadatarkitektii man Reiulf Ramstad
Arkitekter AS vuittii. Dasa lassin lágiduvvui rabas
fálaldatgilvu rá∂∂eaddi ingenievrraide elektros, VVS:as
ja huksemis man Rambøll vuittii.
Áigodat golggotmánus 2004:s gitta o∂∂ajagimánnui
2005:s geavahuvvui konseaptaovdánahttimii ja sárggastusproéekteremii.
Geahãadettiin latnjaprográmma
2004:i c=avc=c=a oidne departemeanttat dárbbaélaz=z=an
bargat eanet c=uoz=z=ovaé prográmmain darvehan dihte
rievdan dárbbuid ja heivehit areálaid muttágis ja
mearálaé doaibmadássái. Areálarámmat dárkilastojuvvojedje
ja Statsbygg oac=c=ui o∂∂ajagimánu 2005:s
bargun o∂∂asit ráhkadit latnjaprográmma
ovttasrá∂álac=c=at viesu bargiiguin o∂∂a rámmaid ektui.
Sárggastusproéeakta sisasáddejuvvui loahpas
guovvamánus 2005 ja dohkkehuvvui kontáktajoavkoc=oahkkimis
mánu maΩΩel.
Ovdaproéeavtta bargu álggahuvvui ovttatmanos go
sárggastusproéeakta dohkkehuvvui, ja vaikko leige
c=avges ovdáneapmi, de gearggai ovdaproéeakta geassemánus
2005. Ovdaproéeakta ovttas gollogeahc=astagain,
mas vuo∂∂un lei eahpesihkarvuo∂aanalysa,
dohkkehuvvui kontáktajoavkku c=oahkkimis geassemánu
loahpas 2005:s ja sáddejuvvui
Ruhtadandepartementii dohkkehussii. Proéeakta
dohkkehuvvui Ruhtadandepartemeantta reivve bokte
c=akc=amánu 6. b. 2005. Álggahanjuolludeapmi addojuvvui
2006 stádabuéeahtas.
Vuo∂∂obarggut álggahuvvojedje borgemánu/
c=akc=amánu 2006:s ja huksenbarggut álggahuvvojedje
geassemánus 2007. Seammás huksenbargguin geasset
2007 dahkkui soabadanéiehtadus viesu arkiteavttain
ja o∂∂a arkiteakta válddii barggu badjelasas.
Proéeavtta ekonomiija gie∂ahallui o∂∂asit maΩΩel go
entreprenevrraid fálaldagat bohte sisa ja máΩga golloseastindoaimma
biddjojuvvo johtui. Vaikko huksenbargu
jotkkii ieérá∂álac=c=at, de c=ielggai jo∂ánit ahte
proéeavttas dáide menddo unnán ru∂at c=a∂aheapmái,
vaikko vel golloseastindoaimmat ledje jo∂us.
Mearriduvvui c=a∂ahit o∂∂a olgguldas eahpesihkarvuo∂aanalysa
proéeavttas. Guovvamánus 2008:s ledje
bohtosat eahpesihkarvuo∂aanalysas válbmanan.
Analysa c=ájehii ahte proéeavttas ledje menddo unnán
ru∂at. Danin doalai kontáktajoavku c=oahkkima
njukc=amánus 2008:s, gos proéeakta ozai stuoridit
rámmaid. O∂∂a stivren- ja gollorámma mearriduvvui
dárkkistuvvon naéunálabuéeahtas geassemánus 2008.
Huksenbargu lei buori muddui geargan njukc=amánu
2009:s go vuosttaé geavaheaddjit fárrejedje sisa o∂∂a
dállui. 2009 geasi ja c=avc=c=a vuo∂∂odoaibma lei gárvet
olggobealviesu bargguid, náhkkedikéunvistti, gássafievrrideami,
auditoria ja geahc=c=aladdat ja johtuibidjat
teknihkalaé rusttegiid.
Proéeavtta c=a∂aheamis dollojuvvojedje kontáktajoavkku
c=oahkkimat ulbmilolláéuhttimiid oktavuo∂as
mat gie∂ahalle gilvohallan-, sárggastus- ja ovdaproéeavtta.
Huksenáigodagas dollojuvvojedje kontáktajoavkku
c=oahkkimat dárbbu mielde. Proéeakta lea
c=a∂ahuvvon siskkobealde éiehtaduvvon ovdáneami ja
o∂∂a gollorámma.
17

Bygningsmessig
beskrivelse
Det samiske vitenskapsbygget i Kautokeino samler en
rekke samiske institusjoner som forvalter og formidler
samisk kultur. Man har gjennom generasjoner opparbeidet
en uvurderlig kunnskap og bygningen blir
som en bank for ivaretakelse, videreformidling og
utvikling av denne kompetansen.
Hovedgrep
Intensjonen bak prosjektet er å veve sammen hus og
landskap, slik at form og organisering bindes sammen
med uterom og omgivelser. Dette for å avspeile den
samiske kulturens nære forhold til landskapet.
Samtidig var det en formulert målsetting å gjøre
bygningen tydelig i forholdet til den opprinnelige
småhusbebyggelsen. Et slikt grep ville være med på
å understreke dets betydning ikke bare i Kautokeino,
men i hele Sápmi.
Å reise et symbolbygg knyttet til en kultur fri for
monumentale tradisjoner er en utfordring. Bygningen
er renset for formalistiske klisjeer. Den er moderne,
uten direkte referanser til lokal byggeskikk, men med
en markant formgivning. Den kulturelle konteksten
kommer til uttrykk gjennom et bevisst forhold til
materialbruk og gjennom en detaljering tilpasset det
nordnorske klimaet.
Nybygget er formet som en trapesformet oppadgående
spiral, som omkranser et utendørs atrium i midten av
bygningen. Bygningen er plassert på et platå i knekkpunktet
mellom flate og skråning. Der landskapet
beveger seg ned mot tettstedet åpner bygningen seg
med adkomst til atriet og en glassfasade som trekker
landskapet helt inn i bygningens fellesarealer. Slik
utviskes overgangen mellom inne og ute. Valg av bygningsform
har, i tillegg til forholdet til landskapet,
vært bestemt av et ønske om å skape en bygning med
korte avstander mellom de mange forskjellige avdelinger.
Dessuten har det vært fokus på fleksibilitet og
effektivitet. Dette har vært viktige parametre ved
utforming av en bygning som skal kunne takle
endrede pedagogiske og forskningsmessige strukturer.
Arkitektonisk tema
Hovedadkomsten er plassert mot sørvest med innkjørsel
direkte fra Hánnoluohkká. Foran hovedinngangen vier
adkomstveien seg ut til en forplass hvor man har utsikt
over tomta og mot tettstedet. Et omfattende parkeringsareal
er plassert nordvest for bygningen med egen
innkjørsel. Arealet er tilpasset terrenget ved bruk av
terrassering.
Hovedinngangen skjermes med en massiv vegg som
samtidig gir en visuell kontrast til den store glassfasaden
mot det samlende fellesarealet. Fellesarealet binder
bygningen sammen vertikalt så vel som horisontalt,
med trapper og gangbruer. Rommet binder inngang
og resepsjon sammen med blant annet kantinen i
sokkeletasjen, læringsarealene i 1. etasje og biblioteket
i 2. etasje.
Auditoriet, som framstår som et eget rom i rommet,
utgjør en viktig del av fellesarealet. I likhet med fellesarealet
for øvrig strekker auditoriet seg også over flere
etasjer og leder med sine skrå vegger tankene over på
gammen. Auditoriet er på mange måter bygningens
hjerte, det sentrale samlingspunkt både for den som
jobber i bygningen og for den besøkende.
I sokkeletasjen ligger kantinen i direkte forlengelse
av fellesarealet. Med glass fra gulv til himling, og
panoramautsikten ned over tettstedet, forsterkes opplevelsen
av at landskap og bygning glir sammen. Fra
kantinen og auditoriet er det direkte utgang til atriet,
som er ment som et utendørs undervisningsrom.
Rommet er omkranset av bygningsvolumet med unntak
av i nederste etasje. Her er fasaden åpnet slik at
det er direkte adkomst inn i atriet. Ute og inne blir
dermed vevd sammen, og den visuelle kontakten til
bygda opprettholdes også her.
Bygningens besøksarealer og vesentlige formidlingsrom
er plassert med en visuell forbindelse til landskapet og
bygda.
Planorganisering
Bygningens 3. etasje består primært av cellekontorer
med tilhørende servicerom. Mot sørvest er etasjen
trukket ut over hovedvolumet som en effektfull avslutning
av bygningens spiralbevegelse. Den utkragede
delen inneholder bygningens største møterom. Også
her er det via glassfasade og balkong en visuell forbindelse
til den omkringliggende naturen.
I andre 2. etasje mot nordvest er det en kontorfløy
tilsvarende etasjen over. I forlengelsen av denne ligger
det tre større møterom med galleri mot fellesarealet og
gangbru til auditoriets tolkerom.
Mot nordøst ligger Samisk arkiv. I forlengelse av arkivet
ligger bygningens bibliotek som i tillegg til selve
biblioteksrommet inneholder lesesal og en rekke
mindre gruppe- og arbeidsrom. Biblioteket har direkte
forbindelse fra hovedinngangen.
18

