utvalgte papers fra apl 312: seminar i planleggingsteori ii ... - UMB

APL312(311), ILP, UMB Studentarbeider 2007
Essayet er bygd opp slik at etter de innledende avsnittene Innledning, Metode og Begrensninger
kommer først et stykke tekst der noen dimensjoner ved stedsbegrepet drøftes og redegjøres
for. Etter det presenteres tre teorigrunnlag, som hvert gir sitt prinsipielt ulike svar på
problemstillinga. I kronologisk rekkefølge: Kevin Lynch (1960) – som særlig vektlegger den
kollektive forståelsen av stedet. Deretter Christian Nordberg-Schulz (1980) som kan sies å
være en eksponent for et forholdsvis subjektiv stedssyn, og avslutningsvis Karl Otto Ellefsen
(1985) – som forfekter et forholdsvis objektivt stedssyn. I essayets nest siste hovedavsnitt ser
en nærmere på hvilke syn som er rådende i dagens fagmiljø i Norge. Avslutningsvis kommer
konklusjonen.
Begrensninger
I dette essayet er vekta lagt på den visuelle opplevelsen og erindringen av steder. Dette er gjort
bevisst for å begrense antall aspekter som drøftes i essayet. Samtidig skal det ikke legges skjul
på at inntrykk vi får gjennom andre sanser enn synet også er viktige i prosessen med å danne
bilder av steder i menneskers hoder.
Noen dimensjoner ved steds-begrepet
Begrepet sted brukes mye i dette essayet. Begrepet kan forstås både konkret og abstrakt, fysisk
og mentalt, objektivt og subjektivt, samt i fasetter mellom nevnte ytterligheter. NIBR-forskerne
Guri Mette Vestby og Per Gunnar Røe utdyper i artikkelen ’Fortellingen om en stedsutvikling –
en sosiokulturell prosess’, fra 2004: I dagligtale snakker man nok oftest om steder som noe
fysisk, med andre ord som et system eller en samling av bygninger og infrastuktur som dermed
synes i landskapet. (Vestby og Røe 2004: 41). Samme forfatter-team utdyper lengre ned på
samme side i artikkelen: Steder kan og ses som kulturelle fenomener. Et sted er noe folk knytter
følelser til, noe de kaller sitt og identifiserer seg med (: 41). Til sist redegjør Vestby og Røe for
en tredje betraktningsvinkel av begrepet:
...[D]et eksisterer mer eller mindre overlappende eller beslektede fortellinger om steder
og stedserfaringer. I noen tilfeller vil fellestrekkene være så store at man kan snakke
om kollektive stedsoppfatninger (: 41).
(Kollektive stedsoppfatninger refereres også til som intersubjektive stedsoppfatninger
enkelte steder i litteraturen.) (Vestby 2004: 4).
En annen dimensjon ved stedsbegrepet er skala. Et sted kan i omfang være både stort og lite.
Relatert til Kevin Lynch-teorien, som vi om litt skal omtale, sier den danske
landskapsarkitekten og forsker Per Stahlsmidt følgende:
København [er] et ’knudepunkt’ på Danmarkskortet, Rådhuspladsen er et ’knudepunkt’
på Københavnskortet, og rådhusets hovedindgang er et ’knudepunkt’ på kortet over
rådhusplassen. (Stahlshmidt 2001: 46).
Til skala-dimensjonen hører også forskjellen i persepsjon av steder vi kjenner godt versus
steder vi har mindre forhold til. Geografene Peter Gould og Rodney White, som på 70- og 80-
tallet forska mye på menneskers mentale kart over steder, beskriver i boka Mental Maps fra
1986 bl.a. hvordan avstand fra vårt hjemsted til andre steder er en essensiell faktor når vi
danner oss bilder av steder:
We all tend to exaggerate our own town and area, and usually look askance at someone
who has never heard of where we live. We know more about the areas close to us, and
they tend to become much more important than others about which we know little. Our
13