Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

More documents

Recommendations

Info

Mål med boligoppfølging Det overordnede målet for boligsosial handlingsplan 2012 – 2014 er: Kommunen skal bidra til at alle skal bo trygt og kunne ha sitt eget hjem Overordnet mål i boligoppfølgingen innebærer • at alle bor trygt ved at boforholdet er forutsigbart. • at beboerne mestrer sitt boforhold • at i Drammen kommune reduseres antallet utkastelse r til et minimum. Fig.1 Boligoppfølging etter funksjonsnivå. Drammen kommune deler de boligsosialt vanskeligstilte inn i tre grupper. Disse gruppene vil ha glidende overganger gruppene imellom. Gruppe 1 (grønn figur): Har behov for informasjon og støtte for å delta i det ordinære boligmarkedet. For noen vil det være behov for kommunal bolig en kortere periode. Gruppe 2 (Gul figur): Har behov for booppfølging med mål om å oppnå et høyere mestringsnivå (gruppe 1) Gruppe 3 (rød figur): Kjennetegnes ved at det er behov for booppfølging over lang tid. Behovet for oppfølging vil variere ut fra den enkelte beboer/ brukers behov uavhengig av hvilken gruppe av boligsosialt vanskeligstilte man tilhører. De fleste mennesker som er boligsosialt vanskeligstilte vil ha behov for hjelp til å skaffe bolig i det åpne markedet samt, økonomisk veiledning og råd veiledning om boligens funksjon, råd og veiledning i forhold til retter og plikter som leietaker eller boligeier. Gruppe 1 i figur 1 Med bakgrunn i problemer med å mestre og bo vil andre brukere/beboere ha behov for en kommunal bolig over kortere eller lengre tid. Problemer med å mestre boforholdet kan være nært knyttet til helse eller sosial situasjon. Behovet for boligoppfølging har sammenheng med behovet for helse-, sosialog omsorgstjenester. Gruppe 2 i figur 1. En mindre gruppe sosialt vanskeligstilte vil ha behov for langvarige boforhold. Beboere/brukere i denne gruppen har en helsemessig og sosial situasjon som medfører store hjelpebehov og behov for stabilitet i boforholdet. Behovet for boligoppfølging har nær sammenheng med behovet for helse-, sosialog omsorgstjenester. Gruppe 3 i figur 1. Målet oppnås ved å bygge på kunnskap og erfaring: • De enkelte beboere, innen alle tre grupper (se fig 1), nyttiggjør seg boopfølging ved at det legges tilrette for stabile boforhold. Dette oppnås ved tydelige leieavtaler og forutsigbarhet i oppfølging i forhold til leieavtale og i forholdet til å mestre boforholdet. • Gjennom stabile boforhold øker forutsigbarheten i tilværelsen. Ved tilrettelegging gjennom hjelp til å strukturere hverdagen, ordnet økonomi, praktiske gjøremål i boligen, tilfredsstillende ernæring, arbeids og fritidstiltak oppnår beboer økt mestring og økt selvfølelse i eget liv. • God oppfølging bidrar til reduksjon i gjennombrudd av psykisk sykdom, redusert rusaktivitet og mindre kriminalitet. Å bli kastet ut av boligen er en ekstrem reaksjon som er strengt lovregulert og som oppfattes som en krenkelse for de som er berørt. Mye tyder på at planmessig godt boligsosialt arbeid også er god kommuneøkonomi (Rundskriv U-10/2001, 5) • For å oppnå at beboer bor trygt og opplever mestring i egen hverdag er det en forutsetning at tjenestene er koordinerte. Godt koordinerte tjenester forringes og får konsekvenser for andre tjenester dersom disse ikke kan etableres. Et eksempel er at dersom en beboer som ønsker frivillig forvaltning må vente lenge på denne tjenesten, kan dette medføre at vedkommende mister boligen sin og andre hjelpetjenester får betydelig merarbeid. Tiltak i booppfølging som forebygger og bekjemper bostedsløshet Veivalg • Boligoppfølging må koordineres på lik linje med de øvrige oppfølgings tjenestene. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det må utformes tiltak og tilrettelegges organisatorisk slik at booppfølging sidestilles Boligsosial handlingsplan 2012-2014 50 Kapittel