Bygningens 1. etasje inneholder resepsjon og og fellesareal
samt en rekke servicefunksjoner for hele bygningen.
Etasjen inneholder også er rekke fagspesifikke rom
som lydstudio, laboratorium og undervisningskjøkken
samt mer fleksible læringsarealer og grupperom.
Etasjen bindes sammen av en gangbru på tvers av
fellesarealet.
Sokkeletasjen består av kantine med tilhørende
kjøkkenfasiliteter og serveringsrom mot vest.
Auditoriet ligger som en del av det åpne fellesarealet
og har hovedinngang i denne etasjen. Auditoriets
scene har egen inngang fra kantineområdet. Mot øst
er det undervisningsrom for duodji samt en trimavdeling.
Også her har den visuelle kontakten med
det omkringliggende landskap vært viktig. Det største
arbeidsrommet har i likhet med kantinen panoramautsikt
over tettstedet.
N
De tekniske anleggene er plassert i den del av
bygningen / etasjene hvor det ikke er dagslys.
Materialvalg
Samiske bygg og redskaper har vært kjennetegnet ved
en nøktern bruk av materialer. Man brukte hva naturen
kunne bidra med. Dette kombinert med bruken av
duodji, hvor små avgrensede områder fikk et forfinet
håndverksmessig uttrykk, har vært utgangspunktet for
det endelige materialvalg i bygningen. Materialvalget
er nøkternt både ute og inne, men med utvalgte
områder hvor det er fokusert på detaljering og
materialitet.
Bygningen møter terrenget med en sokkel av grå pusset
mur, som i varierende høyde beveger seg rundt bygningen.
På sokkelen er det en kombinasjon av platekledning
i aluminium og glassfasade, begge med en
natureloksert overflate. Sokkelens høyde varierer
avhengig av terrenget. Kombinasjonen av det massive
og det ”transparente” (glass/alukledning) skaper en
illusjon av at landskapet flyter inn under bygningen.
Den øverste delen av bygningen er kledd med
ubehandlet gran. Kledningen har en ekstra utlekting,
slik at uttrykket blir mer massivt. Utlektingen gir
dessuten mulighet for å skjule oppheng for utvendige
persienner. På de synlige delene av taket er det lagt
torv.
Innvendig er bjørk et dominerende materiale. Bjørk er
et lokalt materiale og har tradisjonelt vært viktig både
for konstruksjoner og i forbindelse med fremstilling
av duodji. Materialet er brukt bevisst for å framheve
spesielle områder og funksjoner i bygningen. I de
viktigste fellesområdene er det bjørkeparkett på gulvet
og systemveggene som er brukt er av bjørk. Romlige
elementer som resepsjon, auditorium og trapperom er
kledd med bjørk.
For å sikre den visuelle kontakten til landskapet er det
brukt mye glass innvendig. Glasset er også med på
å gi en større nærhet mellom de ulike brukerne av
bygningen og derigjennom skape et fellesskap.
I de resterende delene av bygningen er det brukt
linoleum, vinyl og keramiske fliser på gulvet, avhengig
av rommenes funksjon og slitasjenivå. De innerveggene
som ikke er i bjørk og glass er malt. Det er primært
brukt lyse farger, men enkelte rom og spesielle former
har fått en skarpere farge. Blant de områdene som er
markert på denne måte er kjøkkenstasjonene.
Intensjonen er at disse vil bli arenaer for uformelle
møter og tverrfaglige diskusjoner mellom bygningens
forskjellige kunnskapsmiljøer. Fargene er fordelt etter
etasje for å lette orienteringen.
19

Huksenguoskevaé
c=ilgehus
Sámi die∂alaé visti Guovdageainnus c=ohkke máΩga
sámi ásahusa mat hálddaéit ja gaskkustit sámi kultuvrra.
Buolvvaid c=a∂a lea c=oahkkanan mearehis ollu máhttu
ja die∂alaé visti éaddá dego báΩkun dán gelbbolaévuo∂a
seailluheapmái, gaskkusteapmái ja ovdáneapmái.
Váldo jurdda
Proéeavtta áigumué lea c=atnat oktii dálu ja eanadaga,
nu ahte hápmi ja organiseren ovttastahttojuvvoba
olggobeliin ja birrasiin. Dát galgá govvidit sámi kultuvrra
lagaé oktavuo∂a luondduin. Seammás lei ulbmil
dahkat die∂alaé vistti c=ielggasin daid álgovuolggalaé
unnaviessohuksejumiid ektui. Dákkár fátmmasteapmi
livc=c=e leamaé mielde deattuhit dan mearkkaéumi, ii
beare Guovdageainnus muhto maiddái olles Sámis.
Lea hástalus cegget symbolaviesu mii lea c=atnon kultuvrii
mas eai leat monumentála árbevierut. Sámi
die∂alaé visttis eai leat formalisttalaé klisjeat. Dat lea
o∂∂aáigásaé viessu mas eai leat njuolggoc=ujuhusat
báikkálaé huksendáhpái, muhto das lea mearkkaéahtti
hápmi. Kultuvrralaé sisdoallu boahtá ovdan dihtomielalaé
ávnnasgeavahemiin ja detaljeremiin heivehuvvon
davvi norgga dálkkádahkii.
Die∂alaé visti lea dego trapesahámát bajás guvlui
spirála, mii fátmmasta olgoatriuma gasku vistti. Viessu
lea biddjon élea∂u nala gokko duolbbas ja luohkká
deaivvadeaba. Márkan bealde rahppasa viessu nu ahte
beassá atriumai, ja láseolggoé geassá eanadaga áibbas
sisa dálu oktasaé areálaide. Ná sihkkojuvvo erohus
gaskkal olggobeali ja siskkobeali. Huksenhámi válljen
lea, lassin eanadaga ektui, mearriduvvon áigumuéain
ráhkadit viesu mas leat oanehis gaskkat ieégu∂etge ossodagaide.
Dasa lassin lea leamaé fokus dálu geavatlaévuhtii
ja buoredoaimmalaévuhtii. Dát leat leamaé
dehálaé páramehterin hábmemis viesu, mii galgá sáhttit
hálddaéit rievdi pedagogalaé ja dutkanguoskevaé
struktuvrraid.
Arkiteaktauvnnalaé fáddá
Váldouksa lea oarjjáslulás, sisavuojáhagain njuolga
Hánnoluohkás. Boahtinluodda viidu váldouvssa ovddabealde
unna ovdabáikin, gokko oaidná badjel tomtta
ja márkana. Diehtosiidda Oarjjá-davábeallái lea biddjon
stuora parkeren areála mas lea iez=as sisavuojáhat.
Areála lea heivehuvvon eanadahkii terássaiguin.
Váldoboa∂ahat suddje galbma nuortaluládaga vuostá
dievaslaé seinniin ja addá seammás visuála kontrástta
dan stuora oktasaéareála láseolggoz=ii. Oktasaéareála
c=atná oktii viesu sihke vertikálalac=c=at ja horisontálalac=c=at
tráhpaiguin ja vázzinéalddiiguin. Latnja c=atná
oktii boa∂áhaga ja vuostáiváldima earret eará kantiinnain
eatnandásegearddis, oahppoareálaiguin 1. gearddis
ja bibliotehkain 2. gearddis.
Auditoria, mii boahtá ovdan iez=as latnjan lanjas, lea
dehálaé oassi oktasaéareálas. Nugo oktasaéareála de lea
auditoria maid máΩgga gearddi alu, ja dan finju seainnit
dolvot jurdagiid goahtái. Auditoria lea máΩgga
vuohkái viesu váibmu, guovddáé c=oahkkananbáikin
sihke viesu bargiide ja gussiide. Eatnandásegearddis
viiddida kantiina oktasaéareálaide. Lásiiguin láhtis
gitta dáhkevuollái, ja panorama várdduin badjel
márkana, nannejuvvo vásáhus ahte eanadat ja viessu
gullet oktii.
Kantiinas ja auditorias lea njuolggouksa atriumii,
mii lea jurddaéuvvon olggobealoahpahuslatnjan.
Viessosturrodat fátmmasta lanja earret go vuolemus
gearddis márkana guvlui. Dás lea fasada rabas nu ahte
beassá njuolga sisa atriumai. Ná c=adnojuvvo olggobealli
ja siskkobealli ovttas, ja dat visuála oktavuohta
márkaniin doalahuvvo gasku dálu maid.
Viesu guosseareálat ja dehálaé gaskkustanlanjat leat
buot gerddiin biddjojuvvon nu ahte lea visuála
oktavuohta eanadagain ja giliin.
Plánaorganiseren
Dálu 3. gearddis leat eanaé kantuvrrat ja daidda gullevaé
service lanjat. Oarjjáslulás lea dát geardi gessojuvvon
olggobeallái váldovoluma. Dát addá doaibmi
loahpaheami viesu spirálalihkadeapmái. Dát oassi sisttisdoallá
viesu stuorimus c=oahkkinlanja. Lásefasada ja
balko∂ga addá maid dás oktavuo∂a lagaélundui.
Nuppi gearddis lea oarjjádavábealde kántursoadji nugo
bajit gearddis ge. Viidásit dás leat golbma stuorit
c=oahkkinlanja main lea galleriija oktasaéareálaid ja
vázzinéaldi mii manna auditoria dulkonlanjaid guvlui.
Nuortadavvin lea Sámi árkiiva. Dáppe galgá sámi
kulturárbi seailluhuvvot boahttevaé buolvvaide.
Árkiivvas viidásit lea dálu bibliotehka, mii lassin
bibliotehkalatnjii sisttisdoallá lohkanlanja, ja moadde
unnit joavko- ja bargolanjaid. Bibliotehka dehálaévuohta
gussiide c=almmustahttojuvvo njoaiddo tráhpáin mii
lea njuolgga c=anastat váldoboa∂áhahkii.
Dálu 1. gearddis leat lassin vuostáiváldimii ja
oktasaéareálaide máΩga servicedoaimma olles vissui.
Gearddis leat máΩga fágaide guoski lanjat nugo
ovdamearkka dihte jietnastudio, laboratoria,
oahpahusgievkkan ja maiddái máΩga oahpahusareálat
ja joavkolanjat main lea eanet heivehanmunni.
20

