04.04.2014 Views

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

eres i forhold til fastsetting av husleie. Ved at leieprisene<br />

i kommunale utleieboliger er lavere enn leieprisene<br />

i markedet, er subsidieringen i dag knyttet til boligen.<br />

Det legges frem egen sak for bystyret i løpet av våren,<br />

med forslag til ny modell for husleiefastsetting. Nye modeller<br />

vil innebære en økning av dagens husleie og vil<br />

kunne innebære at leietaker må gis en individuell subsidiering.<br />

Det er en forutsetning at leien skal dekke kostnadene ved<br />

drift og vedlikehold av boligen og boligens uteområder.<br />

Økte leieinntekter skal ikke føre til økt fortjeneste.<br />

Beregningen viser at med en kostnadsdekkende leie vil<br />

husleieøkningene variere fra 0,- til nær kr. 5000,- per måned,<br />

med en gjennomsnittlig leieøkning på ca. kr.2100,-<br />

pr mnd. Høyeste leie vil være omkring. 12 200,-.<br />

En omlegging av husleiemodellen vil måtte gjennomføres<br />

over en lengre tidsperiode og følge husleielovens regler<br />

om endringer i leienivå for det enkelte leieforhold.<br />

Husbanken gir i dag individuell subsidiering av bolig utgifter,<br />

som statlig bostøtte. Bostøtten har maksimalbeløp<br />

for stønadsberegning. En økning i husleiene vil ikke<br />

nødvendigvis gi en tilsvarende økning i utbetalt statlig<br />

bostøtte.<br />

Denne fleksibiliteten prøves ut i ”leie til eie” ved:<br />

- Utvidet definisjon av hva som regnes som fast inntekt<br />

- Skreddersydde lånetilbud i forhold til:<br />

o Vilkår om fast rente på 5 eller 10 år<br />

o Utvidet lånetid<br />

o Avdragfri periode<br />

o Skjønnsmessig vurdering av kostnader til<br />

livsopphold, basert på faktisk forbruk<br />

- Utvidet bruk av boligtilskudd og størrelsen på dette i<br />

forhold til lånesum<br />

Større romslighet ved beregning av lån og tilskudd og<br />

tett individuell veiledning har vært nødvendig for å få<br />

flere inn på boligmarkedet. Det har også vært nødvendig<br />

å legge til rette for tett økonomisk oppfølging etter<br />

boligkjøpet. Dette er nødvendig bistand for å hjelpe<br />

nye boligeiere med å lykkes i å håndtere en stram økonomisk<br />

situasjon. Som et resultat av dette arbeidet har<br />

utbetalingene til Startlån har økt betydelig i 2011.<br />

Startlån og boligtilskudd<br />

Startlån og boligstilskudd er statlig finansierte virkemidler.<br />

Startlån er en låneordning for de som sliter med<br />

å etablere seg på boligmarkedet eller har vanskeligheter<br />

med å bli boende i boligen sin. Det er <strong>kommune</strong>n som<br />

forvalter Startlån av midler som Husbanken har gitt.<br />

Aktuelle målgrupper for Startlån er:<br />

- unge i etableringsfasen<br />

- barnefamilier<br />

- enslige forsørgere<br />

- personer med nedsett funksjonsevne<br />

- flyktninger<br />

- personer med oppholdsløyve på humanitært grunnlag<br />

- andre økonomisk vanskeligstilte husstander<br />

Bystyret har bevilget en årlig ramme på låneopptak på<br />

80 millioner i Startlån. Denne lånerammen vurderes som<br />

tilstrekkelig og foreslås videreført på samme nivå.<br />

Det har vært en utfordring at Startlån ikke nådde ut til<br />

målgruppene i tilstrekkelig grad. I Boligløftet som ble<br />

vedtatt av Bystyret i juni 2011 ble det besluttet å starte<br />

et arbeid for at flere av de som leier kommunal utleiebolig<br />

skal kunne eie og bystyret gav rådmannen fullmakt<br />

til å prøve ut fleksible bruk av Startlån og Boligtilskudd.<br />

Prosjektet ”leie til eie” startet opp i juni 2011.<br />

Boligtilskudd til etablering i egen bolig er behovsprøvd<br />

i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest<br />

vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor<br />

mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov,<br />

husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige<br />

støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Flere<br />

vil ha behov for å supplere et eventuelt Startlån med<br />

et boligtilskudd for å kunne ha mulighet til å kunne<br />

kjøpe sin egen bolig. <strong>Drammen</strong> <strong>kommune</strong> hadde i 2011<br />

en ramme på 4 mill til boligtilskudd. Denne rammen er<br />

økt til ca 8 millioner kroner i <strong>2012</strong>. En utvidet og mer<br />

fleksibel bruk av boligtilskuddet vil kunne hjelpe flere<br />

til å kunne eie sin egen bolig. Det er Husbanken som<br />

finansierer boligtilskuddet, og <strong>kommune</strong>n som forvalter<br />

tildelingen av tilskuddet.<br />

4.3 Styringsparametere som vil vise om<br />

vi er på rett vei<br />

Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet<br />

med å bidra til at stadig flere eier egen bolig er hvor mange<br />

av de kommunale leietakerne som har fått veiledning,<br />

hvor mange av disse som innvilges Startlån og Boligtilskudd<br />

og hvor mange som kjøper sin egen bolig.<br />

<strong>Boligsosial</strong> <strong>handlingsplan</strong> <strong>2012</strong>-<strong>2014</strong> 13 Kapittel 4 Flere skal eie

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!