utvalgte papers fra apl 312: seminar i planleggingsteori ii ... - UMB

APL312(311), ILP, UMB Studentarbeider 2007
skyggene, men man må også da plassere lysene slik at de ikke blender brukerne. Hvis det skal
brukes vann, må også dette nøye planlegges. De speilbilder som dannes når et menneske ser
ned i vannet kan virke skremmende på folk med demens. De kjenner ikke igjen vedkommende
som stirrer tilbake, og blir fort skremt. Derfor må vanndammer ikke lages større enn at det ikke
dannes slike speilbilder. En hage bør innholde sitteplasser hvor man kan sitte og drømme seg
bort, se på blomster eller bare for hvilens skyld. Da er det ikke bare sittehøyde og plassering
som er problemet. Fargen må ikke reflektere sol-lys, da dette er irriterende og kan virke
skremmende på brukerne. Når vi sitter, er det funnet ut at vi liker best å sitte der vi har noe bak
ryggen, det være seg planter, en vegg eller et tre. Det må være lett å sette seg og å komme opp
igjen fra disse sitteplassene, og man skal også tenke på ryggen til pleierne når de eventuelt skal
hjelpe brukerne opp (Vallumrød 2005: 58).
Eksempel
Trøgstad kommune i Østfold har laget en sansehage i tilknytning til et alders- og sykehjem. Det
er i sansehagen lagt vekt på at Trøgstad er en landbrukskommune, det er lagt opp en vedstabel,
og hagen innehar også blant annet en slipestein og melkespann. Den asfalterte stien bukter seg
gjennom hagen og bortom de forskjellige gjenstandene i hagen. Langs stien er det satt ut
benker, og på de fleste benkene kan man sitt med ryggen mot noe. Som for eksempel mot et lite
redskapsskjul, et tre eller gjerdet. Jeg som utenforstående synes denne hagen ser ganske koselig
ut. Den er ganske ny, og er derfor ikke helt ferdig utformet, men resultatet så langt ser lovende
ut. Det er litt helning på stien, men hvis man går en bestemt vei så vil man i stedet for å gå
oppover, gå i en liten nedoverbakke. Krakkene er hvite, og det er et lite minus. Hagen er oversiktlig,
med godt ut- og innsyn.
Riksvei 22 går rett forbi, men det er lagt et fortau mellom veien og hagen slik at det er et lite
skille. Mitt inntrykk er at brukerne liker å se på trafikken. Forleden dag, da jeg kjørte forbi sto
det en bruker ved gjerdet og vinket til forbipasserende. Denne personen er godt kjent, og godt
likt i den lille bygda Trøgstad. Vedkommende hilser alltid, og hilser du igjen får du verdens
største smil tilbake. Som nevnt tidligere, er det viktig å tenke på bakgrunnen til brukerne av
hagen. Brukerne av sansehagen i Trøgstad kommer som regel fra lokalmiljøet, og er vant til
pendlere, tungtransport og de lokale ungdommene i sine ”rånerbiler”, og det ser derfor ut til at
veien da ikke sjenerer på den måten man skulle tro. Som vi ser av bildene er det laget et ganske
langt tregjerde som skjermer store deler av hagen og terrassen foran avdelingen til alders- og
sykehjemmet for forbipasserende biler. Bak dette tregjerdet og bak redskapsskjulet er det
krakker, så de som bruker hagen kan velge om de vil sitte bak dette gjerdet og være litt bortgjemt
med hensyn på trafikk utenfor, eller de kan velge å sitte på krakker hvor de kan se på
trafikken og folk som går forbi.
Bildet til venstre viser en krakk på en hellelagt platting med
skigard rundt. Bildet nederst til venstre viser en utvidelse av stien
bort mot en vedstabel. Vedstabelen er solid stablet slik at det ikke
skal være overhengende fare for at brukere skal velte den på seg.
Bildet under viser en slipestein, en benk inntil et redskapsskjul, en
steinrøys og flere benker bortover stien.
Foto: Eva K. Riiser
26