Dát geardi c=adnojuvvo oktii vázzinéalddiin mii manná
badjel oktasaéareála.
Eatnandásegearddis oarjjabealde lea kantiina ja dasa
guoskevaé gievkkanrusttegat ja servicelanjat. Auditoria
lea dego oassin oktasaéareálas ja dan váldouksa lea dán
gearddis. Dasa lassin lea auditoria lávddis iez=as uksa
kantiinabeale. Nuorttabealde leat oahpahuslanjat
duodjái ja viesu hárjehallanossodat. Dáppe lea maid
visuála oktavuohta birrasiin leamaé dehálaé.
Stuorimus lanjas lea, dego kantiinnas ge, panorama
várdu badjel márkana. Teknihkalaé rusttegat leat
biddjojuvvon dan oassái vissui/geardái gos ii leat
beaivec=uovga.
Ávnnasválljen
Sámi huksejumiid ja reaidduid dovdomearkan lea
leamaé mearálaévuohta ávnnasgeavaheamis. Olbmos
lei dat, ja geavahii dan maid luondu sáhtii addit. Dát,
oktii duoji geavahemiin, mas unna ráddjejuvvon oasit
oz=z=o fiidnábut dáiddalaé govahallama, lea leamaé
vuolggasadji dan loahpalaé ávnnasválljemii Sámi
die∂alaé vistái. Ávnnasválljen lea mearálaé sihke olgun
ja siste, earret go muhtin válljejuvvon báikkiin gos lea
fokuserejuvvon detaljeremii ja ávnnaslaévuhtii.
Viessu deaivvada eanadagain ránes liktejuvvon muvrrain,
mii ieégu∂etge allodagain manná birra dálu. Dán
gea∂gejuolggi nalde lea ovttasteapmi aluminiuma ja
láse pláhttagovc=c=asteamis, goappaéagat naturelokserta
olggoz=iin.
Gea∂gejuolggi sturrodat rievdá allodagas. Doppe gos
eanadat manná ovtta gearddi vulos, doppe éaddá juolgi
stuorát ja c=iehká dáinna málliin erohusa gaskkal
eanadaga ja dan bajábealde muorraolggoz=a.
Dievaslac=c=a ja “transpareantta” (láse/alugovc=c=as)
ovttasteapmi ráhkada illuéuvnna ahte eanadat govdu
dálu vuollái ja nu oaz=z=u girddaéeaddji govvádusa.
Viesu bajimus oassi lea gokc=ojuvvon gie∂ahallokeahtes
guosain. Gokc=asis lea liige lasáhus olggos guvlui, nu
ahte éaddá eanet dievaslaé. Dát boahtá earenoamáé
bures ovdan c=iehkalásiin. Lasáhus addá dasa lassin
vejolaévuo∂a c=iehkat olggobealpersieannaid heΩgenbiergasiid.
Dáhki osiin mat leat oidnosis leat
gokc=ojuvvon lavnnjiiguin.
Siskkobealde lea soahki dominerejeaddji ávnnas.
Deháleamos oktasaébáikkiin lea soahkeparkeahtta
láhtis. Systemaseainnit viesus leat soagis ráhkaduvvon,
ja c=áhkkilis elemeanttat nugo vuostáiváldin, auditoria,
tráhppálatnja leat gokc=ojuvvon sogiin. Soahki lea
báikkálaé ávnnas ja lea árbevirolac=c=at leamaé dehálaé
ávnnas sihke huksejumis ja duoji ráhkadeamis.
Ávnnas lea di∂olac=c=at geavahuvvon c=almmustahttit
earenoamáé báikkiid ja doaimmaid viesus.
Siskkobealde lea geavahuvvon oalle ollu láse,
sihkkarastin dihte oktavuo∂a luondduin. Láse addá
dasa lassin stuorit lagaévuo∂a viesu bargiide ja nu
ráhkada oktavuo∂a viesu geavaheddjiid gaskka.
Mu∂ui leat viesus geavahuvvon linoleum, vinyla, ja
keramiska ávdnasat láhtiin, dan mielde masa lanjaid
galgá geavahit ja gollandási mielde. Siskkobealseainnit,
mat eai leat sogiin ja lásen ráhkaduvvon, leat málejuvvon.
Váldoosiin leat c=uvges ivnnit geavahuvvon,
earret go muhtin lanjat ja earenoamáé foarpmat mat
leat oz=z=on bastileappot ivnni. Ivnnit leat juhkkojuvvon
gerddiid mielde álkidan dihte orienterema.
Gievkkanossodagat gullet daid báikkiide mat leat
merkejuvvon dáinna vugiin. Áigumué lea ahte dát
éaddet arenan eahpeformála c=oahkkimiidda ja
fágaidrasttideaddji ságastallamiidda gaskkal dálu
ieégu∂etge máhttobirrasiid.
21

Tegninger: Reiulf Ramstad Arkitekter AS / Siv. Ark. Kirsti Knudsen AS
30 m
1 Hovedinngang
2 Resepsjon
3 Fellesareal
4 Auditorium
5 Kantine
6 Kjøkken
7 Danserom / øvingsrom
8 Trimrom
9 Maskinrom
10 Smie
11 Atelier- / Duodji-areal
12 Garderober
13 Læringsareal
14 Møterom
15 Tolkerom
16 Laboratorium
17 Grovkjøkken
18 Studio (TV/radio)
19 Kontorer
20 Bibliotek
21 Arkiv
22 Lager
23 Ventilasjon / teknisk rom
24 Varemottak
23
22
23
12
9
8
12
12
22
11
7
12
4
6
3
5
Plan 1
30 m
22

14
24
3
19 18
12
17
19
13
16
12
3
13
2
4
3
13
1
13
13
14
15
14
Plan 2
m
23

30 m
1 Hovedinngang
2 Resepsjon
3 Fellesareal
4 Auditorium
5 Kantine
6 Kjøkken
7 Danserom / øvingsrom
8 Trimrom
9 Maskinrom
10 Smie
11 Atelier- / Duodji-areal
12 Garderober
13 Læringsareal
14 Møterom
15 Tolkerom
16 Laboratorium
17 Grovkjøkken
18 Studio (TV/radio)
19 Kontorer
20 Bibliotek
21 Arkiv
22 Lager
23 Ventilasjon / teknisk rom
24 Varemottak
19
14
3
21
3
15
3
14
20
14
14
3
Plan 3
30 m
24

3
19
23
19
22
3
14
Plan 4
m
25

Kunstprosjektet
Brudd og bevegelse
Kunst i offentlige rom (KORO) har vært produsent
for kunsten ved Diehtosiida, og kunstutvalget, som
har arbeidet med prosjektet siden 2006, har bestått av
to kunstkonsulenter, arkitekt samt representanter fra
byggherre og bruker.
Kunstutvalgets første oppgave var å utarbeide et overordnet
konsept for kunsten, og det ble tidlig enighet
om følgende: ”Kunsten i Diehtosiida skal både ha et
urfolksperspektiv og en internasjonal retning. […]
Det grensesprengende og det mangfoldige blir viktige
stikkord; fusjonen mellom ny og gammel tid, samisk
tradisjon og fremtidig perspektiv.”
Kunsten skulle altså uttrykke samtidighet, si noe om
hvor man befinner seg, oppfordre til møter mellom
kulturer og samtidig representere et spenn i kunstneriske
uttrykk. Dette ble retningsgivende for valg av
kunstnere, som samlet representerer flere kulturer og
språk, og et stort geografisk område: Russland, Norge,
Sverige og Danmark.
Kunstprosjektene innbefatter et tilsvarende spekter av
kunstgenre: Fra tradisjonelt duodjiuttrykk, via grafikk,
skulptur- og lysprosjekter, til videoinstallasjon,
lydkunst og interaktivt pc-spill. En vandring gjennom
bygget byr på gjentatte brudd, men hele tiden
sammenholdt av nye møter som skaper kontinuerlig
bevegelse.
Mari Aarre
Kunst i offentlige rom
26

Dáiddaproéeakta
Botkejupmi ja lihkadeapmi
Dáidda almmolaé lanjain (Kunst i offentlige rom
– KORO) lea leamaé produseantan Diehtosiidda
dáidagii, ja dáiddalávdegottis, mii lea bargan proéeavttain
2006:a rájes, leat leamaé 2 dáiddakonsuleantta,
arkiteakta ja ovddasteaddjit huksenhearrá ja geavaheaddji
bealis.
Dáiddalávdegotti vuosttaé bargu lei ráhkadit ollislaé
konseapta dáidagii, ja árrat éattai ovttaoaivilvuohta
c=uovvovac=c=a birra: “Diehtosiidda dáidagis galgá leat
sihke álgoálbmotperspektiiva ja riikkaidgaskasaé
guovlu. […] Rájáidrasti ja valljivuohta éaddet dehálaé
muittuhansátnin; o∂∂a ja boares áiggi ovttastahttin,
sámi árbevierru ja boahtteáiggi perspektiiva.”
Dáidda galggai dálááiggi govvidit, dadjat juoidá dan
báikki birra gos lea, hástalit kultuvrraid deaivvadit ja
seammás ovddastit viidodaga dáiddalaé govahallamis.
Dát attii vuolggabáikki dáiddáriid válljemii, mat
c=oahkis ovddastit máΩga kultuvrra, giela, ja stuora
geográfalaé guovllu: Ruoééa, Norgga, Ruo˝a ja
Danmárkku.
Dáiddaproéeavttat sisttisdollet seamma lágan spektera
dáiddasurggiin: Árbevirolaé duodjegovahallamis
grafihka, skulptuvra- ja c=uovgaproéeavttaid bokte
gitta videoinstalleremii, jietnadáidagii ja interaktiiva
pc-spealuide. Viesu c=a∂a vázzin addá máΩga botkejumi,
muhto lea olles áigge c=oahkisin dollojuvvon o∂∂a
deaivvademiiguin mat ráhkadit bistevaé lihkadeami.
Mari Aarre
Dáidda almmolaé lanjain (Kunst i offentlige rom)
27

Byggeteknikk
Grunnarbeider og fundamentering
Grunnen består av relativt fast lagret, siltig sand med
noe gruskorn og en del steininnhold. Byggegropen
berøres verken av permafrost, grunnvann eller fjell.
Gravemassene karakteriseres som middels til meget
telefarlige. Det er benyttet tilkjørte grusmasser som
fylling under bygningen. Gravingen ble startet året før
selve byggingen tok til. Byggegropa ble delvis gravd ut
og forbelastet for å redusere setningene. Gjennom
vinteren ble byggegropa telesikret med isolasjonsmatter
for å unngå frost dypt under bygningen.
Nybygget er fundamentert direkte på banketter og
punktfundamenter av plasstøpt betong. Bæreevnen
til grunnen er god.
Vegger
Yttervegger med jordtrykk er utført med plasstøpt
betong som er utvendig isolert med kapillærbrytende
og drenerende sjikt. Innvendig er det benyttet betong i
vegger rundt tekniske rom samt i trappe- og heissjakter.
Bæresystem
Bæresystemet er en blanding av prefabrikkert og
plasstøpt betong og stål. Det er benyttet stålsøyler av
hulprofiler i yttervegger med liten senteravstand for å
skjule dem inne i yttervegger. I kjelleretasjen er søyler
og bjelker utført i plasstøpt slakkarmert betong. Søyler
innvendig er utført av prefabrikkert betong. Bjelker i
innvendige bæreakser er utført med hatteprofilbjelker
for å få gode føringsveier for VVS og elektro. Det er
gjort unntak fra dette i fløyen mot sør der det er brukt
underliggende bjelker av H-profil i stål for å takle
mindre utkraginger. Utkragingen av tredje etasje over
hovedinngangen er løst med fagverk av stål som er
skjult i ytterveggene. I ytterveggene er stålet brannbeskyttet
med mineralull. Synlig stål er brannbeskyttet
med maling.
Horisontale laster fra vind og skjevstilling opptas av
dekker som fungerer som stive skiver. Dekkene fører
lastene videre til avstivende trappe- og heissjakter i
betong samt kryss av stål i veggene.
Dekker
Dekke over kjeller er utført som et plasstøpt flatdekke
med opplegg på yttervegger og direkte på søyler.
Dekker fra 1. etasje og videre opp er prefabrikkerte
hulldekker av betong. Det er også benyttet hulldekker
av betong i tak. Taket over auditoriet er utført med
DT-elementer av prefabrikkert betong på grunn av
lange spennvidder. Gulv på grunn er utført i plasstøpt
betong med isolasjon.
Trapper
Tre av de innvendige trappene er utført i plasstøpt
betong. En trapp er utført av prefabrikkerte betongelementer.
28