på lik linje med av øvrige hjelpetjenester. • Beboere som kommer inn under gruppe 1 følges opp av boligkoordinatorer. Ordningen med boligkoordinatorer videreføres som en fast ordning etter prøveperioden. • For beboere som faller inn under gruppe 2 og 3 i dagens ordning, videreføres. Deler av det ordinære hjelpeapparatet må styrkes. • Meningsfull aktivitet og sysselsetting må vektlegges for boligsosialt vanskeligstilte. nyttiggjøres i kartlegging i forbindelse med søknad og oppsigelsesprosedyrer. En utfordring i Drammen kommune er at de mange ulike virksomheter som bidrar til booppfølging, dokumenterer i sine registrerings og dokumentasjonsverktøy. Disse programmene kommuniserer ikke med hverandre. Dette er en utfordring som må løses framover Tiltak • Videreføre og utvikle prøveprosjektet med boligkoordinatorer med særlig fokus på gruppe 1 og gruppe 2. • Det etableres tiltak rundt boligsosialt vanskeligstilte som ikke ønsker tjenester fra det ordinære hjelpeapparatet, men som viser tydelige behov for slik oppfølging. • Iverksette ordning med miljøvaktmestertjeneste for beboere/brukere i gruppe 2 og 3 og midlertidig bosatte. Se rapport fra studiebesøk til miljøvaktmesterordning i Oslo, vedlegg: Utflukt til Stovner senter 14 og 16 • Etablere arbeidstreningsarenaer for sosialt vanskeligstilte som faller utenfor Navs etablerte ordninger. • Det må etableres åpne møteplasser i bydelene • Styrke Senter for Rusforebygging med 3 årsverk • Styrke NAV Drammen i forhold til økonomiforvaltning med 1 årsverk • Styrke Omsorgstiltakene med oppfølging innen psykisk helse med 2 årsverk og miljøterapitjenesten til utviklingshemmede med 1 årsverk. Videre utfordringer • Booppfølgingsarbeidet favner vidt og er fragmentert dokumentert. Arbeidsgruppen vil foreslå at det etableres et kompetansemiljø i form av faglige fora og nettverk i samarbeid med Husbanken og Høgskolen i Buskerud for ø høste og fremme kompetanse. • Arbeidsgruppen har ikke utarbeid forslag til prosedyrer for oppfølging som kan legges inn i EQS. For å komme fram til hensiktsmessige prosedyrer må det strukturelle grunnlaget være etablert. Vi foreslår at prosedyreutvikling blir tillagt mandatet til ny boligavdeling. Det må også tas stilling til om prosedyrene skal legges inn i andre kvalitetsprogram da EQS ikke gjelder alle involverte virksomheter i kommunen. • Det IT- baserte verktøyet. BOKART er utprøvd av medlemmer i gruppen og det er foretatt en gjennomgang i arbeidsgruppen. Per i dag kan programmet Referanser Oslo kommune Helse og Velferdsetaten. 2005. Faghefte om boligsosialt arbeid Booppfølging og bomiljøarbeid. Hansen m.fl. 2007. Ikke bare, bare å bo. Oslo: FAFO-rapport NOU. 2002:2. Boligmarkedene og boligpolitikken Rundskriv U-10/2002. Boligsosialt arbeid- bistand til å mestre et boforhold. Det kongelige justis- og politidepartement, Det kongelige kommunal og regionaldepartement, Det kongelige sosialdepartement Thynnes Paul. 2004. Boligsosialt Arbeid. Oslo: Kommuneforlaget http://www.husbanken.no/boligsosialt-arbeid/ boligsosial-planlegging/behov-for-tjenester-tilknyttet-bolig/ Vedlegg • Avtale om frivillig trekk av folketrygdytelser I henhold til folketrygdloven § 22-6 • Utflukt til Stovner Senter 14 og 16 Boligsosial handlingsplan 2012-2014 51 Kapittel
Page 1: Boligsosial handlingsplan 2012 - 20
Page 4 and 5: 1 Oppsummering 1.1 Hovedkonklusjone
Page 6 and 7: Målet er at færrest mulig skal v
Page 8 and 9: 2.2 Statlige føringer Regjeringen
Page 10 and 11: 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet
Page 12 and 13: 4 Flere skal eie 4.1 Status og beho
Page 14 and 15: 5 Færre bostedsløse 5.1 Status og
Page 16 and 17: Etterspørsel etter kommunale utlei
Page 18 and 19: er vanskelig på grunn av enkelte i
Page 20 and 21: De primære målene med Boligskolen
Page 22 and 23: Boligtjenesten vil i prosjektperiod
Page 24 and 25: 9 Tiltak og økonomiske konsekvense
Page 26 and 27: 10 Vedlegg Vedlegg 1: Forslag til n
Page 28 and 29: 4. Tildelingsperiode Kommunal bolig
Page 30 and 31: HUSLEIEKONTRAKT Kontrakt nr : For e
Page 32 and 33: 4. UTLEIERS PLIKTER I LEIETIDEN 4.1
Page 34 and 35: 7.3 Tvungen fravikelse Leieren vedt
Page 36 and 37: 1. Sammendrag Delprosjektet Boligsk
Page 38 and 39: 6. Oppsummering og konklusjon Ut fr
Page 40 and 41: Før du flytter Boligsosial handlin
Page 42 and 43: Livet i bolig Boligsosial handlings
Page 44 and 45: Boligsosial handlingsplan 2012-2014
Page 46 and 47: ”Boligmarkedene og boligpolitikke
Page 48 and 49: hvilken virksomhet som gjennomføre
Page 52: Layout: Grafisk senter, Drammen kom

Boligsosial handlingsplan 2012 - 2014 - Drammen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?