utvalgte papers fra apl 312: seminar i planleggingsteori ii ... - UMB

APL312(311), ILP, UMB Studentarbeider 2007
The creation of the environmental image is a two-way process between observer
and observed. What he sees is based on exterior form, but how he interprets and
organizes this, and how he directs his attention, in its turn affects what he sees.
The human organism is highly adaptable and flexible, and different groups may
have widely different images of the same outer reality (Lynch 1960:131).
Han anerkjenner altså både den fysiske virkelighet og våre subjektive hoder som viktige i
prosessen med å opparbeide forståelsen av et sted. Det er likevel hans treffsikkerhet i å
beskrive grunnleggende elementer i bybildet som grupper av mennesker har en felles forståelse
av som har gjort Lynch kjent og anerkjent. Lynch sier: There seems to be a public image of any
given city which is the overlap of many individual images (Lynch1960: 46). Styrken på dette
public image varierer. Lynch sier ikke at alle opplever alt likt, altså at steder forstås objektivt,
men derimot at det finnes fellestrekk i ulike menneskers opplevelse av steder. I slike tilfeller
snakker en om kollektive eller intersubjektive stedsoppfatninger.
Figur 1. Illustrasjoner av de fem gruppene av elementer mennesker, i følge Lynch 1960, bruker til å orientere seg
i bymiljø. Fra Venstre: ’Paths’ (Veier/ferdselsårer), ’Edges’ (Grense mellom to forskjellige områder),
’Districts’ (Enhetlige/karakteristiske områder), ’Nodes’ (Knutepunkter, Kryss) ’Landmarks’
(Landemerker/Orienteringspunkter). Illustrasjoner er henta fra Lynch, 1960: 47-48.
Metoden Lynch anvendte i arbeidet med å finne fram til overlappene mellom forskjellige
menneskers opplevelse av steder var casestudier. Caseområdene var bykjernene i tre amerikanske
byer, Boston, Jersey City og Los Angeles. Boston, (se Figur 2), var den byen som ble
viet mest oppmerksomhet i boka. Et utvalg på 30 mennesker ble i kvalitative intervjuer bedt om
alt fra å svare på hva de mente kjennetegnet Boston, å tegne sine indre bilder av Boston, til å
forklare veien fra hjemmet sitt til arbeidsplassen for å nevne noe. Ved å strukturere svarene
som ble gitt så Lynch at det pekte seg ut fem grunnelementer i bybildet. Disse grunnelementene
i bybildet fungerte som felles referanser i menneskers opplevelse av stedet og var gjerne hva
personer orienterte seg etter nå de skulle finne veien fra A til B. Lynch forteller:
The contents of the city images so far studied, which are referable to physical forms,
can conveniently be classified into five types of elements: paths, edges, districts, nodes,
and landmarks (Lynch 1960: 46).
Denne måten å se omgivelsene på, som bestående av elementer som kan grupperes i de nevnte
fem kategorier er noe som den dag i dag, snart 50 år etter, blir gjort bruk av når landskapssteds-
og byanalyser skal utarbeides. At kunnskapen Lynch skaffa til veie har fått såpass bred
anerkjennelse betyr også at den har vært gjenstand for kritkk. Gundersen og Bentdal (2004)
invender: Metoden er i stor grad subjektiv, og kan være vanskelig å etterprøve (Gundersen og
Bentdal 2004: 13). Videre sier de:
15