Huksenteknihkka
Vuo∂∂obarggut ja fundamenteren
Vuo∂∂u sisttisdoallá relatiiva gitta sáddo mas veaháé
c=ievrabinnát. Oassi lea gea∂gesisdoallu. Huksenroggi
ii guoskkahuvvo permafrostas, eananc=ázis dahje
bávttis. Goaivunmássa karakteriserejuvvo dego
gaskamearálaz=z=an gitta hui girsevárálaz=z=an. Lea
geavahuvvon earasajes viz=z=ojuvvon c=ievra deavdagin
huksenbarggus. Goaivun álggahuvvui jagi ovdal huksenbargu
álggahuvvui. Huksenroggi roggojuvvui belohahkii
ja guorbmáduvvui unnidan dihte vuodjuma.
Huksenroggi sihkkarastojuvvui dálvvi c=a∂a girssi
vuostá isoleren ránuiguin vai ii jieΩo guhkkin viesu
vuolde. Viessu lea fundamenterejuvvon njuolga
bankeahtaid ja báikkisleikejuvvon betonga vuloétusaid
nala. Vuo∂u guoddinnákca lea buorre.
Seainnit
Olgoseainnit eanandeattuin leat ráhkaduvvon
báikkisleikejuvvon betongain, mii lea olggobealde
isolerejuvvon kapillærbotkejeaddji ja c=ázehuhttii
ávdnasiin. Siskkobealde lea betonga geavahuvvon birra
teknihkalaé lanjaid ja tráhppá- ja heaisaéávttain.
Guoddinsystema
Guoddinsystema lea seaguhus prefabrikerejuvvon
ja báikkisleikejuvvon betongas ja stállis.
Olgoseinnin leat ráigeprofiila stállestoalpput
geavahuvvon, main lea unna guovddáégaska vai leat
c=ihkkojuvvon olgoseainni sisa. Geallergearddis leat
stoalpput ja bielkkat ráhkaduvvon báikkisleikejuvvon
armerejuvvon betongain. Siste leat stoalpput
ráhkaduvvon prefabrikerejuvvon betongas. Bielkkat
siskkáldas “guoddinaksas” leat ráhkaduvvon háhttaprofiilabielkkaiguin
(Deltabielkkat) oaz=z=un dihte
buriid fievrridangeainnuid gaskkal VVS ja elektro.
Spiehkastat dása lea dahkkon lullesoajis gos
geavahuvvojedje vuolábealde vealli H-profiila bielkkat
stállis, birgen dihte ravdademiin. Ravdadeapmi goalmmát
gearddis badjel váldouvssa lea c=ovdojuvvon
fágaávdnasiiguin stállis, c=ihkkojuvvon olgoseinniid
sisa. Stálli lea suddjejuvvon buollima vuostá minerálaulluin
olgoseinniin. Stálli mii lea oidnosis lea
buollinsuddjejuvvon málain.
Suojit, mat doibmet dego stirdon skearrun, váldet
horisontála no∂iid biekkas ja bonjuc=uoz=z=umis. Suojit
dolvot deattuid viidásit dipmadeaddji tráhppá ja
heaisaéávttaide betongas ja stálleruossaide seinniin.
Suojit
Suodji badjel geallára lea dahkkon báikkisleikejuvvon
duolbasuodjin mii lea biddjon olgoseinniid ja njuolga
stoalppuid nala. Suojit 1. gearddis ja viidásit bajás leat
prefabrikerejuvvon ráigesuojit betongas. Dáhkis leat
maid geavahuvvon ráigesuojit betongas. Auditoria
dáhkki lea dahkkon prefabrikerejuvvon betonga
DT-elemeanttaiguin guhkes viidodaga geaz=il.
Tráhppát
Golbma tráhppá siste leat ráhkaduvvon báikkisleikejuvvon
betongas. Okta tráhppá lea ráhkaduvvon
prefabrikerejuvvon betonga elemeanttaiguin.
29

VVS-tekniske anlegg
Sanitæranlegg
Spillvann og overvann føres til det kommunale ledningsnettet.
Fra kummen sørøst for bygningen er det
også lagt separat vann- og sprinklerinnlegg. Spillvann
fra kjøkken blir ført via fettutskiller i rustfritt stål
plassert i grunnen. Tømmestuss er plassert slik at det
er lett atkomst med bil for tømming. Sanitærutstyret
er i hvitt i porselen med standard kvalitet og toalettene
er vegghengte med skjult sisterne.
Det er benyttet kobberrør for kaldt- og varmtvannsledninger
samt for varmtvannssirkulasjonsledninger i
hovedføringer i etasjene og i sjakter. Rørføringer til
utstyr er ført i veggene med ”rør-i-rør”-system. Det er
lagt varmtvannssirkulasjonsledninger parallelt med alle
varmtvannsledninger. Det er gravd ned egen KV- og
VV-kurs fram til Skinnberedning. Varmtvannsberegning
skjer i teknisk rom i underetasjen. For
avvanning fra taket er det benyttet sluk av UV-type,
alle med Aiwell matte som styres over egen styreenhet.
Varmeanlegg
Varmeanlegget dekker oppvarming av ventilasjonsluft,
tappevann, radiatorer, varmluftsporter og gulvvarme.
Anlegget er et lavtemperatur (60/40) varmeanlegg med
gasskjel og el-kjel. Gasskjelen er dimensjonert for å
dekke hele effektbehovet. El-kjelen er primært tenkt
benyttet i sommerhalvåret og har kapasitet til å dekke
romoppvarming og redusert ventilasjonsvarme.
Installert effekt er hhv 650 kW og 250 kW. Gasskjelen
forsynes fra utvendig gasstank med kapasitet på ca.
20 dagers drift ved dimensjonerende forhold. Det er
montert en 60 kubikkmeter propantank for forsyning
av gasskjelen. Ved tanken er det et pumpehus og propan
føres i væskefase mot fordampersentralen gjennom
rør i bakken. Fordamper / kundesentral sørger for å
levere propan i gassfase ved riktig trykk mot gasspeis i
kantinen og gasskjelen. Målere i fordamper / kundesentral
er tilkoblet et system for avlesning av energiforbruket.
Fra energisentralen i underetasjen går hovedledningene
for varmeanlegget fram til vertikale stigerør samt
avgreninger til ventilasjonsvarmebatteriene. For
radiatoranlegget ligger de vertikale stigeledningene i
sjakter og sekundærføringer langs fasadene. Det er lagt
fram en egen ushuntet varmekurs til blant annet
skinnbearbeiding. Disse er utført som preisolerte
varmerør lagt i grunnen.
Radiatorer under vinduene sørger for oppvarming av
rommene. I kantinen, auditorium og inngangsparti
etableres gulvvarme i kombinasjon med konvektorer.
Det er benyttet 400 mm høye radiatorer med glatt
front. I garderobene i underetasjen er det installert
gulvvarme.
Brannslukkingsanlegg
Bygningen er fullsprinklet, med unntak av Samisk
arkiv. Arkivet omfattes av Arkivloven (§ 4-6 og § 4-7)
med retningslinjer og skal ikke ha vanninstallasjoner.
Bygningen har to sprinklerventiler som er plassert i det
ventilasjonstekniske rommet i underetasjen. Utløst
sprinklerventil gir signal til brannalarmsentral og
videre til brannvesenet. Det er i flere områder benyttet
dobbeltsprinkling på grunn av høyden over himlingen.
Alle arealer er i tillegg dekket med brannposter,
brannslanger og pulverapparater.
Trykkluftsanlegg
Det er installert et eget trykkluftsanlegg med uttakssteder
i tele-, data- og serverrom samt i atelier / multirom
i underetasjen.
Kjøleanlegg
Kjølemaskinene er plassert i energisentralen og har en
kjølekapasitet på 2 X 37,5 kW. Det er to kjølemaskiner
som sørger for kjøling av datarom og ventilasjonskjøling.
Kondensatorvarme gjenvinnes mot returledning
på varmeanlegget, alternativt dumpes mot
egen veksler.
Luftbehandlingsaggregatet for auditoriet er det eneste
som har installert kjølebatteri. Tre rom har separate
kjøleanlegg med dx-kjøling. Hovedserverrom har både
isvannskjøling og dx-kjøling som back-up. Det er
i tillegg fem kjøle- og fryserom i bygningen. Disse
betjenes av egne systemer. Overskuddsvarme tilføres
luftinntakskulvert for ventilasjonsteknisk rom i underetasjen.
Luftbehandlingsanlegg
Luftbehandlingsaggregatene er plassert i to ventilasjonstekniske
rom. I tillegg er det et eget aggregat for skinnberedning.
Totalt er det ni systemer med en samlet
luftmengde på ca. 90.000 m 3 /h. I det største ventilasjonstekniske
rommet det plassert fem aggregater.
Luftinntak og -avkast skjer via en nedgravd kulvert til
et separat kombinert inntaks- og avkasttårn. I det
ventilasjonstekniske rommet i 3. etasje er det tre
aggregater. Disse har luftinntak i fasaden mot nordøst
og avkast over taket.
Aggregatene har krav til SFP-faktor lik 2,0 kW/m 3 /s
og samtlige med balansert ventilasjon. Tillufts- /
avtrekksvifte leveres med frekvensstyrte viftemotorer.
30

