Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

More documents

Recommendations

Info

De primære målene med Boligskolen var å utarbeide et kompetansetilbud/ kurstilbud til unge i forhold til det å finne bolig og å mestre å bo i denne, samt å utvikle god informasjon til ungdom om det samme. Det er derfor gjennomført en pilot med forsøk på gjennomføring av Boligskole. Boligskolen foreslås etablert som ordinært driftstiltak fra 2012 og tilbudet vil styrke ungdom sin kompetanse i det å bo. Det anslås at ca. 30 av ungdommene i tillegg har oppfølgingsbehov i varierende grad. For noen av disse vil et adekvat oppfølgingstilbud være nødvendig for å sikre varig boevne. 3 Disse ungdommene, med store og sammensatte behov, vil ha behov for et tilbud som omfatter både bolig, oppfølging i bolig, helsetjenester og målrettede tilbud i forhold til utdanning og arbeid. Prosjekt Bolighelse og etablering av FACT 4 team Det pågår pr 2011 ulike prosjekter for å sikre brukere med dobbeltdiagnoser, relatert til rusbruk og psykisk helsesvikt, i tilrettelagte boliger. Opprettelse av FACT 5 team og Bolighelseprosjekt 6 er viktige elementer i dette. • FACT team genererer ingen nye tilrettelagte boliger, da arbeidsmetoden beregner at folk bor spredt og i ordinære boliger. FACT team kan bidra til større stabilitet rundt boforhold. • Bolighelseprosjektet er under utredning og er tenkt å være et interkommunalt tilbud til 8- 10 brukere med store hjelpebehov knyttet til atferdsproblematikk. De avsatte midlene til FACT-team benyttes til å etablere teamet. Det er søkt om prosjektmidler til FACTteam i samarbeid med Vestre Viken HF. Samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner De fleste er innom leiemarkedet i løpet av livet, men for en kortere periode før de blir boligeiere. 80 % av norske husstander eier sin egen bolig. Mange har også vært utleiere i kortere eller lengre perioder. Da langtidsleie er lite økonomisk gunstig, er det liten etterspørsel etter slike boliger. Derfor er det få som driver kommersiell utleievirksomhet i Norge, og heller ikke i Drammen. Det private utleietilbudet består hovedsakelig av privatpersoner som leier ut del av egen bolig eller en ekstra bolig. Dette er boliger som raskt kan trekkes inn og ut av markedet. En del personer blir boende langvarig og ufrivilling på det private leiemarkedet, og kan ha problemer med å finne egnet bolig. Små og dårlige boliger, korte kontrakter og stigende husleier skaper problemer for mange. På landsbasis er det gjort beregninger som viser at det er ca 90 000 vanskeligstilte på det private leiemarkedet. Flere av de som er vanskeligstilte på boligmarkedet og søker en kommunal bolig kommer fra en privat utleiebolig. De private utleieboligene er gjennomgående små og av dårlig kvalitet. For personer som blir boende langvarig og ufrivillig på leiemarkedet er disse problemene av særlig betydning. En dårlig og dyr bolig kan forsterke en vanskelig livssituasjon og føre til marginalisering. Selv om det er et mål at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig vil det å leie kunne være den mest hensiktsmessige boformen for noen. Det kan gjelde for personer som ikke vil eller bør ta risikoen ved boligkjøp. Det samme kan gjelde for personer som ikke vil bruke en stor del av inntekten på sparing. Både høy risiko og høy sparerate kan være særlig økonomisk belastende for personer med svak økonomi. Folk kan også ha andre grunner til å velge å leie fremfor å eie. I den sosiale boligpolitikken representerer frivillige organisasjoner også tjenesteytere, både gjennom å skaffe boliger og yte tjenester til personer som har behov for oppfølging. Frivillige aktører kan yte både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Skal en frivilling organisasjon utføre lovpålagte tjenester på vegne av kommunen, skal ytelsen være avtalebasert. Ved å trekke inn ressurser og kompetanser som ligger hos andreaktører, kan dette bidra til å avlaste kommunens arbeid på det boligsosiale området. Et eksempel på slikt boligsosialt tilbud er tilbudet ”FRI” og ”FRI Ung”som Kirkens Bymisjon har utviklet. Tiltaket er både en metode for oppfølging og boligtilbud. Prosjektet og metoden et utviklet for personer som soner i fengsel slik at de kan få et adekvat/tilrettelagt varig bolig og tjenestetilbud etter løslatelse. Slike tiltak kan være supplement til kommunens tjenesteproduksjon. 