Sterna, bind 14 nr 3 (PDF-fil) - Museum Stavanger

Resultater og diskusjon.
Hadde det vzrt mulig, burde en selvsagt undersØkt Iiele fjaereomrldet, og
ikke bare en del av det. En ville da ha fiitt stØrre materiale og dermed kunnet
trekke sikrere konklusjoner. Det er likevel rimelig A regne med at det til
vanlig vil viere god overensstemmelse mellom. artssammensetning og antall i
hele fjrereomrldet og i en representativ del av det.
I Igpet av takseringsperioden observerte jeg 76 forskjellige fuglearter i
.Grandefjaera. Disse er satt opp i tabcll 1. samtidig som opplysninger om
forekomst, hyppighet og hekkeforhold er angitt. I fig. 3 er det vist hvordan
antall observerte arter fordeler seg pl forskjellige mitneder. Flest arter ble
sett i august/september, dvs. under det mest intense hØsttrekket. At bare
20 arter ble sett i april, skyldes nok at bare ei taksering ble utfgirt den mlneden.
Den kvantitative sammensetninga av fuglefaunaen forindra seg ganske mye
i IØpet av takseringsperioden. Mest i~ynefallende var de store svingningene i
antallet av forskjellige vadefugler og ender. Det gjennomsnittlige antall fugl
pr. mlned av 18 forskjellige vadere og 5 ender er vist pa figurene 4-7. Dessuten
er det stØrste antall fugl observert hver mbned angitt med tall pii figurene.
Mange arter forekommer i mye storre antall under h~sttrekket enn under
vartrekket. For flere arters vedkommende, saerlig vadefugler, er nok arsaken
til dette delvis at de har en annen trekkvei om vlren enn om hosten.
Fig. 2. Deler av takscringsomrAdet sett fra @r. - Vietv frotri flre sourli o/ parts of
flle censused area.
115