Ved utetemperatur < ÷20°C (30 dager i året) kjøres
viftene på lavere kapasitet enn nominelle mengder,
men med nedre begrensning iht. forskriftenes
minimumskrav. Dette for å begrense behovet for
oppvarming av ventilasjonsluft, da dette utgjør ca.
2/3 av bygningens effektbehov for oppvarming. Med
unntak av aggregater for kjøkken, grovkjøkken og
laboratorium har aggregatene høyeffektive roterende
gjenvinnere.
Det er VAV for alle større rom der personbelastningen
vil variere mye, som for eksempel undervisningsrom,
auditorium og møterom. I kontorene er det minimum- /
maximumregulering av luftmengden, avhengig av om
kontorene er i bruk eller ikke.
SD-anlegget mottar også alarmer fra følgende anlegg:
• Effekt- og energimålinger
• Overspenningsvern i fordelinger
• Innbruddsalarmanlegg
• Brannalarmanlegg
• Adgangskontrollanlegg
• UPS-anlegg
Det er i tilegg et eget system for energioppfølging av
bygningen der de ulike energipostene registreres,
APAS – 3R bygg med overføring på web.
Det er omrøringsventilasjon i alle rom / soner, med
unntak av i auditoriet der tilluft tilføres via egne
ventiler i opptrinn under stolene og i veggfelt på
scenen.
I rom som verksted, laboratorier og spesielle lager er
det behov for spesialavtrekk. Totalt er det installert 10
systemer for dette.
Sentralstøvsugeranlegg
I fløy B i underetasjen er det installert et sentralstøvsugeranlegg
for undervisningslokalene.
Automasjonsanlegg
Alle VVS-anleggene er utstyrt med styre- og reguleringsutstyr
for helautomatisk drift. SD-anlegget styrer /
overvåker følgende systemer:
• Tappevannsberedning
• Varmeanlegg med undersystemer
• Brannslokkingsanlegg
• Kuldeanlegg og overvåking kjøle- og fryserom
• Luftbehandlingsanlegg, totalt ni systemer og
spesialavtrekk
• Luftkjøling
• Soneregulering av lys, varme, VAV, persienner og
tilleggskjøling
Anlegget styres fra undersentraler, en sentralt plassert
PC eller via web-klient. Totalt er det 208 soner i
bygningen som styres via SD-anlegget og ca. 120 av
disse er kontorer.
31

VVS-teknihkalaé rusttegat
Saniteararusttegat
Liigec=áhci ja arve/muohtac=áhci fievrriduvvo suohkana
c=áhcefierpmádahkii. Liigec=áhci lea oktiic=adnojuvvon
suohkana kummii Nuortalulábeal viesu, juste olggobealde
tomtaráji. Nu maiddái arve ja muohtac=áhci.
Arve/muohtac=áhci parkerenéilljus ja A-soajis dolvojuvvo
váldosisavuojáhaga kummii. Nuortalulábeal
kummai lea biddjon sierra c=áhce- ja sprinkler
sisaváldin. Liigec=áhci gievkkanis dolvojuvvo ruosttokeahtes
stálle buoidec=uoldinrusttega bokte mii lea
biddjon vu∂∂ui, vuolábealde gievkkana. Gurrenrusttet
lea biddjon nu ahte lea álki biillain boahtit ja gurret
dan.
Sanitearabiergasat leat vilges porselenas dábálaé
kvalitehtas ja hivssegat leat seaidnái heΩgejuvvon,
c=ihkkojuvvon c=áhcetáΩkkain. Váldofievrrideami
galbma- ja lieggac=áhcejo∂u revrriide lea, gerddiiguin
ja éávttaiguin, geavahuvvon kobberrevre.
Revrefievrrideapmi rusttegiidda lea seinniid siste
“revre-revrresiste”-systemain. Lieggac=áhcesirkulaéuvdnarevrret
leat biddjon bálddalagaid
lieggac=áhcerevrriiguin. Náhkkedikéumii lea goivojuvvon
vulos iez=as KV ja VV-kursa. Lieggac=ázi
mihtideapmi dáhpáhuvvá teknihkalaé lanjas
vuollegearddis. Dáhki c=ázehuhttimii geavahuvvojit
UV njielahagat, buohkat Aiwell ránuiguin mat
stivrejuvvojit iez=as stivrenovttadagain.
Liggenrusttet
Liggenrusttet gokc=á ventilaéuvdnaáimmu, kránac=ázi,
radiáhtoriid, lieggaáibmofievrrideami ja láhttelieggasa
liggema. Liggenrusttet lea vuollegaétemperatuvra
(60/40) gássagievdni ja el-rávdnjegievdni.
Gássagievdni lea dimenéonerejuvvon gokc=at olles
effeaktadárbbu, muhto elrávdnjegievnnis lea jurddaéuvvon
geasset geavahuvvot. El rávdnjegievnnis lea
kapasitehta gokc=at latnjaliggema ja unniduvvon
ventilaéuvdna lieggasa. Installerejuvvon effeakta lea
650 kW nuppis ja 250 kW nuppis. Gássagievdni
oaz=z=u gássa olggobealtáΩkkas mas lea sullii 20 beaivvi
kapasitehta dimenéuvnnalaé dilis. Lea monterejuvvon
60 kubihkkamehtera propantáΩka gássakjela jo∂iheapmái.
TáΩkabiila, mii lea luoddaguoras, deavdá táΩkka.
Dat darveha fievrridanrevrre deavdinsadjái gaskkal
luotta ja táΩkka. TáΩkka bálddas lea pumpaviessu.
Propana fievrriduvvo revrre c=a∂a golgi hámis lievlasentrálii.
Lievla-/oastiidsentrála bearráigeahc=c=á ahte
propana gássahámis fievrriduvvo rievttes deattuin gássaommanii
kantiinas ja gássagievdnái. Mihtideaddjit
lievla-/oastiidsentrálas leat oktiic=adnojuvvon systemii
mas oaidná energiijageavaheami.
Energiijasentrálas mannet váldokabelat, liggenrusttegii
vuolit gearddis, vertikala ráidalasrevrriide ja spiehkastit
maiddái ventilaéuvdnaliggenbatteriijaide. Radiáhtorrusttegii
leat vertikala ráidalasrevrret éávttain ja
“sekundærføringat” fasadaid mielde. Náhkkedikéumii
ja hálddáhusvissui lea biddjojuvvon iez=as liekkasvuo∂akursa,
ovdalgihtii isolerejuvvon lieggarevrriiguin
eatnamis. Lanjaid liggen, main lea radiáhtor lásiid
vuolde. Kantiinai, auditoriai ja boa∂áhahkii etablerejuvvo
láhtteliekkas konvektoraid ovttastahttimiin.
Standard radiáhtoriin lea jalges ovddabealli ja leat 400
mm. alu. Molssodanlanjade vuolit gearddis lea
láhtteliekkas installerejuvvon.
Buollinc=áskadanrusttegat
Viessu lea ollásit sprinklejuvvon, earret go sámi árkiiva
nuppi gearddis. Árkiiva c=uovvu Árkiivalága (§4-6 og
§4-7) njuolggadusaid ja das eai galgga c=áhceinstallaéuvnnat.
Viesus leat guokte sprinklerventiilla mat leat
ventilaéuvdna teknihkalaé lanjas vuolit gearddis.
Johtuibiddjojuvvon sprinklerventiila addá die∂u buollinalárbmasentrálii
ja viidásit buollindoaimmahahkii.
MáΩgga sajis lea duppalsprinklen anus dáhkkeallodaga
geaz=il. Buot areálat leat dasa lassin gokc=ojuvvon
buollinpoasttaiguin/-éláΩΩaiguin ja pulvvarapparáhtaiguin.
Áibmodeaddorusttet
Lea installerejuvvon áibmodeaddorusttet, váldinbáikkiin
Tele/dihtor/serverlanjain ja atelieras/multilanjas
vuolit gearddis.
Galmmihanrusttet
Galmmihanmáéiinnat leat biddjon energiijasentrálii ja
dain lea 2 x 37,5 kW galmmihankapasitehta. Leat
guokte galmmihanmáéiinna mat hálddaéit dihtorlatnja-
ja ventilaéuvdnagalmmiheami. Kondensáhtorliekkas
vuitojuvvo ruovttoluotta liggenrusttega johttasa
vuostá, dahje biddjojuvvo iez=as vekslera vuostá,
systemas = 360.02.
Lea beare auditoria áibmogie∂ahallanaggregáhtas
= 360.03 mas lea installerejuvvon galmmihanbáhtter.
Oktiibuot lea 13 latnjii installerejuvvon, ja 3 dáin leat
separahta galmmihanrusttegat dx-galmmihemiin.
Váldoserverlanjas lea sihke jiekΩac=áhcegalmmiheapmi
ja dx-galmmiheapmi back-up:an. Dása lassin leat 5
galmmihan- ja jiekΩudanlanja viesus, mat hálddaéuvvojit
iez=as systemaiguin. Badjelmeare liekkas lasihuvvo
ventilaéuvdnateknihkalaé lanja áibmosisaváldin
kulvertii vuolemus gearddis.
32