6.3 Styringsparametere som vil vise om vi er på rett vei Eksempler for indikatorer kan vise om vi lykkes i arbeidet i arbeidet med at flere skal mestre å bo kan være hvor mange som ikke klarer å beholde sine boliger og som selv er skyld i at de blir kastet ut av boligen, ungdoms opplevelse av om Boligskolen hjelper dem i etableringsfasen, andelen fattige og antall deltakere i FACT satsingen 3) Vedlagt ligger evalueringsrapport for piloten ”Boligskole” 4) FACT betyr Flexible assertive community treatment team og er et fleksibelt oppsøkende behandlingsteam 5) FACT team er organisert i tverrfaglige team med psykiater, psykolog, sosialarbeidere, sykepleiere og rehabiliteringspersonell som arbeidet i forhold til en definert gruppe pasienter. Teamet skal gi all den psykiatriske behandlingen og sosial støtten pasienten trenger. Teamet gir tjenester der pasienten befinner seg. Teamet holder også kontakt med pasienter som ikke samarbeider. I Drammen er FACT team under etablering 6) Bolighelseprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik, Sande og Sykehuset Buskerud psykiatriske klinikk om etablering av et helhetlig bo- og behandlingstilbud til mennesker med alvorlig psykisk sykdom i kombinasjon med rus og vold. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 20 Kapittel 6 Alle kan bo
7 Boligtjenesten Det er foretatt en analyse av styrker og svakheter ved dagens modell for organisering av boligsosialt arbeid hvor konklusjonen er at det boligsosiale arbeidet er for fragmentert og utydelig ledet. Bildet under illustrerer hvordan dette ble opplevd. Slik kommunens boligtjenester var organisert bidro ikke dette til å hjelpe flere til å bo trygt og godt, samtidig som disse enhetene forvalter kommunens samlede virkemidler for å bidra til at alle skal bo trygt og godt. I løpet av tidlig høst 2011 ble det derfor igangsatt et prosjektarbeid for å prøve ut en annen organiseringsmodell, som del av arbeidet i boligsosialt utviklingsprogram. I prosjektet er de kommunale tjenestene knyttet til bolig faglig ledet av en felles leder, leder av Boligtjenesten. Stillingen ligger i stab til HSO-direktøren og er delegert rådmannens myndighet innenfor virkeområdet. Det er rekruttert egen leder til tjenesten. Boligtjenesten har ca.20 årsverk hvor medarbeidere som arbeider med boligsosialt arbeid i ulike kommunale virksomheter, i NAV og i Drammen Eiendom KF, er flyttet til Boligtjenesten. Det er søkt eksterne midler (Husbanken og Fylkesmannen) til lederstillingen og til styrking av akutt oppfølgingstjeneste. Boligtjenesten er prosjektorganisert i matrise for en periode på 3 år og er iverksatt for å styrke koordinering av det boligsosiale arbeidet og den boligsosiale kompetansen i kommunen. Boligsosial handlingsplan 2012-2014 21 Kapittel 7 Boligtjenesten
Page 1: Boligsosial handlingsplan 2012 - 20
Page 4 and 5: 1 Oppsummering 1.1 Hovedkonklusjone
Page 6 and 7: Målet er at færrest mulig skal v
Page 8 and 9: 2.2 Statlige føringer Regjeringen
Page 10 and 11: 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet
Page 12 and 13: 4 Flere skal eie 4.1 Status og beho
Page 14 and 15: 5 Færre bostedsløse 5.1 Status og
Page 16 and 17: Etterspørsel etter kommunale utlei
Page 18 and 19: er vanskelig på grunn av enkelte i
Page 22 and 23: Boligtjenesten vil i prosjektperiod
Page 24 and 25: 9 Tiltak og økonomiske konsekvense
Page 26 and 27: 10 Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til n
Page 28 and 29: 4. Tildelingsperiode Kommunal bolig
Page 30 and 31: HUSLEIEKONTRAKT Kontrakt nr : For e
Page 32 and 33: 4. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN 4.1
Page 34 and 35: 7.3 Tvungen fravikelse Leieren vedt
Page 36 and 37: 1. Sammendrag Delprosjektet Boligsk
Page 38 and 39: 6. Oppsummering og konklusjon Ut fr
Page 40 and 41: Før du flytter Boligsosial handlin
Page 42 and 43: Livet i bolig Boligsosial handlings
Page 44 and 45: Boligsosial handlingsplan 2012-2014
Page 46 and 47: ”Boligmarkedene og boligpolitikke
Page 48 and 49: hvilken virksomhet som gjennomføre
Page 50 and 51: Mål med boligoppfølging Det overo
Page 52: Layout: Grafisk senter, Drammen kom

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?