Áibmogie∂ahallanrusttet
Áibmogie∂ahallanaggregáhtat lea biddjon guovtti
ventilaéuvdnateknihkalaé lanjaide, ja dasa lassin lea
náhkkedikéumis iez=as aggregáhtta. Oktiibuot leat 9
systema main lea oktiibuot 90.000 m 3 /h áibmu.
Stuorimus ventilaéuvdnateknihkalaé lanjas plána U1:s
leat 5 aggregáhta. Áibmosisaváldin ja olggosbossun
manná eatnanvuoli kulveartta c=a∂a ovtta separahta
ovttastuvvon sisaváldin- ja olggosbossuntordnii
oarjjádavábealde viesu.
Ventilaéuvdnateknihkalaé lanjas 3. Gearddis leat 3
aggregáhta. Dáin leat áibmosisaváldin viesu nuorttadavábealde
ja olggosbossun lea badjel dáhki.
Aggregáhtain lea gáibádus SFP-faktorii 2,0 kW/m 3 /s
ja buohkain galgá balanserejuvvon ventilaéuvdna.
Boahtin-/geassináimmu boson buktojuvvo
frekveansastivrejuvvon bosonmohtoriin.
Olgotemperatuvrras < ÷20 °C (30 beaivvi jagis)
jo∂ihuvvojit bosonat vuolit kapasitehtas go nominála
hivvodat, muhto lea vuolit ráddjejumit láhkaásahusaid
unnimusgáibádusaid ektui. Dát lea ráddjen dihte ventilaéuvdnaáimmu
liggendárbbu, go dát lea sullii 2/3:as
viesu liekkadeami effeaktadárbbus. Aggregáhtain leat
allaeffektiiva jorri ruoktotvuoitit, earret go gievkkanis,
roavvagievkkanis ja laboratorias. Buot stuorit
oahpahuslanjain / auditorias / c=oahkkinlanjain ja
lanjain gos olmmoélohku rievddada ollu lea VAV.
Kantuvrrain lea áimmu min/max reguleren, das gitta
leago kantuvra anus vai ii. Buot lanjain earret go auditorias
lea lihkadanventilaéuvdna. Auditorias boahtá
áibmu iez=as ventiillaid c=a∂a stuoluid vuolde ja lávddi
seaidneoasis. MáΩga lanja dárbbaéit earenoamáé
áibmogeassima, nugo divohat, laboratoriat ja
earenoamáé vuorkkát. Oktiibuot leat installerejuvvon
10 earenoamáé áibmogeassinsystema.
Automaéuvdna rusttegat
Buot VVS-rusttegiin leat stivren- ja regulerenneavvut
ollesautomáhtalaé doibmii. SD-rusttet stivre / bearráigeahc=c=á
c=uovvovaé systemaid:
• 310.01 C+áhceráhkkanus
• 320.01 Liggenrusttet vuolibuésystemaiguin.
• 330.01 Buollinc=áskadanrusttet
• 350.01 Galmmihanrusttet ja galmmihanjiekΩudanbearráigeahc=c=an
• 360.01 Áibmogie∂ahallanrusttet, oktiibuot 9
systema ja earenoamáé áibmogeassima.
• 370.01 Áibmogalmmiheapmi
• 560.01 C+uovgga, lieggasa, VAV, persiennaid ja
liigegalmmiheami sonareguleren.
Rusttet stivrejuvvo vuolibuésentrálaiguin, guovddáé
báikái biddjon PC:ain dahje web-klieanttain.
Oktiibuot leat 208 sona viesus mat stivrejuvvojit
SD-rusttegiin, jur vuollelis 120 dáin leat kantuvrrat.
SD-rusttet oaz=z=u maid alárpmaid eará rusttegiin:
• Effeakta- ja energiijamihtideaddji
• Badjelmeare gealdda suodji juohkinosiin
• Gaikkodanalárbmarusttet
• Buollinalárbmarusttet
• Beassankontrollarusttet
• UPS-rusttet
Dása lassin lea iez=as systema energiijagoziheapmái
viesus, mas ieégu∂etge energiijapoastta registrerejuvvojit.,
APAS – 3R huksejupmi mas web sádden.
Sentrála noavkunrusttet
B soajis vuolemus gearddis lea installerejuvvon sentrála
noavkunrusttet oahpahuslanjaide.
33

Elektrotekniske
anlegg
Generelle anlegg
Bygningen får kraft fra en 11kV/400V trafo
som er plassert utendørs. Trafoen forsyner to hovedfordelinger
som er plassert i kjelleren. Den ene hovedfordelingen
benyttes for kraftforsyning til selve
bygningsmassen og er på 1000A. Den andre benyttes
til bygningens el-kjele og er på 400A.
Framføring av stigekabler for distribusjon av kraft
skjer gjennom trekkerør under gulv på grunn og via
kabelbroer til vertikale sjakter som er delvis gjennomgående
for alle etasjer. Sjaktene er plassert sentralt i
hver sin del av bygningen. I rom tilknyttet sjaktene er
det plassert etasjevise underfordelinger som forsyner
hver sin bygningsdel med kraft. Framføring til de ulike
uttak / arbeidsplasser skjer via kabelstiger over himling
og til utenpåliggende installasjonskanaler.
Bygningen har et tradisjonelt jordingsanlegg med
oppstikk til hovedjordskinne etablert i hovedtavlen.
Fra hovedjordskinnen er det etablert signalreferanse
jord for svakstrømsanlegg i hovedtelefordelingen.
Under utgravd område er jordingsanlegget forlagt som
et rutenett med ruter på ca. 20x20 meter. Rutenettet
består av 50 mm 2 Cu-wire som er termittsveiset
i tverrforbindelsene.
Det er etablert et lynvernanlegg med maskenett på
taket, oppfangere på utsatte hjørner og nedledere langs
fasaden mot jord.
Belysningsanlegg
Generelt er det lagt opp til bruk av fleksible belysningsløsninger
som enkelt kan tilpasses endringer i innredning.
På kontor og lignende arbeidsplasser benyttes
nedhengte lavprofilerte armaturer med opp- og nedlys
i forholdet ca. 65/35. Det meste av belysningen styres
av tilstedeværelsesdetektorer som er tidsstyrt fra
SD-anlegget. I auditoriet er det innfelt downlight
med halogenlamper som kan dimmes ned kontinuerlig
til null. Lys i undervisningsrom er styrt av Dalistyringssystem
med overstyring av SD-anlegget.
I øvrige rom og arealer er belysningen tilpasset den
ønskede funksjon og bruk.
All styring av lys skjer gjennom SD-anlegget.
Belysningsanlegget styres sonevis og er senariostyrt
både på luxnivå og driftstid samt at det er tilpasset
dagslysvariasjon. Nødlysanlegget er bygd opp som et
sentralisert programmert system med nødlyssentral.
Generelt er ledelysfunksjonen integrert i standardbelysningen.
Alle nødlyskurser er overvåket i nødlyssentralen
og gir drifts- / feilmelding til overordnet
SD-anlegg.
34

Utendørs er det benyttet lysmaster for belysning av
innkjøring og parkeringsplasser.
Driftstekniske anlegg
Det er installert et komplett kursopplegg for
VVS-tekniske anlegg som ventilasjon, varme og
kjøling. Uttak til arbeidsplasser skjer i hovedsak via
stikkontakter i installasjonskanaler. I visse områder
benyttes grenstaver tilkoblet over himling.
Alarm- og signalanlegg
Det er installert et heldekkende adresserbart
brannalarmanlegg med talevarsling og PA-funksjon
(annonseringsanlegg). Brannalarm rutes til brannvesenet.
Annonseringsanlegget er delt i soner. I anlegget er
brannalarmer prioritert og overstyrer alle meldinger fra
PA-systemet. AV-anlegg i auditoriet og undervisningsrom
er tilkoblet brannalarmanlegget som kobler ut lyd
ved alarm.
Bygningen har adgangs- og innbruddsalarm med
direkte varsling til vaktselskap. Anlegget dekker hele
bygningens skall samt driftsinndelte soner innvendig.
Bygningen har et fellesantenneanlegg med uttak
i møte- og undervisningsrom.
AV-anlegg
Auditoriet har et profesjonelt lyd- og bildeanlegg.
Ved tolkeboksene bak i salen er det et teknisk rom
som i tillegg til sentralutstyr inneholder bildeprojektor
for projeksjon på et 5000x3750 mm lerret. Lyd
distribueres i front, senter, sub og via 12 surround
høytalere og benyttes både for forelesning, konserter
og filmfremvisning. Auditoriet er bestykket med teleslynge
og et avansert styresystem for både lyd- og
lysanlegg.
Det er også lagt opp til AV-anlegg i undervisnings- og
møterom samt lydanlegg i musikkrom og trimrom.
auditoriet distribueres med lyd og bilde til de seks
undervisningsrommene. I tillegg kan tolkeanlegget
distribuere tolking til tilhørere i både auditorium og
de seks undervisningsrommene. Samtidig kan foredraget
(uten tolkning) følges av eksterne tilhørere via
videokonferanseutstyret.
Automatiseringsanlegg
Alt VVS-utstyr styres og overvåkes fra SD-anlegget.
Det benyttes SD-automatikk inkludert tavler for alle
anlegg. Anleggene styres fra undersentraler, sentralt
plassert PC eller via web-klient med brukernavn og
passord. Via bussanlegget styres også lysanlegget.
Lysanlegget har flere programmerte lyssenarioer for
forskjellige arealer styrt etter driftstid.
Integrert kommunikasjon
Det er installert komplett strukturert kabelnett for
telefon og data. Kablingssystemet tilfredsstiller norsk
standard EN 50173 /Cat. 6. Det er lagt både fiber og
mangepars stigekabel fra hovedfordelingen i kjelleren
til tre telefordelinger i 1. etasje. Ut fra telefordelingene
fordeles spredenettet for telefon og data. Generelt er
det ett dobbeluttak for spredenett pr. arbeidsplass og
kontor.
Reservekraftanlegg og UPS
Bygningen er utstyrt med eget nødstrømsaggregat.
Aggregatets motor og drivstofftank plassert i et eget
rom i kjelleren. Aggregatet er prioritert for sirkulasjonspumpe
til fjernvarme, utstyr i forbindelse med
gassanlegg samt kjøling av datateknisk utstyr.
UPS er installert i hovedtelefordeling som backup for
servere til Uninett.
Heistekniske installasjoner
Bygningen har to heiser som er plassert ved trappeløp.
Begge vare-/personheisene har kapasitet på 1000kg/
13 personer. Heisene er elektrodrevne heiser uten
maskinrom med sentral åpnede dører tilrettelagt for
rullestolbrukere og funksjonshemmede.
Tolke- og videokonferanseanlegg
Auditoriet er utstyrt med et tolkeanlegg og det er fire
tolkerom i forbindelse med lokalet. I tillegg er det en
ekstra tolkeplass i ett av undervisningsrommene.
Tolkerommene kan benyttes til tolkning i auditorium,
seks undervisningsrom og ett møterom. Det er også
installert videokonferansesystem i disse rommene.
Systemet kan distribuere lyd og bilde mellom forskjellige
undervisningsrom i bygningen samt til eksterne videokonferansebrukere.
Eksempelvis kan et foredrag i
35

Elektroteknihkalaé rusttet
Generealla rusttet
Viessu oaz=z=u fámu ovtta 11kV/400V trafos mii lea
biddjojuvvon olggobeallái.
Trafo addá fámu guovtti váldo juohkinosiide gealláris.
Nubbi váldo juohkinoassi geavahuvvo addit fámu
vissui ja lea 1000A, nubbi geavahuvvo viesu
elrávdnjegievdnái ja lea 400A.
Ráidalaskabeliid geassin, fápmodistribuerema dihte,
geavvá gaikunrevrriid c=a∂a, láhtiid vuolde vuo∂us ja
kabeléalddiid bokte vertikala éávttaide mat mannet
muhtin muddui visot gerddiide. Lanjaide, mat
gusket éávttaide, lea biddjojuvvon gerddiid mielde
vuolibuéjuohkinoassi mii addá ieégu∂etge viesu osiide
fámu. Fápmu addo kabelráidalasaid, bajábealde dáhki,
ja olggobealinstallaéuvdna kanálaid bokte.
Viesus leat árbevirolaé ednenrusttegat main leat loktaneamit
váldoednenc=ulgui etablerejuvvon váldotávvalis.
Váldoednenc=ulgosis lea etablerejuvvon signála
referánsa ednen geanohiselrávdnjerusttegii váldo telejuohkinoasis.
Vuolábealde roggojuvvon guovllu lea
ednenrusttet biddjon ruvttofierbmái mas ruvttut lea
sullii 20x20 mehtera. Ruvttofierbmi sisttisdoallá 50
mm 2 Cu-wire mii lea“termitt” sveisejuvvon rasti
ovttastusain. Lea etablerejuvvon álddagassuodjalusrusttet
máskafirpmiin dáhki nalde, geasuheaddjit
váruhuvvon c=iegain ja vulos jo∂adasat fasada mielde
eatnamii.
C+uovgarusttet
Oppalac=c=at leat c=uovgac=ovdosat ráhkaduvvon heivehanmuniin
vai álkit sáhttá heivehit rievdi latnjarusttegiidda.
Kantuvrrain ja sullásaé bargobáikkiin
geavahuvvojit heΩgejuvvon vuollegaéprofiila armatuvrrat
main bajás/vulosc=uovgga oktavuohta lea sullii
65/35. Eanaé c=uovga stivrejuvvo detektuvrraiguin, mat
oidnet leago olmmoé kantuvrras ja leat áigestivrejuvvon
SD-rusttegis. Auditorias leat sisa biddjojuvvon
“downlight:at” mat sáhttet sevnnjodahttojuvvot da∂i
mielde gitta nullii. Oahpahuslanjaid c=uovggat stivrejuvvojit
Dali-stivrensystemain, mii stivre badjel
SD-rusttega. Mu∂ui lea lanjain/areálain c=uovga heivehuvvon
sávvojuvvon dárbbuide ja geavaheapmái.
Visot c=uovgastivren dáhpáhuvvá SD-rusttega bokte.
C+uvgenrusttet stivrejuvvo sonaid mielde ja lea stivrejuvvon
sihke lux dásis ja doaibmaáiggis, ja dat lea maid
heivehuvvon beaivec=uovgarievdamii.
Heahtec=uovgarusttet lea huksejuvvon guovddáéprogrammerejuvvon
systemain ja heahtec=uovgasentrálain.
Oppalac=c=at lea ofelastinc=uovgadoaibma integrerejuvvon
dábálaéc=uovggaide. Buot heahtec=uovgakurssat
bearráigehc=c=ojuvvojit heahtec=uovgasentrálas ja addet
doaibma/boasttuvuo∂a die∂uid mearrideaddji
SD-rusttegii. Olggobeali c=uvgemii geavahuvvojit c=uovgastoalpput
sisavuojáhaga ja parkerema c=uvget.
Doaibmateknihkalaé rusttegat
VVS-teknihkkalaé rusttegiidda, nugo ventilaéuvdnii,
lieggasii ja galmmiheapmái lea installerejuvvon ollislaé
kursabijaheapmi. Viidásit lea installerejuvvon dievaslaé
rusttet doibmii. Olggos váldin bargosajiide geavvá váldoáééiin
el-c=uggestagaid bokte installaéuvdna kanálain.
Muhttin guovlluin geavahuvvojit suorgesoappit mat
leat dáhkki bajábeallái darvehuvvon.
Alárbma ja signálarusttet
Dat lea installerejuvvon buotgokc=i buollinalárbmarusttet,
man sáhttá adresseret ja mas lea hupmandie∂iheaddji
ja PA-doaibma (annonserenrusttet).
Buollinalárbma sáddejuvvo viidásit buollindoaimmahahkii.
Annonserenrusttet lea juhkkojuvvon sonaid
mielde. Rusttegis lea buollinalárbma vuoruhuvvon
vuosttaz=in ja stivre badjel visot PA-systema die∂uid.
Viesu AV-rusttet lea oktiic=adnon buollinalárbmarusttegiin
mii jáddada jiena jus alárbma manná (guoská
auditoriai ja oahpahuslanjaide).
Guovddázis lea sisabeassan- ja gaikunalárbma
njuolggodie∂ihemiin váktafitnodahkii. Rusttet gokc=á
olles viesu skálz=z=u ja doaibmajuhkkojuvvon sonaid
siskkobealde.
Viesus lea oktasaéanteannarusttet masa leat c=uggestagat
sihke c=oahkkin- ja oahpahuslanjain.
AV-rusttet
Auditoria lea oz=z=on ámmát jietna- ja govvarusttegiid.
Dulkonlanjaid buohta maΩábealde sála lea teknihkalaé
latnja mii lassin guovddáérusttegiidda sisttisdoallá
govvaprojektora projekteren dihte 5000x3750 stuora
liidnái. Jietna buktojuvvo ovddabealde, gasku, sub:as
ja 12 surround “speakera” bokte ja geavahuvvojit sihke
logaldallamii, konsearttaide ja filmmaide.
Auditoriasálas lea telegierdu. Mu∂ui lea auditorias
o∂∂aáigásaé stivrensystema sihke jietna- ja c=uovgarusttegiidda.
Lea maiddái heivehuvvon AV-rusttegiigiidda
oahpahus- ja c=oahkkinlanjain ja jietnarusttegiidda
musihkkalanjas ja hárjehallanlanjas.
Dulkon- ja videokonferánsarusttegat
Auditorias lea dulkonrusttet. Leat várrejuvvon 4
dulkonlanja auditoria oktavuo∂as. Dasa lassin lea okta
liige dulkonsadji várrejuvvon ovtta oahpahuslanjas.
36

Dulkonlanjaid sáhttá geavahit dulkomii auditorias,
gu∂a oahpahuslanjas ja ovtta stuora c=oahkkinlanjas.
Auditoria, dan gu∂a oahpahuslanja ja ovtta stuora
c=oahkkinlanja oktavuo∂as lea maid installerejuvvon
videokonferánsasystema. Systema sáhttá sáddet gova ja
jiena gaskkal ieégu∂etge oahpahuslanjaid viesus ja
olgguldas videokonferánsageavaheddjiide.
Ovdamearkka dihte sáhttet logaldallamat auditorias
sáddejuvvot govain ja jienain daid gu∂a oahpahuslanjaide.
Dasa lassin sáhttá dulkonrusttet sáddet dulkoma
guldaleddjiide sihke auditorias ja daid gu∂a oahpahuslanjaide.
Seammás sáhttet olgguldas videokonferánsageavaheaddjit
c=uovvut logaldallama (dulkoma haga).
Automatiserenrusttet
SD-rusttet stivre ja bearráigeahc=c=á buot VVS-rusttegiid
(áimmu, lieggasa, galbmasa ea.ea.). SD-automatihkka
geavahuvvo visot rusttegiidda, maiddái távvaliidda.
Rusttegiid stivre vuolibuésentrálaiguin, guovddáé
PC:ain dahje web klieantta bokte geavaheaddjinamain
ja beassansániin. Busserusttega bokte stivre maid
c=uovgarusttegiid ja rusttegis leat máΩga programmerejuvvon
c=uovga scenario ieégu∂etge areálaide mat
stivrejuvvojit doaibmaáiggi maΩis. Geavaheaddji geas
lea geavaheaddjinamma ja beassansátni sáhttá rievdadit
buot c=uovgaprogrammerema.
galgá c=uovvut norgga standarda EN 50173 /Cat. 6.
Lea biddjojuvvon sihke fiber ja máΩggabárat ráidalaskabel
váldojuohkinoasis gealláris gitta golmma telejuohkinosiide
1. gearddis. Telejuohkinoasit juhket
telefuvnnaid ja dihtoriid juogadanfierpmádaga.
Váldojuohkinoasselanjas lea buorre galmmiheapmi.
Oppalac=c=at lea okta juogadanfierpmádaga
duppalc=uggestat juohke bargosadjái ja kantuvrii.
Liigerusttet ja UPS
Viesus lea heahteelrávdnjeaggregáhtta mas lea mohtor
ja boaldámuétáΩka biddjon iez=as latnjii. Aggregáhtta
lea vuoruhuvvon jo∂ihit sirkulaéuvdnapumppa gáidduslieggasii,
gássarusttet biergasiid ja dihtorteknihkalaé
rusttegiid galmmiheami. UPS:a lea installerejuvvon
váldojuohkinoassái back-up:an Uninett servariidda.
Servarat barget “Finnmárkkufierpmádaga” ovddas.
Heaisateknihkalaé installaéuvnnat
Viesus leat guokte heaissa tráhppálanjaid oktavuo∂as.
Goappaé bierggas/persovdnaheaissain lea 1000kg/13
olbmo kapasitehta. Heaissat leaba el-rávdnjejohtti
maéiidnalanjakeahtes heaissat, main uvssat rahppasit
gasku, ja leaba heivehuvvon rullastuollogeavaheddjiide
ja doaibmahehttejuvvon olbmuide.
Integrerejuvvon gulahallan
Vissui lea installerejuvvon ollislaé strukturerejuvvon
kabelfierbmádat telefuvdnii ja dihtorii. Kabelsystema
37

Prosjektadministrasjon
Oppdragsgiver
Kunnskapsdepartementet
(koordineringsansvar)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Rådgivende ingeniører innen:
Byggeteknikk
Elektroteknikk
VVS-teknikk
Rambøll AS, Trondheim
Rambøll AS, Trondheim
Rambøll AS, Trondheim
Byggherre
Statsbygg
Landskapsarkitekt
Rambøll AS, Trondheim
Kontaktgruppe
Kunnskapsdepartementet
Arbeids- og
inkluderingsdepartementet
Kultur- og kirkedepartementet
Statsbygg
Brukerkoordinator
Prosjektgruppe Statsbygg
Prosjekteier
Prosjektleder
Ass. Prosjektleder
Arne Hovden
Nancy Vibeke Olsen
Isabell Lexow
Linda Sunde Eriksen
Marit Murud
Anne Berit Bæhr
Berit Skarholt
Arve Aslaksen
Harald Færgestad
Linda Sunde Eriksen
Arve Aslaksen
Astrid Reikvam
Guri K. Lande
Hans Petter Bjørvik
Kari Høvik
Guri K. Lande
Tonje Aas Sæthre
Erik Paulsrud
Anders Kalstad / Kristin Juul
Harald Bjerklund / Terje Karlsson
Erik Lundberg
Arkitektfaglig
Byggeteknikk:
VVS-teknikk
Elektroteknikk Linda Sunde Eriksen / Bjørn Einar Aga /
Kaj Pedersen
AV-utstyr
Hans Svilosen
Geoteknikk
Rolf Jullum
Akustikk
Tor Halmrast
Landskapsarkitekt
Ida Hvoslef / Hege Gultvedt
Bygningsøkonomi
Tore Gloppe / Geir Alexander
Drift- og vedlikehold
Bjørn Finn Farstadvold
Interiørarkitekt
Akustikk
Byggeledelse
Entreprenører
Riving og grunnarbeider
Bygningsmessige arbeider
Røranlegg
Ventilasjonstekniske anlegg
Elektrotekniske anlegg
Automasjonsanlegg
Heistekniske anlegg
Gassforsyningsanlegg
Zinc AS, Oslo
Brekk og Strand AS
Bengt Mortensen AS
Magne Pedersen AS
Harald Nilsen AS, Alta
Harald Nilsen AS, Alta
Åge Nilsen AS, Tromsø
Harstad Luftteknikk AS, Harstad
Arne H Johansen AS, Harstad
Harstad Elektro AS, Harstad
Siemens AS, Trondheim
Heis-Tek AS, Onarheim
Primagaz Norge AS, Oslo
Eiendomsforvaltning
Statsbygg, region nord
Eiendomsforvalter
Drift
Prosjekteringsgruppeleder
Prosjekteringsgruppe
Arkitekt
Annik Stigen
Mikkel Anders Eira
Asplan Viak, Tromsø
Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Oslo
Siv. Ark. Kirsti Knudsen AS, Alta
38

Prosjektadministrasjon
kunstprosjektet
Kunst i offentlige rom
Prosjektansvarlig Dag Wiersholm (2006-2008)
Mari Aarre (2008-2009)
Kunstutvalget
Kunstkonsulenter
Arkitekt
Byggherre
Bruker
Synnøve Persen (utvalgets leder)
Inger Blix Kvammen
Reiulf Ramstad / Henning Bek
Hans Petter Bjørvik
Annik Stigen
Ellen Aina Eira / Anne Berit Bæhr
Gunvor Guttorm
Kunstnere/kunstprosjekt
Áhkku
Steinskulpturer/ lysinstallasjon
Geaidnu
Duodji
Sørsamisk vandringsstav
Duodji
Kysten/kystsamene/havet/fiske
Duodji
Hagbart Solløs / Kurt Hermansen
Per Isak Juuso
Roland Jonsson
Randi Marainen
Vi möts. Vi talar.
Tekst, objekter
Lena Ylipää
85 år / Henrik / Ola / Marion Arnold Johansen
Foto
Økonomi
(Foreløpige tall)
och så gick dagen I-VI
Grafikk/monotypi
Anisya sleeping
Videoinstallasjon
Horisont
Lydinstallasjon
Eva Aira
Yvette Brackmann
Amund Sjølie Sveen
Entreprisekostnad kr. 234.400.000.-
Prosjektkostnad kr. 375.000.000.-
Areal
Bruttoareal 9367 m 2
Landskap
Vegginstallasjon
Identity
Interaktivt pc-spill
Ansgar Ole Olsen
Inna Kazakova
Enhetspriser
Entreprisekostnad
Prosjektkostnad
25024 kr/m 2 BTA
39820 kr/m 2 BTA
39

Proéeaktahálddahus
Bargoaddi
Huksenhearrá
O∂asmahttin- ja hálddahusdepartemeanta
Statsbygg
Rá∂∂eaddi ingenievrrat:
Huksenteknihkas:
Elektroteknihkas
VVS-teknihkas
Rambøll AS, Trondheim
Rambøll AS, Trondheim
Rambøll AS, Trondheim
Opmodathálddaéeaddji
Statsbygg, region nord
Eanadatarkiteakta:
Rambøll AS, Trondheim
Kontáktajoavku
Máhtto departemeanta
Bargo- ja
searvadahttindepartemeant
Kultur- ja girkodepartemeanta
Statsbygg
Arne Hovden
Nancy Vibeke Olsen
Isabell Lexow
Linda Sunde Eriksen
Viesu siskkáldas arkiteakta:
Akustihkka
Huksenjo∂iheapmi
Zinc AS, Oslo
Brekke og Strand AS
Bengt Mortensen AS
Magne Pedersen AS
Geavaheaddjikoordináhtor
Anne Berit Bæhr
Entreprenevrrat
Proéeaktajoavku Statsbygg
Proéeaktaoamasteaddji
Proéeaktajo∂iheaddji
Ass. Proéeaktajo∂iheaddji
Arkiteaktafágalaé
Huksenteknihkka:
VVS-teknihkka
Elektroteknihkka
AV-rusttegat
Geoteknihkka
Akustihkka
Eanadatarkiteakta
Huksenekonomiija
Doaibma- ja fuoladeapmi
Berit Skarholt
Arve Aslaksen
Harald Færgestad
Linda Sunde Eriksen
Arve Aslaksen
Astrid Reikvam
Guri K. Lande
Hans Petter Bjørvik
Kari Høvik
Guri K. Lande
Tonje Aas Sæthre
Erik Paulsrud
Anders Kalstad/Kristin Juul
Harald Bjerklund/Terje Karlsson
Erik Lundberg
Linda Sunde Eriksen/
Bjørn Einar Aga/Kaj Pedersen
Hans Svilosen
Rolf Jullum
Tor Halmrast
Hege Gultvedt
Geir Alexander
Bjørn Finn Farstadvold
Gaikun ja vuo∂∂obarggut
Huksenguoskevaé barggut
Revrerusttegat
Ventilaéuvdnateknihkalaé
rusttegat
Elektroteknihkalaé rusttegat
Automaéuvdna rusttegat
Heaisateknihkalaé rusttegat
Gássabuktinrusttegat
Harald Nilsen AS, Alta
Harald Nilsen AS, Alta
Åge Nilsen AS, Tromsø
Harstad Luftteknikk AS, Harstad
Arne H Johansen AS, Harstad
Harstad Elektro AS, Harstad
Siemens AS, Trondheim
Heis-Tek AS, Onarheim
Primagaz Norge AS, Oslo
Opmodathálddaéeapmi
Statsbygg, region nord
Opmodathálddaéeaddji
Doaibma
Annik Stigen
Mikkel Anders Eira
Proéekterenjoavkojo∂iheaddji
Asplan Viak, Tromsø
Proéekterenjoavku
Arkiteakta:
Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Oslo
Siv. Ark. Kirsti Knudsen AS, Alta
40

Dáiddaproéeavtta
proéeaktahálddahus
Dáidda almmolaé viesuin
Dáiddalávdegoddi
Christel Sverre
Solveig Øvstebø
Marta Knapskog Skauge/
Agnethe Erstad
Egil T. Pedersen
Kristoffer Jul-Larsen
Kjell Kristiansen
Lars Oddbjørn Silseth
Mette Christine Kvandal
Lávdegotti jo∂iheaddji ja dáiddalaé
konsuleanta
Dáiddalaé konsuleanta
Geavaheaddji, Universitetet i Bergen (UiB)
Geavaheaddji, Studentsamskipnaden
i Bergen (SiB)
Geavaheaddji, studeanta
Arkiteakta, Lusparken Arkitekter as
Huksenhearrá, Statsbygg
Anisya sleeping
videoinstallaéuvdna
Horisont
jietnainstallaéuvdna
Landskap
Seaidneinstallaéuvdna
Identity
interaktiiva pc-speallu
Yvette Brackmann
Amund Sjølie Sveen
Ansgar Ole Olsen
Inna Kazakova
Proéeaktahálddahus
Proéeaktaovddavástideaddji:
Dáidda almmolaé lanjain Dag Wiersholm (2006-2008)
(Kunst i offentlige rom – KORO) Mari Aarre (2008-2009)
Dáiddalávdegoddi:
Dáiddakonsuleanttat
Arkiteakta
Huksenhearrá
Geavaheaddji
Synnøve Persen (leder)
Inger Blix Kvammen
Reiulf Ramstad / Henning Bek
Hans Petter Bjørvik
Annik Stigen (observatør)
Ellen Aina Eira / Anne Berit Bæhr
Gunvor Guttorm
Dáiddárat/Dáiddaproéeakta:
Áhkku
Hagbart Solløs / Kurt Hermansen
gea∂geskulptuvra/ c=uovgainstallaéuvdna
Geaidnu
Per Isak Juuso
duodji
Ekonomiija
(gaskaboddosaé logut)
Sørsamisk vandringsstav
duodji
Roland Jonsson
Kysten/kystsamene/havet/fiske
duodji
Vi möts. Vi talar.
c=álus, objeavttat
Randi Marainen
Lena Ylipää
85 år / Henrik / Ola / Marion Arnold Johansen
Foto / govven
och så gick dagen I-VI
grafihkka/monotypiija
Eva Aira
Entreprisemáksu kr. 234.400.000.-
Proéeaktamáksu kr. 373.000.000.-
Areál a
Bruttoareála 9367 m 2
Ovttadatmáksu
Entreprisemáksu
Proéeaktamáksu
25024 kr/m 2 BTA
39820 kr/m 2 BTA
41

Biskop Gunnerus’ gate 6
P.b. 8106 Dep.
0032 OSLO
Tlf.: 815 55 045
Faks: 22 95 40 01
www.statsbygg.no
Smeby/Merkur Trykk/Foto: Bent Raanes og Sarah Sørensen